Michael Connelly og jeg = leseboble

Det leses i et for meg svært høyt tempo i forhold til planen for tiden. Ligger 6 foran skjema til 100 bøker i 2019 (og nå hørte jeg Per Jorsett og Knut Bjørnsen i hodet for dere som er gamle nok til å huske dem ;-)  Lesegnisten på topp med andre ord, og mye av årsaken ligger her:

Jepp, hele fem på rad fra Michael Connelly! Jeg har så fullstendig falt for Connelly sin Harry Bosch-serie at jeg føler meg naken uten å ha ham på øret. LAPD-detektiven Harry som driver mordetterforskning i englenes by Los Angeles i California. Etterforskeren med bakgrunn fra Vietnam hvor han var tunnelrotte, som røyker som besatt, som har bart, et godt hjerte og en evne til dedusering som kan matche Sherlock Holmes.

Jeg måtte spørre meg selv hvorfor denne serien traff meg så til de grader, jeg mener - det er ikke som det er manko på krimserier der ute. Konklusjonen? Etterforsker Bosch er menneskelig! Ikke sær og rar, ingen "skjulte" diagnoser, han kan være sur og tverr, irriterende når han har rett, sta når han får det for seg og svært plagsom for omgivelsene med kjederøykingen sin. Han er singel og ofte ensom, men alltid målbevisst, rettferdig, dyktig og snill på bunn. Karakterutviklingen, både når det gjelder Bosch, men også de andre bi-karakterene i førsteboka Black Echo, følger også interessante linjer videre utover i serien.

Michael Connelly
Bildekilde: wikipedia.org

Connelly har rett og slett truffet blink hos meg med protagonisten sin. I tillegg tegner han et tydelig bilde av både LAPD og Los Angeles forøvrig. Plottene er interessante, så langt i serien varierte og godt skrudd sammen, helter blir skurker og skurker blir helter så man aldri er helt sikker på hva som har skjedd og hvem som er skyldig i hva.

Jeg tok meg i å sammenlikne Harry Bosch med Lee Child sin Jack Reacher, en serie jeg faktisk har lest 22 bøker av. Personene er vidt forskjellige - Bosch stedbunden og med et tydelig mål om å være Los Angeles' stødige og grundige etterforsker av absolutt alle sakene han blir tildelt. Reacher er stikk motsatt - en loner som drifter formålsløst fra sted til sted i USA, alltid med buss, eier ingenting, skylder ingenting og som dumper oppi saker helt tilfeldig. Felles for dem begge er imidlertid at de har hver sin forfatter som gir dem liv du interesserer deg for, saker som engasjerer, historier som ikke drives videre verken av groteske detaljer  eller irriterende cliffhangers. I tillegg er begge seriene avhengighetsskapende å ha på øret. De første bøkene i Bosch-serien ligger ikke på Storytel, så de har jeg funnet på Audible. Storytel begynner med den sjette boka i serien, så det er neste bok ut for meg. Dersom jeg klarer å bytte innleser da. Dick Hill gjør en formidabel jobb!

Serien anbefales til alle som liker gode, sammenskrudde LAPD-historier med troverdig persongalleri og kreative plott som flyter.

Michael Connelly er amerikansk, han har bakgrunn som kriminalreporter, blant annet for Los Angeles Times. Og for arbeidet sitt der?  ...fikk han Pulitzer-prisen. Løp og kjøøøøp! Evt lytt :-)

Fangirl Ingalill hyller også de første fire i serien opp i skyene HER.

Kilde: Audible - Sider: ca 400/hver - Tid: mellom 12-13t - Språk: Engelsk

Utfordring: GoodReads

Et litt annerledes bilde fra California - Giant Redwood trær i Hendy Woods

"The Penelopiad" (eller antikkens Handmaids?) av Margaret Atwood

The Penelopiad er min tyvende bok fra Margaret Atwood, og ennå klarer forfatteren å fange meg fullstendig. Ikke alle bøkene har truffet meg like godt selvfølgelig, men Atwood fikser det å overraske, variere og eksperimentere med språk og tekst så overbevisende hver gang at jeg overhode ikke går lei.

