torsdag 2. juli 2020

Krim i kjøkkenhagen, en junisamling

I mer eller mindre hele juni har jeg befunnet meg i kjøkkenhagen med rumpa i været og sådd, plantet om, spadd, sådd mer og har fått sving på min første jordfabrikk basert på bokashi kjøkkenkompost. Det ER en grunn til at jeg ikke har blogget ;-) Med på øret har jeg likevel hatt krim/thriller-action fra Storytel, så jeg har ikke vært helt uten litterært påfyll. Det har imidlertid vært av den lette sorten. I 25+ varmegrader har jeg en kraftig begrenset konsentrasjonsevne.

Jeg fikk sansen for David Baldacci tidligere i vinter da corona-epidemien tok tak i verden. Velskrevne action-bøker uten det største kravet til konsentrasjon, men likevel med interessante og velskrudde plott. Jeg har allerede lest meg gjennom de seks bøkene i Sean & Maxwell-serien, de så langt fem bøkene i Will Robie-serien og nå de tre første i serien med Amos Decker i hovedrollen. Jepp, er blitt like fiksert på Baldacci nå i vinter/vår/sommer som jeg ble av Harry Bosch-serien til Michael Connelly i fjor på samme tid. Om de anbefales? Så absolutt. Alle bøkene ligger på Storytel i engelsk versjon, mange på svensk, men dessverre foreløpig ingen på norsk såvidt jeg kan se. Innleserne - en mann og en kvinne - er svært gode, og ikke minst avhengighetsskapende...


Det er også blitt et par bøker (til) i samlingen av kjøkkenhage-/hjemmedyrkingsbøker.  Dyrking i pallekarm er ei lita, hendig bok med gode tips om dyrking i - ja nettopp - pallekarm. Jeg hadde en del erfaring og kunnskap i utgangspunktet, men alltid godt å få gode tips om nye måter å benytte pallekarmene på. Jeg er blitt skikkelig hektet, og går nå (ennå) og venter på drivhuset som skal ankomme i uke 30 - allerede utsatt 2 uker pga koronarelatert transport... Kjøkkenhage-boka er større, mer omfattende og har en rekke gode og praktisk tips og råd for økologisk dyrking i norsk klima. Begge anbefales.

Juni var også måneden da jeg fant fram en gammel favoritt på krimfronten igjen, nemlig William Wisting fra Jørn Lier Horst. Det er fremdeles noe godt, norsk og solid over Horst sin Wisting-serie, men jeg begynner kanskje å bli litt lei av at bøkene er temmelig nedpå? Jeg vet ikke om det er Baldacci, koronatiden eller jeg selv som er skyldig, men noe er det. Bøkene er like velskrevne som før, men fenger kanskje ikke like mye som de tidligere har gjort. Illvilje er ei god bok, til tross for at den handler om ren ondskap og faktisk er noe råere enn jeg normalt husker Wisting-serien å være. Anbefaler boka selv om jeg er littegranne lunken her. Det er kanskje bare meg :-)


Og så til slutt boka som jeg forhåndsbestilte allerede i februar og måtte vente lenge på. Ei ny bok fra Schweblin som skrev fantastiske Mouthful of Birds (omtale her) og Fever Dream (omtale her). OM jeg så frem til den! Derfor var fallet fryktelig høyt da jeg tidlig måtte innrømme at boka ikke fenget meg i det hele tatt.

Boka handler om små, mekanisk utstoppede dyr som har kameraer for øyne, hjul for føtter og er koplet sammen via en anonym, global server. Eierne av disse lekedyrene, eller kentukis som de kalles, kan se ut gjennom øynene deres og følge med i livet til vedkommende som har kjøpt akkurat dette lekedyret og plassert det i sitt eget hjem. Du kan altså enten være en kentuki og voyeuristisk bruke tiden din til å observere andre sitt liv eller du kan være den som eier kentukien og bestemmer hva den skal få oppleve og "se" av deg og ditt.

I utgangspunktet kunne dette blitt ei svært så spesiell bok på flere nivå, men jeg fikk den absolutt ikke til å fungere. Vi følger nemlig flere kentukier og deres fjerne, virtuelle eiere plassert rundt om på kloden. Men der jeg håpet å finne den sære og spesielle stemningen som Schweblin er kjent for fra sine to foregående bøker så var magien rett og slett borte for min del. Og, jeg klarte ikke en gang å fullføre boka. Ihvertfall ikke ennå. Synd.

---

Juni er over og juli er påstartet. Det pisseregner på vestlandet as we speak, og strikketøyet ligger klart sammen med lydboka. Hva jeg har på øret? En ny scifi-serie fra S.H. Jucha som er svært spesiell. Jepp, hele serien ligger på Storytel :-)

Ha en fortsatt fin sommer alle! Etter sol kommer regn, men SÅH kommer sola tilbake!



.
.

fredag 15. mai 2020

Jeg graver, derfor er jeg

Stille og rolig på bokbloggen betyr ikke at jeg ikke leser for tiden, bare at jeg ikke har skrevet så mye i det siste. Istedenfor å skrive etter å ha lest ei bok, har jeg nemlig utført boka i praksis so to speak. Hva jeg prater om? Hage, drivhus, kjøkkenkompost og brune fingre.


Skal du lese EI hagebok i år så kan jeg anbefale denne fra André Strømqvist. Denne innehar faktisk alt du trenger å vite om stell av hagen din, enten den er stor eller liten, kun på balkong eller terrasse.

Her får du vite det du trenger om kompost og gjødsel og jordforbedring. Hva du bør plante hvor. Hvordan formere/lage stiklinger, plante og beskjære det meste av det som vokser i en hage.

Du finner et godt og stort kapittel om kjøkkenhage, hvilke redskaper som er smarte å anskaffe seg og hvilke problemer som (ofte) kan dukke opp i enhver hage, uansett hvor dyktige man er.

