tirsdag 1. desember 2020

Høstlesing, en novemberkonklusjon

Det er ikke lenger tvil om at "I'll be back" is here to stay. November har vært en fantastisk variabel og innholdsrik lesemåned. I tillegg har jeg funnet tilbake gleden med å skrive ned egne tanker om bok igjen. Til tross for skikkelig dårlig vær med pisseregn og vind - eller kanskje nettopp derfor - er det i november  blitt lest 13 bøker fordelt på en rekke sjangere. Jeg drister meg til en liten oppsummering.

De tre ovennevnte bøkene har hver fått sin egen omtale. De er alle en del av forlaget Vigmostad og Bjørke sine bøker basert på de ti bud. To av dem likte jeg svært godt, den tredje var "bare" god. Du kan lese om dem her:

Jeg fikk det også for meg her i høst at jeg kan ikke som leser gå gjennom livet uten å ha lest Harry Potter-serien fra J.K. Rowling. Ungene mine er ikke noen lesehester, så bøkene kom aldri i hus til dem, selv om de befant seg i perfekt aldersgruppe. Men, filmene har vi sett sammen. Opptil flere ganger. Det var nå dags å ta for seg bøkene, og da jeg fant dem på Storytel med fantastiske Stephen Fry som innleser var jeg ikke vanskelig å be. Jeg har så langt fått med meg de ovennevnte tre, og bøkene står selvfølgelig ikke noe tilbake for filmene. Som voksen leser/lytter fungerer de også utmerket. Spesielt akkompagnert av et strikketøy :-)

Konklusjon-1: Jeg trenger ikke skrive et synopsis over de første tre bøkene. "Alle" kjenner innholdet. Konklusjon-2: Man blir aldri for gammel for Harry Potter!

Jeg har også fått lest en fin diktsamling, en svartsynt, humoristisk satire over menneskehetens mangel på å lære av historien (utrolig morsom) samt ei svært god sakprosabok om litteratur. Omtalene ligger nedenfor:

 

Og så har jeg begynt å lese Jon Fosse igjen! Det er en stund siden sist, men den som sparer har - mange gode bøker tilgode :-) Første boka - Levande stein - kan du lese om HER.

Ro Mitt Hav er en samling av det aller beste fra Jon Fosses lyrikk fra 1986 og frem til nå. Årsaken til at Anne Marit Jacobsen er involvert i denne samlingen er at hun er en av de fremste formidlerne i Norge av Jon Fosse. Jacobsen stod alene for teateroppsetningen Morgon og Kveld på Nasjonalteateret hvor hun fremførte romanen som en monolog og høstet glitrende kritikker med en 6'er på VG terningen og følgende kommentar: "Anne Marit Jacobsens formidling av Jon Fosses poetiske kraft har magiske krefter." Jeg likte svært godt denne samlingen lyrikk, og fant også i denne det aller første diktet jeg leste av Jon Fosse - diktet som fikk meg fullstendig hektet på forfatteren. Så enkelt. Så liketil. Så nydelig.

EIN STILLE VIND

ein vind går gjennom livet
og andar stille rørsle
han seier det finst ei stille
open for deg og for meg
han seier det finst ei redsle
som ikkje gjer oss redde
han seier det finst ein lagnad
og lagnaden er stille


Det er også blitt lest litt lettere tilgjengelig norsk i november. Tom Egelands Codex, åttende bok i serien om albinoarkeologen Bjørn Beltø følger kjent oppskrift. Forlaget skriver bla om boka: "Professor Windthorpe har drevet sin egen jakt på noen av historiens viktigste symboler. Uten at noen har visst om det, har han knekket et urgammelt schiffer – og schifferet viser direkte til den lille kirkens krypt. Gravelaget er ledet av en annen gammel kjenning av Beltø – professor Felix Blunt. Både Bjørn Beltø og de andre inspektørene kjenner hjertet hoppe over et slag da de ser hva som ligger i graven – en tornekrone, og et eldgammelt pergament ..." 

Her får vi det vi forventer. Kronglete og intrikate utfordringer på Beltø's vei til han kommer til bunns i mysteriet. Noen dør, venner er egentlig fiender (?), kvinner i nød og albinoarkeologens klønete forhold til det annet kjønn toppet med religionshistorie og -fantasi i skjønn forening. VG mener: "En velskrevet og lekkert innviklet thriller hvor kristendommens tilblivelse står sentralt i handlingen. Som spenningsroman er den elegant formet og subtilt snirklete, og alle tråder nøstes kyndig opp til slutt." Joda, dette er bra det. Men er det bare jeg som begynner å bli litt lei denne oppskriften?

Ørjan Karlssons Goliat er another cup of tea selv om det også her er litt religion å spore. Boka er en svært spennende thriller som utspiller seg utenfor Finnmarkskysten og som starter med at en russisk tråler mistenkt for ulovlig fiske blir bordet av norske marinejegere. Produksjonen på det kontroversielle oljefeltet Goliat er nettopp startet opp og i Irak blir et amerikansk overvåkningsfly skutt ned. Høyteknologiske våpen stjeles fra vraket. 

Et digert supplyskip kapres av ukjente terrorister og styres rett mot oljeinstallasjonene på Goliatfeltet. Noen få timer er alt fenrik Frank Halvorsen og laget hans fra Forsvarets spesialkommando har til rådighet for å avverge et katastrofalt terrorangrep i de sårbare nordområdene. 

Boka er Karlssons andre bok i serien Forsvarets Spesialkommando og er svært bra. Nå har jeg lest fem bøker fra Karlsson og samtlige har vært gode og ikke minst troverdige. Med syv års tjenestegjøring i Hæren og med Hærens befalsskole bak seg, sier det seg selv at Karlsson vet hva han skriver om. Med en jobb som avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap så har forfatteren i tillegg unik innsikt i det operative militærmiljøet i Norge. Det er ikke rart at bøkene hans virker svært så solide. Og skrive kan han, det er garantert! 

Jeg har en følelse av at Ørjan N. Karlsson har gått under radaren hos mange lesere av krim/action/thrillere i Norge. Dere vet ikke hva dere gå glipp av! Anbefales.

De to siste bøkene denne måneden er så forskjellige så du kan få dem. Douglas Adams' Restaurant at the end of the universe er andre boka i trilogien med fem bøker som går under navnet Hitchhiker's guide to the galaxy. Bøkene er absurd sci-fi humor og er både filmatisert og dramatisert for radio. Jeg lyttet til Martin Freeman på Audible og det var en 6 timers lyttefest :-) Jeg vet ikke hvem jeg skulle anbefale serien til, for den er såååå sær. Humoren er vannvittig absurd og her er det mange ordspill som jeg mener kun gjør seg på originalspråket, engelsk. Vil du lytte til noe helt annerledes, underholdende og helt borti tåkeheimen fantasifullt så er hele trilogien (på fem bøker) for deg!