Boka var i så måte en så perfekt innertier for eget vedkommende at jeg faktisk ikke lettet rumpa fra soffen igår fra jeg satte meg ned til den var ferdiglest. The Penelopiad står allerede hjemme i hylla, men denne gang har jeg ikke hatt med meg papirbøker på tur. Derfor ble den lånt på Whistler bibliotek istedenfor - alltid litt spesielt å låne Atwood-bøker fra biblioteket her hun 'hører hjemme'.

Historien handler om Penelope, kona til Odyssevs (som var den antikke, greske kongen av Ithaka og en av heltene i Homers Odysseen og Iliaden). Så kan man jo lure på hvorfor Atwood skriver seg så langt tilbake som antikken, siden hun er mest kjent for sine fremtidsdystopier? Årsaken er at Atwood er med og bidrar i en serie kalt Canongate Myths, hvor samtidens forfattere omskriver gamle myter og gir dem nytt liv. Litt morsomt da å lese sjangerbeskrivelsen denne boka har fått, for det er en parallel novel. Og det er her The Handmaids Tale kommer inn i bildet. En parallell roman er nemlig litteratur skrevet inn i, avledet av eller som har foregått under rammen av et annet fiksjonsarbeid av samme eller annen forfatter. (kort forklart fra wiki). La meg komme til boka...

Margaret Atwood
Bildekilde: wired.com

Eller, kort om den opprinnelige myten først: Penelope, som er søskenbarnet til den vakre Helen av Troya, er gift med Odyssevs. Når Helen av Troya blir bortført drar Odyssevs av gårde for å kjempe i den trojanske krigen. Han blir borte i 20 år. Penelope klarer i løpet av disse årene å oppdra deres felles sønn, beholde kongedømmet Ithaca og holde over 100 friere på avstand - samtidig. Når Odyssevs endelig kommer hjem etter å ha overlevd vanskeligheter, kjempet mot monstre og gått til sengs med gudinner i fleng, så dreper han alle Penelopes 100 friere og - merkelig nok - tar livet av 12 av hennes nærmeste tjenerinner. DER starter nemlig boka.

Det Atwood har gjort er å skrive historien fra Penelopes og tjenerinnenes synsvinkel, for Homer's Odysseen er nemlig ikke den eneste versjonen av denne myten. Myter gikk originalt fra munn til munn, som betyr, at en myte ble fortalt på en måte ett sted, men kanskje på en helt annen måte et annet sted. Atwood har brukt Odysseen som kilde når det gjelder Penelopes biologiske bakgrunn, hennes tidlige liv og ekteskap for så å legge til de skandaløse ryktene som også gikk om det i utgangspunktet så pertentlige og såkalt trofaste hustruemnet som hun var. Innimellom kapitlene som Penelope forteller om sitt eget liv og levnet - fra dødsriket må vite -  og ser tilbake på eget levd liv mens hun daglig møter alle de andre døde fra mytene så er det kapitler med korsang (chorus) fra de hengte tjenerinnene.

Kople historieoppbygningen over her med pekere mot vår samtid og språkdrakt, tjenerinner i framtidsdystopier samt alle menneskene fra antikkens myter - som vakre Helen av Troya og Odyssevs selv - som støtt og stadig tar seg en tur for å gå igjen som levende personer så har du en herlig røre. Historien blir deretter betydelig farget av Atwood's snertne og skarpe penn hvor kommentarene drypper syrlig og satiren like ofte er tydelig som mellom linjene. Dette er bare SÅ BRA! Språket og ikke minst satiren i denne boka minner meg svært om Jose Saramago's Kain (link her) som jeg rett og slett elsket nettopp pga skrivestilen.

Penelope skriver her sin egen selvbiografi akkompagnert av korsang fra tjenerinnene, og denne boka - den vil du IKKE gå glipp av!

Fra en henført Atwood-tilhenger. Ingen over - ingen på siden!

Kilde: Whistler Biblioktek (og egen hjemme i hylla) - Forlag: Alfred A. Knopf - Sider: 196
Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads, Favoritter

Ikke rare bokhylla i Whistler... men jeg har! :-)

.

Diktsirkelen "Her er huset som Per bygde" av Jan Erik Vold

Diktsirkelen er igang for 2019, og sirkelgenerøse Anita på Artemisias Verden har bestemt at vi starter året med lyriske humorister. Jeg er ikke så bevandret i diktenes verden, men har alltid hatt en svakhet for Jan Erik Vold. Spesielt en Jan Erik Vold som leser diktene sine selv, for han har en særdeles besnærende og svært karakteristisk innleserstemme. Da jeg fant denne samlingen på Storytel, hvor forfatteren leser og i tillegg er akkompagnert av Egil Kapstad (piano), Nisse Sandström (tenorsaks), John Pål Inderberg (barytonsaks) og Terje Venaas (bass) så var jeg solgt. Fullstendig!

