onsdag 15. oktober 2014

Lesebrettet Digitalbok Nova coming to a blog near you!

Til alle dere som har sendt meg mail (og alle andre interesserte): Nå er det bare å krysse fingrene for at et testeksemplar av Digitalboks nye lesebrett Digitalbok Nova som utgis i disse dager ankommer postboksen min så raskt som overhode mulig. Deres tidligere lesebrett - Digitalbok Touch - har fått en etterlengtet oppgradering med frontbelyst skjerm (som Amazons Kindle Paperwhite) for lesing i mørke. Jeg ser virkelig fram til å få lagt fingrene rundt dette brettet. Jeg likte deres Digitalbok Touch veldig godt (omtale HER). Jeg er temmelig sikker på at Digitalbok Nova vil ta et allerede veldig godt, norsk lesebrett til nye høyder.

Stay tuned!

Les foreløpig pittelitt om det nye Digitalbok Nova HER.



tirsdag 14. oktober 2014

Bokomtale "The Maze Runner" trilogien av James Dashner

Fanget! Av en dystopisk pageturner - en YA trilogi. Ikke nok med det, jeg har allerede sett filmen til første boka også. Etter seriøse klassikere og sakprosa var det befriende å legge hjernen til side og bare ta imot lett fordøyelig underholdning.



SPOILERFRI
James Dashner har her skrevet en trilogi som garantert vil fenge dem som likte The Hunger Games  og Divergent trilogiene. The Maze Runner foregår også i en dystopisk verden, og historien starter med Thomas der han ankommer Lysningen - en egen verden innelukket i en labyrint - i en heis opp fra intet og uten hukommelse. Det lever kun et sekstitalls unge gutter i Lysningen når vi møter Thomas, og guttene som bor her har allerede i to år forsøkt å komme seg gjennom labyrinten og ut til den virkelige verden. Utfordringen er at utgangene til labyrinten blir stengt hver kveld av svære porter, og i løpet av natta så endrer labyrinten seg. Uansett hvor mye guttene utforsker labyrinten på dagtid så vil den ikke være lik dagen etter. Og om natta patruljeres korridorene utenfor av dødelige vesener.

Jepp, her presenterer Dashner oss for en noe annerledes utfordring, og jeg må si - dette er spennende. Virkelig spennende! Settingen er ny og annerledes, bakgrunnen for at verden er slik den er er ukjent, og med guttenes "mind swipe" med selvfølgelig derpå følgende manglende hukommelse så utforsker leseren historien sammen med dem. Ut over i serien får vi vite at guttene er en del av et prosjekt - et studieprosjekt for å finne en kur for et virus som har tatt over vår vanlige verden. Guttene settes på umenneskelige prøver for å kunne provosere frem og finne hjernemønstre som kan være med på å definere hvordan antistoffene mot viruset skal utvikles for deretter å spres til menneskeheten. Underveis så kommer Thomas' hukommelse tilbake i biter, og den murrende følelsen av at alt ikke er som det gir seg ut for å være blir bare mer og mer styrket. Sammen med en gruppe ungdommer, hvor flere blir drept og bikker under for viruset underveis, så søker Thomas etter sannheten. Er virkelig organisasjonen WICKED som utfører alle testene dem de gir seg ut for å være? Hvorfor har Thomas en uggen følelse av at alt er en del av en dekkoperasjon for noe helt annet? Og hvorfor ser Thomas seg selv jobbe sammen med "fienden" i de få, lyse øyeblikkene han får hukommelsen tilbake? Se det vet bare jeg som har lest hele trilogien ferdig :-)

