onsdag 13. november 2019

Parhestene Renberg og Knausgård

November er sakprosamåneden over alle, og for første gang har jeg tatt måneden seriøst på ordet. De siste tre bøkene jeg har lest er sakprosa, og jeg holder på med min fjerde. Hvorfor har jeg ikke lest mer sakprosa tidligere? For å spørre på renbergsk: HÆ?

Hvorfor Tore Renberg og Karl Ove Knausgård sånn plutselig i november? Ja si det, utslag av tilfeldigheter sannsynligvis. Jeg leser Knausgård (men ikke Min Kamp-bøkene). Jeg leser ALT av Renberg, fordi han er ... Renberg. Så har det seg sånn at de var venner før i verden og fant hverandre i samme lidenskapen for litteratur, popmusikk og ambisjonen om å bli forfattere. Velrenommerte sådanne. Begge hadde fedre som drakk - ja, jeg har lest nok om og fra dem til å vite det. Så der stod jeg da, blant Superparkens bokhyller - det nye, kombinerte skolebygget og folkebiblioteket på Tau - og fant kompisene like ved siden av hverandre i hylla. De måtte få bli med meg hjem. Og bøkene deres? Anbefales! Begge to... faktisk!


Knausgård sin Uforvarende er ei lita bok i den nye serien (2018) til Forlaget Oktober som de har kalt Lese, skrive. I denne serien er det så langt utgitt fire bøker. Felles for bøkene og de utvalgte forfatterne er at forlaget har invitert dem til å reflektere over egen skrive- og leseprosess.

Det skal innrømmes at jeg var temmelig interessert i hva det var som fikk Knausgård til å bevege seg helt ytterst på kanten av den selvfremstillende litteraturen - navlebeskuelsen - som forfatter. Det gir denne lille boka et fint innblikk i. Hvordan forfatteren jobbet mot skrivesperrer, det sterke behovet for å bli forfatter selv om alle hans tidlige forsøk ble refusert igjen og igjen. Og igjen.

Boka åpner med: "Spørsmålet om hvorfor jeg skriver, høres enkelt ut, men enkelheten er forræderisk." En spennende inngang til en svært åpen og direkte Knausgård som virkelig graver til bunns i egne utfordringer som forfatter. Den kan gi trøst til de fleste som går rundt med en skribent i magen. Som meg. Boka er pitteliten. 75 fysisk små sider, men likevel pakket med gjennomtenkte refleksjoner. Såpass bra, at jeg faktisk har bestilt boka til odel og eie, siden dette eksemplaret må returneres til biblioteket.

Kilde: biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2018 - Sider: 75 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads


Så Renberg på fest. Quite another cup of tea entirely. I denne boka tar nemlig forfatteren for seg tre andre forfattere, og hvorfor han synes å lese dem er som å gå på fest. Boka er et resultat av tre foredrag som Renberg holdt for fulle saler på Litteraturhuset i Oslo. De tre favorittforfatterne er franske Honoré de Balzac, svenske Selma Lagerløf og islandske Halldor Laxness. Med andre ord tre episke klassikere løftet fram i lyset igjen.

Ble jeg solgt? Ja, jeg ble solgt. Renberg er en eminent foredragsholder og det skinner gjennom i tekstene, som forøvrig er mer eller mindre ordrett fra foredragene. I tillegg kommer det i boka her et svært interessant forord fra forfatteren selv, som spinner rundt spørsmålet: "Er det sånn at måten vi omtaler en opplevelse på er med på å forme opplevelsen?" Dette, og påstanden om romanens død, er inngangen til de tre foredragene. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne også. Jeg kommer definitivt til å lese Balzac, jeg kommer med stor sannsynlighet å lese Lagerløf. Laxness? Hmm.. Den må vokse litt mer på meg, men det lille jeg fikk innblikk i fra Renberg pirret definitivt interessen. Mulig jeg må gjøre et forsøk der også. Via biblioteket i første omgang ;-)

Dette er bare to av bøkene i sakprosanovember. Det kommer definitivt flere. HOlder på med to parallelle akkurat nå. Like spennende! Stay tuned - og velg en sakprosabok du også!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2012 - Forlag: Oktober - Sider: 132 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads


..




søndag 27. oktober 2019

De fire første i Planetfall-serien av Emma Newman


Det har vært stille på bloggen en liten stund. Det har flere årsaker, men en av dem er at jeg har lest fire bøker på rad fra en og samme forfatter i en og samme serie, og det mest fornuftige ville være å skrive om alle fire under ett. Bøkene er nemlig svært bra og bør ikke skilles. Likevel sitter jeg noe småirritert tilbakelent her. Fjerdeboka er selvfølgelig ikke siste boka i serien, og nå må jeg vente! Tålmodighet er en dyd jeg dessverre ikke fikk utdelt så mye av, men tror ikke det hjelper så mye å purre på forfatteren.