Samlingen ble skrevet i 1996 og er en samtidsbeskrivelse med svært så humreverdig snert mellom alvorsordene. Politikk, kultur, rasisme og krig er alle tema som blir berørt uten at det blir tungt av den grunn. Jeg følte tidlig at tittelen peker tilbake på Det Norske Hus, Jagland-regjeringens politiske slagord da den ble innsatt i 1996. Jeg måtte google for å se at jeg husket, og jammen - i tiltredelseserklæringen står følgende:

"Grunnmuren i Det Norske Hus er den samlede verdiskapningen innenfor et økologisk bærekraftig samfunn. De fire søylene som bærer huset er:

• Nærings- og arbeidslivspolitikk.
• Velferdspolitikk.
• Kultur-, forsknings- og utdanningspolitikk.
• Utenriks- og sikkerhetspolitikk."

Ikke mye humor her, tenker du kanskje. Men vær du sikker, her får de fleste passene påskrevet med skråblikk. Brundtland-regjeringen og Willoch-regjeringen slipper heller ikke unna.

"Willoch, Willoch 
- hvor har du gjort av pengene
Willoch, Willoch 
- gjemt dem under sengene
Willoch, Willoch 
- vet din mamma om...
hvem det var som klipte hull i pappas store pengepung

Brundtland som vil ha Norge ut av Norge
Brundtland som vil ha mere OL-gull
Brundtland som angrer på sitt løfte om mindre arbeidsløshet
Stem Høyre, sier Brundtland"

Jan Erik Vold
Bildekilde: wikipedia.org

Jeg smiler meg gjennom diktsamlingen og nikker gjenkjennende til det aller meste som kommer opp. Flirer godt av hvordan forfatteren snur og vrenger på ord og fakta, og så er det denne musikken da. Jazz'en som smyger seg rundt ordene. For i tillegg til at tekstene tar for seg Norge, så er musikken nostalgisk norsk. Alt fra ventetonen til nyhetene på radio før kl ble 06:00 om morgenen på 60- tidlig 70-tallet via Erik Bye til juletoner og gamle norske slagere. Og så passer de så forunderlig bra til tekstene!

Dette var rett og slett en herlig lytteopplevelse. Det er muligens en fordel å ha levd litt lenge i landet, for det å huske hendelsene Vold har diktet rundt tror jeg er et must for å få med seg de humoristiske poengene. Jeg har også "gjennomlevd" musikkvalgene, og disse løfter samlingen ytterligere.

Dagbladet sa dengang: "Satt inn i Volds hverdagsrabulistiske perspektiv blir det en forbannet og provoserende nytelse. «Her er huset som Per bygde» kriger mot støyen - og vinner"


Jepp - godt valg av lyrikksamling til årets første kategori!

Kilde: Storytel - Tid: 1t10 - Utgitt: 1996 - Språk: Norsk - Utfordring: GoodReads, Diktsirkel

Lille kontorkroken min her borte vest i fjellom

STOR krimfavoritt Stefan Ahnhem!!

Du all verden - jeg har rett og slett glemt å skrive omtale om min store, nye krimforfatterfavoritt Stefan Ahnhem. Sjelden har noen klistret meg til Kindle'n som ham nemlig! Jeg blir periodevis lei krimbøker, og må alltid ha solide pauser innimellom om jeg drister meg til å lese et par på kjappen. Med Ahnhem sine bøker er det komplett motsatt, til tross for at bøkene hans er på solide 600+ sider hver.