James Dashner
Bildekilde: zimbio.com
Førsteboka var her virkelig bra! Dette var YA av ypperste klasse. Filmen var også upåklagelig, selv om handlingen henimot slutten av filmen - uten å røpe noe som helst her - ikke fulgte boka i det hele tatt. Det kan være fordi bokas avslutning nok kan være noe krevende å filme, men det reagerte jeg på. Ellers syns jeg filmen representerte boka på en ypperlig måte, og med veldig bra skuespillere som passet ideene jeg satt med i hodet etter lest førstebok. Andreboka er alltid vanskelig i en trilogi, spesielt dersom førsteboka - som her - var veldig spennende. Jeg syns Dashner fikk til ei god andrebok,  selv om den (kanskje) var litt repeterende av bok 1. Absolutt ikke samme innhold, men bygget noe over samme lest. Tredjeboka kommer med en del opp- og avklaringer av saker og ting som man har sittet og lurt å underveis som historien skred fram, og disse er absolutt plausible.  Avslutningen ble (kanskje) noe lettvint? Men jeg kan heller ikke se hvordan serien ellers skulle endt. Her var det nemlig spenning til siste slutt, og til å være en YA serie så har denne fått ALTFOR LITEN OPPMERKSOMHET! Med tanke på hvor kjent både The Hunger Games og Divergent trilogien var da de ble filmet så syns jeg Dashner burde ha fått tilnærmet like stor oppmerksomhet som disse.

Skal jeg sammenlikne The Maze Runner med THG så er det nok mer dybde i THG. Den utvikler seg også i en mye mer dystopisk retning enn The Maze Runner. Begge seriene kan absolutt leses av voksne, men The Maze Runner er kanskje mer en ren YA - uten at det forringer serien det minste. Jeg syns The Maze Runner kanskje mer kan sammenliknes med Divergent trilogien, uten at de likner på annet vis enn at jeg syns de er mer dystopisk like, om jeg kan kalle det det. I alle tre seriene finner vi en kjærlighetshistorie, både THG og The Maze Runner har trekant-historier, og det er samfunnet og samfunnsstrukturer som påvirker og styrer handlingen. Gode serier alle tre. Bøkene heter på norsk:
  1. I Dødens Labyrint
  2. Ildprøven 
  3. The Death Cure er såvidt jeg vet ikke gitt ut på norsk ennå
Samtidig så er det kommet ut en prequel til serien som heter The Kill Order. Mer om James Dashner og trilogien kan du leser HER. Alle bøkene kan forøvrig kjøpes komplett på Amazon til den nette sum av $41 HER. Jeg freste gjennom alle tre bøkene på få dager, det sier litt om spenningsnivået. Jeg hadde absolutt behov for en lettlest røverhistorie nå. The Maze Runner var et godt valg!


Kilde: Egne ebøker
Utgitt: 2009, 2010, 2011
Forlag: Delacorte Press, kjøpt på Amazon
Utfordring: GoodReads



Høsten er kommet til Whistler

fredag 10. oktober 2014

YAY! Nytt Kindle lesebrett - Voyage!

Med fare for å høres hakket for selvgod ut - men, hva var det jeg sa?

Amazon slipper i disse dager nyheten om et nytt Kindle lesebrett med det klingende navnet Voyage. Lesebrettet skal være tilgjengelig fra 4. november, men allerede nå er det nesten 3 ukers ventetid på å få det i hus. Noe kan Amazon, og det er taktisk produktutvikling og markedsføring! Som alltid, i behørig tid før jul...

Så hva var det jeg sa den gang Kindle Keyboard ble erstattet av Kindle Touch? Jo - at Amazon har fjernet de fantastisk praktiske bla fram/bakover tastene fra sidepanelene til fordel for en touch-skjerm kun for å reintrodusere dem som en ny feature for en senere anledning.

Kindle Voyage er en senere anledning!

Jeg klager ikke - jeg er bare litt snurt på at jeg hadde rett dengang. Det ble nemlig ramaskrik da tastene forsvant, men det er rart med hvor fort man venner seg til nye ting. Touch var jo det "alle" ville ha. Jepp - hendig, det skal ikke være tvil om det. Men - nå er "knappene" mine tilbake. Og det betyr jo at jeg, og alle som har savnet dem sammen med meg, nå sannsynligvis kommer til å vurdere det nye lesebrettet. Eller - for å være helt ærlig, det er ikke knapper - det er områder i sidefeltet som kan presses på som om det er knapper som gir deg samme muligheten. And that's good enough for me!

