torsdag 16. november 2017

"Brevet til faren" av Franz Kafka

Jeg har lest en fullstendig annerledes tekst fra Kafka denne gang. En tydelig, klar og konsis tekst begripelig for hvermansen, og det er ikke akkurat normalen fra den kanten.

Brevet til faren er det nærmeste Kafka kom en selvbiografi, og det sies at han ble drevet til å skrive dette brevet pga farens motstand mot Kafkas forlovelse med Julie Wohryzek. Det ble ingenting av bryllupet, og brevet - som ble skrevet i 1919 - ble aldri levert. Det kan nok Kafka' far være glad for, for å si det sånn... Det var Franz Kafka's venn Max Brod som fikk verket utgitt, flere år etter både Franz, hans far og slektningene som omtales var døde.

I brevet får vi stor innsikt i Kafka sin oppvekst og forholdet hans til faren, og dette setter flere av bøkene jeg har lest av Kafka i perspektiv. Forholden mellom far og sønn var nemlig svært lite kjærlig. Franz så opp til sin fysisk og mentalt veldig sterke far, mens faren på sin side gjorde det meste for å holde sønnen nede. Faren var ikke fysisk voldelig, men brukte enhver anledning til å se ned på alt Franz sa og gjorde fra gutten var ganske så liten. Det hjalp så lite hva Franz gjorde for å tekkes sin far, for det var alltid nok å rakke ned på. Alt fra hvordan han spiste, oppførte seg blant folk, var sein til å lære og svømme, gjorde småjobber i farens butikk osv. Ofte rakket faren ned på Franz når andre hørte på, bare så skammen skulle føles enda sterkere. En arrogant og svært dominant drittsekkfar, spør du meg.

Franz Kafka
Bildekilde: wikipedia
Selv om brevet forteller om en svært vanskelig barndom og ungdom som fulgte Franz inn i voksen alder, så er det ikke et utelukkende negativ brev til sin far. Franz kommer også inn på områder der han selv innrømmer skyld i flere av situasjonene, og prøver å forklare hvorfor det ble som det ble. Til å være det jeg anser som et konfronterende brev til sin ødeleggende far, så er det likevel svært så vakkert utformet. Det er mye angst mellom linjene der Franz forsøker å forklare virkningen faren hadde på livet hans, samtidig som han prøver å ikke gi faren skyldfølelse. 

Dette er rett og slett en velskrevet, interessant og tankevekkende tekst som gir meg som leser av Kafka's andre verk flere knagger å henge bøkene hans på. Spesielt hovednovellen i samlingen Fortellinger gir nå et mye sterkere inntrykk..!

Anbefales sterkt om man er interessert i Kafka's besynderlige og absurde verden.

Jeg har også skrevet om disse bøkene fra forfatteren:

Fortellinger
Prosessen
Slottet


Kilde: lydbok Storytel - Utgitt:  2015 - Forlag: Cappelen Damm - Tid: 2t15
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere



Erevikselva
Like kald som Kafka's forhold til sin far?

søndag 22. oktober 2017

"Jeg har levd i dette landet i tusen år" av Kristin Brandtsegg Johansen

Leselysten min spriker i alle sjangerretninger for tiden, noe som betyr at jeg er back on litteratur track igjen. Det er herlig! Valgt bok denne gang er nok en (slags) biografi om Sigrid Undset, skrevet av Kristin Brandtsegg Johansen. Jeg fikk høre om boka på det trivelige bokbloggermøtet vi hadde på Kagge forlag ifm bokbloggertreffet i Oslo i september, og den fristet virkelig. Tidligere har jeg lest biografien Liv Bliksrud har skrevet om Sigrid Undset, og den likte jeg veldig godt. Omtalen min av den boka kan du forøvrig lese HER.

Det Brandtsegg Johansen har gjort i denne lille boka om Sigrid Undset er veldig forskjellig fra Bliksrud's biografi. Bliksrud skrev en veldig interessant og informasjonsrik biografi, men den var veldig "typisk biografi", om jeg kan kalle det det. Kronologisk, faktatung, knyttet opp mot Undset's litteratur selvfølgelig, og nokså tradisjonell. Jeg lærte om Undset's liv, sett utenfra. Interessant, for Undset var en mektig kvinne. Men, gav den meg lyst til å lese mer av Sigrid Undset?

