torsdag 18. september 2014

En status var kanskje på tide...

Etter en heller effektiv bloggstart på september så ble det plutselig stille. Helt stille. Ikke fordi det ikke skjer stort, men fordi det er vanskelig å skrive i fart. Så istedenfor å vente til månedsslutt så har jeg rett og slett bestemt meg for å kjøre status midt i måneden til en forandring. Jeg er for første gang ajour siden 19. august -)

De nominerte fra venstre
Agnes Ravatn, Ruth Lillegraven, Lisa Aisato, Siri Pettersen
De siste to nominerte - Herbjørg Wassmo og Roy Jacobsen -
var dessverre forhindret fra å delta
For ting skjer så absolutt, både på lese og litteraturaktivitetsfronten. De av dere som leser flere bokblogger har nok ikke kunnet unngå å få med dere at det har vært Bokbloggertreff i Oslo under Oslo Bokfestival. Bokbloggerne har gitt ut sin første pris med bakgrunn i norske forfattere utgitt i 2013, og vinnerne ble: I åpen klasse: Ruth Lillegraven med den fantastisk nydelige diktsamlingen Urd og Agnes Ravatn med romanen Fugletribunalet. Sistnevnte leste jeg på ett døgn... det sier kanskje sitt! De to andre nominerte i åpen klasse var Lisa Aisato med billedboka Fugl og Siri Pettersen med fantasyboka Odinsbarn. Nominerte i klassen for romaner var også Herbjørg Wassmo med Disse Øyeblikk og Roy Jacobsen med De Usynlige.

Det ble en fantastisk flott seanse i Aschehoug's kantine som vi fikk låne for anledningen, og både bokbloggere, nominerte forfattere og andre skuelystne fikk overvære overrekkelsen av prisen. Komiteen hadde gjort en fremragende jobb, og jeg må virkelig si jeg er stolt over å være med i denne flotte gjengen av bokbloggere!

Bokhøsten er også sparket igang, og forlagene har begynt på sine turneer rundt omkring i Norge. Igår var jeg med på Aschehoug's seanse i De Røde Sjøhus i Stavanger. En minneverdig affære! Flott arrangement, mange spennende bøker fra forlaget denne høsten som jeg kunne tenke meg å kikke nærmere på, og ikke minst fikk jeg oppleve Øystein Wiik på scenen - en særdeles spesiell affære, spesielt siden jeg satt på bord med Gro Karete fra bloggen Bok-Karete helt klistret inn til scenekanten. First row ladies indeed! Boka til Wiik var ikke med i den spennende bokpakken vi fikk, men jammen fikk han presentert boka si likevel, Best når det virkelig gjelder. Jeg lo så jeg grein av skuespillertalentet hans. Krimboka hans Casanovasyndromet fra 2013 som ble kastet 5 på terningen hos VG i sin tid har jeg stående i hylla. Kanskje den bør børstes støv av nå. Andre forfattere som gjestet oss foruten Wiik var bla.
  • Unni Lindell
  • Aslak Nore
  • Bjarte Breiteig
  • Reidar Muller
  • A. Audhild Solberg
Og - sist, men ikke minst: vår alles kjære bokblogger Lise Grimnes aka Knirk debuterer i år hos Aschehoug med boka Kaoshjerte. Lykke til !!! Neste uke står Cappelen Damm på planen, samme sted. Jeg gleder meg! Bøkene vil jeg ikke gå nærmere inn på. De er presentert så fint i Aschehoug's høstkatalog HER.

Ellers så er det blitt lest engelsk lately! Hele september sålangt har gått med til pensumbøker på studiet Introduksjon til engelsk og irsk litteratur. Om man tror dette intro-kurset på universitetet er lett match, så bør man ihvertfall ha god tid. Veldig - god tid! Og ihvertfall ikke jobb i tillegg, som meg. Vi har allerede lest oss gjennom flere litterære perioder som inkluderer Romeo and Juliet av Shakespeare, Frankenstein av Mary Shelley, Jane Eyre av Charlotte Brontë og holder nå på med Joseph Conrad's Heart of Darkness. Pensum er gigantisk - nevnte bøker er gjennomgått på 1 mnd, i tillegg leser vi 4 mursteiner om de litterære tidsepokene parallelt. Vi er ennå ikke halvveis... Hva jeg synes om disse herlige klassikerne kommer jeg tilbake til. Unødvendig å si kanskje, men jeg elsker dem!

Til slutt så kan det nevnes at Michael R. Hicks er på trappene med en rykfersk bok, The Black Gate. Jeg er fremdeles en en del av editor-teamet hans, og denne gang starter han på en helt ny serie. Veldig bra! Tidligere har han skrevet rå intergalaktisk sci-fi og fantasy og en utrolig spennende trilogi om genmodifisert korn på høyt thrillernivå. Sisteboka ut legger passende nok historien til de siste dager av 2. verdenskrig. Tyskerne er i sluttfasen av å ferdigstille et nytt våpen som garantert vil vippe krigsutfallet andre veien enn vi kjenner. Dette er en ordentlig røverhistorie med høyt spenningsnivå! Og jeg er selvfølgelig ikke inhabil ;-)  OG - så har jeg lest filmen som kommer nå i september, i bokform that is: The Maze Runner. Skikkelig YA i Divergent/HungerGames stil. Kanskje ikke heeeelt på høyde? Kan diskuteres! ...men filmen skal jeg se!

