Booker-kandidaten "The Schooldays of Jesus" av J.M. Coetzee

Det var her jeg ikke startet med stående ovasjoner og "hva var det jeg sa, de gamle er eldst" eller noe sånn. Jeg, som til nå har holdt førsteplassen på min egenkomponerte og dynamisk rangerte Booker-longlist tom, i påvente av Coetzee sin nominerte Jesus-bok. Jeg kan si det først som sist, Coetzee klatrer absolutt ikke til topps. Jeg vurderer ennå om den kommer til å fortjene plass på short-list'en, og jeg har ennå 6 bøker igjen å lese. Jepp, såpass.

Boka handler om David, en gutt på 6 år som bor sammen med Simón og Inés. De er nettopp ankommet Estrella, deres nye bosted. Om hovedpersonene vet vi kun at de møttes på en båt fra et annet liv. I det nye landet har de nye navn og opptrer nå som en familie, selv om vi egentlig aldri får bekreftet at Inés er mor til David. Det vi kun vet med sikkerhet er at Simón ikke er faren. David lærer seg språket i det nye landet, og begynner og få noen venner. Snart er han klar for å starte på skolen, men siden David er noe spesiell så blir han - etter anbefaling fra de tre søstrene som eier farmen Simón og Inés jobber på - skrevet inn på skolen som går under navnet Academy of Dance. Dette er en alternativ skole hvor all læring foregår med ballettsko på beina, og her lærer David det som beskrives å kalle ned tall fra stjernehimmelen. Hva det er? Se det får man aldri vite, selv etter ferdiglest bok. En person blir drept, en blir stilt for retten og dømt på et vis og sånn går nå dagene i Estrella (som betyr "stjerne" på spansk). Mer eller mindre The End, så blir det ingen spoilers.

J. M. Coetzee
Bildekilde: biography.com

Hva jeg syns om denne historien er noe vanskelig å beskrive. The Schooldays of Jesus er nemlig full av allegorier og filosofiske sidesprang, men de gir meg lite? Vaskelappen til boka reklamerer med at dette er en hypnotiserende allegorisk fortelling som på en elegant måte behandler de store spørsmålene rundt det å vokse opp, hva som menes med å være en forelder og den konstante kampen mellom intellekt og følelser. Vel. Noe har jeg a) enten klart å overse, b) ikke forstått eller c) så er denne boka "noe" hypet opp.. Jeg synes nemlig dette var en svært enkel filosofering over forholdet foreldre/barn, oppvekst, skolevalg og hvordan leve sitt liv. Ikke noe nytt under solen. Og hva var det med tittelen på boka? Skulle David (bibelsk navn) liksom være Jesus in disguise? Vel var han spesiell, riktignok hadde de problemer med å finne et sted som ville ta dem inn (i herberget), joda det stemmer at det var spørsmål rundt hvem som var David's far, og det var en manntallsinnskrivning i Estrella som David på død og liv måtte holdes utenom... men - alvorlig talt da! Og så irriterte jeg meg grønn over hvordan Coetzee refererte til Simón inn i historien - en urimelig hyppighet av å gjenta en frase, igjen - og igjen - og igjen. "he, Simon" - "said he, Simon" - "thought he, Simon" - "to him, Simon" - djeeez, opptil flere ganger pr side! Hadde jeg ikke nok å fundere på, så ble det ihvertfall ikke bedre av denne oppstyltede og irriterende repeterende måten å skrive på.

Er det så at Coetzee har kommet på langlisten bare pga navnet? Jeg begynner virkelig å lure - jeg, som i utgangspunktet er veldig glad i Coetzee!! Underveis var jeg ganske så sikker på at det lå gjemt noe i denne historien som jeg ikke klarte å se, men nå lurer jeg på om boka verken er så dyp eller intellektuell som den ønsker å være. Lille David var en interessant nok karakter i seg selv, men Simón, som hadde stemmen store deler av boka - var rett og slett temmelig kjedelig, Inés likeså. Og irriterende nok av alt: jeg satt og ventet og ventet - ei hel bok - på at David skulle forklare hva det ville si å kalle tall ned fra himmelen iført ballettsko... No such luck! La dette være sagt: Coetzee fikk tre stjerner av meg på GoodReads, men det er kun fordi jeg i utgangspunktet liker forfatteren veldig godt. Jeg må likevel si meg enig i en av de andre leserne av boka (Vi MacDonald): Dette var "Plotless pointless and ponderous posturing with painful prose." Dessverre...

Kilde: Egen bok - Kjøpt: Amazon - Språk: Engelsk - Sider: 288 - Utfordring: GoodReads, Booker Longlist 2016

.

