1001-boka "Hunden fra Baskerville" av Arthur Conan Doyle

Jeg har nå fått lest boka som mange ganger er kåret til verdens beste kriminalhistorie, og som er den mest populære av alle fortellingene om den briljante privatdetektiven Sherlock Holmes og hans trofaste venn og biograf dr. John H. Watson. Hunden fra Baskerville ble utgitt første gang i 1901 i The Strand Magazine og er den tredje forfatteren gav ut med radarparet i forsetet. Det er en selvfølge at boka befinner seg på 1001-lista for denne er virkelig elegant. Mysteriet vi blir presentert for befinner seg på Dartmoor - heiene som omslutter barndomshjemmet til Sir Henry Baskerville, en amerikaner som har arvet den svære eiendommen etter sin onkel som døde under heller mystiske omstendigheter.

Det sies at gamle Sir Henry døde av skrekk etter å ha blitt forfulgt av en djevelsk diger hund da han befant seg ute på heiene. Familielegenden forteller at denne djevlehunden søker å ta livet av den Baskerville som til enhver tid besitter eiendommen. Den onde Sir Hugo Baskerville fra 1800-tallet sies nemlig å ha sluppet en av sine digre og glupske hunder etter en kvinne som hadde klart å rømme fra ham, og hun hadde dødd av skrekk ute på den myrlendte heia da hun hørte hunden komme etter seg. Den gale Baskerville, som også satte etter kvinnen, fikk strupen revet over av selvsamme hund, og hunden kan ennå høres der den uler ute på Dartmoor - stadig på jakt etter den neste Baskerville på eiendommen. Jada, her settes stemningen virkelig før Watson inntar stedet sammen med den nye eieren. Watson er satt til å være observatør og beskytter for Sir Henry Baskerville av Sherlock Holmes som på uvant vis ikke deltar så mye i denne historien før henimot slutten. Holmes opererer selvfølgelig i kulissene og vurderer sakens utvikling ut fra oppdateringene han sporadisk får fra Watson.

Arthur Conan Doyle
Bildekilde: en.wikipedia.org

I klassisk gotisk stil hører man mystiske skrik fra myrheiene rundt Baskerville-eiendommen. Her er tåkete netter, en rømt forbryter fra fengselet, signaler som blir gitt med talglys, en butler som vet mer enn hva han vil innrømme, en vakker kvinne med en heller mystisk og spesiell fortid og noen som helt tydelig spionerer på Baskerville Hall. Språket er svulstig og melodramatisk med overdetaljerte beskrivelser - jeg fant bla. 7 substantiv med tilhørende maleriske adjektiv i en og samme setning.. - men dette finner jeg helt passende til settingen. Det er en fin motvekt til den tørre og ekstreme logikken til Holmes og Watson. Hunden fra Baskerville er den mest spennende Sherlock Holmes historien jeg har lest. Mysteriet bygges godt opp, det er hint og fordekte meninger rundt hver en lyngdott, persongalleriet er veldig bra utviklet og atmosfæren som jeg ble innhyllet i ble virkelig spooky etterhvert. Det hjalp selvfølgelig på at jeg leste boka en guffen vestlandshøstkveld.. Når Sherlock Holmes da plutselig dukker opp på scenen blir jeg like overrasket som Watson, uten at jeg skal fortelle noe mer om sakens utvikling. Her er det bare å kaste seg rundt om man ikke har lest boka. Nokså utrolig at en historie fra 1901 kan være like spennende den dag i dag. Kan absolutt anbefales!


Kilde: Egen bok
Forlag: Aschehoug
Min norske utgave utgitt: 2008
Sideantall: 231
ISBN: 9788203211539
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads

Ikke akkurat djevlehunden fra Dartmoor...
- heller en lokal Houston variant...

"Det henger en engel alene i skogen" av Samuel Bjørk

Om Bokhandlerprisen er det største kvalitative stempelet ei bok kan få er diskutabelt. At Samuel Bjørk's "debut" både ble nominert til prisen i år og er blitt en stor suksess er det imidlertid liten tvil om. Nå gikk riktignok prisen til Cecilie Enger med boka Mors gaver, men jeg forstår godt hvorfor Samuel Bjørk's "engler" havnet i samme selskap. Dette var krim for meg!