Jeg har levd i dette landet i tusen år ble skrevet av Brandtsegg Johansen mens hun tilbragte en sommer så og si i Sigrid Undset's sko. Hun bodde nemlig i Undset's dikterhjem Bjerkebæk mens hun skrev, og hadde Undset's vakre hage og utsikt som motivasjon og Undset's egne bokhyller og brev som inspirasjon. Med dette utgangspunktet har forfatteren ikke bare skrevet noe som jeg leser som en veldig nær og kjærlig hyllest til en av Norges mest berømte kvinnelige forfattere, men hun har også gitt meg som leser lyst til å grave meg mer ned i Undset's litteratur!

Boka er fysisk liten med kun 192 sider. Den har likevel hele 44 kapitler, noe som gjør at den aldri virker tunglest eller drøy. I tillegg hopper forfatteren frem og tilbake i Undset's liv og forfatterskap og siterer Undset fra utallige brev og uttalelser i media koplet mot utdrag fra både kjente bøker fra Undset's forfatterskap som Kristin Lavransdatter, Fru Marta Oulie og Jenny, men også fra de mindre kjente bøkene hennes. Det gjør at jeg får en bred kunnskap om Undset's bibliografi samtidig som jeg ikke drukner i oppramsinger. Alle kan google seg frem til lange lister om de vil. Misforstå meg imidlertid ikke, det betyr nemlig ikke at emnene som tas opp blir tatt lett og overfladisk på. Det som preger denne lille boka mest er nemlig at jeg føler forfatteren virkelig kjenner Undset. Her ligger det solid research bak.

Kristin Brandtsegg Johansen
Bildekilde: Kagge Forlag
Jeg liker spesielt godt måten Undset blir presentert på, for i tillegg til å få vite litt om mann, barn, levd liv, kristendom og konvertering og selvfølgelig også forfatterskapet så får vi også innblikk i Undset's tanker og ideer om mangt og mye. Et eksempel er hvor Undset sammenlikner Jane Austens "Emma" med vår egen Henrik Ibsen's "Hedda Gabler". Innsikten til dette fant Brandtsegg Johansen i essayet "Hundrede år fra Jane Austen til Henrik Ibsen" som Undset fikk på trykk i Tidens Tegn. Morsom lesning, helt nytt for meg, og boka er full av slike små anekdoter.

Forfatteren setter også Undset's Kristin Lavransdatter inn i samtiden, hvor Kristin Lavransdatter beskrives som en beslektet heltinne med Daenerys Targaryen fra Game of Thrones, der begge kvinnene:
"navigerer i en verden definert av sterke lidenskaper, maktkamper eller enda mer arkaiske æreskodekser. Ingrediensene er de samme i disse store eventyruniversene, med tidløse temaer og dramatiske hendelser, skjebnesvangre allianser, ulykker, kirkebrann, opprørske jomfruer, nådeløse kampscener, pest, tilståelser på dødsleiet og heltinner som til slutt forstår at det var dette alle de gamle sangene handlet om."

Målsetningen med Jeg har levd i dette landet i tusen år er ifølge forfatteren selv og Kagge Forlag å få opp interessen igjen for vår fantastiske nobelprisvinnende forfatter Sigrid Undset. Er det noen bok som kan lykkes med det, så må det være denne. Boka er lettlest, men grundig, interessant og tidsriktig. (Bakerst i boka finnes også en kronologisk oversikt over Sigrid Undset's bøker, liste over annen anvendt litteratur samt Noter, pekere til essays, intervjuer og brev - en skattekiste for Undset-fan, spør du meg).

Takk til Kagge forlag som sendte meg boka, og takk til Kristian Brandtsegg Johansen for flott presentasjon!


Kilde: bok fått fra forlag - Utgitt: 2017 - Forlag: Kagge - Sider: 192 - Utfrodring: GoodReads, Norske



Epleblomst fra Undset's hage? Kunne vært :-)


.

fredag 20. oktober 2017

Faen så jævla steinbra aka "Skada Gods" av Tore Renberg

Rudi, Rudi - du e tebage. Herligaste småkriminelle maen fra Tjensvollgjengen, nå Hillevågsgjengen. Å det e så bra, så bra. "Faen så jævla steinbra", sitat Rudi slutt.