Vi burde alle være feminister fra fantastiske Chimamanda Ngozi Adichie har fått et helt eget innlegg. Du kan lese det HER


Kjapp statistikk for november

  • 11 menn, 2 kvinner
  • 1 essay, 1 YA, 2 sakprosa, 2 krim/thriller, 3 diktsamlinger, 4 romaner
  • 10 omtaler (!)
  • Medium: 3 lydbøker, 8 papirbøker, 2 ebøker
  • Lånt på bibliotek: 7, Kjøpt: 1
  • På ønskeliste til jul: 8 :-)


.

 

 

søndag 29. november 2020

Vi burde alle være feminister av Chimamanda Ngozi Adichie

Jeg kom over dette essayet på lørdag da jeg gikk og vasset litt formålsløst rundt på biblioteket i Stavanger. Det viste seg å være gull på 64 små sider. Essayet er en nedtegnelse av en TED-talk med samme tittel som nigerianske Adichie gjorde tilbake i 2013. Foredraget er allerede avspilt nesten 6,5 millioner ganger på YouTube og ble utgitt i bokform på norsk av Gyldendal i 2015.

Adichie kaller seg en happy feminist og bruker sine egne erfaringer med feministiske stereotypier til å belyset temaet feminisme idag. Sterkt, like tidsaktuelt og kraftfullt fra en fantastisk veltalende, innsiktsfull og sterk kvinne. Et essay jeg mener burde være obligatorisk på alle videregående skoler. 

I desember 2016 kunngjorde faktisk Sveriges Kvinnolobby sammen med flere andre organisasjoner at alle svenske elever i andre klasse på VGS skulle få et eksemplar av essayet. Håpet var at det skulle skape diskusjon rundt likestilling og feminisme. 

Ifølge Adichie så er essayet like mye (og kanskje mer) myntet på den mannlige delen av befolkningen. Feminisme er nemlig ikke noe kvinner alene bør fremme. Det er minst like viktig for guttene å få avmystifisert dette ordet som dessverre har fått en negativ klang.

Les essayet! Får du ikke tak i denne lille boka, søk opp TED-talken på YouTube. Her er linken:

https://www.youtube.com/watch?v=hg3umXU_qWc&feature=emb_logo

Og mens jeg er igang med Adichie... Har du ikke lest Half of a Yellow Sun, så anbefaler jeg også denne sterkt. Finnes på norsk med tittelen En halv gul sol. Utgitt i 2013, også av Gyldendal. Jeg leste den på engelsk tilbake i 2014 og noterte meg dette om boka:

"Fantastisk bok fra Adichie - skrevet av en Nigeriansk Ibo-kvinne om Ibo-stammen før, under og etter Biafrakrigen. 

Half of a Yellow Sun er ikke bare en enkel historie, men den faktiske historien om krigen sett fra flere synsvinkler - Richard, den hvite engelskmannen som er i Nigeria for å skrive om Ibo-stammen og afrikansk kunst og kultur, Ugwu - houseboy'en uten utdannelse, Oleanna som gifter seg med en berømt Ibo-professor, hennes tvillingsøster som har nære kontakter med Hausa-stammen, og som gifter seg med Richard. 

Dette er en historisk roman, men også en kjærlighetsroman - til folket, landet og den mangefasetterte historien om Nigeria. Boka er også filmatisert."

Adichie er en fantastisk taler og forfatter. Har du ikke lest henne tidligere har du flere flotte bøker tilgode. Anbefales hemningsløst :-)


Kilde: biblioteket/egen ebok - Utgitt: 2013/2014 - Forlag: Gyldendal - Sider: 64/543

 

 

Når reising ikke er lov, får mimring ta over.
Fjoråret en januardag i Whistler


.

fredag 27. november 2020

Levande Stein av Jon Fosse


De som kjenner meg vet at jeg er svært betatt av Fosse som forfatter. Jeg skal likevel ærlig innrømme at jeg ser tekstene hans ikke er for alle. De er ofte svært spesielle, noen ganger litt vel sære, andre ganger går fortellingene i sirkelspiraler opp- og nedover i uendelige repetisjoner - suggererende, av og til søvndyssende, ofte tunge eller melankolske. Men tekstene fanger meg alltid. Jeg har til gode å lese ei Fosse-bok som ikke trollbinder meg på ene eller andre måten. Så også denne.

Levande Stein ble utgitt i 2015 og er en samling kortere prosatekster Fosse tidligere har publisert litt forskjellige steder.  Hovedteksten - Drøymt i stein - dreier seg rundt en jeg-persons ganske så dramatiske psykiske sammenbrudd med påfølgende sykehusinnleggelse og tilfriskningsperiode.

På Fosse vis er ikke tekstene tydelige. Sammenbruddet kommer til uttrykk som flere steinras i jeg-personens indre synliggjort for leseren som en dialog mellom den syke og hans fiktive eller reelle samtalepartner.

"Ingen såg at raset gjekk, for det rasa så langsamt, det rasa ikkje dag for dag, ikkje eingong time for time, ikkje minutt for minutt, men det rasa, heile tida rasa det, for det var eit ras, det måtte jo vera eit ras, for kva anna kunne det væra?"

I 2013 konverterte Fosse til katolisismen, og det er siden kommet et sterkt religiøst preg over tekstene hans. I Levande Stein er det religiøse og religionens mystikk spesielt tydelig. Det interessante er at det utydeliggjør tekstene hans ytterligere. Boka er liten og har få sider, men likevel utfordrer den meg betydelig som leser. Jeg ønsker å forstå og tyde poetikken sine virkemidler i tekstene, men det er jammen ikke alltid like enkelt.

I bokas første tekst med overskriften Aasen, Welhaven, Hauge belyser Fosse nettopp språket, bildebruken og metrikken i lyrikken til de nevnte dikterne - en fin introduksjon til resten av den lille boka..

"..alt det skapte har noko av Gud i seg, og samstundes er det eit ingenting. Slik Gud óg, tenkjer eg, samstundes er alt som er óg eit ingenting."

Den nydeligste teksten er bokas siste hymne - Heilt utan ord, skrevet for Meister Eckhart (Eckhart von Hochheim) En tysk dominikanermunk og kristen mystiker som døde i 1328. 

