Rekordmars 18(!) - oppsamlingsheat

Mars var den mest leste måneden i hele bloggens historie. 18 bøker har slettes ikke vært normalen de siste 25 årene. Kanskje jeg kommer tilbake til barndommens høyder? (eller kanskje årsaken er restitusjon...) Uansett kan jeg takke lydbøkene for resultatet. Av 18 leste bøker har 14 vært lyd! Det er også en heidundrende rekord fra denne kanten. (en annen rekord er 3 ferdigstrikkede gensere i løpet av mars - ja dette henger sammen...) Dette har selvfølgelig også gått ut over noe, nemlig langlisten til Man Booker International som jeg hadde gledet meg til. Av de bøkene eksisterte dessverre kun ei på lyd, som har resultert i at jeg kun har lest 3. Har overbevist meg selv om at jeg for 2019 får spare meg til kortlista. Restitusjonsperioden min er nemlig over 12.april. Hurra!  (hva det har med lesing å gjøre? ikke helt sikker... men da er jeg ihvertfall tilbake i gammelt gjenge)

Så - hva har jeg lest? Ingen hemmelighet. Jeg har forelsket meg i ny kriminaletterforsker, og kan ikke vente med å komme hjem og nyte en episode hver kveld på boksen. Hvem? Bosch fra Michael Connelly.

Kriminaletterforskeren i Los Angeles som har gjort meg hjemmekjent i byen. Harry Bosch. Har aldeles fått dilla, og MÅ bare få med meg filmatiseringen. Ifølge en annen blodfan (Ingalill) så har bøkene en dupp rundt 15 boka. Der er jeg forsåvidt nå. Men hei, alle har lov å ha en dårlig dag og to, så jeg fortsetter like optimistisk videre. Jeg fant de første tre fire bøkene (tror jeg det var) på Audible, resten ligger tilgjengelig på Storytel med super innleser, Len Cariou. Stemmen hans er like røff i kantene som Harry Bosch, og han har sålangt lest alle bøkene som ligger på Storytel. Audible har en annen innleser, men overgangen var smertefri. Heldigvis. Jeg er svært 'ømfintlig' på innleserstemmer og irriteres (altfor) lett. Bøkene over her er nr. 9-14 i serien. The Lincoln Lawyer tilhører en annen serie med Mickey Haller som hovedperson, men han er halvbror til Bosch, så boka er forsåvidt innafor. Connelly har skrevet en egen serie om Haller, som jeg skal ta for meg etterpå. Denne gang leses det ihvertfall kronologisk innenfor én serie. Det får holde for meg ;-) Om bøkene anbefales? haha

Og så har jeg tatt fram ungdomsfavorittadventurehelten min igjen, Dirk Pitt. Clive Cussler skrev lette, spennende og små-historiske røverromaner med Dirk Pitt i hovedrollen. Disse er veldig gode. Dessverre falt han i pengefella og har skrevet flere serier 'sammen med' andre forfattere, sannsynligvis for å pumpe markedet for mest mulig pæng til seg selv. Flere av disse seriene syns jeg er svært mye dårligere enn originalserien. Skal jeg anbefale ett av samarbeidene må det være de første bøkene i serien med navn NUMA-files som han skrev sammen med Paul Kemprecos. Eller rett og slett bare lese de sytten første i Dirk Pitt serien som er skrevet kun av forfatteren selv.
FunFact: De siste bøkene i Dirk Pitt serien har Clive Cussler skrevet sammen med sønnen. Og sønnen heter... Dirk :-)

Jeg har fullført to 1001-bøker nå i mars. Det er februar-boka The Crying of Lot 49 av Thomas Pynchon (stor tommel ned, hvorfor?) - omtale HER - og Agnes Grey av Anne Bronte (stor tommel opp, hvorfor?) omtale HER. Jeg liker 1001-lesesirkelen. Det er vel igrunnen den eneste lesesirkelen jeg har klart å holde meg 100% til sålangt i år...

Jeg har også funnet meg en ny favorittforfatter i mars, og det er ingen ringere enn Samanta Schweblin. Hun ble kortlistet til Man Booker International med romanen Fever Dream i 2017 (omtale HER) og er foreløpig blitt langlistet til samme bokprisen nå i 2019 med novellesamlingen Mouthful of Birds (omtale HER). Svært gode begge to!