Får man så noe i tillegg? Ja faktisk, men jeg syns kanskje ikke det forsvarer den forhøyede prisen - om man ikke er superkeen på "knappeløsningen" som meg...
  • Oppløsningen på skjermen ER faktisk bedre på Voyage. Nå 300ppi til sammenlikning med Paperwhite's 221ppi. Bedre oppløsning på skjerm er alltid bra.
  • Vekten er gått fra 222gram på Paperwhite til 186 gram på Voyage. Lettere er alltid bedre.
  • Det er den tynneste Kindle'n ever, med kun 7,6mm dybde
  • Automatisk justerbar lysstyrke for optimal lesing - valgfritt on/off
  • Ny glasskjerm som går i flush med rammeverket rundt
  • Prisen? Med Wi-Fi og uten irriterende reklame: $219 = ca. 1.430,- + importavgift, moms, frakt
     
Så kan man spørre seg - er Voyager verd prisen sammenliknet med Kindle Paperwhite? Har man en Kindle Paperwhite mener jeg faktisk NEI. For en $80 prisforskjell hadde jeg forventet mer. Kanskje farge? 3G inkludert? Men nei. En Kindle Voyage med 3G uten reklame koster den nette sum av $289.

Kommer jeg til å kjøpe meg en Kindle Voyage så snart jeg kommer meg over akkurat DEN pytten og får kjøpt den uten alle ekstrakostnader ved å importere den til Norge?

Et stort JA! ...sa geeken...

PS! Denne kan foreløpig KUN forhåndsbestilles og kjøpes i USA!!

En kjapp videosnutt av Voyage:



onsdag 8. oktober 2014

Bokomtaler - Fantastisk bra, gammel britisk litteratur!

Bookstore with a view! Oh my - noen bedre? Denne Barnes&Noble i Anchorage tar kaka når det gjelder plassering i landskapet. Går man inn, eller står man utenfor og nyter synet? Mine to favoritter i ett bilde: kritthvite, snødekte fjell og en bygning full av bøker. Ole Brumm på stereoider. Jatakk begge deler, hele tiden! :o)

Når det er sagt så har jeg allerede begynt å innsnevre fokuset mitt for leselisten 2015. Etter å ha startet å kikke nærmere på britisk litteratur fra forgangen tid og fremover har jeg funnet så mye bra å ta tak i fra de forskjellige litterære periodene at man kan bli matt av mindre. Jeg har også dristet meg innom poesien. Jeg(!) Her får nye, norske utgivelser en utfordring - tror rett og slett jeg er blitt hektet, og det er helt herlig! Nytt fokus - nye gevinster. To glødende ildsjeler på UiS- studiet har gjort jobben sin grundig, det er sikkert. Her er derfor en samleomtale av de siste fem bøkene jeg har lest - fire perler og et interessant, nytt bekjentskap.

Tragedien Romeo&Juliet fra Shakespeare er velkjent, om ikke i bokform så fra filmatiseringen med DiCaprio og Claire Danes i hovedrollene. Det jeg ikke var helt klar over da jeg startet å lese selve boka er at dette er så mye mer enn en kjærlighetshistorie. Det å lese et teaterstykke syns jeg ikke er enkelt, verken på engelsk eller norsk. Teaterstykket her ble skrevet i 1595, så språket er jo en utfordring selv om engelsken i min utgave nok er littegranne oppdatert fra utgangspunktet. Språket er ikke tungt, det er bare noe oppstyltet - men - denne strukturen har faktisk en mening. "Skjult" i teaterstykket har nemlig Shakespeare skrevet inn flere sonetter, og etter jeg ble gjort oppmerksom på hvordan jeg kunne finne disse, så ble hele hele lesingen en litt annen opplevelse. Shakespeare har nemlig skrevet Romeo&Juliet i en blanding av prosa og versemål med en hensikt, nemlig både for å engasjere den vanlige mannen i gata (som på den tiden - som nå - snakket og skrev vanlig prosa) og for å tekkes de noble herrer og damer som faktisk ofte snakket på urytmisk rim! Det er ikke tvil om at teaterstykket gjør seg best som nettopp et teaterstykke, men jeg må virkelig si jeg likte å lese skuespillet etter å ha lært mer om tiden det ble skrevet i og hvor avansert stykket faktisk er. Anbefales!