Anbefales ;-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2015 - Forlag: Samlaget - Sider: 90 - Sjanger: Kortprosa, Poesi




.

onsdag 25. november 2020

HUMANS - A brief history of how we fucked it all up av Tom Phillips

Det første mennesket vi kjenner til - Lucy - døde fordi hun falt ned fra et tre og siden har menneskeheten i følge forfatteren ikke gjort annet enn å perfeksjonere idiotien sin. I denne boka drar Tom Phillips oss gjennom tusenvis av år med menneskelig dumhet og viser tydelig med snert og humor hvordan vi har prestert å ikke lære av tidligere feil.  Hendelsene han viser til er utrolig nok historisk korrekte og dekker de fleste områdene hvor vi har fucked up. Boka er rett og slett et historisk korrekt og morsomt Worst Hits Album over menneskehetens idiotiske eskapader innenfor miljø, teknologi, krig, politikk, you name it. Tittelen på kapittel 8 sier også noe om hvor tidsaktuell boka er... "A dummies' and/or current presidents' guide to diplomacy. En skremmende sammenlikning av Hitler og..? Ja, så absolutt!

Er boka morsom - egentlig? Definitivt! Tom Phillips har her prestert å skrive en underholdende beretning om utilsiktede konsekvenser av arroganse og uvitenhet, av menneskelig dårskap og svakheter fra eldgamle tider til idag. Mye av det som fortelles ville jeg ikke trodd var mulig. Har historien virkelig ikke lært oss mer? Jeg klarte både å bli trist og motløs på menneskehetens vegne samtidig som jeg lo høyt flere steder.  Boka setter virkelig igang en absurd miks av følelser. Forfatteren må ha gjort en formidabel research i forkant, for her er det ikke bare kjente historiske hendelser som tas fram og belyses, men også de mindre, mer ukjente som ihvertfall ikke har nådd mitt øre tidligere. For en spennvidde i innholdet! Og ikke kjedelig et eneste øyeblikk.

Dette er rett og slett ei lærerik og underholdende bok ladet med en solid dose svartsynt humor og satire. Jeg ble hektet fra første side og anbefaler den sterkt :-)

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2018 - Forlag: Wildfire - Sider: 247 - Språk: Engelsk
Sjanger: Humor, Historie, Sakprosa


Det nærmer seg visst jul i år også...



mandag 23. november 2020

Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagercrantz


Jeg hopper mellom sjangere for tiden. Sci-fi, krim, humor, diktsamlinger og nå sakprosa om lesing og skriving. Det betyr bare at jeg er kommet inn i normaldriv og engasjement igjen. Det tok sin tid.. men gu korr herrrligt :-)

Siste bok ut er denne lille boka fra svenske Lagercrantz som kom ut i 1985 og ble skrevet da forfatteren selv var 74 år. Det er ei bok jeg aldri hadde funnet fram til på egenhånd, så takk og lov for engasjerte bokbloggere som gir meg haugevis av fantastisk gode lesetips. Denne gang var det Marianne Augusta. Boka handler, som tittelen tilsier, om lese- og skrivekunsten. Kanskje ikke en bok for alle, men dersom du interesserer deg for hva det er som skjer når vi leser så kan denne boka være en fin inngangsportal.

"Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstavtegn på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen. Og skikkelser, natur eller tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer frem i vår fantasi. Det er et større under enn at man har fått såkorn fra faraoenes gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert eneste øyeblikk."

Ovennevnte er innledningen til boka hvor Lagercranz forteller om hva han har oppdaget og husker best fra sitt liv som leser og forfatter. Han øser av erfaringer og betraktninger og knytter også disse opp til to forfattere som han selv har studert inngående - August Strindberg, som regnes for Sveriges mest betydningsfulle forfatter og Joseph Conrad, den polsk-britiske forfatteren som bla. er kjent for bøkene Heart of Darkness og Lord Jim. Selv har jeg ikke lest Strindberg, men postkoloniale Conrad var veldig aktuell da jeg studerte den europeiske modernismen på UiS i 2016.

Har jeg lært å bli en bedre skribent av å lese denne lille boka? Kanskje ikke, men den inspirerer definitivt til mer lesing og skriving. Og til slutt noe det er verd å tenke litt over. En forfatter...

"...skriver bare halve boken. Den andre halvdelen må leseren ta hånd om. Hvis femti prosent av en bok er skrevet av leseren, blir følgene at boken blir bedre jo mer begavet denne leseren er, og jo mer kjærlighet han legger i lesingen. Måtte Gud gi oss alle som skriver gode lesere!"

Ballen er nå din :-)


Kilde: egen bok - Utgitt: 1985 - Sider: 68 - Forlag: Bokvennen - Sjanger: Sakprosa

Whistler, Canada
Hit kommer vi oss ikke 2021-sesongen :-/



onsdag 18. november 2020

Min sønn av Arne Svingen

Nå har jeg fått lest den tredje av bøkene fra Vigmostad & Bjørke som er inspirert av ett av Bibelens ti bud. Min sønn er en kortroman rundt det fjerde budet - Du skal ære din far og din mor.

Historien handler om en alenemor med en 16 år gammel sønn som bor i en slitt liten leilighet i Oslo. Far til Ronny er kriminell og fraværende og moren gjør alt hun kan for å fylle begge rollene. Som alenemødre flest vokter hun over sin sønn og vil ham det beste, selv om sønnen er som gutter flest på den alderen - han låser seg inn på rommet, har et mer meningsfyllt forhold til mobiltelefonen enn sin mor og er generelt svært lite kommunikativ. En kveld kommer Ronny seint hjem og med blod på klærne. Uten at moren forteller sønnen hva hun har observert blir hun svært bekymret og begynner på egenhånd å rote seg inn i det som potensielt kan ha skjedd. Dette kan jo ikke ende bra - eller gjør det?

Helt i starten der tenkte jeg at dette blir en lettbeint og heller overfladisk historie om en stereotyp, hormonell gutt og en lettere hysterisk hønemor som likner på huttetuenes onde tante. Hvor feil kunne jeg ta. Eller, kanskje ikke feil? Overfladisk er nok historien lett, men det ligger en svært så sår undertone der. Om en mor som er villig til å gjøre alt for å beskytte sin sønn. Relasjonen mellom mor Jorunn og Ronny er lett å identifisere seg med og er beskrevet med stor innsikt. Når det er sagt så er det vel få om ingen som ville gått så ekstremt til verks som hjertegode Jorunn, men historien får meg til å tenke. Lenge etter boka er kjapt ferdiglest. Du skal ære din far og din mor. Skjer det her? Og hvem er det egentlig som ærer hvem? Om noen?

Hmmm... Jo. Definitivt. Denne likte jeg!


Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Sider: 159

 

Sukk
Lenge siden - lenge til...

 


mandag 9. november 2020

Lyden av stein som flyttar seg under vann av Lars Ove Seljestad

Jeg fikk en merkelig følelse av gjenkjennelse da jeg plukket denne diktsamlingen med meg hjem fra biblioteket. Ikke forstod jeg hva det var, og forfatteren kjente jeg ikke fra før. Det var bare "noe" der som fikk meg til å plukke opp boka. Vel hjemme begynte jeg å lese diktene og plutselig slo det meg, for alle de første diktene handlet om livet på en fabrikk. Sannsynligvis et smelteverk. Det måtte jo være smelteverket i Odda? Den ufattelig stygge ruinen av en fabrikk som forsøpler i sentrum på det lille tettstedet innerst i Sørfjorden i Hardanger. 

Så går lys nummer to opp for meg. Forfatteren heter Seljestad. Selvfølgelig. Seljestad ligger nemlig like utenfor Odda, og var langrenn-skistedet vi passerte hver gang vi kjørte fra hytta vår i Røldal til Odda for å handle. 

Jeg forstår. Derfor skriver Lars Ove Seljestad så utrolig vakker arbeiderpoesi. Han har sannsynligvis selv hatt en far som jobbet på smelteverket og opplevd bokas første del - Nattskift - som en del av barn-/ungdommen. Første diktet heter også... 

"SON AV DEN SVARTE RØYKEN 

Eg er son av den svarte røyken.
Eg vaks i hallar av stål og eld.

Eg gir meg aldri.
Eg brenn.

Den svarte far min bytte meg mot helsa si:
Øyrer mot hender, auger mot lunger, rygg mot sjel.
Han er ein sliten mann.
Kreftene hans er borte. Mine veks.
I det uendelege."

...

Lars Ove Seljestad
Bildekilde: Aschehoug.no

 Diktene er vakre. Underfundige. Kjemiske. 

"i røyndommens syrefabrikk lagar
vi tonnevis
99 % svovelsyre under seks kilos trykk og
100 grader celsius
eg vil
at dikta mine skal vera sterke
som røyndomens svovelsyre" 


Noen er såre og ettertenksomme.

ARBEIDSFOLK ET IKKJE ØSTERS

arbeidsfolk et ikkje
østers"


Andre kjærlige og minnes en far og et hardt liv.

"FAR SA

far sa
ingenting
då eg reiste

far sa
ingenting
då søster drog

far sa
ingenting
då mor gjekk

far sa
ingenting
då han fór"


Unødvendig å poengtere kanskje, men jeg elsket denne diktsamlingen. Det er en sårhet og en stolthet som gjennomsyrer hele dette lille verket. Kanskje kom boka nærmer meg siden jeg kjenner stedet, historien til smelteverket som ble nedlagt i 2002 og flere av menneskene som bor der nå? Jeg er svært enig med Mette Bleken i Hardanger Folkeblad: "Jeg tror denne samlingen vil åpne dører for flere til Seljestads forfatterskap. Og til litt åpnere øyne for det og dem vi har rundt oss. Det er det livet og tilværelsen handler om".

Anbefales! 


Kilde: biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Aschehoug - Sider: 75 - Sjanger: Dikt, Lyrikk


Høst på fjorden 



søndag 8. november 2020

Andre Guder av Jørgen Brekke

Andre Guder er en krimroman inspirert av det første av Bibelens ti bud - Du skal ikke ha andre guder enn meg. Jørgen Brekke er en av ti forskjellige forfattere som forlaget Vigmostad & Bjørke har engasjert i en serie hvor samtlige tar for seg ett av de hellige budene.

I denne boka dreier historien seg rundt den karismatiske vekkelsespredikanten Peter Isaksen og to ungdommer som vokste opp med en ung utgave av denne predikanten i det kristne miljøet sitt et sted på Sørlandet. Boka er såpass kort at jeg ikke kan si mer om innholdet uten å spoile boka totalt. Det går i begjær, sjalusi og hevn, men hvem som gjør hva skal forbli usagt. 

I tillegg til kun å være på 146 fysisk små sider så er Andre Guder delt inn i 32 kapittel. Som et resultat av dette får vi hyppige sceneskift og hele tiden to forskjellige synsvinkler på hendelsene som utfolder seg. Dette gjør boka særdeles lettlest. Historien er grei nok den, men veldig forutsigbar. Foruten en liten tvist på hvorfor, så vet man igrunnen hva man får nesten fra første side. Den svakeste boka jeg har lest i serien til nå, men det var likevel en lesbar historie til frokostkaffen :-)

Så langt har jeg lest følgende bøker i serien

Sannheten av Knut Nærum


Kilde: Biblioteket - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Utgitt: 2020 - Sider: 146 små - Sjanger: Krim


.

torsdag 5. november 2020

Sannheten av Knut Nærum

Er det mulig å skrive en humoristisk dystopi lagt til nåtidens Norge som handler om total åpenhet og sannhet og som slutter med at protagonisten ender opp som flyktning i de svenske skoger hvor eksilnordmenn lever av villsvin og bær? Jepp! Og det verste? Det er fullstendig troverdig. Hva er nå dette? La meg begynne med begynnelsen.

Tidligere i det herrens coronaår 2020 lanserte forlaget Vigmostad & Bjørke en ny serie kortromaner som er inspirert av de ti bud. Bøkene skal skrives av ti kjente forfattere og inkludere både krim og skjønnlitteratur for voksne. Sannheten av Nærum er ei av disse og spiller på det åttende budet: Du skal ikke tale usant om din neste. 

Jaha - kunne dette være noe for meg? Jeg kom ikke lenger enn halvveis i teksten bakpå bokomslaget før jeg var solgt. Dette er George Orwells 1984 med nærumsk vri basert på en skremmende plausibel start på det norske sannhets- og overvåkingssamfunnet. Og hvor det starter? Jo på biblioteket, av alle steder. Forlaget skriver selv om boka:

"Jannike var rimelig lykkelig. Hun var gift med Stefan, hadde to barn og trivdes som bibliotekar. Så gikk myndighetene stadig sterkere inn for mer åpenhet i samfunnet - ingen skulle ha hemmeligheter, ingen skulle kunne bedrive anonym hets. Alt som ble ytret måtte kunne etterprøves. Dette var vel fint, tenkte Jannike og støttet opp. Hun begynte til og med å jobbe i selve Innsynet, som overvåket alt og alle."