Boka er inspirerende, engasjerende og - ja - fikk meg til å investere i både dette og hint. Blir det ikke sving på hagen vår nå så står det ihvertfall ikke på utstyret og den teoretiske kunnskapen :-)


 Hageinteressen min er nesten like gammel som meg selv, men før vi flyttet hit vi bor nå hadde jeg i 15 år en 2,5 mål stor og uregjerlig "naturtomt". Jeg mistet fullstendig motet, og brukte ihvertfall ikke tid i drivhuset som vi hadde. Nå derimot, har jeg en mye mindre OG oversiktelig hage, og får drivhus i geburtsdagspresang senere denne sommeren. Da måtte jeg lese meg opp.

Denne boka var GULL i så måte, for her fikk jeg svært gode tips om både planlegging og valg av drivhus, smarte ting å tenke på mht innredning i forhold til sol/skygge/hva man skal dyrke, hvilke planter som egner seg for drivhus, hvordan en tidlig vår kan planlegges på vinterstid og stell og utfordringer som kan komme med drivhusdyrking. Veldig god, og anbefales definitivt til dem som går med et drivhus i magen.


Og med hage- og drivhusinteresse dukker alltid spørsmålet om jord og plantenæring opp. Hvilken gjødsel skal jeg bruke? Hvilken jord skal jeg benytte? Hvordan få den mest næringsrike jorda til det jeg skal dyrke? Jeg har lest og testet ut varmkompost i hagen i et tidligere liv, men vi fikk aldri helt sving på komposten og la prosjektet dødt.

Etter å ha lest Bokashi av Anette Hjerde var jeg imidlertid ikke i tvil. DETTE kan til og med jeg få til. Kompostering av kjøkkenavfall inne i to bøtter (!) for så å legge komposten ut i en pallekarm og blande med jord. Enklere kan det ikke bli. Underveis kan man tappe ut væske fra beholderne og blande ut med vann for næring til blomster og grønnsaker man dyrker både inne og ute. Perfekt! Jeg er allerede igang med min første bøtte, og boka gir deg trinn for trinn hva du skal gjøre og hva du kan forvente. SÅ ENKELT! Anbefales!!


Ei siste lita bok jeg bestilte her om dagen er denne boka, en 12 måneders kalender til hagen. Tenkte at den sikkert var kjekk å ha, men det viste seg at den virkelig var kjekk å ha. Kanskje uunnværlig?

Her finner du nemlig tips om hva du bør tenke på, kan planlegge å gjøre og huske måned for måned, også gjennom vinteren. Når det er lurt å kjøpe inn nye frø, når det er tid for beskjæring av busker og trær, når og hva du bør gjødsle med, kalke, luke og høste. Den minner også om når småfuglene trenger vintermat og ikke minst er den en inspirasjon til nye hageprosjekter.

I tillegg til mange praktiske råd, tips og ideer om hagebruk er det sider med plass til egne notater, sjekklister og skisser hvor man kan samle erfaringer fra egen hage som man kan ha nytte av senere år. Veldig bra, igjen!


Så - er du klar for å sette tennene i egne hageprosjekter? Det ble ihvertfall jeg etter å ha lest disse bøkene. Nå må bare vinteren gå og legge seg permanent! Vi hadde haglbyger her i uka, og haglene var store som klinkekuler. Det gror over i huset av tomat- og agurkplanter som jeg ikke kan sette ut ennå. Min kjære pelargoniasamling kan ikke utvides før jeg får mer plass og nå spirer både gresskar og blomkål i tillegg til sukkererter i kjøkkenkarmen. Hele huset føles som et drivhus - NÅ VIL JEG UT!

Noen andre med hagedilla her? Jeg tar gjerne imot tips om flere gode bøker!!

Istedenfor å være ute og grave har jeg lekt meg med fotoapparatet inne og lært meg den nyeste versjonen av bildebehandlingsprogrammet Lightroom. Av og til er det lov å "justere" på virkeligheten. Noe må man gjøre mens man venter :-)


 Sitronmelisse


Rød pelargonia (pelliss)


 Snack-agurk


Tofarget pelargonia

.


torsdag 30. april 2020

Timeout :-)

Det ser ut for at jeg har en liten corona-timeout på bloggen. Plutselig tilbake. Jeg bruker imidlertid Goodreads jevnt og trutt. Dere finner meg der som Marianne Søiland til jeg er tilbake her etterhvert :-)

Mitt 2020 motto:  Alt går bra til slutt - er det ikke bra, er det ikke slutt!


*****

mandag 9. mars 2020

Booker-langlistede "Serotonin" av Michel Houellebecq

La meg si det først som sist - jeg ble rimelig overrasket over at jeg likte denne boka! I utgangspunktet ei bok som ikke har fristet meg til å lese. Eller, fristet meg nok til å lese ennå, til tross for at den faktisk står hjemme i bokhylla blant flere andre uleste-på-vent-kanskje-en-gang-bøker. Men så var det langlisten til den internasjonale Booker-prisen da, som fikk meg til å bruke en credit hos Audible på lydbokvarianten, og det angrer jeg definitivt ikke på nå i etterkant.