Hånda i været alle dere som tror at monsteret i boka Frankenstein av Mary W. Shelley heter Frankenstein! Se der ja, gotcha! Nemlig helt feil! :o) Men først - dette er gotisk litteratur på sitt beste, og det skrevet av en kvinne! På den tiden temmelig uhørt, så Shelley gav ut boka anonymt og den ble en braksuksess. Mange i verdenslitteraturen har betegnet Frankenstein som den første science-fiction historien som har blitt skrevet. Ikke rart jeg likte den umiddelbart! Boka ble til etter et veddemål Shelley inngikk med sin mann og to andre venner en kveld de konkluderte med at det ikke fantes skikkelige skrekkhistorier i bokform. Shelley vant! I korte trekk handler boka om sjøkapteinen Walton som engang på 1700-tallet forlot Arkhangelsk og styrte skuta si mot Nordpolen i håp om å finne denne. Før han kommer seg sålangt setter skuta seg fast i isen og ting begynner å skje. Walton og mannskapet redder nemlig en mann fra isødet der oppe, en mann som har lagt ut med hundeslede i ødemarken. Mannens navn er Victor Frankenstein, og han har en underlig historie å fortelle. Frankenstein er nemlig besatt av å skape liv gjennom å sette vitenskapelige teorier og kjemiske eksperimenter ut i praksis. Resultatet av eksperimentet hans gikk imidlertid ut over alle hans nære og kjære og nå er han ute etter å gjøre opp for seg.

Skrekkhistorien Victor Frankenstein forteller Walton fungerer også for meg, og jeg forstår veldig godt at denne boka er gått inn i historien som en stor klassiker som også har endt opp på 1001-lista. I kjent gotisk stil har boka egentlig to hovedkarakterer, protagonisten - helten, og antagonisten - fienden. Men hvem er egentlig helt og fiende i denne historien? Og hvem sympatiserer vi egentlig med, når alt kommer til alt og man får tenkt seg om? Det store spørsmålet er vel: Hva kjennetegner et monster? I fortid som i nåtid har boka et klart budskap. På Shelleys tid ble boka sett på som en advarsel mot den stadig voksende teknologiske industrien og hvilke konsekvenser denne medførte i samfunnet. Idag fungerer boka ypperlig som en pekefinger mot genmodifisering og menneskenes tukling med naturen. En fantastisk bra bok som kan leses på flere måter! Veldig godt skrevet er den også, med overraskende vendinger som skaper uventede tankeprosesser hos leseren. Ihvertfall hos meg. Anbefales!

Den kristne ideen av moral på denne tiden: kvinnen var forventet å gifte seg, og dett var dett. Kvinnen var et objekt, hadde ingen juridiske rettigheter verken til sin egen kropp eller sine barn. Alt var mannens eiendom og han kontrollerte alt. Inn i dette samfunnet dropper så kvinnen og forfatteren Charlotte Brontë boka Jane Eyre. Ramaskrik! Riktignok skrev hun under psevdonymet Currer Bell, men heltinnen Jane Eyre fikk likevel så ørene flagret i pressen. "Hennes sinn inneholder ikke annet enn sult, opprør og raseri"... "Jane Eyre er selve personifiseringen av en gjenskapt og udisiplinert ånd og hennes selvbiografi er en utpreget anti-kristen handling". Forfatteren Currer Bell fikk også gjennomgå, "han" ble betegnet som en sur, grov brumlebass som var fremmed for datidens samfunn og ikke mottakelig for noen av samfunnets lover." 