Jepp. Jeg har lest sisteboka (?) i trilogien til Tore Renberg. Sisteboka som starter med en advarsel til leserne:
"ADVARSEL:

Eksplisitt språkbruk
Usømmelig innhold
Fornedring av mannskroppen
Objektivisering av kvinnekroppen

Et vitnesbyrd fra vår barokke endetid
Grufulle og skjønne historier om
Det voldelige...
Det gripende...
Det latterlige...

Menneskelivet
Før oljekrisen

Det er desember 2012
Den vestlige verden er på fest hos seg selv og innbyggerne elsker det
Pengene er store og mange
Menneskene har begynt å tro at:
a) dette har de fortjent
b) dette skal vare evig

I verdens rikeste by - Stavanger - er troen sterkere enn noe annet sted
Vi ser store biler og svulmende lepper
Vi ser stolte menn og sprudlende kvinner
Og lykkelige barn
Vi ser et perfekt samfunn
Gjør vi ikke?

Men ikke alle er invitert på festen
Ikke...
Hillevågsgjengen"


Kan man lese Skada Gods uten å lese de to første? Ja. Bør man? Definitivt ikke! Dette er nemlig en usannsynlig bra trilogi fra byens store sønn Renberg. Og bøkene blir bare bedre og bedre, med Skada Gods som toppe heile driden, for å si det på godt stavangersk.

Boka fortsetter der andreboka Angrep fra alle kanter slapp. Det er desember, og Jan Inge, Rudi og Chessi m/flere i følget driver fremdeles Mariero Moving (flyttebyrå) og prøver å holde seg borte fra dop og vold. Sistnevnte nå noe utfordrende, for det ligger et par lik nedgravd i hagen, so to speak. Litt vanskelig å komme bort fra, men filosofien null dop og vold er fremdeles målet. Det er like oppunder jul, og Jan Inge - Krf-tilhengeren, gjengens selvfølgelige sjef og overhode, Chessi's bror og Rudi's bestekompis - skal gifte seg med Beverly Hinna, en noe spesiell, eldre amerikanerinne som Jan Inge har kjent i noen år, men aldri har fått napp hos før plutselig nå. Samtidig skal Rudi bli far til tvillinger, Cecilie (ja, Chessi altså) er gravid, men noen innenfor husets fire vegger har ikke de ærligste hensikter. Hvem, hva som skjer og hvorfor  skal ikke spoiles her, men scenen er satt.

Tore Renberg
Bildekilde: vg.no
Det er denne gang en noe mørkere fortelling som blir lagt til oljebyen Stavanger med all dens bling og mennesker fulle av pæng i opprulling mot jul. Kontrasten til gjengen fra Hillevåg som lever på byens skyggeside er stor, men de lever likevel i en oppriktig tro på at de skal kunne komme seg ut av problemene sine og bli aktverdige borgere. Sånn på sikt. Sånn på noe lang sikt... Domkirken i Stavanger og en av dens prester får en sentral rolle, det blir svik og flere svik, politiet blir involvert på en litt annerledes måte enn hva man skulle tro, det blir hjerteskjærende trist, forbausende troverdig, morsomt lokalhistorisk for meg som hadde tilknytning til Tjensvoll og i Hillevåg i samme tidsperiode (det "penere strøket" Madla hvor jeg har vokst opp er like over haugen fra hvor historien utvikler seg), det er driv, og det er ikke minst et fantastisk bra persongalleri som Renberg gir oss. Legg til et særdeles godt språk ispedd horrorfilm-, musikk- og litteraturreferanser, en grepa dose samfunnskritikk og en lun humor i de mest stavangerske dialogene og du får en bunnsolid roman med driv og spenning, men hvor også kameratskap, kjærlighet og ikke minst håp er sterkt fremtredende. Du verden så bra. Så aldeles fantastisk bra! 

Og det beste? Det ser jammen ut for at dette ikke blir en trilogi! For den slutten der, den bare beeeer om minst ei bok til! YAY! For hvordan går det med tvillingene til Chessi, fryseboksene og deres innhold, de videre planene for gjengen og deres mål om å bli aktverdige borgere, og ikke minst - den uventede gjesten i huset? For å si som Øystein Sunde, hører du Tore - jeg må, JEG MÅ HA MER!

