Booker-langlistede "Serotonin" av Michel Houellebecq

La meg si det først som sist - jeg ble rimelig overrasket over at jeg likte denne boka! I utgangspunktet ei bok som ikke har fristet meg til å lese. Eller, fristet meg nok til å lese ennå, til tross for at den faktisk står hjemme i bokhylla blant flere andre uleste-på-vent-kanskje-en-gang-bøker. Men så var det langlisten til den internasjonale Booker-prisen da, som fikk meg til å bruke en credit hos Audible på lydbokvarianten, og det angrer jeg definitivt ikke på nå i etterkant.

I korte trekk handler boka om den aldrende landbruksingeniøren Florent-Claude Labrouste, en mann som midtveis i livet føler seg dypt deprimert både pga sine romantiske fiaskoer (selv om han ved romanens start deler leilighet med en ung og yppig japansk pike) og sin manglende suksess innenfor sitt eget fagfelt. Når vi møter Labrouste er han på randen til å dø av tristhet ifølge ham selv. Han hater sin unge kjæreste, og følelsen er temmelig sikkert gjensidig. Karrieren er i all hovedsak over og han går på heftige lykkepiller (er mao sterkt medisinert) for å takle det daglige livet. Så langt har han penger nok, mye takket være sine foreldre, men pengene vil heller ikke vare inn i evigheten. På et innfall forlater han sin unge, japanske kjæreste for å returnere til Normandie, der han en gang jobbet med markedsføring av regionale oster og - utrolig nok - hvor han en gang var forelsket og til og med kanskje lykkelig. Men finner han lykken igjen i et land og en landsdel som er ødelagt av globalisering, europeisk jordbrukspolitikk og en gjeng med bønder som lengter tilbake til hvordan livene deres var tidligere?

Michel Houellebecq
 Bildekilde: El Mundo

Jeg lyttet som sagt til lydboka, og jeg må si at John Sackville gjorde en formidabel jobb med innlesingen. Romanen er skrevet i jeg-form, noe som gjorde seg svært godt i lydbokformatet. Innholdet er nemlig en lang tanke-/talestrøm fra Labrouste der han reflekterer over gjenforeninger med gamle kjærester, filosoferer over ideer om kjærlighet og ungdom, fantaserer om fortiden og hans overhengende ønske om å oppleve det han føler han har mislykket mest med i livet - nemlig å finne lykken. Romanen er rett og slett fornøyelig mørk, der Labrouste - nå med manglende sexlyst og null evne til ereksjon pga medisineringen - gjenopplever fortiden der det tydeligvis er de seksuelle erfaringene som trer sterkest frem fra hukommelsen.

Serotonin er en studie i depresjon hvor protagonisten er brutalt ærlig med seg selv. Samtidig er boka nesten morsom til tider, som en svart komedie. Til tross for alt snakket om sex, så oppleves historien verken pornografisk eller provoserende. Dette er en roman fra en forfatter som ikke bare beskriver menneskelig forfall, men også den triste og langsomme tilbakegangen i det nyliberale Frankrike. Stilen er tørr, forstyrrende og på samme tid både følelsesrik og følelsesløs. Dersom Serotonin representerer stilen til Houellebecq så skal jeg definitivt lese mer fra forfatteren.

Anbefales!

Kilde: Audible - Utgitt: 2019 - Sider: 320 - Språk: Engelsk

Utfordring: GoodReads, Int Booker langliste 2020

Livet skal leves og nytes til det stupes :-)
Whistler, Canada

.

Full spredning av Nina Lykke

Så satt jeg der i soffen foran (gass)peisen med pledd over beina, svært fornøyd etter en lang dag på snowboard i fjellet med et glass rødvin og boka til Nina Lykke på Kindle. Freden hadde senket seg, første besøket i fjellheimen var reist hjem, det var på tide med quality me-time. Og der, akkurat da, kom Lykkefølelsen over meg (pun intended). For hva finner jeg? Jo, en sjelevenn i bokform. Elin. Nina Lykkes allmenpraktiserende lege-Elin. Elin på 50+ som har rotet det kraftig til for seg og som derfor tilbringer natta på eget legekontor i en sovestol fra IKEA mens hun har fullverdige dialoger med skjelettet Tore som som står i det ene hjørnet.