Jane Eyre mistet sin mor og far da hun var ganske ung og måtte vokse opp i familien til farens andre kone. Her opplever Jane kraftig omsorgssvikt og blir etterhvert plassert på Lowood - et hjem for unge kvinner "som ikke kan oppføre seg". Nedverdigelsene blir ikke færre på institusjonen der jentene lever i sult og under elendige forhold - enten dør de, eller så blir de gode kristne... Men Jane klarer seg - mye pga en utrolig sterk vilje og evnen til ikke å gi opp. Hun havner etterhvert på Thornfield hvor hun møter sin prins, Mr. Rochester. Det viser seg imidlertid at Rochester allerede er gift og har plassert sin gale kone i ett av tårnene på herregården. Jane forlater derfor Rochester og tar seg jobb som lærer før hun senere i boka vender tilbake til Thornfield etter at  Rochester's hustru har brent ned godset, blindet Edward og tatt sitt eget liv. Jane kan omsider gifte seg med sin prins. Dette er virkelig en oppvekstroman med historisk sus over, og uttrykte det skjulte raseriet og opprøret som kvinnene på denne tiden bar inni seg. Mange kvinner ble sendt på galehus siden de måtte undertrykket alle egne kvaliteter og kun gå rundt å være engelen i huset, som uselvisk hjalp alt og alle og spesielt mannen med det meste. Jane representerte alt det kvinnene på denne tiden ønsket de hadde - muligheten til å råde over sine egne liv, ha sin egen karriere og være noe mer enn mannens eiendom. For ei tøtte Jane Eyre var, og for en kvinne forfatteren Charlotte Brontë må ha vært. Les! Rett og slett les!

"Rule Brittania! - Brittania, rule the waves; Britons never will be slaves..." Skal du lese ei bok fra kolonitiden, sørg for at det blir denne.
Heart of Darkness har mange sider; det er både en historie om imperialisme, rasisme og de mørke krokene i menneskets natur. Conrad legger med vilje avslutningen åpen for tolkning, noe som fikk meg til å tenke og gjorde at jeg ville lese boka på ny. Det føltes som om jeg hadde gått glipp av noe. Historien dreier seg om reisen som sjømannen Marlow gjør oppover Kongo-elven på vegne av et belgisk handelsselskap. Langt oppe i elva, møter han den mystiske Kurtz, en elfenbenhandelsmann som utøver en nesten guddommelig innflytelse over innbyggerne i regionen. Marlow blir både frastøtt og fascinert av mannen, som har flere av de innfødtes hodeskaller satt på påler utenfor huset sitt til skrekk og advarsel. Det er ikke uten grunn at Kurtz har innflytelse på de innfødte... Her stilles Marlow ansikt til ansikt med både korrupsjonen og fortvilelsen som Joseph Conrad selv erfarte som kaptein på en elvebåt i fristaten Kongo. Boka er en sterk fordømmelse av kolonialismen og Conrad skildrer europeernes fremferd og overgrep mot lokalbefolkningen på en helt spesiell måte. Karakterene som vokser fram i den faktisk riktig så tynne boka er mesterlig beskrevet og symbolbruken er sterk og tydelig som maktmiddel. Boka er rett og slett særdeles god, og lot meg sitte igjen med en uggen følelse av kraftig urettferdighet og avmakt over den tyranniske, britiske framferden. Anbefales alle som på få sider vil lære mye om den britiske kolonitidens heller mørkere sider.

Okonkwo er den største bryteren og krigeren i live, og hans berømmelse sprer seg over hele Vest-Afrika som en bush-brann under den nord-østlige ørkenvinden Harmattan. Men når han ved et uhell dreper en klansman begynner ting å falle fra hverandre. Okonkwo og hans familie blir sendt i eksil, og når de kommer tilbake til sin egen landsby syv år senere finner de at misjonærer og koloni-guvernører har ankommet landsbyen. Okonkwos verden blir snudd helt på hodet og det hele kan kun ende med tragedie.

Det skal ikke mye fantasi til for å se at Chinua Achebe her har skrevet et tilsvar til Conrads Heart of Darkness nevnt ovenfor. Achebe har nemlig karakterisert Conrad som rasist på grunn av måten han fremstilte afrikanere på i boka si. Achebe mener at Conrad fremstiller afrikanere som avhumaniserte og degraderte, og som primitive mennesker nesten uten språk. Achebes meninger har imidlertid ikke fått særlig støtte, siden Heart of Darkness av de absolutt fleste faktisk leses som en fordømmelse av kolonitiden. Nok om det, tilbake til tingene som faller sammen. Like etter jeg leste boka ferdig igår så var jeg temmelig oppesen. Jeg likte boka umiddelbart veldig godt! Jeg har imidlertid tenkt meg om, og holdningen min er nå mye mer nyansert. Det var spennende å lese ei bok fra afrikanernes side om kolonitiden. Men - er selve boka god? 