Knut Nærum
Bildekilde: CappelenDamm


Uten å spoile boka det minste vil jeg bare si at de første stegene mot et sannere og ærligere samfunn var temmelig forsiktige og fornuftige. Hva med å gi alle bibliotekbrukerne et nytt bibliotekskort som ikke bare registrerer bøkene de leser, men som også kan komme med forslag til andre bøker som vedkommende ville kunne like basert på egne preferanser? (Amazon anyone?) Jeg skal ikke gå inn på hvor dette ender... Eller,  retusjering av bilder av klesmodeller blir forbudt. Istedenfor blir det på hver reklameplakat satt opp navn, alder, vekt, daglig kaloriinntak og treningstid og -type pr uke. Dette vil ikke skape kroppspress. All info om modellen er sann. 

I utgangspunktet skulle man tro at dette kommer til å bli en over-the-top overdrevet roman - spesielt gitt hvilken forfatter vi har med å gjøre, men det er faktisk skremmende hvor aktuell mange av problemstillingene er. Hvor ender det - både i boka og i det virkelige livet? Sett i lys av denne månedens presidentvalg i USA der fake news begynner å bli den nye normen, så blir denne boka enda mer aktuell. For hvilket samfunn er det egentlig vi vil ha?

Har du ikke lest George Orwell's 1984 så er det nå på tide, men les gjerne Sannheten av Nærum først. Ei bok jeg trodde ville bli lettere småmorsom endte i dette tilfellet opp med å bli nettopp det, men også så mye mer. Om ikke dette var nok så endte jeg opp på soffen igår og helt tilfeldig kom over filmen ANON på Netflix. Merkelig nok var også denne så til de grader basert på overvåkingssamfunnet, dradd enda lenger ut. Nesten så det ble litt vel mange storebror-ser-deg vibber på meg på samme dag...

Sannheten, 1984 og ANON anbefales! I den rekkefølgen.

Kilde: Biblioteket - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Utgitt: 2020 - Sider: 217


Fantastiske Loen-vannet


onsdag 4. november 2020

En himmel full av stjerner av Knut Nærum


Det var gått litt tid siden min siste Nærum-bok så nå var det dags med litt absurd humor igjen. Jeg fant En himmel full av stjerner på biblioteket, og det ble et godt humrevalg. Denne gang er det kjendisene som blir parodiert, eller - ikke akkurat kjendisene, men de som så desperat ønsker å føle livet som kjendis direkte på egen puls.

Kort fortalt handler boka om en gjeng bekjente som danner en forening de kaller Furore. Denne foreningen har som hovedformål å la medlemmene gjensidig beundre hverandre som kjendiser. De intervjuer hverandre, opptrer på scener med talkshows, synger, spiller, utgir seg for å være politikere, kulturtopper, forfattere, rockestjerner, you name it. Det finnes imidlertid noen regler som må overholdes. Alle medlemmer blir registrert og opptrer under eget navn. Ingen andre utenfor medlemsgruppen skal vite om Furore - sladder resulterer i umiddelbar utvisning - og sist, men ikke minst - sceneshowene skal heller aldri bli filmet. Det som skjer i Furore, blir i Furore. Så enkelt. Likevel kommer Furore offentligheten for øret og de svært så diskrete kjendisene blir "avslørt". Hva skjer når de inviteres til å delta på Skavlan i beste sendetid?

Haha - dette er en skarpsynt parodi, og jeg flirte meg gjennom store deler av den lille boka. Her får wannabe-kjendisene gjennomgå, men likevel med en liten dose respekt. De forsøker i det minste å holde seg for seg selv, men det er jo alltid noen som vil mer. Som tøyer strikken for lagt. Disse stakkars A4-menneskene som lever ordinære liv på dagtid, men som får levd ut kjendis- og beundringsfantasiene sine på kveldstid, som i et evig teater der det viktigste er å se og bli sett.

Nærum har en sær humor, men den treffer meg. Ikke fordi jeg ler meg høyt gjennom bøkene hans, men fordi han har en så skarp penn. Jeg liker skråblikket som han har på mangt og mye. En himmel full av stjerner ble utgitt i 2004 og er på 179 små sider med kort-korte kapittel. Språket er enkelt, dialogene er korte og knappe, men på kornet så det holder. Man blir ikke et nytt og bedre menneske av å lese boka, men underholdende er den - det skal Nærum ha. Ekstra morsomt er det jo at han skriver fra innsiden av sin egen bransje ;-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2004 - Forlag: Cappelen - Sider: 179 - Sjanger: Humor



Sunnmørsalpene
med utsikt mot Djupvasshytta



mandag 2. november 2020

Djevelmasken av Tom Egeland

Tom Egeland kom ut med Djevelmasken tilbake i 2017, den sjette boka i serien om albinoarkeologen Bjørn Beltø. Denne gang beveger vi oss i tre tidsepoker hvor Beltø er blitt hanket inn som historisk sakkyndig i forbindelse med drapet på Daniel Lycke, en journalist som blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Lycke er sannsynligvis blitt drept i forbindelse med research til ei bok han skriver om drapene på predikanten Conrad Kramer i 1708 og kallskapellan Pontius Fjeldberg i 1963. Sentralt i saken står en fire tusen år gammel babylonsk djevelmaske som ser ut for å spille en rolle i alle de tre drapene samt det magiske diagrammet Sigillum Dei, eller Guds segl - symbolet på den levende Gud.

I utgangspunktet er alle ingrediensene tilstede for at Egeland igjen skal fange meg inn i hemmelige myter, religionenes irrganger og de store verdensomspennende mysteriene. Denne gang blir leseopplevelsen imidlertid annerledes. Foruten et lite sidesprang til USA holder vi oss mer eller mindre i fiktive Juvdal og kommer skikkelig inn under huden på karakterene. Borte er søking (og løping) etter nye spor i en labyrint av utfordringer, teser og teorier. Guds allestedsnærværelse og hemmelige pakter med dertilhørende ordener og hemmelige ritualer er fraværende. Tilbake står enkeltmenneskene og de mørke hemmelighetene som finnes i og mellom dem. Dette var noe annet, Egeland! Og det var godt, for ellers ville nok Beltø-bøkene blitt litt vel over-the-top i lengden. Beltø beholder sin integritet og troverdighet i denne mye mer nedpå historien. Jeg ble rett og slett svært positivt overrasket over denne sjette boka i serien, for jeg var redd for at protagonisten hadde utspilt sin rolle. Beltø sliter fremdeles med kjærligheten og nære, kvinnelige relasjoner, han er ennå litt vel direkte med sin sjarmerende mangel av respekt for autoriteter, men Egeland viser her at han kan holde på meg som leser også gjennom mystikk og overtro i et tett og lettere klaustrofobisk bygdesamfunn i en avkrok i Norge. Det er jeg svært glad for. Anbefales.