Elin er midt i livet, jentene er blitt voksne og har flyttet ut, og det er  kun hun og ektemannen Aksel som fyller hjemmet. Et hjem hvor Aksel benytter enhver mulighet for å gå på ski, delta på skirenn i inn og utland, preparerer ski, trener seg opp til nye fysiske utskeielser og i det hele tatt er lite hjemme. Og hvor Elin derfor får leve sitt eget liv - et liv som etthvert fylles av alkohol og binging av serier på TV etter endt dag på jobben. Helt til hun ved en feiltakelse aksepterer en venneforespørsel fra Bjørn, gamlekjæresten fra 30 år tilbake som nå er gift og bor i en stor og flott mursteinsvilla med kone og har tre utflyttede barn og barnebarn. Jeg røper ingenting når jeg sier at boktittelen forteller det meste om resten av historien.

Nina Lykke
Bildekilde: Ringerikets blad

Jeg opplevde Nina Lykke for første gang på Kapittelfestivalen i fjor høst da hun kom og pratet om boka og tilblivelsen av denne. Den mørke humoren, taletrengtheten og spissfindighetene til forfatteren traff meg allerede da. Nå når jeg har lest Full Spredning klarer jeg ikke å la være å se Nina Lykke selv i rollen som midtlivskriserammede Elin midt i den voksne trassalderen med pasienter som får så ørene flagrer når hun mister tålmodigheten fullstendig som deres fornuftige og rådgivende lege. Et uttall av historiene vi får høre fra legekontoret vitner som en særdeles oppegående forfatter som tar det norske samfunnet så aldeles på kornet, Her kommer ram samfunnskritikk, herlig innsikt og fantastisk satire hånd i hånd med et skjevt blikk på alkoholforbruk, sidesprang og hva vi mener vi har rett på som nordmenn boende i rike Norge. Noe er pinlig gjenkjennelig...

"Og der lå jeg, denne skjebnesvangre fredagen for et år siden, og døste under mitt elektriske varmeteppe, med en sofapute under knærne, full som vanlig - ekstra full siden det var fredag - og hadde glemt alt om Bjørn. I stedet fulgte jeg med på en TV-serie jentene hadde anbefalt, som handlet om en kvinne som i 1946 går gjennom en stein og havner to hundre år tilbake i tid. I 1746 møter hun en skotsk adelsmann, og så følger sex og vold og kjærlighet og tortur og krig, og flere tidsreiser, og først hadde jeg flirt litt av hele konseptet, men det tok ikke mer enn en halv episode før jeg var helt oppslukt."
(selv har jeg sett alle sesongene som er utgitt og holder på med bok 5 i serien - ja, avhengighetsskapende selv uten Bjørn ;-)

Hvordan det går med Elin, lurte du på? Nei det vil jeg vel ikke fortelle. Den dama der må du få førstehåndskjennskap til selv. Lykke skriver som hun prater, mye og hele tiden med snert og humor i både dialoger, tankesprang og diagnoser - ja selv i samtalene med skjelettet i hjørnet av legekontoret kan du finne et levd livs erfaring med gode råd på kjøpet. Er du på jakt etter vage hentydninger og lyrisk prosa så finner du den definitivt ikke her. Dette er ei bok med taletrengt tempo, men likevel så sitter du igjen der da - etter lest bok - og tenker over både dette og hint når det gjelder nordmenns selvsentrerte tanker.

Nina Lykke vant Brageprisen med Full Spredning og jeg har fått meg en ny, stor favoritt. Andre bøker fra forfatteren er Oppløsningstendenser (2013) samt Nei og Atter Nei (2016).

Anbefales!

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2019 - Sjanger: Roman - Forlag: Oktober - Sider: 282
Utfordring: GoodReads

En fugl i hånden er bedre enn ti på taket...
Whistler, Canada

Thrilleren "To the Lions" av Holly Watt

Jøss! Jeg går fra den ene gode boka til den andre for tiden. Denne gang kom jeg over den utmerkede thrillerdebuten To the Lions fra britiske Holly Watt.

Casey Benedict, stjernereporter i The Post i London, har så langt i karrieren infiltrert livene og avslørt løgnene til utallige politikere og maktpersoner.  Ved å bruke kontaktenettet sitt, og evnene sine til å skli inn i hvilken som helst identitet som passer situasjonen, er Casey alltid på jakt etter den neste store historien. Dette uansett hvor stor fare et potensielt skup kan plassere henne i, eller hva kostnadene kan komme til å bli rent følelsesmessig.