Achebe har en fantastisk måte å beskrive dagliglivet og samfunnet til Ibo-stammen i Vest-Afrika på. Vi får ta del i større og mindre daglige hendelser og lærer mye om stammens familiære forhold, uskrevne regler, levesett og utøvelse av straff for større eller mindre foreteelser. Men istedenfor å oppleve dette sammen med gode, gjennomarbeidede karakterer så lærer jeg istedenfor å sterkt mislike denne egosentriske, aggressive og kvinnemishandlende Okonkwo. Han har ingen forsonende karaktertrekk, og vokser seg mer og mer avskyelig over tid. Okonkwo fremmedgjør familiemedlemmer, ser ned på sin sønn og angriper og dreper uskyldige mennesker. I starten av boka var denne mannen en stolt afrikaner. Denne stoltheten, som jeg virkelig likte, forsvinner. Ikke fordi "den hvite mann" ankommer, men fordi Okonkwo - protagonisten selv - utvikler seg den vei. Når de kristne misjonærene først dukker opp så forventes det av leseren å hate dem, men hvorfor skal man det. De forkynner jo kjærlighet, gir tilbud om utdanning, når ut til landsbyens egne utstøtte og tar seg av ikke-ønskede tvillingspebarn som blir satt ut i skogen for å dø. Alt misjonærene står for virker som et bedre alternativ en livet styrt av Okonkwo! Som leser hater man derfor ikke misjonærene, selv om jeg personlig ikke har noe til overs for kolonistene - ref Heart of Darkness over her. Dersom jeg ikke visste hvem forfatteren var, ville jeg ha trodd dette var ei propagandabok skrevet av noen som ønsket å fremme "den hvite manns byrde", og sikre alle at imperialismen er til det beste. Boka ble først utgitt i 1958 og har siden dengang solgt over 10 millioner eksemplarer på 45 språk. Jeg har et veldig ambivalent forhold til hele boka, og jo mer jeg skriver her desto mer ambivalent kjenner jeg at jeg blir. Men så har Things Fall Apart den mest slående og tankevekkende avslutningspunchen jeg noensinne har lest i ei bok - noe som faktisk hever boka mange hakk igjen. Dette var en berg-og-dalbane! Har du lest den? Hva er din mening? Anbefales under tvil...



Nydelige Alaska - her sør for Anchorage

.

torsdag 18. september 2014

En status var kanskje på tide...

Etter en heller effektiv bloggstart på september så ble det plutselig stille. Helt stille. Ikke fordi det ikke skjer stort, men fordi det er vanskelig å skrive i fart. Så istedenfor å vente til månedsslutt så har jeg rett og slett bestemt meg for å kjøre status midt i måneden til en forandring. Jeg er for første gang ajour siden 19. august -)

De nominerte fra venstre
Agnes Ravatn, Ruth Lillegraven, Lisa Aisato, Siri Pettersen
De siste to nominerte - Herbjørg Wassmo og Roy Jacobsen -
var dessverre forhindret fra å delta
For ting skjer så absolutt, både på lese og litteraturaktivitetsfronten. De av dere som leser flere bokblogger har nok ikke kunnet unngå å få med dere at det har vært Bokbloggertreff i Oslo under Oslo Bokfestival. Bokbloggerne har gitt ut sin første pris med bakgrunn i norske forfattere utgitt i 2013, og vinnerne ble: I åpen klasse: Ruth Lillegraven med den fantastisk nydelige diktsamlingen Urd og Agnes Ravatn med romanen Fugletribunalet. Sistnevnte leste jeg på ett døgn... det sier kanskje sitt! De to andre nominerte i åpen klasse var Lisa Aisato med billedboka Fugl og Siri Pettersen med fantasyboka Odinsbarn. Nominerte i klassen for romaner var også Herbjørg Wassmo med Disse Øyeblikk og Roy Jacobsen med De Usynlige.

