fredag 31. juli 2015

Prissjokk på litteraturstudier!

Av og til er det ikke lurt å være helt laidback. Så laidback at man glemmer å melde seg opp til studier til høsten og ikke får plass. Vel, det er jo håp likevel for kreative hoder, tenkte jeg. Og måtte tenke i litt nye baner. Kanadisk litteratur har jeg lenge hatt lyst til å studere! Men problemet har vært hvor? Jeg har ikke funnet studiet i Norge, men Athabasca University i Canada hadde online kurs helt i min gate. Fantastisk !Introduction to Canadian Literature here I come! Jeg kunne til og med avholde eksamen - riktignok i Canada - men i Whistler, hvor vi tilbringer en del tid hvert år.

Suksess? - Not!

Med mindre man har overutviklet bankkonto og ikke syns at å betale 10.000,- NOK for en bokstavkarakter gjør innhugg i lommeboka...

Jepp! TITUSENKRONER!

Og hva pengene går til? Universitetet har en kjekk "utgiftskalkulator" som fortalte meg følgende:

  • One Time Fee (General application fee) $115
  • Learning resources fee $180
  • Tuition fee $952
  • Students' Union and Allumni Relations Fees $20
  • Out of country fee $334

= den nette sum av 10.049,- med dagens valutakurs.

Og i tillegg kommer pensumlitteraturen...

Er jeg villig til å betale dette? Nope! Jeg lager istedenfor et eget opplegg basert på kurset deres. Jeg har tilgang på læreboka og alle pensumbøkene. Mangler kun kursmateriellet, og det kan jeg virkelig leve uten.

Selvlaget kursmateriell i boks + alle pensumbøker kjøpt på Amazon = universitetsfaking på høyt nivå!

DAGENS MORAL: FAKE IT TILL YOU MAKE IT (eller få med deg påmeldingsfrister) !!!




søndag 26. juli 2015

Kindle Paperwhite på lager i Norge

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves! Multicom har nå fått Amazon sine supre Kindle lesebrett på lager i Norge.

Kindle Paperwhite: kr. 1.349,-
Kindle Voyage: kr. 2.009,-

For mer informasjon, gå til Multicom HER.



.

torsdag 16. juli 2015

1001-boka "Røverbruden" av Margaret Atwood

Da jeg så den engelske tittelen på denne boka - The Robber Bride - og definitivt etter å ha lest den så er jeg ikke i tvil. Atwood er så absolutt inspirert av Brødrene Grimm's historie The Robber Bridegroom hvor en brudgom lokker med seg tre kvinner til en hule og fortærer dem. Atwood har imidlertid lagt historien sin til nåtidens Toronto, brudgommen er blitt til maneater'en Zenia og ondskapen går ut over tre av hennes skolevenninner, eller - etterhvert fiender: Tony, Charis og Roz.

Vi møter de tre kvinnene, nå i femtiårsalderen, på restauranten Toxique etter de har vært i Zenia's begravelse. Alle har de på forskjellig tidspunkt opp gjennom livet mistet både sine kjære, penger og tid til sin gamle skolevenninne Zenia som nå omsider (og gudsjelov) har havnet under torva. Tony ble frastjålet kjæresten sin og i tillegg satt i en situasjon som truet hennes akademiske karriere. Roz mistet sin ektemann og var nær ved å miste det velrenommerte magasinet som hun drev. Charis mistet både kjæreste, flere liter hjemmelaget grønnsaksjuice(!) og alle sine frittgående høner. Zenia's motto var at i krig og kjærlighet så er absolutt alt tillatt og hun går ikke av veien for verken noe eller noen for å få det som hun vil.

Det er Zenia's svik som knytter de gamle skolevenninnene sammen i voksen alder, og etter Zenia's begravelse møtes de for månedlige luncher. Her finner de etterhvert ut at Zenia har gitt hver av kvinnene forskjellige versjoner av sin egen biografi, skreddersydd til den enkelte for å kunne innynde seg i deres liv. Ikke én eneste versjon av Zenia er den virkelige sammheten, og som leser vet man heller ikke mer enn hva Zenia selv forteller Tony, Charis og Roz. Denne romanen, som andre bøker jeg har lest av Atwood, omhandler maktkamp mellom kvinner og menn, men det er også en meditasjon over vennskap og tillit. Hva er det som knytter mennesker sammen? Og hvordan kan felles skjebne bli felles trøst? Når det gjelder Zenia så kan hun representere flere kvinnesyn. Enten som den ultimate selvdrevne og oppegående kvinnen, eller som en forræder som misbruker tilliten til godhjertede venninner. Alternativt i det lyset som jeg så henne - som en selvsentrert egoist som med stor kløkt bruker krigen mellom kjønnene for å fremme egne interesser. Zenia selv påstod at hun var Tony, Charis og Roz' skytsengel som sparte dem for menn som ikke var gode nok for dem. Du skal jammen meg ha takk... En ting er ihvertfall sikkert, som leser glemmer man ikke Zenia for lett!