ANBEFALES med store bokstaver :-)


Kilde: egen ebok - Utgitt: 2017 - Forlag: Oktober - Sider: 497 - Utfordring: GoodReads, Norske


Stavanger Domkirke


torsdag 19. oktober 2017

Lokalhistorie, Tom Cruise og to bøker av Ivar Tjelta

Fra å være oppvokst i Norges fjerde største by Stavanger engang i forrige århundre har jeg flyttet via Strand Kommune (ca 12.000 innbyggere) i 2002 til nå i år lille Forsand Kommune som talte 1246 sjeler 1.april 2017. Ikke bare downsizing på hus og hage med andre ord, men også i størrelsen på kommune hva folketall gjelder. Likevel er kanskje mitt nyeste kommunevalg det mest spennende? Til tross for at vi er få sjeler på dette berget, så er severdighetene i kommunen kjent over hele det ganske land - og ganske snart også kjent overalt hvor den siste Mission Impossible filmen blir vist (gitt at man er interessert i hvor de forskjellige scenene er innspilt that is).  Kommunen "min" huser nemlig bla. både Preikestolen, Kjerag-bolten og Ørneredet i Lysebotn. Ikke verst for en kommune med 1246 sjeler!


Nå har jeg liten tro på at jeg dumper borti Tom Cruise neste måned, med mindre jeg tar med telt og sniker meg inn i preikestolområdet et par dager før filmingen starter og Preikestolen blir avstengt for besøkende, men det er temmelig stilig likevel da at en Hollywood-produksjon av den dimensjonen skal flakse over hodene våre en hel uke ifm innspillingen. Det er gitt lov til 50 helikopterturer pr dag... så det er jo bare å glede seg(?) :-)

Så til bøkene

For da jeg flyttet hit så ble jeg selvfølgelig nysgjerrig på denne nye kommunen. Men den er liten, så hvem - om noen - hadde tatt seg bryet med å knote ned historien til denne fysisk store, men svært så tynt befolkede kommunen i Norge? Forfatteren var Ivar Tjelta, og han gikk jeg bokstavelig direkte på da jeg besøkte den lokale Coop butikken i sentrum. (Sentrum? Les: en liten Coop-butikk og en Joker-butikk, sistnevnte som det lokale sosiale samlingspunktet - inkluderer båthavn, utleieleiligheter, hjemmebakeri i helgene, yrende båtliv på sommeren (null på høst- og vinterstid), post i butikk, miniutendørskonserter, grilling av lam, salg av komler-på-torsdag (et rogalandsmust) og kommunens nyhetssenter nr 1). Og Ivar Tjelta? Han hadde ikke bare tatt seg bryet med å skrive ei bok om Forsand, men to. Og nr 3 er på gang, planlagt utgitt neste år! Ser man det - ikke størrelsen det kommer an på!


Lokalhistoriker Ivar Tjelta
Bildekilde: sandnesposten.no
Bøkene tar for seg posthistorien, bygdene og folket i kommunen. Her er masse bilder fra forgangne tider og kortere og lengre tekster om folket, og ikke minst posthistorien innover de trange fjordene i kommunen. Det viser seg at det bodde over 2000 sjeler her inne på 18-1900 tallet da fisket var på sitt beste. Nå når min gamle nabokommune Strand får sugerør til Stavanger (les: verdens lengste undersjøiske tunnell for biler) så vil nok folketallet både i Strand og her i lille Forsand kryper oppover. Naturskjønne områder i nærheten av jobbsentra er alltid en innertier. Personlig håper jeg det tar noe lenger tid og at vi får nyte denne perlen som den er, og også var i tidligere tider. Ikke så fun fact: det ser ut for at vi blir tvangssammenslått med Sandnes kommune i 2020, men jeg krysser nå det jeg har foreløpig og håper på et annet utfall).

Bøkene til Ivar Tjelta er interessante sett fra lokalhistorisk synspunkt. Om de er så spennende for dem som ikke har tilknytning til kommunen får andre bedømme. Men, det er et svært godt stykke arbeid forfatteren og lokalhistorikeren Tjelta har lagt ned i disse bøkene, og de forteller ikke bare historien til en liten kommune, men også om livsvilkårene til sannsynligvis de fleste småstedene langs Norges forblåste og fjordrike vestlandskyst.