I korte trekk handler boka om den aldrende landbruksingeniøren Florent-Claude Labrouste, en mann som midtveis i livet føler seg dypt deprimert både pga sine romantiske fiaskoer (selv om han ved romanens start deler leilighet med en ung og yppig japansk pike) og sin manglende suksess innenfor sitt eget fagfelt. Når vi møter Labrouste er han på randen til å dø av tristhet ifølge ham selv. Han hater sin unge kjæreste, og følelsen er temmelig sikkert gjensidig. Karrieren er i all hovedsak over og han går på heftige lykkepiller (er mao sterkt medisinert) for å takle det daglige livet. Så langt har han penger nok, mye takket være sine foreldre, men pengene vil heller ikke vare inn i evigheten. På et innfall forlater han sin unge, japanske kjæreste for å returnere til Normandie, der han en gang jobbet med markedsføring av regionale oster og - utrolig nok - hvor han en gang var forelsket og til og med kanskje lykkelig. Men finner han lykken igjen i et land og en landsdel som er ødelagt av globalisering, europeisk jordbrukspolitikk og en gjeng med bønder som lengter tilbake til hvordan livene deres var tidligere?

Michel Houellebecq
 Bildekilde: El Mundo
Jeg lyttet som sagt til lydboka, og jeg må si at John Sackville gjorde en formidabel jobb med innlesingen. Romanen er skrevet i jeg-form, noe som gjorde seg svært godt i lydbokformatet. Innholdet er nemlig en lang tanke-/talestrøm fra Labrouste der han reflekterer over gjenforeninger med gamle kjærester, filosoferer over ideer om kjærlighet og ungdom, fantaserer om fortiden og hans overhengende ønske om å oppleve det han føler han har mislykket mest med i livet - nemlig å finne lykken. Romanen er rett og slett fornøyelig mørk, der Labrouste - nå med manglende sexlyst og null evne til ereksjon pga medisineringen - gjenopplever fortiden der det tydeligvis er de seksuelle erfaringene som trer sterkest frem fra hukommelsen.

Serotonin er en studie i depresjon hvor protagonisten er brutalt ærlig med seg selv. Samtidig er boka nesten morsom til tider, som en svart komedie. Til tross for alt snakket om sex, så oppleves historien verken pornografisk eller provoserende. Dette er en roman fra en forfatter som ikke bare beskriver menneskelig forfall, men også den triste og langsomme tilbakegangen i det nyliberale Frankrike. Stilen er tørr, forstyrrende og på samme tid både følelsesrik og følelsesløs. Dersom Serotonin representerer stilen til Houellebecq så skal jeg definitivt lese mer fra forfatteren.

Anbefales!


Kilde: Audible - Utgitt: 2019 - Sider: 320 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Int Booker langliste 2020


Livet skal leves og nytes til det stupes :-)
Whistler, Canada
.

torsdag 13. februar 2020

Full spredning av Nina Lykke

Så satt jeg der i soffen foran (gass)peisen med pledd over beina, svært fornøyd etter en lang dag på snowboard i fjellet med et glass rødvin og boka til Nina Lykke på Kindle. Freden hadde senket seg, første besøket i fjellheimen var reist hjem, det var på tide med quality me-time. Og der, akkurat da, kom Lykkefølelsen over meg (pun intended). For hva finner jeg? Jo, en sjelevenn i bokform. Elin. Nina Lykkes allmenpraktiserende lege-Elin. Elin på 50+ som har rotet det kraftig til for seg og som derfor tilbringer natta på eget legekontor i en sovestol fra IKEA mens hun har fullverdige dialoger med skjelettet Tore som som står i det ene hjørnet.

Elin er midt i livet, jentene er blitt voksne og har flyttet ut, og det er  kun hun og ektemannen Aksel som fyller hjemmet. Et hjem hvor Aksel benytter enhver mulighet for å gå på ski, delta på skirenn i inn og utland, preparerer ski, trener seg opp til nye fysiske utskeielser og i det hele tatt er lite hjemme. Og hvor Elin derfor får leve sitt eget liv - et liv som etthvert fylles av alkohol og binging av serier på TV etter endt dag på jobben. Helt til hun ved en feiltakelse aksepterer en venneforespørsel fra Bjørn, gamlekjæresten fra 30 år tilbake som nå er gift og bor i en stor og flott mursteinsvilla med kone og har tre utflyttede barn og barnebarn. Jeg røper ingenting når jeg sier at boktittelen forteller det meste om resten av historien.
Nina Lykke
Bildekilde: Ringerikets blad

Jeg opplevde Nina Lykke for første gang på Kapittelfestivalen i fjor høst da hun kom og pratet om boka og tilblivelsen av denne. Den mørke humoren, taletrengtheten og spissfindighetene til forfatteren traff meg allerede da. Nå når jeg har lest Full Spredning klarer jeg ikke å la være å se Nina Lykke selv i rollen som midtlivskriserammede Elin midt i den voksne trassalderen med pasienter som får så ørene flagrer når hun mister tålmodigheten fullstendig som deres fornuftige og rådgivende lege. Et uttall av historiene vi får høre fra legekontoret vitner som en særdeles oppegående forfatter som tar det norske samfunnet så aldeles på kornet, Her kommer ram samfunnskritikk, herlig innsikt og fantastisk satire hånd i hånd med et skjevt blikk på alkoholforbruk, sidesprang og hva vi mener vi har rett på som nordmenn boende i rike Norge. Noe er pinlig gjenkjennelig...
"Og der lå jeg, denne skjebnesvangre fredagen for et år siden, og døste under mitt elektriske varmeteppe, med en sofapute under knærne, full som vanlig - ekstra full siden det var fredag - og hadde glemt alt om Bjørn. I stedet fulgte jeg med på en TV-serie jentene hadde anbefalt, som handlet om en kvinne som i 1946 går gjennom en stein og havner to hundre år tilbake i tid. I 1746 møter hun en skotsk adelsmann, og så følger sex og vold og kjærlighet og tortur og krig, og flere tidsreiser, og først hadde jeg flirt litt av hele konseptet, men det tok ikke mer enn en halv episode før jeg var helt oppslukt."
(selv har jeg sett alle sesongene som er utgitt og holder på med bok 5 i serien - ja, avhengighetsskapende selv uten Bjørn ;-)

Hvordan det går med Elin, lurte du på? Nei det vil jeg vel ikke fortelle. Den dama der må du få førstehåndskjennskap til selv. Lykke skriver som hun prater, mye og hele tiden med snert og humor i både dialoger, tankesprang og diagnoser - ja selv i samtalene med skjelettet i hjørnet av legekontoret kan du finne et levd livs erfaring med gode råd på kjøpet. Er du på jakt etter vage hentydninger og lyrisk prosa så finner du den definitivt ikke her. Dette er ei bok med taletrengt tempo, men likevel så sitter du igjen der da - etter lest bok - og tenker over både dette og hint når det gjelder nordmenns selvsentrerte tanker.