Kilde: egen ebok - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2017 - Sider: 528 - Sjanger: Okkult thriller



Et lite stykke Norge
Haugensetra, Loen



.

torsdag 29. oktober 2020

Sånn vil du ha meg av Inger Hagerup

Siste året på videregående skole stod det mellom Inger Hagerup og André Bjerke da jeg skulle skrive særoppgave. Jeg landet på Bjerke med De Dødes Tjern og parapsykologi som tema. Det gikk over all forventning, men det er Inger Hagerup jeg har vært trofast mot ever since. Jeg blir aldri lei diktene hennes. Det er nemlig noe der - kall det nostalgi - i de enkle og lette rimbaserte tekstene hennes som treffer meg. Hver gang.

Sånn vil du ha meg ble første gang utgitt i 1939. Andre opplag kom i 1988. 30 dikt om kjærlighet ble til 36 dikt i denne siste utgaven og gjenlesingen tok meg nok en gang tilbake i tid. Hovedtema i diktutvalget er forholdet mellom kvinne og mann, erotiske bindinger og kjærligheten i alle faser. Denne "nye" utgaven er også gjennomillustrert av kunstneren Tonje Strøm. Hun har sin egen, spesielle strek og alle tegningene er i sort/hvitt. En fin samling som jeg vurderer å anskaffe meg selv. Boka er denne gang lånt på biblioteket.

Diktet jeg først gjenkjente fra 36 år tilbake i tid var dette. Kanskje ønsket jeg meg, eller kanskje hadde jeg?

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd,
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.


Nostalgi kom og ta meg :-)


.

onsdag 28. oktober 2020

Havfruehjerte av Ingvild Lothe


Ingvild Lothe kom ut med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" i 2016 og den traff meg som en murstein i magen. Havfruehjerte kom ut i fjor og er en poetisk punktroman som beveger seg over de samme temaene - kjærlighet, vold, sorg, om et ufødt barn og hva dyrene kan bety for menneskene. 

Igjen skriver forfatteren om de tunge følelsene, og det ligger noe dystert over disse tekstene også. Et tungsinn og trykkende stemning, en urolighet i "jeg"-personen som kommer til uttrykk på hver eneste side. I hvert eneste punkt.

"Hjertet har satt seg fast i halsen, jeg er redd det er på vei ut av meg. Hjernen er et hull, en hul kjerne går gjennom skallen, fra venstre til høyre øre. Samfunnet er et hull, det får meg til å lyve for vennene mine. Jeg er så trøtt."

Drømmer. Observasjoner. Forventninger. Farger. Lys og mørke. Alt i salig blanding, men likevel med en rød tråd. Et "jeg" sentralt i teksten. Å så bra! Så mørk og deprimerende god. Ingvild Lothe fanger meg inn igjen. Et knyttneveslag av en punktroman. Du er likevel advart. Bør leses på en solfyllt dag. 





tirsdag 27. oktober 2020

Kielland på ny - Samvittighetskvaler: V. Hjorth, K. Auestad Danielsen, T. Broch Aakre, A. Kielland


Kapittel-festivalen i Stavanger feiret sitt 25-års jubileum i 2020. Temaet for jubileumsåret var Avtrykk, og avtrykket etter nettopp Alexander Kielland er en av grunnpilarene til Kapittel. Litteraturfestivalen markerte derfor jubileumet med en ny novellesamling inspirert av Kielland, hvor Vigdis Hjorth, Kristin Auestad Danielsen og Tiril Broch Aakre bidro med hver sin nytolkning av Kiellands novelle "En god samvittighet". Forordet til boka er skrevet av Tore Rem, Kielland-forsker og professor i litteratur ved UiO.

Boka er liten og novellebidragene er korte, men alle tre viser at Kielland sine tanker om kraften i litteraturen og forfatterens rolle i samfunnsdebatten er minst like relevante nå som tidligere. Boka starter med opprinnelsesnovellen "En god samvittighet" med de tre novellene "Det med dei to horene i butikken", "På folkemuseet" og "Festen" som nyskapende, men likevel underbyggende noveller over samme tema. Hva jeg synes? Utrolig bra!

Kiellands "En god samvittighet" ble utgitt i 1880 i samlingen "Nye Novelletter" og er historien om den velstående kvinnen som i beste mening oppsøker fattigkvarteret i byen for å gjøre en god gjerning, men som kommer på andre tanker etter å ha stått ansikt til ansikt med fattigdommens sanne ansikt. 

Lån boka på biblioteket. En bitteliten sak på under 100 sider, men som sier alt om hvor lite langt vi er kommet på ca 150 år...

 

En fin dag i Røssdalen, Forsand

 


 
 

mandag 26. oktober 2020

De mest interessante siden juli :-)

Det er aldri for seint med en oppsummering, for selv om det har vært manglende blogging siden juli så har det blitt lest. En god del, faktisk. De mest interessante bøkene kommer listet her.



En sjeldent god, selvbiografisk roman om illegal abort. Anbefales!
 
"Som singel 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt i hjemlandet hennes Frankrike. Ernaux innså fort at abort likevel var eneste mulighet. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet. Først forsøkte hun på egen hånd, med strikkepinner. Men da det ikke gikk, begynte jakten på en lege som kunne hjelpe, og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet fant hun til slutt en klok kone i en annen by. Det holdt på å gå virkelig galt. Ernaux endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker og graver fram glemte detaljer. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass. "
 
 
 

Skikkelig, god og heftig hard core sci-fi! Dette er litt av en space opera, og liker du sci-fi så er Peter F. Hamilton en av mine store stjerner. Anbefales ikke til nye lesere av sjangeren, til det er denne boka og resten av serien noe i overkant. Men for et magisk plott, uten at det er mulig å gi et fornuftig sammendrag her. Google boka og serien, sjekk ut forfatteren og spenn deg fast for en murstein av ei første bok. Jeg lyttet til boka fra Storytel, Der ligger alle tre. You are hereby warned!
 
 

Jeg elsket forfatterens forrige bok Svermen og hadde derfor svært høye forventninger. Sommerfuglens Tyranni var god, men langt fra så god som den første. Litt nedtur for egen del, men anbefales likevel. Har du ikke lest Svermen? Gjør det!
 