Handlingen er lagt til Oslo og historien åper med at en seks år gammel jente blir funnet hengende fra et tre i Maridalen. Hun har på seg en dukkekjole, en ransel og en lapp fra Norwegian rundt halsen med teksten "Jeg reiser alene". Nok en skoleklar liten pike blir funnet av to brødre som er ute og leker i skogen, og politiet i Oslo har fått en seriemorder å hanskes med. Etterforsker Holger Munch i mordavsnittet får ansvaret, og hans første jobb blir å sette sammen teamet som skal håndtere denne spesielle saken. Holger er en av landets beste etterforskere og krever kun de dyktigste. En av dem er politikvinnen Mia som har en usedvanlig teft for gjerningsmannsprofilering. Mia er imidlertid flyttet til Hitra med ett mål for øyet, å ta sitt eget liv på datoen for tvillingsøsterens tragiske bortgang. Holger klarer å hanke inn Mia, ihvertfall til denne saken, og sammen med den nyansatte hackeren Gabriel og resten av teamet begynner den møysommelige jobben mens flere skoleklare jenter står i fare for å bli myrdet.

Denne boka ble fortært i to store jafs til tross for tykkelsen (534 sider). Jeg satt i spenning en hel kveld og resten fikk jeg lest på en flytur over den store pytten. Historien er skrevet av "debutanten" og psevdonymet Samuel Bjørk, og hvem vedkommende er har jeg undret meg over en tid. At dette er forfatterens første bok tviler jeg noe på, for her var det både en usedvanlig godt oppbygget krimgåte, et solid språk til krim å være og usedvanlig interessante karakterer å bryne seg på. Boka kunne fort blitt en altfor rå og spekulativ krim med småjenter som blir tatt av dage, men selv om seriemord av barn er hovedplottet i historien så går ikke forfatteren i fella. Her er nemlig ikke fokus på råskap og billige poeng, men en møysommelig oppbygget krimgåte som løses av virkelige personer med reelle og troverdige liv. Den overvektige etterforskeren har jeg ikke møtt i litteraturen tidligere, ei heller dyktige Mia som ønsker å ta sitt eget liv fordi det ikke lenger gir henne noen mening (selv om hun kan minne meg om frøken Salander fra Stieg Larsson bøkene når det kommer til utseende). Hackeren Gabriel er også troverdig, noen-og-tyveåringen som fremdeles bor hjemme på gutterommet og hvis største utfordring er å hacke koder som legges på internett. (Eneste som jeg irriterte meg litt over var navnet hans - Gabriel. Noe søkt med tanke på tittelen på boka - Det henger en Engel...") Jeg er i utgangspunktet kanskje noe over gjennomsnittet interessert i gjerningsmannsprofilering, så Mia var nok den karakteren som interesserte meg mest av dem alle. Jeg skulle ønske jeg hadde de samme evnene, da hadde jobben min vært en helt annen.. (For andre likesinnede så anbefaler jeg denne masteravhandlingen - uhyre interessant: Gjerningsmannsprofilering – mellom samfunnsvitenskap og politiarbeid).

Boka får imidlertid ikke heeelt full pott fordi jeg syns et par element ble droppet litt lettvint i historien underveis. Jeg hadde ønsket en tettere kopling mellom den religiøse sekten og selve casen og enkelte av bipersonene ble noe uinteressante og hang litt i løse luften i forhold til seriemorderen som ble etterforsket. Slutten og løsningen av saken ble også i overkant brå. Likevel lover dette fantastisk bra og skal jeg driste meg til en rating så vil jeg likevel gi boka 4 av 5 stjerner. Dette var nemlig en utrolig god krim, og jeg tilgir veldig så gjerne de få elementene som ikke helt falt i smak. Bøker som klistrer meg til boksidene til tross for slike hangups scorer høyt på treet hos meg. Nå må bare Samuel Bjørk stå fram og si hvem han/hun er! Ja - jeg er nysgjerrig :o)


Kilde: fått fra forlaget Vigmostad Bjørke som leseeksemplar
Utgitt: 2013
Sideantall: 534 spennende sider!
ISBN: 9788241909726
Utfordring: Norske forfattere, GoodReads