I løpet av desember og januar har jeg lest meg gjennom ikke mindre enn tre av bøkene. Den tredje avsluttet jeg igår, og har allerede skaffet meg den fjerde og siste. Bokserien jeg vil rose herfra og til månen når det kommer til krim er følgende (foreløpige) tre:

Serien følger politietterforsker Fabian Risk i Sverige og til dels også Dunja Hougaard i Danmark, og er virkelig et spenningsfunn. Til forskjell fra Lars Kepler's bøker er det lite grotesk å spore hos Ahnhem, men nerven er desto høyere. I tillegg til at plottene er intrikate og langt fra selvsagte så synes jeg Ahnhem har vært svært dyktig med utviklingen av personalgalleriet sitt. Fabian Risk med familie og Dunja med sine utfordringer er noe annerledes enn den "typiske" kriminaletterforskeren som vi finner i så mange kriminalromaner. Utover i serien blir de mer og mer komplette mennesker, med feil, mangler, styrker og svakheter som ikke hever dem over gjennomsnittsmannen i gata. Men heller ikke gjør dem særere eller mindre troverdige.

Stefan Ahnhem
Bildekilde: Lydbokforlaget

Og så er det dette med spenningstopper og oppbygning da. Nå er jeg en temmelig rask leser og er vant med å sluke bøker i høyt tempo. Men når jeg selv presterer å lese altfor langsomt for meg selv, fordi jeg baremåleseviderenåogutoverhelenattaogmorgenen med. Ja da er det noe ekstra på ferde i bokform.

Stefan Ahnhem selv har vært manusforfatter innen film og TV i over 20 år og har bla. skrevet manus til den kjente Wallander-serien. Nå har Nordisk Film kjøpt TV-rettighetene til de fire første bøkene i serien om Fabian Risk, og jeg gleder meg stort! Er veldig nysgjerrig på hvem som blir valgt i hovedrollen(e) her!

Hva kan jeg si? Liker du krim og spenning? LES BØKENE! Nedenfor kan du lese litt om hva forlaget selv skriver om de tre første. NUH skal jeg igang med fjerdeboka i serien om Fabian Risk, og gleder meg stort :-) Fjerdeboka i serien heter Motiv X - oh yess!

Offer uten ansikt

En sløydlærer blir funnet drept på sløydsalen. Ved siden av den døde ligger et gammelt klassebilde fra 9. klasse, der ansiktet hans er krysset over. Fabian Risk, etterforsker i Helsingborgpolitiet, blir trukket inn i etterforskningen. Den drepte er nemlig en av hans gamle klassekamerater. Snart blir det klart at morderen har flere ofre på listen.
Fabians dobbeltrolle som etterforsker og potensielt offer er utfordrende: Når blir det hans tur?

"Offer uten ansikt" er en intelligent og psykologisk interessant kriminalroman om hvordan mobbing og neglisjering kan forvandle et menneske til et monster. Det er også historien om den ultimate hevn og driften etter ikke å forsvinne inn i glemselen selv lenge etter døden.


Den niende graven

I et vinterkaldt Stockholm har Sveriges justisminister forsvunnet sporløst på den korte veien mellom riksdagen og en ventende bil. Omtrent samtidig blir konen til en kjent dansk tv-personlighet funnet drept i luksusvillaen nord for København.

DEN NIENDE GRAVEN er en intrikat konstruert thriller der Stefan Ahnhem forteller hva som fikk politietterforsker Fabian Risk til å forlate Stockholm og flytte tilbake til Helsingborg. Fabian og den danske etterforskeren Dunja Hougaards spor krysser hverandre i et iskaldt Skandinavia der de dras stadig dypere inn i en konspirasjon som viser seg å være verre enn noen av dem hadde kunnet forestille seg. De tvinges til å konfrontere demonene som lurer i menneskenaturens aller mørkeste gjemmer.

DEN NIENDE GRAVEN er den andre, frittstående boken om Fabian Risk. Det er en intrikat komponert roman som utspiller seg et halvt år før OFFER UTEN ANSIKT.


Atten grader minus

Fabian Risk og teamet hans kjemper mot klokken i en etterforskning der ingenting viser seg å være slik det skal. Han begynner å tvile på sine egne vurderinger, og finner de ikke løsningen kommer snart neste offer til å havne i fryseren.

En bil kjører over kaikanten i Helsingborgs havn etter en voldsom biljakt. Alt tyder på at det var en ulykke, men når føreren, en it-entreprenør som har blitt steinrik på mobilspill, obduseres, viser det seg at han alt har vært død i to måneder, i nedfryst tilstand.