Nina Lykke vant Brageprisen med Full Spredning og jeg har fått meg en ny, stor favoritt. Andre bøker fra forfatteren er Oppløsningstendenser (2013) samt Nei og Atter Nei (2016).

Anbefales!


Kilde: egen ebok - Utgitt: 2019 - Sjanger: Roman - Forlag: Oktober - Sider: 282
Utfordring: GoodReads


En fugl i hånden er bedre enn ti på taket...
Whistler, Canada


søndag 9. februar 2020

Thrilleren "To the Lions" av Holly Watt

Jøss! Jeg går fra den ene gode boka til den andre for tiden. Denne gang kom jeg over den utmerkede thrillerdebuten To the Lions fra britiske Holly Watt.

Casey Benedict, stjernereporter i The Post i London, har så langt i karrieren infiltrert livene og avslørt løgnene til utallige politikere og maktpersoner.  Ved å bruke kontaktenettet sitt, og evnene sine til å skli inn i hvilken som helst identitet som passer situasjonen, er Casey alltid på jakt etter den neste store historien. Dette uansett hvor stor fare et potensielt skup kan plassere henne i, eller hva kostnadene kan komme til å bli rent følelsesmessig.

Etter å ha overhørt en samtale på en eksklusiv nattklubb i London, begynner hun å undersøke det tilsynelatende opplagte selvmordet til en velstående ung britisk mann. Dødsfallet hans har påvirket forloveden og familien sterkt og det er også mannens død som får vektskålen til å tippe over for en mye mer uhyggelig og farlig skandale som involverer verdens mektigste ledere og magnater - menn som samles i Nord-Afrika for en ekstrem og hemmelig jakt. Sammen med medreporter Miranda og krigsveteranen Ed ved sin side, vil Casey finne ut hva som egentlig foregår. En reise som tar henne fra London, via det glitrende sosietetslivet i St. Tropez til flyktningeleirene i Libyas ørken.


Holly Watt
Denne boka er uhyggelig. Og faktisk også direkte vemmelig. Ikke fordi forfatteren mesker seg i blod, gørr og grufulle detaljer, men fordi historien ligger og vipper akkurat der hvor den kanskje kanskje kan nappe borti de mørkeste delene av menneskesinnet i virkeligheten. En flik av en urgammel drift. En tanke det kun er lov å tenke, ikke gjøre. 

Njææhh... Dette høres vel over the top ut, tenker du? Urealistisk? Vel, forfatteren har selv jobbet som gravejournalist for både The Sunday Times, The Telegraph og The Guardian, og på ett tidspunkt skal hun ha gått seg vill i en atombunker under et av Muammar Qaddafis palass. Hun har besøkt flyktningeleire og jaget etter pirater rundt Det Indiske hav, så en helt urealistisk journalist er nok ikke protagonisten Casey. Forfatteren har nemlig førstehåndskjennskap til å avsløre hvordan penger, privilegium og makt kan misbrukes. Tittelen To the Lions kommer fra en kommentar hun fikk fra sin egen editor. Pass på hvem du kaster til løvene idag i jakten på det neste, store nyhetsoppslaget...

Jeg anbefaler defintivt boka. Den er en sidevender. Den får deg også til å tenke og gruble. Hva er det som foregår der ute som vi egentlig ikke kjenner til? Kan verden virkelig være så jævlig? Fantastisk bra thrillerdebut og starten på en forhåpentligvis forrykende god serie.

Boka vant CWA Ian Fleming Steel Dagger Award i 2019 og ble valgt til Book of the Year i både The Times, The Sunday Times, The Telegraph og The Guardian. (Noe farget, kanskje, siden hun har jobbet i 3/4 av avisene, men lell..)


Telegraph skriver:
“Pacy and genuinely thrilling. Watt has lived her story and that is the main draw, but she is also a proper writer with a fine turn of phrase. This promises to be an outstanding series.”

Engelske Crime Review sier om boka:
"A superbly plotted debut... frighteningly plausible and utterly unforgettable! This is a rollercoaster of a book... To the Lions is quite sensational."

Norske bloggen OP-5
har skrevet om boka HER.


Kilde: egen ebok - Kjøpt: Amazon - Utgitt: 2019 - Språk: Engelsk - Sider: 397 - Sjanger: Thriller
Utfordring: GoodReads


Litt mer fredelig her

fredag 7. februar 2020

Midnight Crossroad av Charlaine Harris

Februar har startet godt, ihvertfall på bokfronten. Været kan vi diskutere. To dager med striregn og snøsmelting på travelt etterfulgt av -8 grader, tett snøvær og full vinter igjen. Action utenfor vinduet, og rimelig satt i soffen...



Første bok ut i skuddårmåneden ble Midnight Crossroad av Charlaine Harris, forfatteren bak Sookie Stackhouse-serien som er grunnlaget for HBO suksessen True Blood, for de av dere som har sett TV-serien. Denne boka har ingenting med serien å gjøre...