Bookerkandidaten "His Bloody Project" av Graeme Macrae Burnet

Jeg pløyer meg med stø kurs gjennom Booker-lista og har nå lest om den heller groteske udåden hvor tre mennesker ble brutalt slaktet i den skotske regionen Highland i 1869. Den unge mannen Roderick Macrae innrømmer umiddelbart at det var han som drepte de tre. Ingen spoiler der. Hva var det da egentlig som drev ham til drapene? Kan forsvareren påberope nødrett, med andre ord vise til vrangforestillinger og galskap? Se det er det store spørsmålet gjennom hele boka. Og konklusjonen, nei den vil jeg ikke avsløre. For jeg var like usikker som tiltalte helt til de siste sidene ble lest. Hvorfor? Er nå memoarene til Roderick Macrae til å stole på i det hele tatt? Egentlig?

Det er her kjernen i dette geniale prosjektet til forfatteren har sitt utspring. Memoarene strekker seg tilbake til Roderick sin barndomstid hvor han utmerker seg spesielt på skolen, men viser seg å ha tydelige sosiale utfordringer. Roderick er en einstøing som sliter med å få seg venner. Allerede her legger forfatteren grunnlaget for hvordan vi som lesere begynner å oppfatte hovedpersonen, noe som kommer til å prege hendelser utover i boka. Roderick Macrae er nemlig en like lite pålitelig karakter som fortelleren av historien. En historie fortelleren (som gir seg ut for å være forfatteren) påstår ikke er fiksjon, men fullt og helt sann. Er den sann? Forfatteren har samme mellomnavnet som Roderick sitt etternavn. Så er de i slekt, som fortelleren påstår? Roderick selv holder fast på at memoarene er "the truth, the whole truth and nothing but the truth". Noe jeg tror selv, lenge. Men så begynner jeg å tvile. Fordi forfatteren gjør noen geniale grep. Han leder meg som leser akkurat dit han vil ha meg. Jeg tror fullt og helt på Roderick. Så ikke. Dernest tror jeg på forfatteren. Men - nei? Psykologen er ihvertfall troverdig...tror jeg? Og fengselsdoktoren? Er ikke han ærlig og kunnskapsrik da?

Graeme Macrae Burnet
Bildekilde: goodreads.com

Boka inneholder i tillegg til forfatter/fortellerens forord Roderick sine memoarer, uttalelser fra beboere i landsbyen Culduie hvor Roderick bodde, et kart over Culduie og omliggende områder, en ordbok som forklarer skotske høylandsord, medisinske rapporter etter studier av Roderick, et ekstrakt fra psykologen Thomson's skriv Travels in the Border-Lands of Lunacy, komplett referat fra rettsaken og en epilog. Alt ser autentisk og troverdig ut. Og som medlemmene av juryen og tilskuerne i salen er vi ikke bare presentert med bevisene, men også fysiske beskrivelser av vitnene. Forfatteren bruker et hvert triks i denne boka for å peke leseren i en gitt retning før han brått og brutalt rykker teppet ut fra under føttene på oss. Når du akkurat tror du har et visst grep om His Bloody Project så kaster Macrae inn nye element, og så sitter du der da - og stiller spørsmål ved hele historien igjen. Rett og slett mesterlig! Boka fortjener definitivt en plass på Booker-kortlisten! Anbefales!

Kilde: Egen bok - Utgitt: 2015 - Forlag: Contraband - Språk: Engelsk - Sider: 280
Utfordring: GoodReads, Booker longlist 2016

Tilnærmet skotsk høyland - det irske :-)
Bilde tatt av sambo

Booker-kandidaten "The Many" av Wyl Menmuir

Du vet du har lest ei god bok når behovet for å øse ut superlativer begynner allerede i tittelfeltet på omtalen. Jeg skal klare å begrense meg - en stund. The Many er Menmuir's debutroman, og at den har klart det kunststykket å komme seg direkte til Booker-langlista sier noe om kvaliteten som finnes mellom bokpermene. Historien som fortelles er verken komplisert eller krevende på overflaten, men når man nærmer seg slutten på disse 141 sidene så forstår man, at her har forfatteren en helt annen agenda enn hva The Many i utgangspunktet ser ut for å være. Denne gang drister jeg meg til å ha med en egen tolkning av boka, en tolkning noen, men langt fra de fleste har gjort seg.Vær derfor forberedt, omtalen kan inneholde spoiler...