I førsteboka Planetfall møter vi en gruppe idealister som er på vei ut i verdensrommet i romskipet Atlas, til en planet som skal kunne avsløre sannheten om menneskehetens plass i kosmos. En uberørt, beboelig klode ennå uten mennesker, ikke forgiftet ei eller merket av krig. På denne planeten mener Lee Suh-Mi at de også vil finne Gud, men hva finner de? Og hvorfor møter de andre mennesker der? I de påfølgende tre bøkene treffer vi flere forskjellige karakterer som har tilknytning til romskipet Atlas og en ideologisk gruppe som kaller seg The Circle. Hva er sammenhengen mellom ideologene og Atlas? Hva er gjemt i tidskapselen som skal åpnes førti år etter romskipet forlot jorden? Og hva vil menneskeheten gjøre nå når det nesten ikke er mulig å dyrke mat på moder jord? Gjøre opprør? Men hvordan og med hva?

Emma Newman
Bildekilde: fantasticfiction.com
I utgangspunktet høres kanskje dette ut som nok en sci-fi/dystopi i en voksende skog av dystopier, men  hvor action vanligvis driver handlingen videre så er det karakterene som bærer hele vekten her. Emma Newman har klart å bygge et særdeles troverdig og komplekst persongalleri, der det stadig dukker opp overraskelser. Ikke bare på personnivå, men også hvordan psykologien i grupper kan påvirke enkeltmennesket.

Selv om serien helt klart tilhører sci-fi sjangeren så er den ikke overøst med kompleks teknologi. Noe jeg forsåvidt er veldig glad i selv, men denne gang er det noe så lite håndfast som den menneskelige psyken som står i hovedfokus. Og det er her forfatteren har klart å gjøre det geniale. Som leser sitter man nemlig og tenker, hva ville jeg gjort om jeg ble utsatt for a) eller b)? Gått for c)? Her er det virkelig bare å la seg rive med i historien. Jeg vil ikke røpe noenting som helst, men advarer heller: du vil bli hektet! Sett av tid til fire bøker :-)

Bokserien er ennå ikke oversatt til norsk, jeg vet heller ikke om eller når den vil bli oversatt. Men engelsk versjon finnes, både i bokform og på Audible i lydbokvariant. Jeg har vekselvis lest bok og lyttet til serien. Audible har en svært god innleser, så den anbefaler jeg virkelig om du liker lydbokalternativet.

Emma Newman er en britisk forfatter som skriver mørke noveller, sci-fi og urban fantasy romaner. To andre serier jeg definitivt skal kikke nærmere på av forfatteren er Split Worlds og Industrial Magic. Informasjon om disse finner dere på Fantastic Fiction. Foruten å skrive er hun også vertinne for den Hugo-nominerte podcasten "Tea and Jeopardy" som jeg nok må sjekke ut.

 Kilde: egne bøker/lydbøker - Utgitt: 2015-2019 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads


Kaffe og vin på en søndag?
Jepp, det er lov!







.

lørdag 12. oktober 2019

"Dyrene i Afrika" av Erlend Loe

Hadde noen fortalt meg at jeg ville like en bok om sodomi, eller - på godt norsk - sex mellom mennesker og dyr, ja da ville jeg ristet kraftig på hodet og ledd både høyt og lenge av akkurat den påstanden. Vel, jeg har ledd. Høyt, om enn ikke så lenge om gangen. Nettopp av ei bok om skjending av dyr. Og den som fikk meg til det var vel kanskje ingen bombe, Erlend Loe. Jeg fatter ikke helt hvordan han a) kommer på idéene sine, b) klarer å skrive så distansert absurd om alt fra dyresex via runking på naboens kommode til mennesker som går av skaftet fordi de taper en runde krokket med sin bror og c) kommer unna med det i norske medier. Vel, noen runder med irriterte innlegg i aviser finnes jo, men noen større skandale har han ennå ikke klart å stelle istand. Ei heller med Dyrene i Afrika.

Så hva går denne boka i? Den handler om noe så enkelt og grunnleggende som følelsen av å ikke helt høre hjemme i det samfunnet man er født/havnet inn i og om dragninger og tilbøyeligheter som kanskje ikke kommer helt til overflaten hos hvermansen. Vi møter fem personer som ikke kjenner hverandre i utgangspunktet - en filmklipper, en svært suksessrik serieromanforfatter, en kvinnelig politietterforsker, tannlegen Vidkun (fra tv-serien Kampen for tilværelsen) og en homofil zoolog. Alle lever såkalte normale liv, til de nokså tilfeldig havner på det samme fordraget om dyrevelferd.