Velkommen heller til det lille tettstedet Midnight i Texas. Her finner du en pantelåner med interessante leieboere i kjelleretasjen, et lite spisested hvor gjennomreisende ikke sitter så altfor lenge etter de er ferdige å spise og Manfred Bernardo, en synsk ung mann som mener å ha funnet det perfekte stedet å jobbe ut fra. En forsvinning, et mord og et knippe mennesker man etterhvert finner ut har overnaturlige evner i en landsby hvor alle innbyggerne får ha hemmelighetene sine i fred kokes sammen til et landlig, koselig mysterium ispedd noen fantasy elementer og en gruppe menn som støtter et hvitt overklasseherredømme. (Det var setningen sin, tenker jeg :-)

Dette er første boka i en serie. Jeg tror det blir med denne. Boka er faktisk velskrevet, men ... meeehh ... jeg fikk ikke helt dreisen på verken karakterene eller fortellerstilen. Det er mulig Harris bare bruker førsteboka her til å bygge opp et nytt rammeverk for denne nye serien, men hun bruker for lang tid og for mange ord til at den griper nok fatt i meg til at jeg blir drevet til å låne neste bok ut (som jeg vet ligger ledig på biblioteket). Liker du Harris? Da vet du sannsynligvis hva du går til. For meg var ikke denne en innertier. En lunken anbefaling fra meg. 

Charlaine Harris' bibliografi HER.



Kilde: Whistler bibliotek - Utgitt: 2014 - Sider: 350 - Språk: Engelsk - Sjanger: Fantasy
Utfordring: GoodReads

 Her varer jula hele året
Whistler Upper Village


fredag 31. januar 2020

Godt og blandet januar

Januar allerede over, og lesemålsetningene ennå i rute. Vi har emigrert til Canada for vinteren og kommer ikke hjem før til påske. Kindle, headset til lydbøker fra Audible og Storytel er med samt lånekortet til biblioteket her i Whistler. En ting er sikkert, jeg skal ikke gå tom for bøker. I januar har jeg lest 9 bøker, fire av dem er allerede omtalt. De andre fem følger her.



Jeg er blitt virkelig glad i svenske Anders de la Motte. Han skriver ypperlig spenningskrim og flere av bøkene hans er oversatt til norsk. I Høstdåd møtes fem ungdommer til utendørs avslutningsfest etter endt skolegang, og de aner at dette kanskje kan være siste gang de møtes. I løpet av denne kvelden blir en av dem utsatt for en ulykke og omkommer. 27 år senere verker fremdeles ulykken som et åpent sår i bygda. Når politisjefen pensjonerer seg blir mordetterforsker Anna Vesper, opprinnelig fra Stockholmspolitiet, ansatt i stillingen. Da begynner plutselig ting å røre på seg i den lille bygda. Kan ulykken fra nesten tredve år tilbake vise seg å ikke være en ulykke likevel?

Anders de la Motte er en av Sveriges beste og mest populære spenningsforfattere og flere av bøkene hans er utgitt på norsk. Han er tidligere politi og sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper, noe som gir en solid tyngde til det krimtekniske i bøkene hans. Høstdåd er andre boka i en planlagt serie på fire. Han har også gitt ut boka Vinterild som jeg var like begeistret for. Ytterligere to av bøkene hans - UltiMatum og MemoRandum - har jeg skrevet litt om HER. Det ligger også en trilogi fra forfatteren innlest på engelsk hos strømmetjenesten Storytel (lydbøker). De skal jeg definitivt også få med meg. Så langt anbefales alle bøkene jeg har lest fra forfatteren!



Tolv år etter at en ung jente ble voldtatt og drept i Hafnarfjörður, blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger ti år gamle brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine forestillinger om Island anno 2016. Men blant brevene finnes også en usignert liste med initialer, med beskjed om at disse menneskene skal drepes. Når så først ett, så to lemlestede lik blir funnet, er det ikke tvil om at brevet må tas på alvor. Politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja blir stadig trukket lenger inn i saken og i morderens verden, men det viser seg at ingenting er som de tror, og ingenting går som planlagt.

Det jeg likte spesielt godt med denne boka fra islandske Sigurdadottir er persongalleriet. Et knippe troverdige karakterer, og så falt jeg fullstendig for politimannen Huldar. For dem som ikke liker grotesk krim, her er det avsagde hender og føtter, men jeg føler likevel ikke at dette blir spekulativt. Med saklig språk og fin oppbygning av krimplottet så er likevel disse hendelsene spiselige ;-) Dette er første boka mi fra Yrsa Sigurdadottir. Jeg har også boka DNA fra forfatteren stående i hylla hjemme. Den blir ikke stående lenge, og fordøyes garantert i påsken. Dragsug anbefales!



Det tok sin tid før jeg kom igang med tredjeboka i klimakvartetten til Maja Lunde. Ikke fordi jeg ikke hadde tro på boka, men fordi "alle" leste den samtidig da den kom ut. Jeg liker klimakonseptet til forfatteren og jeg liker oppbygningen av bøkene hennes. Også i denne boka får vi innblikk i tre tidsepoker - fortid, nåtid og en temmelig dystopisk fremtid - og temaet i boka er przewalskihesten - hesterasen som er regnet som verdens siste overlevende villhest. Vi følger rasen fra den fanges, via oppdrett i dyrehage til den settes tilbake på de mongolske steppene for å klare seg selv. I tillegg til å fortelle om skjebnen til przewalskihesten flettes klimautfordringene jorden står overfor inn i historien på beste Maja-Lunde-vis. Det er troverdig, det er dystopisk og det er historisk så korrekt det kan komme fra en forfatter som har satt seg som mål å flette klimadiskusjonene i verden inn i bøkene sine. Jeg likte Bienes Historie, jeg likte Blå og selv om Przewalskis hest hadde en litt annen tone enn de to forutgående bøkene så anbefaler jeg også denne. Så får vi se fram til fjerde og siste boka i klimakvartetten fra forfatteren. Tommelopp!