De siste tre bøkene for mars måned har vært The Great Zoo of China av Matthew Reilly (god actionthriller), One Kick som er førsteboka i Kick Lannigan serien fra Chelsea Cain (spennende, men ikke helt på høyde med seriemorder Gretchen Lowell bøkene) - og, tadaaaa - Farmor har Kabel-TV! Ei søt lita bok fra Stavanger-lokale Tore Renberg = kosenostalgi :-)  Så helt krim/action har det ikke blitt, selv om tyngdepunktet ligger der.


Noen tall fra mars

• Totalt: 18 bøker
• Kjønnsfordeling: 14 menn, 4 kvinner
• Totalt antall sider lest: 6353
• Format: 14 lyd, 2 papir, 2 ebøker

Mars måned er blitt tilbragt i mitt andre hjem i Canada. Nå er det snart dags for å returnere til Norge og påske. Og finne aprilboka i 1001-lesesirkelen :-)

Beste Starbucks-utsikten :-)

.

1001-lesesirkel "Agnes Grey" av Anne Brontë

Temaet for mars måned er kvinnelige forfattere, og det begynner faktisk å bli en del av dem på 1001-lista. Det var altfor mange måneder siden jeg hadde lest litteratur fra tiden med de dydige skjørtekanter og prektige piger, så nå var det dags. Jeg valgte meg derfor 1800-talls litteratur.

Anne Brontë var søsteren til Charlotte som er mest kjent for å ha skrevet boka Jane Eyre og Emily som skrev den fantastisk skrudde boka om hunken og anti-helten Heathcliff, nemlig Wuthering Heights. Anne var med andre ord i godt selskap med sine søstre, men skrev selv kun to romaner før hun døde så altfor tidlig i en alder av 29. Agnes Grey er debut-romanen hennes, The tenants of Wildfell hall er den andre. Handlingen i Agnes Grey er nok basert veldig på personlig erfaring der den representerer de mange 1800-talls kvinnene som jobbet som guvernanter og led under daglig misbruk som et resultat av posisjonen deres i familiene de jobbet for. Forfatteren selv jobbet nemlig som guvernante i seks år. 

Tilbake til fiktive Agnes. Etter familien hennes mistet alle oppsparte midler i forbindelse med en risikabel investering så gikk faren rett inn i depresjonen. Rastløs, frustrert og hjelpeløs søker Agnes jobb som guvernante for barna til en rik, upper-class, engelsk familie og tenker at nå har hun skutt gullfuglen. Hun kommer seg ut av huset og får oppleve noe. Endelig har hun kontroll over eget liv med egen jobb på ikke ringere enn Bloomfield mansion. Der blir hun imidlertid behandlet som en vaskefille og plaget - ikke bare av barna hun skal undervise, men også av resten av familien og tjenerstaben. Agnes blir nemlig stadig forhindret i sitt iherdige forsøk på å utdanne og disiplinere sine elever, for foreldrene påpeker at barna deres er intet mindre enn perfekte, spesielle og skjøre individer som ikke bør bli urettferdig opprørt eller plaget av guvernanten. Sakte, men sikkert stripper dette Agnes for all tro på verdighet og tro på menneskeheten i særdeleshet. Men det viser seg, Agnes er ikke tapt bak en vogn, og etterhvert må de dydige skjørtekantene vike for bukseseler og spissere albuer. Og hvordan det går, ja det får du lese selv.

Anne Brontë
Bildekilde: wikipedia.org

Jeg har alltid vært litt tilbakeholden når det gjelder Anne Brontë. Som de fleste andre, tenker jeg, så har jeg konsentrert meg om bøkene til søstrene, og ikke minst Jane Austen som samtidig forfatterinne. Jeg må imidlertid innrømme at Anne Brontë er fullt på høyde med mye av det Jane Austen skrev. 

Agnes Grey er skrevet ut fra en førstepersons jeg-forteller synsvinkel, og det gjør virkelig forfatteren med stort hell. Skrivestilen er enkel og prosaisk, men likevel drives fortellingen og leseren fremover med god rytme. Jeg blir kontinuerlig nysgjerrig på å vite mer. Spesielt når presten Edward Weston kommer på banen. Historien er enkel, men likevel et tydelig bilde på samtiden. Jeg likte skrivestilen, men ikke minst så likte jeg heltinnen og at forfatteren på en realistisk måte har skildret menneskenaturen. Du vet at forfatteren har gjort en god jobb når du blir svært så irritert på romanens antagonister. Og det ble jeg.

Anbefales!