Tilbake i Houston for siste gang iår - her fra Brazos

"Jimmen" av Øyvind Rimbereid

Jeg har beveget meg utenfor egen komfortsone og lest et langdikt. I og for seg ikke noe nytt det med komfortsonen akkurat dette halvåret, men diktet var på en mer frivillig basis :-) Langdiktet Jimmen er skrevet av Øyvind Rimbereid, også fra Stavanger. Det forteller om fjordingen Jimmen og kjørekaren hans som kjører rundt i Stavanger og henter sydrer - eller skyller - som de siden selger videre til en bonde som grisemat. Jimmen og kjørerkaren befinner seg i et Stavanger i endring. Olje er funnet i Nordsjøen og en condeep bygges i Jåttåvågen. Det er midt på 70-tallet, og slik Stavanger og omegn beskrives husker jeg veldig godt fra egen oppvekst. Det fantes imidlertid ikke sydrekjørere midt på 70-tallet, akkurat det elementet har Rimbereid tatt fra mine besteforeldres barndom og satt inn i handlingen. Et litterært grep som knytter sammen det virkelig gamle Stavanger med den nye tiden oljen bringer oss inn i.

Øyvind Rimbereid
Bildekilde: mollebyenlitteratur.no

Kjørekaren snakker Stavanger-dialekt mens Jimmen har et gammelnorsk språk, ikke helt tydelig og ikke helt ferdig, men med innslag fra både eddadikting og folkeviser. For meg var dette en nydelig nostalgisk vandring på gamle trakter i et bysbilde som jeg virkelig elsket. Altfor mye er endret i Stavanger siden den tiden. Ikke alt til det bedre. Handlingen dreier seg rundt avfall og det å gjøre seg mer eller mindre usynlig i jobben. Kjørekaren er langt nede på rangstien, men han har fjordingen Jimmen som sin trofaste venn og ei søster som befinner seg på Dale - det felles "galehuset" for Stavanger og Sandnes. Kjørekaren har hull i hjertet og en usynlig jobb for de andre i samfunnet. Han bør finnes, men ikke synes. Likevel får Rimbereid kjørekaren fram i lyset, og knytter jobben til kjørekaren direkte til Stavangers sorte gull - oljen: «For condeepen ska ud te der syddrå boble. (...) Han ska ud te der alt grønt/blei te brunt og brunt te blått, og så te svart..»

Diktet har en enkel ordbruk og det veksler mellom kjørekaren og Jimmen's synsvinkel. Når diktet slutter med at kjørekaren får et dødelig hjerteanfall tar han den gamle tiden og ånden med seg og det føles som om Stavangers forvandling til en ny tid er komplett. Det er et vakkert og stille langdikt. Det var rett og slett nydelig. Virkelig.


Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2011
Sideantall: 64
ISBN:  9788205418301
Utfordring: GoodReads, Norske forfattere

Fra gamle Stavanger...

Så var man her igjen - med samlebokomtaler - og status :o)

Svosj så ble det oktober og november oppsummering i ett! Verden har gått videre utenfor egen studieboble, og jeg er klar for en oppsummering av bøker lest de siste to månedene jeg har vært i hi. Det ble faktisk et par, hvem skulle trodd. Stuene har jeg også fått pusset opp og flyttet tilbake inn i. Ser ut for at det jeg må gjøre når det topper seg på aktivitetsfroten er å fylle på mer! Utrolig hva man får gjort når man er påskrudd! Vel vel - tilbake til bøkene. Det mangler selvfølgelig omtale på de aller fleste leste i september så jeg får gi bøkene en kjapp runde underveis her.

Jepp. Spesiell blanding! Jeg har lest min første Cecilia Samartin bok - Lille Vinge, og det ble en barnebok. Den ble lest mellom tørre fagbøker og jeg må jo si at det var virkelig en søt liten historie om en pike og en flaggermus og deres uventede vennskap. Jeg er kresen på barnebøker, men denne hadde jeg lest til min datter om hun var i rett alder! Boka ble tilsendt fra forlaget. Anbefales! Amelia Earhart skrev jeg om her! En grei biografi, men skrevet for et noe yngre publikum enn meg selv sånn i utgangspunktet. Kan anbefales likevel. Og The Norwegian Hytte også - her. Boka var en giveaway fra forlaget. Sistnevnte var en festlig sak som jeg nå har kjøpt ikke mindre enn 5 - fem! - eksemplarer av. Julegaveboka above all i år! (Vi har hatt mange håpløse engelsktalende mennesker besøkende hytta - og de har selvfølgelig gått på ski - kind of..).