Handlingen er satt til en liten, deprimert fiskerlandsby langs kysten et sted. Her kjøper Timothy Buchannan et forlatt hus, usett. Når han ankommer og ser den dårlige tilstanden det lille huset befinner seg i så planlegger han umiddelbart å begynne og renovere det for å gjøre det mer beboelig før hans kone Lauren ankommer. Huset har tidligere vært eid av den lokale fiskeren Perran som døde 10 år tidligere. Det viser seg etterhvert at landsbyboerne ikke ønsker å snakke om husets tidligere eier, og de er heller ikke interesserte i å bli kjent med den nyinnflyttede Timothy. Han lurer veldig på hvorfor. Og hvem var egentlig Perran? Det viser seg også at fiskerlandsbyen har et større spøkelse hengende over seg, nemlig det kontaminerte havet som ikke lenger gir dem noen fangst - er de heldige får de kun halvdøde og kjemikaliespiste fisk i garnene sine. I tillegg ligger det en rekke svære containerskip ute i horisonten som fiskeritilsynet har pålagt fiskerne ikke å passere. Etter et par uker klarer Timothy å danne et skjørt vennskap med en av fiskerne, Ethan, og sammen trosser de grensen som containerskipene representerer og kommer seg ut på det åpne havet hvor de får en stor fangst som de tar med seg tilbake.

Wyl Menmuir
Bildekilde: goodreads.com

De ubesvarte spørsmålene er mange. Hvorfor får ikke fiskerne lov å passere grensen som containerskipene representerer? Hva var det med Perran som gjør at Timothy blir truet når han spør om detaljer? Hvem er konglomeratet som alltid kjøper fisken fiskerne får i garnene sine, uansett om det er halvdød, kjemikaliespist fisk eller den store fangsten Timothy og Ethan får ute på det åpne havet? Hvorfor blir huset til Timothy endevendt og rasert? Igjen - hvem var egentlig Perran? Og det er det store spørsmålet mange sitter igjen med etter endt bok. For meg tar imidlertid The Many en så solid vri henimot slutten, at jeg plutselig ser hva jeg tror Menmuir har fortalt på en strålende, fordekt, men nå klart synlig måte. Selv ser jeg nemlig en vri som avslører at landsbyen egentlig er en konstruksjon i Timothy sitt egen sinn for at han skal klare å håndtere sorgen over å ha mistet sin egen sønn i barsel. En sønn de under svangerskapet kalte Perran. Dette ser vi - eller ihvertfall jeg - i flashbacks mot slutten av historien. Grunnen til at ingen i landsbyen ønsker å snakke om Perran er fordi det er Timothy's egen sønn, og det er hans eget sinn som har satt opp disse barrierene. Containerskipene er også barrierer, bilen hans som blir ødelagt er en barriere som skal stoppe ham fra å returnere. Ethan's båt - Great Hope - som til slutt utfordrer containerskipene og kjører ut i havet forbi dem gir håp om at det er mulig å komme seg gjennom. Den kontaminerte fisken peker helt tydelig på Timothy sine egne, kontaminerte tanker mørkt farget av sønnens død. Og kvinnen i den grå drakten som ser så kjent ut for Timothy er sannsynligvis en konstruksjon av konen som kommer for å hente ham tilbake til virkeligheten. En virkelighet det nå går an å leve i. Det siste Timothy ser er nemlig båten - Great Hope - det er altså mulig å komme seg gjennom sorgen. Det finnes håp. Og først nå kan Timothy legge konstruksjonen av landsbyen bak seg.

Du verden som jeg likte denne boka - følelsen, stemningen, språkbruken, tankesprangene OG slutten! Den sparket igang mine små grå og utfordret meg veldig som leser.  The Many ble for meg en vakker bearbeidelse av sorg som jeg aldri har lest maken til. Når jeg leser andre omtaler av boka så ser jeg at langt fra alle har lest den på samme måte som meg, så her er det sannsyligvis flere "svar" på denne underlige, diffuse og atmosfærisk sterke boka. Personlig har jeg vært gjennom en lang sorgprosess de siste par årene etter å ha mistet begge mine foreldre, så kanskje tolkningen av boka kommer litt an på hva man har i ryggsekken som leser? Det hadde vært utrolig interessant å få høre tankene bak boka fra Menmuir selv. Jeg anbefaler så absolutt å lese denne! The Many er definitivt den beste boka jeg sålangt har lest på langlista til Bookerprisen i år og passerer velskrevne og intelligente The Sellout på rangeringen min. Jeg holder ennå av en tom plass øverst på pallen, for jeg har ikke lest boka fra Coetzee ennå. Det skal imidlertid litt til for å vippe The Many fra toppen og The Sellout fra den klare andreplassen sålangt.

For guds skyld, les!