Kilde: egen ebok - Forlag: Amazon - Utgitt første gang: 1847 - Språk: Engelsk - Sider: 373

Utfordring: 1001-lesesirkel, GoodReads

Vår :-)

"Fever Dream" av Samanta Schweblin

Ok, så fant jeg meg en ny forfatter å studere i andre boka jeg leste på årets Man Booker International Longlist. Likte så godt novellesamlingen Mouthful of Birds jeg leste av Schweblin forrige uke at jeg like greit skaffet meg Fever Dream også. En helt annen sjanger, samme forfatter og du verden så forskjellig stemning!

Fever Dream er nemlig akkurat det tittelen tilsier, en springende, men ikke direkte usammenhengende drømmeliknende fortelling. Hovedpersonen er en kvinne - Amanda - som tilsynelatende ligger i en sykehusseng. Hun har en datter - Nina og mann, men selv om hun etter sigende skal ligge på dødsleiet så er dialogen hennes/historien hun forteller en samtale mellom henne og den 7-8 år gamle nabogutten...

Samanta Schweblin
Bildekilde: Goodreads.com

Familien er på sommerferie i et hus de leier på landet et sted i Argentina. Mor og datter er allerede installert, mens far skal komme etter når han er ferdig å jobbe i Buenos Aires. De er kommet i kontakt med nabokvinnen Carla og hennes sønn David som er jevngammel med lille Nina på 6 år. So far so good? Niks. For historien starter kjapt å bevege seg i flere rare retninger. Jeg skal ikke fortelle verken hva, hvem eller hvordan, men kan si såpass at denne boka virkelig er som en feberdrøm. Jeg satt hele tiden med en intens følelse av at ingenting var helt som beskrevet, ting hang ikke på greip og det er utkast til ideer i flere forstyrrende retninger. Er dette sant? Noe av det? Utslett, gift, dyr som forsvinner, vandrende sjeler - og alle ungene i landsbyen - hva, om noe, er skjedd med dem?

Jeg ble nemlig grepet av en kvelende følelse da jeg leste, en uggen tone ligger over hele fortellingen. Historien blir fortalt i dialog, men det virker ikke som om noen av karakterene er helt forbundet med virkeligheten som vi normalt kjenner den. Ingenting er forklart helt ut, og man klarer heller ikke helt fylle ut det som mangler på egenhånd. Eller, man tror kanskje man har en slags kontroll for en periode, men nei. Og slutten, den var så åpen som bare jeg elsker det. Null forklaring, ingen konklusjon. Er ikke dette som en typisk feberfantasi, så vet ikke jeg.

Unødvendig å si, kanskje, men jeg elsket boka! Ingen deprimerende samtidspresentasjon, ingen dystopisk fremtidsprofeti, ingen dysfunksjonell oppvekstroman og verken action, thriller eller krim. Bare en ren, uggen feberfantasi med et språk og en nerve som hele tiden holdt leseren i ubalanse? Eller faktisk basert på en av Argentinas store naturkatastrofer? For det er den!
Fantastisk innlest av Hillary Huber, funnet på Audible.

Jepp! Dette va mad for mor! :-)

Les gjerne den svært så skremmende bakgrunnen for boka HER...!

Kilde: Egen bok - Format: Lydbok - Forlag: Audible - Sider: 192 - Språk: Engelsk

Utfordring: Andre land, GoodReads

Stemning

.

MBIL-2019: "Mouthful of Birds" av Samanta Schweblin

Det mange kanskje ikke vet er at jeg er temmelig stor fan av maleren Salvador Dalí. Det betyr ikke at jeg har prints av ham på veggen over alt, selv om jeg har et par liggende. Hvorfor Dalí? Fordi jeg rett og slett elsker surrealistiske bilder - bilder der du tror du ser én ting, men ser man nøye etter så ligger det skjulte budskap over alt i bildene hans. Og det fine? De kan tolkes på flere måter. Men hva har Dalí med Samanta Schweblin å gjøre? Nemlig. Surrealismen.

Mouthful of Birds er en novellesamling som argentinske Schweblin gav ut i 2009, men som ble oversatt til engelsk tidlig i år. Den havnet sporenstreks på Man Booker langlisten. Jeg var noe tilbakeholden til boka i utgangspunktet, for jeg er ikke så veldig begeistret for novellesamlinger, men da det viste seg at dette var den eneste (!) boka på lista som faktisk er utgitt i lydbokformatet så ble valget enkelt. Gjett hvem som ble overrasket?