Margaret Atwood
Bildekilde: poets.org
Fortellerteknisk veksler historien mellom de fire kvinnene, og hvert kapittel er dedikert en av dem. Med 57 kapittel totalt sier det seg selv at vi får hendelsene som skjer vurdert fra flere synsvinkler og kan selv ta stilling til de forskjellige karakterenes reaksjonsmønstre og handlinger. Her er Atwood temmelig så unik. Hun har en egen evne til å skape levende og troverdige karakterer som etterhvert, når historien går sin gang, viser seg å ha flere lag. Kvinnene utvikler seg troverdig i takt med plottet og som leser sitter jeg og irriterer meg og gleder meg over personlighetsutviklingen og forholdet mellom dem. Atwood har en bevisst språkbruk og Røverbruden ble nok en eventyrlig og fantastisk leseropplevelse for meg. Det hviler en egen atmosfære over Atwoods fortellinger, og denne gang leste jeg for første gang en fullstendig vellykket oversettelse som evnet å ta vare på det som er så unikt Atwood'sk.

Les Atwood for den poetiske nerven som går gjennom hele forfatterskapet hennes, den fantastiske metaforbruken og beskrivelsene som sitter igjen ihvertfall for meg lenge etter at boken er ferdig.
"Pill ut én tråd, klipp, og historien rakner. Slik innleder Tony en av sine mer innfløkte forelesninger, den om spontanmassakrenes dynamikk. Metaforen har med veving å gjøre, eller strikking, og dessuten sysakser. Hun liker å bruke den: Hun liker anelsen av sjokk i tilhørernes ansikter. Det er sammenblandingen av husflid og massemord som gjør det: en blanding som Zenia nok ville ha verdsatt, hun som nøt den slags røre, den slags voldsomme motsetninger. Mer enn nøt det: skapte det. Hvorfor er fremdeles uklart."
Anbefales? Definitivt! Og les gjerne trilogien Oryx and Crake, The Year of the Flood og MaddAddam i samme slengen :o)


Kilde: Egen bok -  
Forlag: Aschehoug -  
Utgitt: 1994 -  
Sideantall: 574 -  
ISBN: 8203200389 -  
Utfordring: 1001-bøker, Goodreads


Som Zenia fra blomst til blomst...

.


torsdag 25. juni 2015

Hypothermia av Arnaldur Indridason


Tro mot kronologiallergien min har jeg nå lest min første bok fra islandske Arnaldur Indridason, den sjette i serien om politietterforsker Erlendur i Reykjavik-politiet. Ikke fordi jeg ikke kan lese kronologisk, men fordi det nå var den boka jeg fant i hylla mi. Det blir definitivt mer Indridason.

I Hypothermia får Erlendur et selvmord å hanskes med. En kvinne blir funnet hengende fra en drager i hytta si ved Thingvallavatn. Det ser i utgangspunktet ut som en enkel selvmordssak, men det er det selvfølgelig ikke. Maria, som kvinnen het, var aldri kommet seg over sin mors død to år tidligere og hadde vært depressiv i lengre perioder. Når så Erlendur også får nyss i at Maria hadde deltatt i en seanse for å forsøke å komme i kontakt med "den andre siden" så blir han nysgjerrig. Såpass nysgjerrig at han påbegynner en uoffisiell undersøkelse rundt Marias død. Samtidig så har også Erlendur to gamle saker murrende i bakhodet, to saker gjeldende forsvinningen av to unge mennesker for 30 år siden. Parallelt med selvmordet og disse to forsvinningene oppdager også Erlendur at en liten gruppe mennesker har tatt livet av, for så å gjenopplive, en ung mann. Forsøket ble gjennomført for å se om det faktisk er mulig å få kontakt med de døde. Her er det med andre ord litt å ta tak i.