Kilde: Egen bok - Forlag: Salt - Utgitt: 2016 - Sider: 141 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads, Booker longlist 2016

Fiskebåt på Malta - Great Hope?

Ny Kindle Oasis omsider i egne hender!

Jepp, det gikk som det måtte gå. Veldig sein i avtrekket denne gang, men så var den plutselig der. Geburtsdagsgaven fra min snille sambo som tok mine kraftige hint - en flunkende ny Kindle Oasis med vinrødt cover som ventet på oss da vi kom til Houston :-)

Fargevalg: Sort, Brun og Vinrød
Bildekilde: mashable.com

Jeg har skrevet det som er å skrive om Kindle Oasis både her og her. Etter å ha brukt den et par dager nå må jeg likevel korrigere meg noe:

Størrelse
Kindle Oasis er mye mindre enn jeg trodde! Den er rett og slett nusselig, hehe.. Og så liten at den går ned i mine mindre håndvesker. YAY! Og det uten å gå på bekostning av skjermstørrelsen. Det er bare mye mindre rom/ramme rundt selve skjermen enn på Kindle Paperwhite og Voyage. Blir den da vanskeligere å holde? Nei. Fordi den er så liten, og mye lettere - OG at den har en bredere side hvor...

JAAA!!

.. bla fram/tilbake knappene sitter!!!

Bildekilde: express.co.uk

Knapper
Jeg visste jeg hadde savnet bla fram/tilbake knappene Kindle hadde tidligere. Men at det var SÅ herlig å få dem tilbake trodde jeg ikke. Som om en long lost friend endelig var kommet hjem. Sambo har også prøvd Oasis'en, og til tross for at han har en del større hender enn meg så hadde han ingen problemer med å få et behagelig grep om koseplata. Såpass fornøyd var han, at han har bestilt en til seg selv også. Amazon tjener noen grunker på oss, ja... Som man ser på bildet så er det bare å snu Oasis og så flipper teksten over = man kan lese med høyre eller venstre hånd, og knappene er alltid der de ergonomisk korrekt burde være. Genialt! (..og ikke irriterende, noe som jeg først trodde det ville være...) Og JA - det er fremdeles touch-skjerm, så om man insisterer på å bla på skjermen med trykk/swipe så er det også mulig!

Bildekilde: gsmarena.com

Skjerm
Skjermen var feilfri! Det var det neste punktet på sjekklista. Aldeles jevnt belyst, ingen tendenser til punktlys og mørkere/skyggeområder. Upåklagelig kontrast og skarpe fonter.

Batteri
Det gjenstår nå bare å teste hvordan batteriet vil fungere over tid. Vil jeg få betydelig lengre lesetid på en lading nå når det er et ekstra batteri i coveret, eller er dette bare en gimmick. Vi får se. Uansett så har jeg aldri vært i beit for batteri på mine andre Kindler. Reiser jeg på ferie er det sjelden jeg er uten strøm i over 3 uker (les: aldri). Med min til dels heftige bruk av lesebrettet så har alltid en lading holdt til en hel ferie (ihvertfall 2 drøye uker med flere timers lesing pr dag). Jeg skrur nemlig alltid av wifi når jeg ikke må på nett for å laste ned nye bøker..

Man legger bare Oasis "inni" coveret, og så fester det seg selv magnetisk. Det sitter som støpt, faktisk!
Bildekilde: theverge.com

Ulemper?
Ja, to! 

1. Pris - Kindle Oasis er altfor dyr! Dette er kun et lesebrett, og det burde være helt unødvendig at dette skal koste minimum $289.99 (NOK 2.375,- levert på døra i USA, uten importavgift, mva osv). Kindle Paperwhite, tidligere modell, er superb og koster kun $199.99 (NOK 985,- levert på døra i USA, uten importavgift, mva osv). Man kan kjøpe og lese mange bøker for NOK 1.500,- som er mellomlegget...
2. Cover/Personalisering: Jeg kan nemlig ikke bruke Oberon Design sine flotte håndlagede cover til Kindle Oasis. Den krever sitt eget cover hvor batteriet er innebygd. Dessverre. For jeg elsker designet på Oberon sine mesterverk. Vel. Jeg vinner både på vekt (mye) og på størrelse (superpraktisk), så jeg kan vel ikke klage. Det vinrøde coveret er faktisk veldig så lekkert!

Endelig konklusjon
Siden dette var en gave og jeg ikke betalte den selv - er jeg fornøyd med produktet? Så absolutt!!!
Hvilket lesebrett ville jeg kjøpt dersom pris ikke var et hinder? Kindle Oasis
Hvilket lesebrett er det absolutt aller beste teknisk i forhold til pris? Fremdeles Kindle Paperwhite, hvor man får aller mest for pengene!