Men hvorfor skjende? Jo, for nettopp å sette fokus på hva menneskene gjør og i flere tiår har gjort mot planeten vår, moder jord. Med å skjende de ville dyrene i Afrika og dokumentere dette for verden å se vil denne gjengen gjøre som den norske miljøorganisasjonen Fuck-for-Forest gjorde under Quart-festivalen i 2004, nemlig skjende dyr offentlig for å få fokus på ...bevaringen av artsmangfoldet. Menneskene fucker med jordas flora og fauna, Vidkun & Co skal fucke ville dyr i Afrika.

Erlend Loe
Bildekilde: VG
Denne boka må bare leses. Det er nemlig helt umulig å forklare hvilken sinnsstemning den kommer til å sette akkurat deg i. Jeg lo høyt flere ganger, og HØRTE Loe selv lese boka inni hodet mitt underveis. Ikke fordi at jeg liker å lytte til lydbøkene til Loe der han selv har lest dem inn - det er en lidelse for meg - det går jo så aaaltfor treigt, men fordi jeg nettopp hørte ham på Kapittel-festivalen og har lydbildet av ham i hodet ennå.

Historien er definitivt best i perioden der disse vidt forskjellige menneskene møtes og begynner å planlegge denne famøse turen. Alt fra hvordan de trener seg opp til å skjende villdyrene (ved hjelp av bla. et tigerskinn) via hvem de skal benytte som lokalkjente i Afrika (de finner etterhvert firmaet Fauna Fuckers) til hvordan de skal klare å finansiere stuntet. Det er en absurd farse fra ende til annen. Etter ankomsten til Afrika skjer det også mangt og mye uten at jeg vil spoile det her, men førstedelen er altså morsomst. Sistedelen er faktisk og utrolig nok, mest realistisk - i den grad dette kan nærme seg realismen overhode. Mer kan jeg ikke si.

Det er Loe, det er sært, det er herlig og det er annerledes. Rynker du på nesa? Ikke lese boka, sier du? Vel, da går du definitivt glipp av noe veldig spesielt, for det er ingen fare her. Bare en forfatter som (nok engang) på genialt vis evner å sette fokus på hva som skjer i samfunnet rundt oss og hva vi nordmenn er/burde være opptatt av? :-)


Kilde: egen bok - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2018 - Sider: 332 - Utfordring: GoodReads


Gepard jeg traff i Sør-Afrika
Nei, jeg skjendet IKKE denne ;-)






onsdag 18. september 2019

Bokbloggertreff Stavanger

Da skulle alt være klart til årets bokbloggertreff som går av stabelen i Stavanger ifm litteraturfestivalen Kapittel. Alle bookinger bekreftet, agenda og kjøreplan er klar, festivalpass og programblader i boks. Alle møtes på Bøker og Børst fredag fra kl. 19:00 og så går det slag i slag gjennom helgen. Noen (som meg) starter allerede onsdagen, flere kommer torsdagen før vi er fulltallige til helgen. Gøy!


Tiiidlig onsdag morgen, og gatene er allerede pyntet med Kapittel-banner


På planen idag står følgende:

Åpningsforedraget Gjennom kjøttet som holdes av forfatter Espen Stueland

Skal bli interessant å høre ham sette kroppen i sentrum som gjenstand for vitebegjær, tabubelegging og kunstnerisk inspirasjon. Jeg har ikke lest boka med samme tittel som han gav ut i 2009, så dette er en god anledning.


Har man ikke Kapittel-kontor, ja da lager man et!
Jeg befinner meg som oftest på Backstage mellom øktene, og her satt jeg idag under forberedelsene til treffet.
Supert "kontor" med alle serveringsrettigheter ;-)


Så tror jeg at Jeg lever et liv som ligner deres er et must for denne festivalen. Jan Grue er i samtale med Karin Haugen om sin selvbiografiske fortelling om å leve med en sårbar kropp og lengselen etter det allmenne. De fleste av oss tar kroppen som en velfungerende maskin som en selvfølge. Det er den definitivt ikke.

Deretter MÅ jeg jo bare få med meg Jo Nesbø i samtale med Guttorm Andreasen. Da er det nyeboka om Harry Hole som står i fokus. De som kjenner meg vet jeg ikke er veldig begeistret for HH, men Jo Nesbø liker jeg.


Været i år er jo strålende!
(til forskjell fra fjoråret...)


Avslutningsvis for onsdagen blir det Møte med Marlene Van Niekerk som er professor i nederlansk og afrikaans litteratur. Hun er en av Sør-Afrikas viktigste forfattere idag. Hun skal samtale om forfatterskapet sitt med min tidligere foreleser ved UiS, Brita Strand Rangnes. Et must!