Kilde: egne bøker - Språk: Norsk - Utgitt: 1996 og 2017 - Utfordring: GoodReads, Norske forfattere



Forsand sentrum :-)



tirsdag 26. september 2017

Henrik Nor-Hansen, Tre romaner og Nordisk råds litteraturpris 2017

Forrige uke ble jeg gjort oppmerksom på at vår lokale, svært så lokale Henrik Nor-Hansen viste det seg, var nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for 2017. En forfatter fra Stavanger, i tillegg på min alder og vokst opp i mitt nære nabolag Madla, og så hadde jeg ikke hørt om ham en gang? Kunne det virkelig være mulig? Det var ikke bare kultureliten i Oslo som ble overrasket over nominasjonen, for å si det sånn. Ikke fordi jeg ikke hadde tro på en lokal forfatter, men han har jo vært så anonym!

Det viste seg at anonymiteten kanskje ikke var så rar, for de siste ti årene har han og kona bodd i en 26 fots seilbåt, med PC tilknyttet solcellepanel.. De siste fem bøkene hans er altså skrevet mens de seilte rundt på havene - fra Karibia til Columbia, Panama, Cuba, Mexico og rundt på Stillehavet. Nylig solgte han seilbåten på Fiji og kjøpte ny båt i Canada, denne gang en seilbåt med motor... Så godeste Nor-Hansen, han er ikke direkte prototypen på en norsk forfatter.

Det var en skikkelig laid back og kul type jeg hørte på Kapittel forrige uke, noe du kan lese mer om her.

Etter Kapittel-intervjuet gikk jeg sporenstreks ut og kjøpte hans tre siste romaner, for anledningen utgitt i ei bok - ei lita flis av ei bok på 187 sider. Dette måtte jeg bare lese. Og jeg ble definitivt ikke skuffet. Bare titlene pirret nysgjerrigheten min, så hva kunne ikke bøkene inneholde?
  1. En redegjørelse for reisestipendet 2010
  2. En kort evaluering av psykososialt stress
    og sisteboka nominert til Nordisk Råds Litteraturpris
  3. Termin. En framstilling av vold i Norge
(Nor-Hansen flirte i skjegget da han nevnte at han selv hadde funnet En kort evaluering av psykososialt stress under taggen Psykologi på biblioteket :) Boka inneholder nemlig, som de andre tre, kliniske skildringer av deprimerte menn preget av selvmordstanker.) Når man kjenner innholdet  i romanene så blir faktisk titlene riktig så morsomme, og etter Nor-Hansens selvironiske intervju med Strand Rangnes så ser jeg virkelig humoren i disse. Felles for alle tre bøkene er som nevnt deprimerte menn som på ene eller andre måten er preget av selvmordstanker.


I En redegjørelse for reisestipendet 2010 møter vi en forfatter som har reist til Toronto, Canada på reisestipend for å skrive ei bok. Historien er skrevet i jeg-formatet i form av en slags dagbokstil. Forfatteren forelsker seg underlig nok i en en avdød kvinne som han blir vist et bilde av av denne kvinnens bror, og dette setter forfatteren i svært så sære situasjoner. Tekstene veksler mellom korte observasjoner på et par sider, til små anekdoter på en kvart side hver. Det er nødvendigvis ingen sammenheng i tekstene, bortsett fra at de er kronologiske. Noen deler er kun dialoger. Andre er refererende. Felles for tekstene er at de har en distanse. Et observerende blikk. På situasjoner. Tanker. Hendelser. Noen overflatiske. Andre nesten ekkelt detajerte og rå, som opplevelsen forfatteren gjorde seg under og rett etter han hadde hatt sex med en tilfeldig kvinne. Alkohol, marihuana, fest, homofile tilnærminger, et avsnitt fra en dyrebutikk, absurde kvinnemøter og en eiendommelig slutt.

For å si det på godt stavangersk; ska sei!


En kort evaluering av psykososialt stress 
Andreboka handler om Halvor Leland fra Bergen som reiser til Stord for å drive forskning på skogsnegler. Han bor alene i et tomannstelt og det regner i halvannen uke. Et lite utdrag fra førstesiden setter stemningen og skrivestilen som følger hele boka:
"Etter halvannen uke må Leland ha befunnet seg i en langt fremskreden psykose. Han kan fortelle om konsentrasjonsvansker og utbredt apati. Assosiasjoner og forestillinger fikk en sterkt uønsket form. Leland klarte ikke lenger å holde alminnelig hygiene. Han gjorde fra seg i teltet, og opplevde dette som forvirrende, endog angstfylt. Klær og sovepose lå spredt rundt i buskene. Avføringen ble bare delvis vasket bort under de neste dagene med regn. Han hadde da mistet evnen til å gjennomføre daglige gjøremål, som å koke vann og lage mat på spritblussen... Man antar at regnværet kan ha forsterket følelsen av isolasjon."
Nor-Hansens kliniske skrivemåte blir her mye mer tydelig enn i første romanen. Når forfatteren skriver "Han kan fortelle om...Man antar..." så understrekes den journalaktige formen. Som om det er en rapport om livet til Halvor Leland man leser. Litt lenger nede på førstesiden kommer et avsnitt med innskutt informasjon som setter Leland i et enda sterkere "psykisk syk" lys, og dette preger hele historien: "Nesten to år tidligere tilbragte han noen dager på Sandviken sykehus, ved avdeling for stemningslidelser. Leland hadde fortalt om manglende tilhørighet, i det han da omtalte som fraværet av en meningsfull sosial kontekst."  