Nok en interresant blanding. To av dem er pensumbøker, og det er Mig äger ingen samt Fruen fra Havet. Førstnevnte er en fortelling om oppveksten til forfatteren Åsa som bor hos sin alkoholiserte alenefar - en mann som jobber på metallverket i Västerås. Det er en fortelling om klassetilhørighet, manndom og følelsen av å være utenfor, samt hvordan alkoholens makt kan påvirke en enkel arbeiderklassefamilie. Kjærligheten til sin far holder unge Åsa flytende under oppveksten. Dette er en vakker bok. Anbefales. Jeg måtte lese den på svensk (anbefaler norsk.. :-) Fruen fra havet - dramaet av Ibsen tar for seg problematikken rundt hvilke konsekvenser de valgene vi tar får for oss selv og andre. Eldre enkemann finner en ny, ung kone. Hun på sin side er forelsket i en sjømann. Døtrene til enkemannen kommer inn i bildet, og sånn går nu dagan. Faktisk riktig så fornøyelig skuespill å lese!  Hulemannen av Horst var imidlertid en av månedens høydare. Jeg digger Horst, og denne boka var usedvanlig bra! Kanskje boka får en fullstendig omtale en vakker dag. Det fortjener den. Anbefales virkelig !!!

Avsluttet oktober med enda mer krim! Jeg måtte avreagere etter pensumbøkene og norrøn grammatikk, og hvilken avslutning på måneden!  Etter Horst gikk jeg over på krimdebutanten Jan Erik Fjell med Tysteren. Stor overraskelse! En krimhistorie som begynner hos mafiaen i New York, men som koples mot et drap i Fredrikstad på en fullstendig overbevisende måte. Min første, men absolutt ikke siste Fjell-krim! Anbefales! Reaping the Harvest er den siste boka i en trilogi av Michael R. Hicks. Jeg har rost forfatteren opp i skyene ved flere anledninger (bok 1 her og bok 2 her), og avslutningen på historien om genmodifisert korn og hvordan denne industrien kanskje kan slå ut er både skremmende og tankevekkende. Flott action thriller som anbefales! The Bone Season er det blitt skrevet mye om fra bokbloggerne. Jeg likte den utrolig godt, og i motsetning til flere så syns jeg debutanten Shannon gjorde en veldig god og grundig jobb med å bygge opp et troverdig univers uten å gjøre det kjedelig. Jeg liker detaljert fantasy, forfatteren er ung (22) - og veldig lovende etter mitt hode! Anbefales! Og det var slutten på oktober. November har vært magrere enn mager. Jeg holder på med den tredje skjønnlitterære boka av måneden, men kan desto mer om Vålerenga, Steinkjer og Lyngdal dialektene, norsk grammatikk ned på morfem-nivå og bøyningsmønstre i norrøn tid...

SnowCrash - hurra og endelig sci-fi igjen! Denne er en (post)cyberpunk story som er full av svart humor og satire. Stephenson pleier å pakke masse morro inn i en og samme bok, denne intet unntak. Her er referanser til historie, lingvistikk (ref.pensum), antropologi, arkeologi, religion, informatikk, filosofi etc etc. Litt for enhver smak med andre ord. Boka handler om Hiro Protagonist som har funnet at det er kommet et nytt narkotisk stoff, kalt for «Snow Crash», på markedet. Dette stoffet blir tilbudt på den flotte metaversenattklubben the Black Sun. Hiros venn og hackerkollega blir offer for stoffets virkninger, som er helt unike i og med det at den har effekt både innenfor den virtuelle verdenen og i virkeligheten. Her er action i real time og i metaverset, ofte parallelt. Ikke så tung som Peter F. Hamiltons bøker, men likevel spekket nok for en sci-fi elsker. Anbefales. Hundehjertet var en underlig sak fra Mikhail Bulgakov (kanskje mest kjent som forfatteren av 1001-boka Mesteren og Margaritha) . Den handlet om en berømt professor som utfører en organtransplantasjon på en hund og skaper et menneske. Boka er en avsløring av Sovjetunionens virkelighet og et bidrag til den moralske siden av organtransplantasjoner. Etisk spørsmål: hva om vitenskapen klarer å generere et vesen som tenker og lever som et menneske, er i besittelse av de samme eller like rettigheter som et menneske - kan skaperen ta livet av det han har skapt uten konsekvenser? Dreper han da en mann eller tar han livet av en hund? På kanten til temmelig absurd, likevel tankevekkende. Lettlest bok til tross for tunge etiske problemstillinger. Jeg tror faktisk jeg anbefaler denne også - til en dag man er klar for et noe annerledes plott...