Etter å ha overhørt en samtale på en eksklusiv nattklubb i London, begynner hun å undersøke det tilsynelatende opplagte selvmordet til en velstående ung britisk mann. Dødsfallet hans har påvirket forloveden og familien sterkt og det er også mannens død som får vektskålen til å tippe over for en mye mer uhyggelig og farlig skandale som involverer verdens mektigste ledere og magnater - menn som samles i Nord-Afrika for en ekstrem og hemmelig jakt. Sammen med medreporter Miranda og krigsveteranen Ed ved sin side, vil Casey finne ut hva som egentlig foregår. En reise som tar henne fra London, via det glitrende sosietetslivet i St. Tropez til flyktningeleirene i Libyas ørken.

Holly Watt

Denne boka er uhyggelig. Og faktisk også direkte vemmelig. Ikke fordi forfatteren mesker seg i blod, gørr og grufulle detaljer, men fordi historien ligger og vipper akkurat der hvor den kanskje kanskje kan nappe borti de mørkeste delene av menneskesinnet i virkeligheten. En flik av en urgammel drift. En tanke det kun er lov å tenke, ikke gjøre. 

Njææhh... Dette høres vel over the top ut, tenker du? Urealistisk? Vel, forfatteren har selv jobbet som gravejournalist for både The Sunday Times, The Telegraph og The Guardian, og på ett tidspunkt skal hun ha gått seg vill i en atombunker under et av Muammar Qaddafis palass. Hun har besøkt flyktningeleire og jaget etter pirater rundt Det Indiske hav, så en helt urealistisk journalist er nok ikke protagonisten Casey. Forfatteren har nemlig førstehåndskjennskap til å avsløre hvordan penger, privilegium og makt kan misbrukes. Tittelen To the Lions kommer fra en kommentar hun fikk fra sin egen editor. Pass på hvem du kaster til løvene idag i jakten på det neste, store nyhetsoppslaget...

Jeg anbefaler defintivt boka. Den er en sidevender. Den får deg også til å tenke og gruble. Hva er det som foregår der ute som vi egentlig ikke kjenner til? Kan verden virkelig være så jævlig? Fantastisk bra thrillerdebut og starten på en forhåpentligvis forrykende god serie.

Boka vant CWA Ian Fleming Steel Dagger Award i 2019 og ble valgt til Book of the Year i både The Times, The Sunday Times, The Telegraph og The Guardian. (Noe farget, kanskje, siden hun har jobbet i 3/4 av avisene, men lell..)


Telegraph skriver:

“Pacy and genuinely thrilling. Watt has lived her story and that is the main draw, but she is also a proper writer with a fine turn of phrase. This promises to be an outstanding series.”

Engelske Crime Review sier om boka:

"A superbly plotted debut... frighteningly plausible and utterly unforgettable! This is a rollercoaster of a book... To the Lions is quite sensational."

Norske bloggen OP-5

har skrevet om boka HER.

Kilde: egen ebok - Kjøpt: Amazon - Utgitt: 2019 - Språk: Engelsk - Sider: 397 - Sjanger: Thriller
Utfordring: GoodReads

Litt mer fredelig her

Midnight Crossroad av Charlaine Harris

Februar har startet godt, ihvertfall på bokfronten. Været kan vi diskutere. To dager med striregn og snøsmelting på travelt etterfulgt av -8 grader, tett snøvær og full vinter igjen. Action utenfor vinduet, og rimelig satt i soffen...

Første bok ut i skuddårmåneden ble Midnight Crossroad av Charlaine Harris, forfatteren bak Sookie Stackhouse-serien som er grunnlaget for HBO suksessen True Blood, for de av dere som har sett TV-serien. Denne boka har ingenting med serien å gjøre...

Velkommen heller til det lille tettstedet Midnight i Texas. Her finner du en pantelåner med interessante leieboere i kjelleretasjen, et lite spisested hvor gjennomreisende ikke sitter så altfor lenge etter de er ferdige å spise og Manfred Bernardo, en synsk ung mann som mener å ha funnet det perfekte stedet å jobbe ut fra. En forsvinning, et mord og et knippe mennesker man etterhvert finner ut har overnaturlige evner i en landsby hvor alle innbyggerne får ha hemmelighetene sine i fred kokes sammen til et landlig, koselig mysterium ispedd noen fantasy elementer og en gruppe menn som støtter et hvitt overklasseherredømme. (Det var setningen sin, tenker jeg :-)

Dette er første boka i en serie. Jeg tror det blir med denne. Boka er faktisk velskrevet, men ... meeehh ... jeg fikk ikke helt dreisen på verken karakterene eller fortellerstilen. Det er mulig Harris bare bruker førsteboka her til å bygge opp et nytt rammeverk for denne nye serien, men hun bruker for lang tid og for mange ord til at den griper nok fatt i meg til at jeg blir drevet til å låne neste bok ut (som jeg vet ligger ledig på biblioteket). Liker du Harris? Da vet du sannsynligvis hva du går til. For meg var ikke denne en innertier. En lunken anbefaling fra meg. 