Say no more!

Bookerkandidat "The Sellout" av Paul Beatty

DER tenker jeg den satt, ja. Boka som garantert havner på Booker-kortlista. Jeg sier det bare først som sist. Kommer ikke The Sellout på kortlista i 2016 så skal jeg forever boikotte alle Booker-langlister!

Boka handler kort fortalt om en ung mann som vi først treffer i fengsel. Han venter på saken sin som nå er oppe i Høyesterett. Hva han er dømt for, vites ikke ennå. Det blir rullet opp i resten av historien. Og for en historie.. Vi følger bokas hovedperson, som går under navnet Sellout eller Bonbon, i tilbakeblikk fra barndommen og ungdommen parallelt med nylig fortid forut for fengslingen. Bonbon har vokst opp i den sørlige utkanten av Los Angeles, på et lite middelklassested som kalles Dickens. Gutten ble oppdratt av en enslig far, en temmelig spesiell og kontroversiell sosiolog, som brukte sin eneste sønn som forsøkskanin i et uttall rasistisk ladde psykologiske studier. Bonbon holder ut det han blir utsatt for fordi hans far mener at dette banebrytende arbeidet han er deltaker i vil resultere i en biografi som vil løse familiens økonomiske utfordringer en gang for alle. Selvfølgelig blir det ikke slik. Faren blir istedenfor uforklarlig og uheldigvis drept av politiet, og alt som er igjen etter regningene er betalt går til det de kaller en drive-thru begravelse. Bonbon begraver faren selv i hagen, i den enden som er minst fruktbar på gården og sitter nå alene igjen, kun med selskap av Hominy Jenkins - en svart arbeider på gården som ønsker slaveriet tilbake, og som ansetter seg selv om slaven til Bonbon. Han krever å bli pisket en gang i uka og insisterer på å kalle Bonbon "master". Her starter galskapen, og den er gjennomgående i hele boka.

Paul Beatty
Bildekilde: theguardian.com

Dette er nemlig en bitende satirisk roman som utfordrer alle de hellige prinsippene man kan utfordre i USA - det urbane livet, borgerrettsbevegelsen, far-sønn forhold, og det de kaller den hellige gral av rasemessig likeverd, nemlig den svarte kinesiske restaurant... Ingen blir spart for Beatty's kritiske øye. Boka er svært morsom, gitt at man har denne typen humor, that is. Jeg flirte meg grønn flere ganger, og når Hominy og Bonbon starter med gjeninnføring av slaveriet og segregering av den lokale ungdomsskolen for å sette Dickens tilbake på det amerikanske kartet, da bikket jeg nesten over. Beatty har rett og slett skrevet en særdeles brilliant historie. Den er like opprørende som den er original. Karakterskildringene og typene er aldeles i en klasse for seg, språket er intelligent og utrolig nyansert og humoren og ironien i særklasse. Tørr humor? Ja kanskje litt, men mer absurd komisk og ironisk enn noe annet. En innertier for mitt vedkommende, og jeg krysser det jeg har for at boka havner så langt opp som overhode mulig på lista. Til topps? Jatakk! Boka starter så her, og etter dette avsnittet var jeg fullt og helt solgt...

"This may be hard to believe, coming from a black man, but I've never stolen anything. Never cheated on my taxes or at cards. Never snuck into the movies or failed to give back the extra change to a drugstore cashier indifferent to the ways of mercantilism and minimum-wage expectations. I've never burgled a house. Held up a liquor store. Never boarded a crowded bus or subway car, sat in a seat reserved for the elderly, pulled out my gigantic penis and masturbated to satisfaction with a perverted, yet somehow crestfallen, look on my face. But here I am, in the cavernous chambers of the Supreme Court of the United States of America, my car illegally and somewhat ironically parked on Constitution Avenue, my hands cuffed and crossed behind my back, my right to remain silent long since waived and said goodbye to as I sit in a thickly padded chair that, much like this country, isn't quite as comfortable as it looks."

Skal du lese ei av bøkene på langlisten, forsikre deg om at det er denne. Som Sarah Silverman så treffende sa det: "The Sellout is brilliant. Amazing. Like demented angels wrote it." Nemlig! :-)

Kilde: Egen bok - Utgitt: 2015 - Forlag: Farrar, Straus & Giroux - Sider: 289 - Språk: Engelsk

Utfordring: GoodReads, Booker prize

Bonbon på stranda - etter han har surfet i pot-rus... :o)

(eller ukjent mann på stranda i Puerto Plata, Den Dominikanske republikk :D

.