Sakprosa 

Dialekter i Noreg av Skjekkeland. De første kapitlene var interessante, hvordan dialektene er kommet til som de har - ringvirkninger av bymål og landsmål og påvirkning fra resten av Europa. Når det kom til detaljforklaringer så var det derimot ei utrolig tung pensumbok å bruke. Ingen oppslagsordliste bak i boka, så er man på jakt etter informasjon om palatalisering og tjukk l eller assimilasjon så må man bla og bla og bla i det uendelige for å finne på hvilke sider informasjonen finnes. Den er nemlig heller ikke samlet, men kommer i drypp både her og der... Ugh! Jeg fant meg ei alternativ pensumbok og kan anbefale den til alle som vil ta Nordisk Årsstudium. Dropp Skjekkeland dersom du finner den gamle boka Norsk Dialektkunnskap av Helge Sandøy fra 1987. Den fikk meg gjennom eksamensoppgaven på 1-2-3!!! Språkets mønstre av Kulbrandstad leser du om du har over gjennomsnittet interesse av norsk gramatikk. Her får du det ned på morfem- og stavelsesnivå. Utrolig bra bok! ...dog ikke sengelenktyre. Hoveddrag i norsk språkhistorie av Torp og Vikør tar for seg den indre og den ytre språkhistorien. Den indre har talemålet i fokus mens den ytre legger hovedvekt på utviklingen av de moderne norske skriftnormalene og den spesielle språksituasjonen vår fra runene til bokmålsreformen i 1981. Tung, tørr, informativ og spekket med norrøn gramatikk i tillegg. Like heavy som jeg fryktet den skulle være (er glad den er over - og bestått).


Tørre tall og fakta i kjapp oppsummering

• 5 kvinner - 6 menn: jepp! Veldig bra! Nærmere 50/50 kommer man ikke...
• 6 bøker på norsk, 4 på engelsk og 1 hel på svensk !!!
• Totalt på land dekker jeg da faktisk på disse to månedene: Norge, Sverige, Russland, England, USA, Cuba (nytt land - hurra!), Australia

Målet med 85 bøker i året ble sprengt allerede i november! Ikke fordi antall er et mål i seg selv, men det viser at jeg har noenlunde kontroll på hva jeg tror jeg vil lese i løpet av et normalår. Neste år blir det selvfølgelig mye mer av "off the shelf" lesing også... *host*

Godt så e gjort sa kjerringå å snudde seg i sengå... Desember blir en normalmåned. Julestria har jeg et usedvanlig avslappet forhold til, nå er det tid for koselesing igjen! OG skikkelige bokomtaler!!!

I'm back!

Btw - size matters! ;o)

Nyttig tips: Apple's iBooks i Kindle og Epub format!

Siden jeg ikke har eid et Apple produkt, så har jeg heller ikke vært bevandret i iTunes - og da derfor heller ikke oppdatert på hva som befinner seg i iBooks store hos Apple. Det jeg nå imidlertid er blitt tipset om fra en leser av bloggen er et enkelt triks for å få ebøker i iBooks formatet spiselig for andre lesebrett enn Apple's!

Dersom man kjøper og laster ned ebøker fra iBooks så vil disse ankomme PCn i xxx.iBooks formatet. Det viser seg at dette formatet egentlig kun er et justert epub-format!

For å omgjøre iBooks formatet til EPUB så endrer du bare navnet på ebok-fila fra xxx.iBooks til xxx.EPUB!

Og når man først har ei ebok i EPUB formatet, så er det bare å konvertere den til Kindle-formatet og så kan den leses der også :o)

Safari Botswana

http://bloggurat.net/ebokhyllami/registrere/2b6438f3c670825d571fe23546f687e295298e90

Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/11523/tau">Tau</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!