Jeg hadde håpet å få med meg Tore og Tønes som hedrer Håvard Rem som er 60 år på Frøken Pihl. Den må gå ut. Jeg er bortlovet til et helt annet arrangement på Sølvberget, nemlig... "Once upon a time in Hollywood". Med andre ord en heldag og -aften på kulturhuset i Stavanger :-)


Bokhuset kommer med "utekontor" i container også i år. Skikkelig bra, med alle Kapittel's bøker for kjøp og signering

Det blir med andre ord pang- og snikstart for meg på Kapittel-/ og bokbloggertreffet. Alltid kjekt å møte andre boknerder og få konstatert at den litterære OCD'en min gjenspeiles hos dem, hehe...

Ser jeg deg der ila uka? Gi lyd!


.

tirsdag 17. september 2019

Kapittel intervjuer ebokhyllami



Gøy! Litteraturfestivalen Kapittel har intervjuet meg og bloggen min ifm Kapittel-19 som starter opp nå imorgen, onsdag 18. september. Nederst i innlegget her ligger link til det komplette, over 150 arrangementers, programmet festivalen har å tilby.


Overskriften på intervjuet ble

Bokbloggerens Kapittel-tips



Marianne Søiland driver bokbloggen ebokhyllami.blogspot.com og leser alltid minst tre bøker samtidig. Her er hennes utvalgte høydepunkter i årets program.

- Det blir en travel festival! Jeg har satt av onsdag-søndag som gjest på hotell i egen by for å få med meg mesteparten av arrangementene under Kapittel.

Etter å ha jobbet i IT-bransjen i Stavanger siden midten av 80-tallet har hun tatt seg noen sabbatsår. Hun har studert nordisk språk og litteratur på UiS samt studert kanadisk litteratur på si. Hun driver også bokbloggen ebokhyllami på hobbybasis, og snapper aktivt om litteratur på snap-kanalen Snaplioteket.

- Jeg har alltid minst tre bøker på gang samtidig, fordelt på lydbok, papirbok og ebok-formatet og er kanskje litt i overkant interessert i litteratur. Heldigvis er samboeren min en like stor lesehest, ellers kunne dette blitt en utfordring, sier hun

Maja Lunde og Johan Harstad

Marianne Søiland har sett seg ut disse programpostene i år (se lenke til billetter nederst i artikkelen):
  • Maja Lunde og hennes samtale med Brita Strand Rognes om den tredje boka i klimakvartetten, Przevalskis hest. Jeg liker svært godt klimaprosjektet til Maja Lunde, og ser virkelig fram til tredje boka i serien. Klimautfordringene vi står overfor har ikke akkurat minket siden 2015, da førsteboka Bienes historie ble utgitt.
  • Kropp og utenforskap, fordi jeg nettopp leste boka Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. Jeg ble fullstendig satt ut av boka som beskriver hverdagsrasismen forfatteren blir og har blitt møtt med her i Norge. Joof kommer i samtale med Bjørn Hatterud og Helene Uri om det å bli møtt som noe fremmed i sitt eget land.
  • Jeg har i alle år foretrukket å lese romaner, men det siste årene har jeg virkelig fått øynene opp for novellesamlinger. Derfor skal jeg få med meg Gunnhild Øyehaug i samtale med irakiske Hassan Blasim. Jeg er nemlig svært glad i surrealistiske tekster, så denne programposten er midt i blinken for meg.
  • Og selvfølgelig Kielland-foredraget, fordi det alltid pleier å være svært bra. Denne gang holdes det av Johan Harstad, en forfatter jeg nettopp trykket til mitt bryst etter å ha lest hans vanvittig spesielle bok Ferskenen. Spørsmålet Kielland-foredraget tar opp er alltid aktuelt; Hvorfor er litteratur viktig?

Tore Renberg, Erlend Loe og Agnes Ravatn
Søiland håper å få hørt flere av sine favorittforfattere på Kapittel: Tore Renberg, Erlend Loe og Agnes Ravatn.

- Ei ny bok fra Renberg er alltid en høydare.  Jeg leste nettopp Helvete av Erlend Loe og flirte meg gjennom boka fra start til mål. Jeg liker virkelig den naive skrivestilen hans og vil gjerne høre om ideen bak boka. Agnes Ravatn er en annen favoritt. I år kommer hun ut med nok en thriller, Dei sju dørene. Denne boka skal være i samme stil som Fugletribunalet, så den ser jeg også fram til. Og så Kroppsdelpanelet, da. Med Janne Stigen Drangsholt som programleder. De må jeg også definitivt få med meg.

- Er det noen arrangementer fra tidligere festivaler du husker med spesielt stor glede?
- Ja, Kielland-foredraget Vigdis Hjorth hadde for noen år siden, samt samtalen med Morten Traavik i fjor om boka hans Forræderens guide til Nord-Korea. Spennende!

 -----



Join me 
:-)


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...