Jeg er kommet til William Wisting #13 og leser meg jevnt og trutt gjennom Jørn Lier Horst sin krimserie. I Det innerste rommet er det stortingspolitiker og AP-veteran Bernhard Clausen historien dreier seg rundt. Han blir funnet død, og på hytta hans i Stavern blir det funnet saker og ting som definitivt ikke burde befunnet seg på ei hytte. Dette kan faktisk sette landets interesser i fare. Wisting får ansvaret for en etterforskningsgruppe som får i oppdrag å etterforske saken. Med seg på lasset har han også denne gang datteren Line, som nå har sluttet i VG jobber som freelance journalist parallelt med rollen som alenemor. Politikerdødsfallet ser ut for å kanskje kunne henge sammen med en forsvinning, og det blir Wisting med Line i teamet som ruller opp saken. 

Nok en gang en gjennomarbeidet krimhistorie fra Lier Horst dette. Her vet jeg som leser hva jeg får. En solid krimhistorie, ingen løse tråder, ingen spekulative mord, null gørr og guffe og en etterforskning som føles troverdig, logisk og grundig. Ingen tvil om at Lier Horst fremdeles kan politifaget sitt til fingerspissene. Skal jeg trekke noe ned så må det bli nettopp det faktum at man vet hva man får i bøkene fra Horst. Liker du dem, så leser du hele serien. Synes du de er slow med for lite thrillermoment, ja så er igrunnen de aller fleste slik. Rett og slett god sofakrim som man kan lese på kveldstid uten å få mareritt om natta. Av og til kan det være akkurat det man er på jakt etter :-)  Wisting-bøkene fra Horst anbefales fremdeles.


Så til David Baldacci. En forfatter jeg har spart og spart på til en regnværsdag. Anbefalt meg opp gjennom årene fra flere som kjenner lesepreferansene mine. Nå var det jammen dags! Jeg startet med denne boka, som er førsteboka i serien om de to Secret Service agentene Sean King og Michelle Maxwell. Kort fortalt så handler boka om Michelle, en agent som mislykkes i å beskytte en presidentkandidat slik at han blir kidnappet. Sean på sin side opplevde for åtte år siden at mannen han skulle beskytte, også en presidentkandidat, blir skutt og drept uten at han klarer å forhindre det. Sean og Michelle har begge to fått karrierene ødelagt, og sammen bestemmer de seg for å etterforske de to tilsynelatende tilfeldige hendelsene. Dette skaper selvfølgelig støy på alle nivå. Kan sakene ha en fellesnevner?

Jepp. Dette svinger det av. Og når serien på (foreløpig) seks bøker i tillegg er lest inn på Storytel med en av mine favorittinnlesere - Ivar Nergaard - så får den en ekstra piff. Jeg tenker det skal få bli serien jeg skal lytte til her borte vest i fjellom. Anbefales også, om du var i tvil :-)

Januar har med andre ord vært fyllt med kun gode bøker for egen del. Jeg har ingen andre lesemålsetninger for året enn at jeg skal forsøke å lese gjennomsnittlig to bøker i uka. Jeg er foreløpig i rute.


Tallenes tale
  • 9 bøker - 3717 sider
  • Kjønn: 5 menn, 4 kvinner
  • Medium: 5 lydbøker, 3 ebøker, 1 papirbok
  • Bokkjøp: 1
  • Sjanger: 2 romaner (humor og klima), 3 krim,  1 action, 1 psykologisk thriller, 2 fantasy
  • Land: Sverige, Kypros, Island, USA, Norge (3), England (2)
  • Kilder
    • Audible 2 lydbøker (credit)
    • Storytel 3 lydbøker (abonnement)
    • Amazon bokkjøp: 1
    • Bokhylla: 1
    • Leseeks: 1




Her er vi sikret om vi snør inne :-)
Whistler, Canada

mandag 20. januar 2020

The Silent Patient (Den Tause Pasienten) av Alex Michaelides

Det er svært sjelden jeg sammenlikner bøker her på bloggen, men denne gang må jeg. Anskaffet meg nemlig den psykologiske thrilleren Terapeuten av Helene Flood en gang i oktober i fjor. Den har jeg ikke klart å komme gjennom ennå, er 1/3 ferdig... Boka kjeder meg virkelig... Forhåndssolgt til en rekke land og hypet i været var ingen hjelp. Entusiasmen min sier vel det meste... Så leste jeg om The Silent Patient som lå som #1 på New York Times listen. Njææhhh... Skulle jeg bli "lurt" igjen, tro? Kjapp konklusjon for de utålmodige: Terapeuten kan gå hjem og legge seg. Skal du lese én psykologisk thriller i år, skaff deg The Silent Patient! Boka er allerede oversatt til norsk, Den Tause Pasienten.

Ingen spoiler!

I begge bøkene har vi en terapeut som protagonist, men hvor psykologen Sara i Terapeuten kjedet meg til døde så er til gjengjeld psykoterapisten Theo en helt annen skål. Besatt av å avdekke motivet til den kjente malerinnen Alicia Berenson som drepte sin egen mann Gabriel går Theo til verks på en, la meg si det sånn, rimelig utradisjonell måte. Alicia's liv er perfekt som kjent malerinne gift med en dyktig motefotograf. De bor i et av de mest bemidlede områdene i London og beveger seg definitivt i overklassen. En kveld returnerer imidlertid ektemannen Gabriel hjem etter en sen fotoshoot for å bli skutt i ansiktet av Alicia. Siden sier aldri Alicia ett eneste ord. Hun nekter simpelthen og snakke og gir heller ingen forklaring på hva som skjedde, og hvorfor.