Arnaldur Indridason
Bildekilde: amazon.co.uk
Jeg likte islandske Indridason og forfatterstilen hans selv om starten var slow. Det tar nemlig noe tid før Erlendur faktisk blir klar over at noe kriminelt har foregått når det gjelder Maria i bærebjelken, og forsvinningssaken i seg selv er over 30 år gammel. Tempoet var imidlertid likt gjennom hele boka, uten at den på noen måte ble kjedelig. Etterforskningen av selvmordet er nemlig mer en obduksjon av historisk informasjon enn action-pakkede scener hvor gjerningsmannen blir jaget og pågrepet. Erlendur jobber seg møysommelig fram til en løsning, og forfatteren forhaster seg ikke med detaljene. Dette passer meg, for jeg liker godt å ha kontrollen på etterforskningsarbeidet. Parallelt med utviklingen av selvmordet og forsvinningsgåten får vi også korte flashback-sekvenser fortalt fra Marias synspunkt. Disse sekvensene forteller opptakten til og motivasjonen bak selvmordet, men er samtidig både tydeliggjørende og tilslørende. Et fiffig knep fra Indridasons side som gjør at jeg som leser får tilgang på informasjon som politietterforsker Erlendur ikke kjenner til.

Hovedtema i boka ser ut for å være behovet for å konkludere og finne årsaker - både til hvorfor Maria begikk selvmord og hva som egentlig skjedde med de to ungdommene David og Duna. Erlendur har også et personlig behov å dekke, nemlig å finne ut hva som egentlig skjedde da hans egen bror forsvant i en snøstorm. Det er disse sterke behovene og ønsket om avklaring som driver romanen fremover, ikke krav til rettferdighet eller hevn som så ofte er tilfelle i kriminalsaker. Nettopp derfor likte jeg også boka veldig godt - den er nemlig troverdig. Samtidig så var det morsomt å lese om Island og Reykjavik. Jeg har vært på øya flere ganger, jeg har besøkt Thingvellir og sett Thingvallavatn og kjørt på kryss og tvers med arctic trucks rundt i området hvor historien utspiller seg. Denne serien kommer jeg til å ta for meg kronologisk for ettertiden (samtlige bøker ligger som lydbøker på Storytel), men jeg vil lese/lytte til dem på norsk. Hypothermia er nemlig den engelske oversettelsen, og det virket faktisk merkelig å lese om Island på engelsk. Det føltes noe feil, og jeg innbiller meg jeg vil like dem enda bedre på norsk. Anbefales!

Kilde: Egen bok - Forlag: Vintage - Utgitt: 2010 - Språk: Engelsk - Sideantall: 336 - ISBN: 9780099532279

Egne bilder tatt på Island
(klikk på dem så blir de større)

Thingvellir Nasjonalpark

Geysir

Gullfoss

Arctic Truck tur - stor bil/lille meg
 .


fredag 19. juni 2015

4-på-rad

Samleomtale, eller how to catch up with yourself.. Midtveis i juni passeres i høy fart på de fleste områder, bortsett fra grundige omtaler. Ikke at jeg MÅ skrive om alle bøkene jeg leser, men liker å fundere på dem innimellom. Santiago og Coetzee er behørig presentert, de andre er:

Ester! Anderssons og vår alles kjære Ester, dama som ikke tar et nei for nei i forholdet, lar seg veilede og villede, benytte, utnyttes og forblindes av eldre kunstner med commitment issues. Mye er sagt om Rettsstridig Forføyning og den tragikomiske kjærligheten og derpåfølgende sorgen. Og jeg er enig i det meste, selv om omtalene spriker veldig. Jeg har nemlig et særs ambivalent forhold til både hovedpersonen Ester og boka i seg selv. Enten kan man rive seg i håret i frustrasjon over hvor langt et menneske (les: Ester) kan fornedre og utslette seg selv og egne behov for å tekkes Mannen, eller man kan le av hele greia. Ester er nemlig så håpløs i sin stokk blinde forelskelse at alt aksepteres, selv i et såpass likestilt samfunn som vi lever i nå. Som de fleste andre vil jeg kringlevri dama og tvangsåpne øynene hennes for livets realiteter. Men så vil man jo ikke ta fra kvinnen håpet heller? Eller? Andersson provoserer meg med denne boka. Hun drar det forskrudde HÅPET alt for langt, og for det skal hun ha takk - ellers hadde boka kun vært en halvtam fortelling. Forfatteren griper meg, holder på interessen, skaper masse engasjement - uansett hvilken retning engasjementet mitt tar - og hun holder på meg, til siste side. Godt gjort! Man glemmer ikke Ester med det første. Anbefales!
Utgitt: 2014 - Forlag: Gyldendal - Sider: 184 - Originalspråk: Svensk - ISBN:  9788205464414