"Luther Opoku er sheriff i en søvnig småby hvor livet går sin vante gang med småkriminelle, ulovlig narkotikaproduksjon og personalmangel. Under mystiske omstendigheter faller en kvinne ned i en kløft oppe i fjellene. Etterforskningen fører Luther og assistenten hans, Ruth Underwood, til et forskningsanlegg bortgjemt i fjellet, som drives av det mektige Nordvisk Inc., et høyteknologiselskap i Silicon Valley. Her blir de viklet inn i en kjede av utrolige og usannsynlige hendelser som fører til at Luther begynner å tvile på sine egne opplevelser. "
 
 


Langlistet til Bookerprisen 2020. Hva skal jeg si? Så enkel at det er pinlig. Lite skjer. Men så er det måten lite skjer på som likevel er besnærende. Forstår du? Denne kan ikke forklares, men må oppleves. 3 eller 5, 2 eller 4 stjerner? Vanskelig.
 
"Micah Mortimer is a creature of habit. A self-employed tech expert, superintendent of his Baltimore apartment building, cautious to a fault behind the steering wheel, he seems content leading a steady, circumscribed life. But one day his routines are blown apart when his woman friend (he refuses to call anyone in her late thirties a "girlfriend") tells him she's facing eviction, and a teenager shows up at Micah's door claiming to be his son. These surprises, and the ways they throw Micah's meticulously organized life off-kilter, risk changing him forever."
 
 
 

Jeg synes ikke den når heltt opp til Wolf Hall, men du verden for ei bok og og fantastisk, historisk trilogi! Jeg ble sjokkert da boka ikke kom på kortlista til Bookerprisen i år. Det var den av langlistebøkene jeg hadde aller størst tro på skulle komme videre. Anbefales!
 
"England. May 1536. With The Mirror and the Light, Hilary Mantel brings to a triumphant close the trilogy she began with Wolf Hall and Bring Up the Bodies. She traces the final years of Thomas Cromwell, the boy from nowhere who climbs to the heights of power, offering a defining portrait of predator and prey, of a ferocious contest between present and past, between royal will and a common man's vision: of a modern nation making itself through conflict, passion and courage."
 
 
 

Svært svært god bok fra Vigdis Hjorth dette. Hun er en mester i å beskrive dysfunksjonelle/spesielle/utfordrende mor/datter forhold. Dette må være ei av de aller beste bøkene jeg har lest fra forfatteren. Og jeg har så langt lest ti av bøkene hennes. Anbefales sterkt!
 
Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor.
 
 
 

Jeg tror jeg har lest det aller meste Renberg har skrevet og tør å påstå at dette er den aller beste boka hans noensinne. Det er noe med karakterene til forfatteren som griper rett inn i leselysten min, og etter at Renberg begynte å skrive på nynorsk så har bøkene hans blitt uimotståelig bra. Joda, jeg elsker Texas-serien hans også. Men med denne sisteboka tar han virkelig kaka. Jeg gleder meg stort til å følge forfatterskapet videre. Spesielt morsomt er det at både Renberg og jei er fra Madla like utenfor Stavanger. Mer lokalt kan det neppe bli :-)
 
"Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit."
 
 
 

Jada, mer Renberg. Denne hadde jeg lagt bort for å nyte. Nå var det dags. Deilig nostalgisk tilbakeblikk på livet til en gammel dame. Jeg elsker å vandre rundt i Renbergs Stavanger, denne gang på bokmål, men likevel :-) Anbefales!
 
"Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?
Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.
Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?
Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».
I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær."
 
 

 

torsdag 2. juli 2020

Krim i kjøkkenhagen, en junisamling

I mer eller mindre hele juni har jeg befunnet meg i kjøkkenhagen med rumpa i været og sådd, plantet om, spadd, sådd mer og har fått sving på min første jordfabrikk basert på bokashi kjøkkenkompost. Det ER en grunn til at jeg ikke har blogget ;-) Med på øret har jeg likevel hatt krim/thriller-action fra Storytel, så jeg har ikke vært helt uten litterært påfyll. Det har imidlertid vært av den lette sorten. I 25+ varmegrader har jeg en kraftig begrenset konsentrasjonsevne.

Jeg fikk sansen for David Baldacci tidligere i vinter da corona-epidemien tok tak i verden. Velskrevne action-bøker uten det største kravet til konsentrasjon, men likevel med interessante og velskrudde plott. Jeg har allerede lest meg gjennom de seks bøkene i Sean & Maxwell-serien, de så langt fem bøkene i Will Robie-serien og nå de tre første i serien med Amos Decker i hovedrollen. Jepp, er blitt like fiksert på Baldacci nå i vinter/vår/sommer som jeg ble av Harry Bosch-serien til Michael Connelly i fjor på samme tid. Om de anbefales? Så absolutt. Alle bøkene ligger på Storytel i engelsk versjon, mange på svensk, men dessverre foreløpig ingen på norsk såvidt jeg kan se. Innleserne - en mann og en kvinne - er svært gode, og ikke minst avhengighetsskapende...


Det er også blitt et par bøker (til) i samlingen av kjøkkenhage-/hjemmedyrkingsbøker.  Dyrking i pallekarm er ei lita, hendig bok med gode tips om dyrking i - ja nettopp - pallekarm. Jeg hadde en del erfaring og kunnskap i utgangspunktet, men alltid godt å få gode tips om nye måter å benytte pallekarmene på. Jeg er blitt skikkelig hektet, og går nå (ennå) og venter på drivhuset som skal ankomme i uke 30 - allerede utsatt 2 uker pga koronarelatert transport... Kjøkkenhage-boka er større, mer omfattende og har en rekke gode og praktisk tips og råd for økologisk dyrking i norsk klima. Begge anbefales.

Juni var også måneden da jeg fant fram en gammel favoritt på krimfronten igjen, nemlig William Wisting fra Jørn Lier Horst. Det er fremdeles noe godt, norsk og solid over Horst sin Wisting-serie, men jeg begynner kanskje å bli litt lei av at bøkene er temmelig nedpå? Jeg vet ikke om det er Baldacci, koronatiden eller jeg selv som er skyldig, men noe er det. Bøkene er like velskrevne som før, men fenger kanskje ikke like mye som de tidligere har gjort. Illvilje er ei god bok, til tross for at den handler om ren ondskap og faktisk er noe råere enn jeg normalt husker Wisting-serien å være. Anbefaler boka selv om jeg er littegranne lunken her. Det er kanskje bare meg :-)


Og så til slutt boka som jeg forhåndsbestilte allerede i februar og måtte vente lenge på. Ei ny bok fra Schweblin som skrev fantastiske Mouthful of Birds (omtale her) og Fever Dream (omtale her). OM jeg så frem til den! Derfor var fallet fryktelig høyt da jeg tidlig måtte innrømme at boka ikke fenget meg i det hele tatt.