Charlaine Harris' bibliografi HER.

Kilde: Whistler bibliotek - Utgitt: 2014 - Sider: 350 - Språk: Engelsk - Sjanger: Fantasy

Utfordring: GoodReads

 Her varer jula hele året
Whistler Upper Village

Godt og blandet januar

Januar allerede over, og lesemålsetningene ennå i rute. Vi har emigrert til Canada for vinteren og kommer ikke hjem før til påske. Kindle, headset til lydbøker fra Audible og Storytel er med samt lånekortet til biblioteket her i Whistler. En ting er sikkert, jeg skal ikke gå tom for bøker. I januar har jeg lest 9 bøker, fire av dem er allerede omtalt. De andre fem følger her.

Jeg er blitt virkelig glad i svenske Anders de la Motte. Han skriver ypperlig spenningskrim og flere av bøkene hans er oversatt til norsk. I Høstdåd møtes fem ungdommer til utendørs avslutningsfest etter endt skolegang, og de aner at dette kanskje kan være siste gang de møtes. I løpet av denne kvelden blir en av dem utsatt for en ulykke og omkommer. 27 år senere verker fremdeles ulykken som et åpent sår i bygda. Når politisjefen pensjonerer seg blir mordetterforsker Anna Vesper, opprinnelig fra Stockholmspolitiet, ansatt i stillingen. Da begynner plutselig ting å røre på seg i den lille bygda. Kan ulykken fra nesten tredve år tilbake vise seg å ikke være en ulykke likevel?

Anders de la Motte er en av Sveriges beste og mest populære spenningsforfattere og flere av bøkene hans er utgitt på norsk. Han er tidligere politi og sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper, noe som gir en solid tyngde til det krimtekniske i bøkene hans. Høstdåd er andre boka i en planlagt serie på fire. Han har også gitt ut boka Vinterild som jeg var like begeistret for. Ytterligere to av bøkene hans - UltiMatum og MemoRandum - har jeg skrevet litt om HER. Det ligger også en trilogi fra forfatteren innlest på engelsk hos strømmetjenesten Storytel (lydbøker). De skal jeg definitivt også få med meg. Så langt anbefales alle bøkene jeg har lest fra forfatteren!

Tolv år etter at en ung jente ble voldtatt og drept i Hafnarfjörður, blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger ti år gamle brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine forestillinger om Island anno 2016. Men blant brevene finnes også en usignert liste med initialer, med beskjed om at disse menneskene skal drepes. Når så først ett, så to lemlestede lik blir funnet, er det ikke tvil om at brevet må tas på alvor. Politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja blir stadig trukket lenger inn i saken og i morderens verden, men det viser seg at ingenting er som de tror, og ingenting går som planlagt.

Det jeg likte spesielt godt med denne boka fra islandske Sigurdadottir er persongalleriet. Et knippe troverdige karakterer, og så falt jeg fullstendig for politimannen Huldar. For dem som ikke liker grotesk krim, her er det avsagde hender og føtter, men jeg føler likevel ikke at dette blir spekulativt. Med saklig språk og fin oppbygning av krimplottet så er likevel disse hendelsene spiselige ;-) Dette er første boka mi fra Yrsa Sigurdadottir. Jeg har også boka DNA fra forfatteren stående i hylla hjemme. Den blir ikke stående lenge, og fordøyes garantert i påsken. Dragsug anbefales!