Samanta Schweblin
Bildekilde: Goodreads.com

Jeg likte nemlig denne novellesamlingen svært så godt! Novellene beveger seg hele tiden rundt mellommenneskelige relasjoner, moral, eller mangel på sådan og hvordan mennesker i forskjellige livssituasjoner håndterer livene sine. Her er det bruder i hopetall som forlates på kirketrappa, døtre som spiser levende fugl, dverg-servitører i dødelig krise, hundemishandlere, gravere, håndtering av sorg etter dødfødsel, regnbuesorterte lekebutikker, barn som graver hull i bakken og menn som bærer myrdede koner i koffert. Hva de alle har felles? Novellene altså. En slags moral. Av og til skjult. Andre ganger tydelig. Felles for dem er at de er forbausende engasjerende og tankevekkende. Det var ikke en eneste av dem som jeg ikke fant noe jeg likte i, som jeg ikke fikk noe ut av. Alle hadde ikke like dyp mening, men samtlige fikk meg til å undres over hva som foregår i menneskesinnet, og ikke minst hvor forfatteren har fått alle de svært så spesielle ideene sine fra...?!

Jeg trodde ikke jeg kom til å skrive dette, men denne novellesamlingen bør du ikke la passere. Den er god, tankevekkende og - ja, sær. Men ikke så sær at den tipper over. Dalí er ikke for alle, jeg vet det. Men Samanta Schweblin? Hun kan du trygt bryne deg på! Lydboka fra Audible er svært god også. Det benyttes en rekke innlesere, og samtlige er dyktige!

Kilde: Audible - Utgitt: 2019(2009) - Språk: Engelsk - Sider: 240

Utfordring: MBIL-2019, Utenlandske forfattere, GoodReads

God, surrealistisk elg... ;-)

.

MBIL-2019: Drømmefakultetet av Sara Stridsberg

Man Booker Internasjonal Langliste (MBIL-2019) ble sluppet i forgårs, og jeg må innrømme at denne langlisten alltid har vært mer interessant for meg enn den tradisjonelle Man Booker (bøker utgitt først på engelsk foregående år) listen.. Hva forskjellen er? På MBIL kan det befinne seg eldre bøker, men bøker som foregående år første gang ble oversatt til engelsk. En formidabel forskjell, og noe som i år har resultert i at ei svensk bok jeg leste sommeren 2014 (utgitt 2007) er på lista - Sara Stridsberg's Drømmefakultetet.

Jeg skrev noen ord om boka for fem år siden, men boka var så god og gjorde så dypt inntrykk på meg at jeg vil re-poste det jeg skrev dengang. Drømmefakultetet er utgitt på norsk, og Aschehoug skriver selv om boka:

"Drømmefakultetet er en roman, en litterær fantasi, og et rått, eksplosivt portrett av den amerikanske ekstremfeministen Valeria Solana. Hun var et ikon, berømt og beryktet kjent for to ting: Sitt manifest Scum (Society for Cutting Up Men) og for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Fortellingen om den evige, kompromissløse outsideren er skrevet i et nærmest hypnotisk språk det slår gnister av. Sara Stridsbergs suverene stilistiske lekenhet gjør denne romanen til uforglemmelig lesning.

Forfatteren fikk i 2007 Nordisk Råds Litteraturpris for denne romanen, og den er kåret til 2000-tallets beste svenske roman i Dagens Nyheter."

Sara Stridsberg
Bildekilde: albergbonniersforlag.se

Selv synes jeg romanen var en opplevelse av de sjeldne! Dette var rett og slett ei fantastisk godt skrevet bok om livet til det som engang var et særdeles ressurssterkt barn som kom fra en heller dårligere bemidlet familie og som endte opp som hore med et temmelig friskt syn på virkeligheten. Kraftig omsorgssvikt og incest til tross, hvilken skarp hjerne og hvilket engasjert menneske, på sitt vis... Dette var ei forunderlig, forstyrrende og sterkt urovekkende bok med et språk og en slagkraft jeg sjeldent opplever. Anbefales absolutt og definitivt!

Jeg har ingen planer om å gjenlese boka, til det syns jeg den var for heftig ved første gangs lesing. Det ville være dumt å forstyrre dette førsteinntrykket med å lese nok en oversettelse (til engelsk, men dog). Etter Drømmefakultetet har jeg lest flere bøker fra Stridsberg, og vil spesielt løfte fram Beckomberga - omtale HER. Du verden for ei bok det også var!

Har du ikke lest Sara Stridsberg så er du heldig! Du har nemlig fantastiske bøker tilgode!

Kilde: Egen bok - Utgitt på norsk: 2009 - Forlag: Aschehoug - Sider: 356

Utfordring: GoodReads, MBIL-2019

Er ennå i winter wonderland :-)

.