Theo Faber har helt siden han hørte om den spesielle saken og situasjonen til Alicia alltid ønsket å få jobbet med henne for å prøve og trenge gjennom skallet hennes og omsider få henne til å snakke etter alle disse årene. Alicia har hele tiden etter hendelsen oppholdt seg på den rettsmedisinske enheten The Grove nord for London. Når det plutselig oppstår en ledig stilling ved institusjonen er ikke Theo sein med å søke, og får også etterhvert jobben som Alicia's psykoterapist.

Mer vil jeg ikke si om historien, for den har absolutt sine særegne twists and turns som til slutt leder fram til en løsning man som leser definitivt ikke kan fantasere seg frem til på forhånd. Plottet er rett og slett genialt! Og selv om jeg fikk mine anelser et sted over midten der, så klarte jeg ikke å se det fulle og hele bildet før slutten var nær. Dette er rett og slett så nær den perfekte thriller man kan komme. Ikke rart at Brad Pitt's firma allerede har kjøpt opp filmrettighetene. Og det på en debutroman! Forfatteren Michaelides er definitivt et navn å merke seg, for dette lover svært bra for fremtiden!

David Baldacci, en av mine gamle forfatterfavoritter som det nå er på tide å grave fram igjen, sier følgende om boka
“The Silent Patient sneaks up on you like a slash of intimidating shadow on a badly lit street. Alex Michaelides has crafted a totally original, spellbinding psychological mystery so quirky, so unique that it should have its own genre. I read it in two nights and savored every luscious word, every grim encounter, every startling twist. The pages will burn with the friction from your hands turning them.”

Alex Michaelides
Bildekilde: wikipedia
Alex Michaelides er født på Kypros, har gresk-kypriotisk far og engelsk mor. Han studerte engelsk litteratur ved Cambridge og fikk sin MA som manusforfatter ved American Film Institute i Los Angeles. Han skrev filmen The Devil You Know (2013) med Rosamund Pike i hovedrollen og var med-skribent på The Con is On (2018), med Uma Thurman, Tim Roth, Parker Posey og Sofia Vergara i hovedrollen.

The Silent Patient er debutromanen hans. Boka var #1 New York Times bestselger av Hardcover Fiction i sin første uke og var den nest mest solgte boka i 2019 på Amazon.coms liste over mest solgte bøker i skjønnlitteratur.

Det er ikke bare meg :-)

Anbefales!



Kilde: egen ebok - Forlag:  Celadon Books - Utgitt: 2019 - Språk: Engelsk (oversatt til norsk) 
Sider: 336 - Sjanger: Psykologisk thriller



Ebokhyllami og sambo
Snowboardbumser i Whistler, Canada :-)
 

onsdag 15. januar 2020

Lydbokserieavhengig - Split Worlds av Emma Newman


 Etter å ha lest og tøtet om den utrolig bra Planetfall-serien til Emma Newman gjøv jeg løs på en ny serie fra samme forfatter, og denne fantasyserien - Split Worlds - var ferdigskrevet. DET liker jeg! Tålmodigheten min er ikke stor når jeg venter på nye bøker i en god serie, og har lært - at om det er mulig, så begynner jeg ikke på dem før de er ferdigskrevet. OM jeg klarer å være tålmodig nok...

Split Worlds er en urban fantasy-serie som er fyllt av trolldom, feer med magiske evner og store feider i dynastier som kjemper om makt, rikdom og kontroll. Vi befinner oss i 1800-tallets England med dets kostymeball, klasseskiller og sosiale skikker. I en parallel verden kun et speilglass unna opererer noen stormannsgale og farlige feer, trollmenn med egeninteresser og jordas elementer i menneskeform. Og fanget midt i mellom, noen få vanlige og ikke fullt så vanlige mennesker som forsøker å skape seg sine egne liv og kanskje utgjøre en forskjell?

Dette er så fornøyelig som det kan få bli, og det gledet meg stort at Newman allerede i denne serien - skrevet før Planetfall - har et utrolig godt grep om både persongalleri og plottutvikling. Og så skriver hun så forbannet fengende at det er umulig å stoppe etter bare ei bok. Disse fem lyttet jeg til på rappen fra Audible, og det er faktisk også forfatteren selv som leser inn bøkene sine. Innertieren er at hun har en svært god innleserstemme som i tillegg suger deg til historien.

Emma Newman
Bildekilde: wikipedia

Hva kan jeg si? Liker du serier i urban fantasy sjangeren, les denne! I utgangspunktet syns du kanskje dette høres ut som ungdomsbøker? Det er det definitivt ikke. Serien er full av interessante samfunnsidéer, politiske og sosiale sjakktrekk og et overklasse-England som lyser ut av boksidene. Språket er en fryd og den komplekse, men likevel lettfattelige plottoppbygningen er enkel å følge. Legg til en fryktløs, men likevel svært så menneskelig heltinne som kjemper for kvinners likestilling i et mannsdominert, aristokratisk 1800-talls England og spe på med en god dose humor og ironi og du har en uimotståelig leseopplevelse foran deg. Anbefales!

Emma Newman er en profesjonell lydbokforteller og er også medskriver og vert for den Hugo-nominerte podkasten 'Tea and Jeopardy' som involverer te, kake, mild fare og syngende kyllinger... Hun har vunnet Hugo-prisen i 2014 for Split Worlds og Arthur C. Clarke-prisen i 2017 for Planetfall og er virkelig en up and coming stjerne på sci-fi/fantasy himmelen.