Det er vår og nesten to år har gått siden hendelsene i Offer uten ansikt. I Helsingborgs kriminalavdeling har det vært uvanlig stille. Fabian Risk har kunnet bruke det meste av tiden sin på å lappe sammen familien. Selv om verken han eller kollegene neppe ville sagt det høyt så begynner de å kjede seg. Når den merkelige saken med den nedfryste millionæren havner på bordet deres kjenner alle det samme: Endelig skjer det noe.

Like over sundet har Dunja Hougaard blitt nødt til å ta på seg uniformen igjen, i sin nye jobb som ordenspoliti i Helsingør. Når en hjemløs blir mishandlet til døde klarer hun ikke å la være å sette i gang en egen etterforskning. Sporene leder snart til Helsingborg.

Have fun!


.

1001-lesesirkelen: "Closely Watched Trains" av Bohumil Hrabal

Det er blåst liv i 1001-lesesirkelen igjen, denne gang av Elida på bloggen My First My Last My Everything, og hurra og takk for det! Jeg har nemlig savnet lesesirkelen, for den gav meg jammen mange fantastisk gode, men også rare, givende og temmelig frustrerende leseopplevelser sist jeg deltok. Det er noe eget med det å lese klassikere - bøker og forfattere som overlever tidens tann. Lesesirkelen tar utgangspunkt i lista og boka "1001 books you must read before you die". Denne oppdateres årlig, noen få nye kommer til, enkelte faller fra, men lesesirkelen omfavner dem alle - eksisterende og utgåtte fra lista. Må si jeg har gledet meg til å komme igang igjen!

Januars kategori er å lese ei bok på 250 sider eller færre. Jeg valgte meg Closely Watched Trains av forfatteren Bohumil Hrabal opprinnelig fra det historisk spennende landet Moravia som nå er en del av Tsjekkia. Jeg ble faktisk så fascinert av selve landet Moravia at det tok litt tid før jeg kom igang med boka. Historie-googlingen min hadde imidlertid noe for seg, for det gjorde at jeg fikk en bedre forståelse av forholdet mellom tsjekkerne og tyskerne under den 2. verdenskrig, tidsepoken hvor boka er lagt til. Nuvel.

Vi møter Milos Hrma, en ung lærling som jobber som stasjonsvakt på en togstasjon i Bohemia i 1945. Krigen går mot slutten, noe Milos er glad for. Han er nemlig en litt sart sjel og er nettopp kommet tilbake i jobb etter å ha prøvd å ta sitt eget liv ved å kutte begge håndleddene. Krigen går inn på ham, men det verste er at han ikke klarer å fullbyrde kjærligheten til Masha. Han får den rett og slett ikke opp å stå.

Handlingen i boka går over kun én dag, en dag som kulminerer i et plott hvor Milos og kollegaen Hubička skal sprenge et stort, tysk ammunisjonstog. Tyskerne og samarbeidspartnerene deres er allerede på tuppa, siden flere av togene deres er blitt angrepet av partisanerne, så det er ikke en ufarlig jobb den glamorøse motstandsagenten Viktoria Freie gir Milos og Hubička. De skal nemlig droppe en tidsbombe midt i togsettet.

Bohumil Hrabal
Bildekilde: wikipedia.org

Mer vil jeg ikke si om historien, den er nemlig kun 85 sider lang, men en ting er sikkert. Closely Watched Trains er særdeles spesiell. På togstasjonen er det både nazi-kollaboratører, oppdrett av noen spesielle brevduer, sex med telegrafisten og stempling av hennes edlere deler og en stasjonsmesters higen etter å bli forfremmet til inspektør. Alt beskrevet i et heller tungt, men likevel overkommelig språk.

Likte jeg boka? Tjah. Humor og tragedie hånd i hånd, en dose sosialrealisme og sex, men også mer enn jeg likte om mishandling av dyr på disse togene. Jeg sitter igjen med en blandet følelse etter lest bok. Gav den en 3'er på GoodReads, men kunne like gjerne gitt den 2 eller 4... alt etter hva som vektlegges. Glad jeg valgte og leste denne boka. Det hadde jeg ikke gjort om jeg ikke deltok i lesesirkelen, og DET hadde vært et minus. Uansett.

Kilde: egen bok - Utgitt: 1965 - Forlag: Northwestern University Press - Språk: Engelsk - Sider: 85

Utfordring: GoodReads, 1001-sirkelen, 1965, Kaosutfordringen

Endelig tilbake på snowboard igjen
Whistler Blackcomb hurra :-)