Det tok sin tid før jeg kom igang med tredjeboka i klimakvartetten til Maja Lunde. Ikke fordi jeg ikke hadde tro på boka, men fordi "alle" leste den samtidig da den kom ut. Jeg liker klimakonseptet til forfatteren og jeg liker oppbygningen av bøkene hennes. Også i denne boka får vi innblikk i tre tidsepoker - fortid, nåtid og en temmelig dystopisk fremtid - og temaet i boka er przewalskihesten - hesterasen som er regnet som verdens siste overlevende villhest. Vi følger rasen fra den fanges, via oppdrett i dyrehage til den settes tilbake på de mongolske steppene for å klare seg selv. I tillegg til å fortelle om skjebnen til przewalskihesten flettes klimautfordringene jorden står overfor inn i historien på beste Maja-Lunde-vis. Det er troverdig, det er dystopisk og det er historisk så korrekt det kan komme fra en forfatter som har satt seg som mål å flette klimadiskusjonene i verden inn i bøkene sine. Jeg likte Bienes Historie, jeg likte Blå og selv om Przewalskis hest hadde en litt annen tone enn de to forutgående bøkene så anbefaler jeg også denne. Så får vi se fram til fjerde og siste boka i klimakvartetten fra forfatteren. Tommelopp!

Jeg er kommet til William Wisting #13 og leser meg jevnt og trutt gjennom Jørn Lier Horst sin krimserie. I Det innerste rommet er det stortingspolitiker og AP-veteran Bernhard Clausen historien dreier seg rundt. Han blir funnet død, og på hytta hans i Stavern blir det funnet saker og ting som definitivt ikke burde befunnet seg på ei hytte. Dette kan faktisk sette landets interesser i fare. Wisting får ansvaret for en etterforskningsgruppe som får i oppdrag å etterforske saken. Med seg på lasset har han også denne gang datteren Line, som nå har sluttet i VG jobber som freelance journalist parallelt med rollen som alenemor. Politikerdødsfallet ser ut for å kanskje kunne henge sammen med en forsvinning, og det blir Wisting med Line i teamet som ruller opp saken. 

Nok en gang en gjennomarbeidet krimhistorie fra Lier Horst dette. Her vet jeg som leser hva jeg får. En solid krimhistorie, ingen løse tråder, ingen spekulative mord, null gørr og guffe og en etterforskning som føles troverdig, logisk og grundig. Ingen tvil om at Lier Horst fremdeles kan politifaget sitt til fingerspissene. Skal jeg trekke noe ned så må det bli nettopp det faktum at man vet hva man får i bøkene fra Horst. Liker du dem, så leser du hele serien. Synes du de er slow med for lite thrillermoment, ja så er igrunnen de aller fleste slik. Rett og slett god sofakrim som man kan lese på kveldstid uten å få mareritt om natta. Av og til kan det være akkurat det man er på jakt etter :-)  Wisting-bøkene fra Horst anbefales fremdeles.

Så til David Baldacci. En forfatter jeg har spart og spart på til en regnværsdag. Anbefalt meg opp gjennom årene fra flere som kjenner lesepreferansene mine. Nå var det jammen dags! Jeg startet med denne boka, som er førsteboka i serien om de to Secret Service agentene Sean King og Michelle Maxwell. Kort fortalt så handler boka om Michelle, en agent som mislykkes i å beskytte en presidentkandidat slik at han blir kidnappet. Sean på sin side opplevde for åtte år siden at mannen han skulle beskytte, også en presidentkandidat, blir skutt og drept uten at han klarer å forhindre det. Sean og Michelle har begge to fått karrierene ødelagt, og sammen bestemmer de seg for å etterforske de to tilsynelatende tilfeldige hendelsene. Dette skaper selvfølgelig støy på alle nivå. Kan sakene ha en fellesnevner?

Jepp. Dette svinger det av. Og når serien på (foreløpig) seks bøker i tillegg er lest inn på Storytel med en av mine favorittinnlesere - Ivar Nergaard - så får den en ekstra piff. Jeg tenker det skal få bli serien jeg skal lytte til her borte vest i fjellom. Anbefales også, om du var i tvil :-)

Januar har med andre ord vært fyllt med kun gode bøker for egen del. Jeg har ingen andre lesemålsetninger for året enn at jeg skal forsøke å lese gjennomsnittlig to bøker i uka. Jeg er foreløpig i rute.


Tallenes tale

• 9 bøker - 3717 sider
• Kjønn: 5 menn, 4 kvinner
• Medium: 5 lydbøker, 3 ebøker, 1 papirbok
• Bokkjøp: 1
• Sjanger: 2 romaner (humor og klima), 3 krim,  1 action, 1 psykologisk thriller, 2 fantasy
• Land: Sverige, Kypros, Island, USA, Norge (3), England (2)
• Kilder
• Audible 2 lydbøker (credit)
• Storytel 3 lydbøker (abonnement)
• Amazon bokkjøp: 1
• Bokhylla: 1
• Leseeks: 1

Her er vi sikret om vi snør inne :-)
Whistler, Canada