Kilde: Egen lydbok/Audible - Utgitt: 2013-2017 - Språk: Engelsk - Sjanger: Urban Fantasy


Så var vi her igjen :-)
Whistler, Canada




.

mandag 6. januar 2020

Detektor av Erlend Loe


Denne boka var en snurrig liten sak fra Loe. Jeg var ikke helt klar over at boka ikke var en roman, men et filmmanuskript. Vel, hvorfor ikke? Jeg har jo bestemt meg for å lese hele Loe's forfatterskap anyway. Og filmen, den kom ut i 2000. Så ja, det ble også en film :-)


HIstorien har flere karakterer, men dreier seg i hovedsak rundt Daniel Jor. Han er nyutdannet psykolog, har fått seg praksisplass og har metalldetektor. Daniel Jor med detektor bor sammen med sin mor (ja ja, pun inteded) og er feilinformert når det gjelder sin biologiske bakgrunn. Han er kompis med en radiovert og samen Ante og treffer etterhvert Janne, som heller ikke er helt hvem hun utgir seg for å være. Alle søker de noe, og finner noe annet enn det de søkte etter i utgangspunktet. Både med detektoren (djeeezes, hvor får Loe fantasien fra?) og ellers i livet. Og hunder ligger begravet over alt.

Forvirret? Det må du bare være. Dette var nemlig både en typisk, og en atypisk Loe. Lun humor, nedgravde hemmeligheter, familievold og løgner i skjønn forening. Om jeg likte den? Definitivt! Jeg liker annerledes og sære saker, spesielt om de er innpakket i humor. Anbefales!

Fun fact: Filmkritikerlaget ga den Filmkritikerprisen og kalte den et vågestykke i filmfortelling. Den ble refusert til Filmfestivalen i Cannes, men nominert til priser ved Filmfestivalen i Moskva. Filmen vant to priser under Amanda-utdelingen i 2001: beste kvinnelige skuespiller til Hildegun Riise og Amandakomitéens debutantpris til Pål Jackman. Filmen og regissør Jackman fikk dessuten Filmkritikerprisen samme år. 


Kilde: egen bok - Utgitt: 2000 - Forlag: Cappelen Damm


Slutten av 2019 på en strand :-)
Velkommen 2020!

 


søndag 5. januar 2020

Du verden - nytt år?

Hvor ble desember av? Lesemessig full pott, men bloggen har lidd svært under at jeg har vært på reisefot til altfor varme land. Dårlig med skriving, desto flinkere på sløving i sola med både lyd-, kindle- og papirbok. Istedenfor å okke og oie over alt jeg ikke har fått skrevet om, så kommer heller en rasende kjapp beste/verste/morsomste/kjedeligste boka i 2019. Der var det masse rart, gitt.


Først kjapt oppsummert tallenes tale for 2019
  • Jeg sprengte lesemålet for året når det gjelder antall bøker lest: 116 av målsetning 100. Godt jobba!
  • Jeg overgikk også meg selv når det gjaldt nye (for meg) norske forfattere: 20  av målsetning på 10. Jeg er faktisk imponert!
  • 41 bøker skrevet av kvinner, 75 skrevet av menn. Jeg registrerer derfor også GOD fremgang på kvinnefronten!
  • Må imidlertid krype til korset når det gjelder lesesirkler, bokhyllelesing, fagbøker og andre egenpålagte "krav". Jeg røyk. På alle målsetningene, og konkluderer heller med at jeg er en lykkelig ekornleser som hopper fra bok til bok og sjanger til sjanger uten mål og mening. Jeg kan leve med det :-)

Så for 2020 er målsetningene mine (foreløpig) :
Å lese 104 bøker ila året, altså 2 pr uke.
Leve ekornet!



2019 Oppsummert

Mest leste forfatteren gjennom året
Michael Connelly - 18 bøker om Harry Bosch
(så dro jeg hjem fra Canada og så hele serien filmatisert på HBO = hektet!)


Mest perverse boka
Dyrene i Afrika av Erlend Loe
Om dyresex og miljøvern dog innpakket i lun Loe-humor


Mest opplysende
Vindbaroner av Hogne Hongset
Utrolig velskrevet - og skremmende! - om vindenergibransjen i Norge. Les!


Største nedturen(e)
Terapeuten av Helene Flood
Psykothriller solgt til "halve verden" før boka ble utgitt. Hypet som få, og falt så til de grader til bunn hos meg. 2 stjerner på GoodReads. Det fikk også klassikeren Lost in the Funhouse av John Barth helt i begynnelsen av året. Stay away!


Nostalgitrippen
Margit Sandemo - Spellbound og Witch hunt
De to første Isfolket-bøkene i lydbokformat på engelsk 


Absolutt morsomste
Hyttebok frå Helvete av Are Kalvø
Eg lo å eg lo å eg lo


Boka jeg ventet lengst og mest spent på
The Testaments av Margaret Atwood
...som innfridde så godt at det gjorde vondt 


Absolutt særeste av de sære?
Definitivt Naustet av Jon Fosse
Stream of consciousness møter repetisjon på stereoider


Det var sakprosaen sin, det!
Om å skrive av Hans Olav Brenner


Nyforelsket i...
Forfatteren Emma Newman
Planetfall- og Split Worlds-seriene (sci-fi/fantasy) *sukk*


Året var ellers preget av:
  • svært mange gode bøker
  • at jeg klarte å legge fra meg de jeg ikke likte - uten å lese dem ferdig *skulderklapp*
  • en utrolig leseeffektiv vinterperiode januar-påske
  • gleden ved å gjenoppdage at jeg faktisk liker sakprosa!
  • en EKSTREM økning i lydbøker - 51 i løpet av året, det er personlig rekord så det holder
  • at jeg ikke prøvde å holde meg til lesemålene, noe som gjorde at jeg leste mer i år enn alle de foregående bloggeårene, med unntak av 2015 der jeg leste ei mer- 117 :-)
Jeg leste ifølge GoodReads over 31.000 sider i bøker - vel, topper jeg dette i 2020? Den som har lever får se ;-)


See you around - du finner meg på bloggen her, og som ebokhyllami på Instagram.

Godt Nytt Leseår !!!





LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...