Det ble en fantastisk flott seanse i Aschehoug's kantine som vi fikk låne for anledningen, og både bokbloggere, nominerte forfattere og andre skuelystne fikk overvære overrekkelsen av prisen. Komiteen hadde gjort en fremragende jobb, og jeg må virkelig si jeg er stolt over å være med i denne flotte gjengen av bokbloggere!

Bokhøsten er også sparket igang, og forlagene har begynt på sine turneer rundt omkring i Norge. Igår var jeg med på Aschehoug's seanse i De Røde Sjøhus i Stavanger. En minneverdig affære! Flott arrangement, mange spennende bøker fra forlaget denne høsten som jeg kunne tenke meg å kikke nærmere på, og ikke minst fikk jeg oppleve Øystein Wiik på scenen - en særdeles spesiell affære, spesielt siden jeg satt på bord med Gro Karete fra bloggen Bok-Karete helt klistret inn til scenekanten. First row ladies indeed! Boka til Wiik var ikke med i den spennende bokpakken vi fikk, men jammen fikk han presentert boka si likevel, Best når det virkelig gjelder. Jeg lo så jeg grein av skuespillertalentet hans. Krimboka hans Casanovasyndromet fra 2013 som ble kastet 5 på terningen hos VG i sin tid har jeg stående i hylla. Kanskje den bør børstes støv av nå. Andre forfattere som gjestet oss foruten Wiik var bla.
  • Unni Lindell
  • Aslak Nore
  • Bjarte Breiteig
  • Reidar Muller
  • A. Audhild Solberg
Og - sist, men ikke minst: vår alles kjære bokblogger Lise Grimnes aka Knirk debuterer i år hos Aschehoug med boka Kaoshjerte. Lykke til !!! Neste uke står Cappelen Damm på planen, samme sted. Jeg gleder meg! Bøkene vil jeg ikke gå nærmere inn på. De er presentert så fint i Aschehoug's høstkatalog HER.

Ellers så er det blitt lest engelsk lately! Hele september sålangt har gått med til pensumbøker på studiet Introduksjon til engelsk og irsk litteratur. Om man tror dette intro-kurset på universitetet er lett match, så bør man ihvertfall ha god tid. Veldig - god tid! Og ihvertfall ikke jobb i tillegg, som meg. Vi har allerede lest oss gjennom flere litterære perioder som inkluderer Romeo and Juliet av Shakespeare, Frankenstein av Mary Shelley, Jane Eyre av Charlotte Brontë og holder nå på med Joseph Conrad's Heart of Darkness. Pensum er gigantisk - nevnte bøker er gjennomgått på 1 mnd, i tillegg leser vi 4 mursteiner om de litterære tidsepokene parallelt. Vi er ennå ikke halvveis... Hva jeg synes om disse herlige klassikerne kommer jeg tilbake til. Unødvendig å si kanskje, men jeg elsker dem!

Til slutt så kan det nevnes at Michael R. Hicks er på trappene med en rykfersk bok, The Black Gate. Jeg er fremdeles en en del av editor-teamet hans, og denne gang starter han på en helt ny serie. Veldig bra! Tidligere har han skrevet rå intergalaktisk sci-fi og fantasy og en utrolig spennende trilogi om genmodifisert korn på høyt thrillernivå. Sisteboka ut legger passende nok historien til de siste dager av 2. verdenskrig. Tyskerne er i sluttfasen av å ferdigstille et nytt våpen som garantert vil vippe krigsutfallet andre veien enn vi kjenner. Dette er en ordentlig røverhistorie med høyt spenningsnivå! Og jeg er selvfølgelig ikke inhabil ;-)  OG - så har jeg lest filmen som kommer nå i september, i bokform that is: The Maze Runner. Skikkelig YA i Divergent/HungerGames stil. Kanskje ikke heeeelt på høyde? Kan diskuteres! ...men filmen skal jeg se!

Happy bokhøst alla ihopa! (Med hastigheten bokhyllene mine fylles igjen så skulle man ikke tro at jeg egentlig leser ebøker...)

.
Hmm.. Denne ja... Long time, no sjå...










Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...