Dette blir etterhvert en sær og rar tekst om hovedpersonen, ispedd samfunnsutviklingen rundt ham, diagnostisering, sykehusterminologi og referat fra daglige hendelser. Jobber, vennskap, detaljert beskrivelse av sex, kvinner - flere kvinner, et farsskap, alkohol, igjen dyr - og avsnitt hvor tanken rundt selvmord er sentral. Følelsen av å lese utdrag av en politijournal er også tilstede. Tendenser til vold, forsøk på å meie mennesker ned med bil og antydning til arrestasjon. Og igjen, en aldeles eiendommelig slutt...

Sisteboka Termin, som ikke lenger har med undertittelen En framstilling av vold i Norge på "omslagsarket" er vel den mest voldelige av disse tre bøkene, og også den mest interessante. Ifølge Nor-Hansen så har han her landet i skrivestilen som han absolutt føler seg mest hjemme i. En skrivestil som ifølge ham selv kun er basert på skriving uten systematikk, uten planlegging og uten et direkte uttalt mål. En skrivestil som bare flyter og som skaper retningen sin selv. Og jeg må si jeg liker det! Jeg får nemlig følelsen av en pussig og annerledes stream-of-conciousness enn den klassiske. Her tar historien selv  føringen over retning, men med en klinisk distanse og enda mer journalpreget skrivestil - som et observerende og ufølsom referat. Igjen føles det som om boka er en blanding av sykehusjournal, politirapport, psykologiske vurderinger av hovedpersonen ispedd tekster som kunne stått i Stavanger Aftenblad som avisinnlegg om lokalsamfunnets tilstand.

Handlingen i Termin bygger på følgende: Kjetil Tuestad blir funnet bevisstløs St.Hans 1998 på Hommersåk utenfor Stavanger. Politiet blir koplet inn, og de mistenker blind vold. Siden man ikke finner mistenkte i saken så blir denne henlagt et halvt år etterpå. Tuestad selv opplever en rekke nevropsykiatriske senskader etter hendelsen. Denne boka hviler det en slags uuttalt uhygge over. Helt spesiell!

Henrik Nor-Hansen
Bildekilde:  bok365.no
Ingunn Økland i Aftenposten virker faktisk både snurt og fornærmet over at Nor-Hansen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris med boka Termin. Hun syntes så absolutt at Knausgård og hans Om våren var et mye mer naturlig valg. Termin var jo ikke omtalt i Aftenposten engang... *hevede øyenbryn og flirer i mitt eget manglende skjegg*. Øklands Aftenposten-kommentar bør leses. Henrik Nor-Hansen er ikke riktig kandidat til den viktigste litteraturprisen. Nei vel, du sier ikke det...

Jeg selv likte bøkene særdeles godt. De var herlig forfriskende annerledes! Og avslutningene? De vil jeg ikke røpe, de må bare oppleves. Jeg har funnet meg en ny forfatter som jeg virkelig skal følge med på videre. Med ny båt kjøpt i Canada, så kan man jo lure på hvilket hav som kommer til å inspirere Nor-Hansen til hans neste bok. Uansett har han fått seg en ny og svært så entusiastisk leser i Stavanger som venter på neste bok ut!

Mer presse rundt den utradisjonelle nominasjonen:

Ei framstilling av Nor-Hansens nye roman, morsomt intervju fra Jan Zahl i Aftenbladet
Rabalder rundt Nordisk Råds Litteraturpris, ikke riktig kandidat! Dagbladet
Voldsrapport som journalnotat, NRK
Det er klart jeg er overrasket, Dagsavisen


.



LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...