Boka handler om små, mekanisk utstoppede dyr som har kameraer for øyne, hjul for føtter og er koplet sammen via en anonym, global server. Eierne av disse lekedyrene, eller kentukis som de kalles, kan se ut gjennom øynene deres og følge med i livet til vedkommende som har kjøpt akkurat dette lekedyret og plassert det i sitt eget hjem. Du kan altså enten være en kentuki og voyeuristisk bruke tiden din til å observere andre sitt liv eller du kan være den som eier kentukien og bestemmer hva den skal få oppleve og "se" av deg og ditt.

I utgangspunktet kunne dette blitt ei svært så spesiell bok på flere nivå, men jeg fikk den absolutt ikke til å fungere. Vi følger nemlig flere kentukier og deres fjerne, virtuelle eiere plassert rundt om på kloden. Men der jeg håpet å finne den sære og spesielle stemningen som Schweblin er kjent for fra sine to foregående bøker så var magien rett og slett borte for min del. Og, jeg klarte ikke en gang å fullføre boka. Ihvertfall ikke ennå. Synd.

---

Juni er over og juli er påstartet. Det pisseregner på vestlandet as we speak, og strikketøyet ligger klart sammen med lydboka. Hva jeg har på øret? En ny scifi-serie fra S.H. Jucha som er svært spesiell. Jepp, hele serien ligger på Storytel :-)

Ha en fortsatt fin sommer alle! Etter sol kommer regn, men SÅH kommer sola tilbake!



.
.

fredag 15. mai 2020

Jeg graver, derfor er jeg

Stille og rolig på bokbloggen betyr ikke at jeg ikke leser for tiden, bare at jeg ikke har skrevet så mye i det siste. Istedenfor å skrive etter å ha lest ei bok, har jeg nemlig utført boka i praksis so to speak. Hva jeg prater om? Hage, drivhus, kjøkkenkompost og brune fingre.


Skal du lese EI hagebok i år så kan jeg anbefale denne fra André Strømqvist. Denne innehar faktisk alt du trenger å vite om stell av hagen din, enten den er stor eller liten, kun på balkong eller terrasse.

Her får du vite det du trenger om kompost og gjødsel og jordforbedring. Hva du bør plante hvor. Hvordan formere/lage stiklinger, plante og beskjære det meste av det som vokser i en hage.

Du finner et godt og stort kapittel om kjøkkenhage, hvilke redskaper som er smarte å anskaffe seg og hvilke problemer som (ofte) kan dukke opp i enhver hage, uansett hvor dyktige man er.

Boka er inspirerende, engasjerende og - ja - fikk meg til å investere i både dette og hint. Blir det ikke sving på hagen vår nå så står det ihvertfall ikke på utstyret og den teoretiske kunnskapen :-)


 Hageinteressen min er nesten like gammel som meg selv, men før vi flyttet hit vi bor nå hadde jeg i 15 år en 2,5 mål stor og uregjerlig "naturtomt". Jeg mistet fullstendig motet, og brukte ihvertfall ikke tid i drivhuset som vi hadde. Nå derimot, har jeg en mye mindre OG oversiktelig hage, og får drivhus i geburtsdagspresang senere denne sommeren. Da måtte jeg lese meg opp.

Denne boka var GULL i så måte, for her fikk jeg svært gode tips om både planlegging og valg av drivhus, smarte ting å tenke på mht innredning i forhold til sol/skygge/hva man skal dyrke, hvilke planter som egner seg for drivhus, hvordan en tidlig vår kan planlegges på vinterstid og stell og utfordringer som kan komme med drivhusdyrking. Veldig god, og anbefales definitivt til dem som går med et drivhus i magen.


Og med hage- og drivhusinteresse dukker alltid spørsmålet om jord og plantenæring opp. Hvilken gjødsel skal jeg bruke? Hvilken jord skal jeg benytte? Hvordan få den mest næringsrike jorda til det jeg skal dyrke? Jeg har lest og testet ut varmkompost i hagen i et tidligere liv, men vi fikk aldri helt sving på komposten og la prosjektet dødt.

Etter å ha lest Bokashi av Anette Hjerde var jeg imidlertid ikke i tvil. DETTE kan til og med jeg få til. Kompostering av kjøkkenavfall inne i to bøtter (!) for så å legge komposten ut i en pallekarm og blande med jord. Enklere kan det ikke bli. Underveis kan man tappe ut væske fra beholderne og blande ut med vann for næring til blomster og grønnsaker man dyrker både inne og ute. Perfekt! Jeg er allerede igang med min første bøtte, og boka gir deg trinn for trinn hva du skal gjøre og hva du kan forvente. SÅ ENKELT! Anbefales!!


Ei siste lita bok jeg bestilte her om dagen er denne boka, en 12 måneders kalender til hagen. Tenkte at den sikkert var kjekk å ha, men det viste seg at den virkelig var kjekk å ha. Kanskje uunnværlig?

Her finner du nemlig tips om hva du bør tenke på, kan planlegge å gjøre og huske måned for måned, også gjennom vinteren. Når det er lurt å kjøpe inn nye frø, når det er tid for beskjæring av busker og trær, når og hva du bør gjødsle med, kalke, luke og høste. Den minner også om når småfuglene trenger vintermat og ikke minst er den en inspirasjon til nye hageprosjekter.

I tillegg til mange praktiske råd, tips og ideer om hagebruk er det sider med plass til egne notater, sjekklister og skisser hvor man kan samle erfaringer fra egen hage som man kan ha nytte av senere år. Veldig bra, igjen!


Så - er du klar for å sette tennene i egne hageprosjekter? Det ble ihvertfall jeg etter å ha lest disse bøkene. Nå må bare vinteren gå og legge seg permanent! Vi hadde haglbyger her i uka, og haglene var store som klinkekuler. Det gror over i huset av tomat- og agurkplanter som jeg ikke kan sette ut ennå. Min kjære pelargoniasamling kan ikke utvides før jeg får mer plass og nå spirer både gresskar og blomkål i tillegg til sukkererter i kjøkkenkarmen. Hele huset føles som et drivhus - NÅ VIL JEG UT!

Noen andre med hagedilla her? Jeg tar gjerne imot tips om flere gode bøker!!

Istedenfor å være ute og grave har jeg lekt meg med fotoapparatet inne og lært meg den nyeste versjonen av bildebehandlingsprogrammet Lightroom. Av og til er det lov å "justere" på virkeligheten. Noe må man gjøre mens man venter :-)


 Sitronmelisse


Rød pelargonia (pelliss)


 Snack-agurk


Tofarget pelargonia

.


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...