Oh yes - denne spionthrilleren var like god denne gang som de foregående 6-7 gjennomlesningene jeg har gjort. Grandmaster av Murphy og Cochran er den ultimate historien om det gode og det onde og spenner seg over hele kloden fra Moskva til Washington, via Havanna til Tibet. Justin og Zharkov - to unge sjakkgeni - ble født samme dag, men med tusenvis av mil mellom seg. De er forutbestemt til å bekjempe hverandre gjennom hele livet, både på sjakkbrettet og i den politiske verdenen. Handlingen er ikke uventet lagt til perioden rundt den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA. Som gutter bestod våpnene deres av tårn, springere og bønder. Tiår senere tyr de til langt farligere hjelpemidler. Justin er blitt en av de beste spionene USA har hatt og Zharkov er den hensynsløse lederen for et hemmelig sovjetisk byrå. Dette er en glitrende og velskrevet spionroman som også beveger seg helt på grensen til det okkult aksepterbare. Det er en grunn til at jeg tar fram boka igjen og igjen. Den har absolutt alt en spionthriller bør inneholde, og spenningen holder seg helt til siste side. Det er kommet en oppfølger til historien - High Priest - og den har jeg omsider fått tak i på Amazon. Skal spares til en sommmerdag på terrassen! Fikk Edgar Allan Poe Award for Best Paperback Original i 1985. Grandmaster anbefales så definitivt om du liker spionthrillere!!
Utgitt: 1985 - Forlag: Pinnacle - Sider: 485 - Originalspråk: Engelsk
 
Jeg har også lest lest krimboka Eclipse i mai av Gert Nygårdshaug som kommer ut høsten 2015. *spoilerfri* Dette var min første bok fra forfatteren. Jeg er noe usikker på om jeg likte den, til tross for at hovedpersonen Gudolv Gudvolden elsker litteratur og jobber med oversettelser av europeiske klassikere parallelt med hovedinntektskilden sin som leiemorder. Jeg fikk igrunnen mye mer sansen for parallellhistorien i boka - om Haydir Temir, den tyrkiske matematikklæreren med en heller spesiell bakgrunn som flytter til Tyskland med familien sin. Han opplever nemlig litt av hvert som setter søkelyset på viktige problemområder i dagens samfunn. Uten å gå i detaljer så synes jeg kanskje at sidehistorien burde vært hovedhistorien i boka? Det var en tanke jeg gjorde meg underveis. Nygårdshaug skriver imidlertid veldig bra, og protagonisten Gudvolden viser seg etterhvert å ha en riktig så plausibel forklaring på bakgrunnen for hvorfor han endte opp som leiemorder i utgangspunktet. Det skal bli interessant å se hva andre synes om denne. Hos meg havner nok ikke boka som en av årets høydare, men det var en god nok krim likevel.
Utgis: 2015 - Forlag: Juritzen - Sider: 285 - ISBN: 9788282058407
 
Ellers har juni gått med til editeringsarbeid på Michael R. Hicks' siste bok i The First Empress-trilogien. Det er femte boka jeg er med i editeringsprosessen på, og det blir bare kjekkere og kjekkere etterhvert som jeg lærer skrivestilen til forfatteren å kjenne. Tidligere var det språkvask som var hovedutfordringen min, men nå har jeg også beveget meg inn på oppbygning av plottet. Jeg har i utgangspunktet ingen erfaring med denne typen arbeid, derfor er det desto mer spennende å få lov til å være med i prosessen. Jeg er nokså stødig i britisk engelsk, så jobben er å luke bort typisk amerikansk språkslurv. Hicks er en utrolig dyktig historieforteller. Om man ikke liker sci/fi-fantasy med blå mennesker i hovedrollen, så har han også skrevet en spennende bio-thriller som går på temaet genmodifisert mat. Kan så absolutt anbefales. JA - jeg er farget. NEI - jeg er ikke objektiv. Så er det sagt :o)

Leser min første bok av Indridason lagt til Island for tiden, samtidig som jeg lytter til den syvende Lee Child boka på Storytel. De 169,-/mnd jeg investerer i lydbøker lønner seg fremdeles veldig godt økonomisk. Krim i papirform og krim på øret, med andre ord. Neste bok ut blir nok en klassiker, kjenner jeg. Må balansere inntrykkene. I den forbindelse så kom jeg over en utrolig spesiell, ung fyr på youtube - en 18 år gammel irsk lesehest som omtaler klassikere på nett. Han er like full av bannord som en gjennomsnittlig bryggearbeider og sarkastisk og selvfokusert som de fleste 18-åringer, men saken er - jeg liker fyren. Han leser de samme klassikerne som meg og har mye av den samme tilnærmingen til disse forfatterne som meg. Her er en link - ta ham for det han er :o)





.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...