Happy bokhøst alla ihopa! (Med hastigheten bokhyllene mine fylles igjen så skulle man ikke tro at jeg egentlig leser ebøker...)

.
Hmm.. Denne ja... Long time, no sjå...










torsdag 11. september 2014

Dobbelt så stor lagringskapasitet på Kindle Paperwhite - nå!

Det går alltid rykter om en ny Kindle fra Amazon, men skal vi tro på sladderen så nærmer det seg nok noe nytt - kanskje allrede i løpet av inneværende vår. Tendensen har vært at når Amazon slipper en bombe så er det like oppunder jul. For USA, that is. Andre dødelige må enten ha en onkel i Amerika eller bale med mellomleverandører som tar lang tid. Eventuelt ønske seg en før-juls USA shopping-tur... Uansett er det sikkert at den eksisterende Kindle Paperwhite som nå selges internasjonalt har fått seg en ny feature som ikke alle har registrert seg.

Bestiller man en ny Kindle Paperwhite idag fra Amazon så vil man nemlig få dobbelt så mye lagringsplass som den oppgraderte Kindle Paperwhite jeg kjøpte til samboen i mai nå i år! Fakta sier nemlig:
"...those who purchased the gadget since around last month or so are able to hold about twice the number of digital books on their devices."
Dette tilsier en økning fra 2Gb til 4Gb, og verd å få med seg. Endringen skjedde en gang i juli, og hvorfor dette ikke er blitt informert ut til resten av verden samt litt mer sladder (nyheter?) rundt Kindle Paperwhite's liv og levnet kan du lese litt om HER hos TechCrunch.

Nyheter som ikke annonseres med STORE FONTER? Ska sei! Nye tendenser fra Amazon for sure!

 .

Fjerning av moms på e-bøker!

Man har jo lov å krysse fingrene. Les Tom Egeland's kommentar i Dagbladet, Kultur HER.



.

mandag 8. september 2014

ebokhyllami stikker nesa fram igjen...

Like før jeg dro over den store pytten på jobb ble jeg kontaktet av Sandnes Bibliotek. De skulle ha Blogg-kveld, og lurte på om jeg ville komme og prate litt om blogging, bøker og lesebrett. Kjekt!

Bloggkvelden går av stabelen førstkommende onsdag kl. 18.30 på Sandnes Bibliotek hvor Geir Tangen med bloggen Bokbloggeir og jeg tropper opp i manesjen. Seansen er åpen for alle, så hvorfor ikke ta turen?

Link til arrangementet ligger HER. Velkommen!


.


mandag 25. august 2014

"Frihetens Øyeblikk" av Jens Bjørneboe

Jeg har lest første bind i trilogien Bestialitetens Historie av Bjørneboe. De andre to bøkene er Kruttårnet og Stillheten som ble utgitt i hhv. 1969 og 1973. Trilogien anses for å være Bjørneboe's hovedverk og fokuserer på problemstillingen: hvordan og hvorfor utfører menneskene slike grusomheter mot hverandre? Det tok Bjørneboe 25 år å fullføre trilogien. Den må ha tatt veldig på ham psykisk, for to år etter Stillheten ble utgitt så tok han sitt eget liv. Det var derfor med en stor dose skepsis jeg startet på Frihetens Øyeblikk og forventet meg tung, dyster og psykisk krevende leseopplevelse.

Stor var derfor overraskelsen da jeg fant historien både lettlest og særdeles interessant! Handlingen strekker seg langt i både tid og rom og dreier seg rundt en rettstjener i en alpeby som tar sitt eget omreisende liv opp til vurdering. Romanen har derfor ikke egentlig noen ytre handling, og blir fortalt i jeg-form. Det sies at jeg-personen har flere fellestrekk med Bjørneboe, både når det gjelder bakgrunn som fødested, hans opphold i Stockholm under 2.verdenskrig og som kunstmaler og forfatter som rotløst beveget seg i mellom-Europa og Italia.

I boka blir den menneskelige perversiteten og ondskapen beskrevet helt fra conquistadorenes tid med slakteorgier via heksebål og Moskva-prosessene til 1. og 2.verdenskrig med Hitlers masseutrydning av jødene. Rettstjeneren har sett det som sin oppgave å protokollføre alle disse hendelsene, og menneskene han beskriver blir utelukkende kalt "de små bjørnene" - mennesker som gjør det de blir bedt om å gjøre uten å reflektere noe mer over hva gjerningene betyr, verken hver for seg eller i sammenheng. Han mener denne typen mennesker mangler både sjel og dødsbevissthet.

Jens Bjørneboe
Bildekilde: forlagsliv.no
Tidsmessig så beveger boka seg på tre nivå. Det ene er nåtiden, hvor rettstjeneren beskriver sitt eget liv og egen jobb i rettssystemet i alpelandsbyen. Flere steder refererer han også fra den tiden han befant seg i "landet Kaos". Det tredje nivået er også interessant, for her beskriver "jeg" hvordan det er å skrive verket "Bestialitetens Historie". Her er paralellen til Bjørneboe's eget liv sterk, og jeg kan ikke helt fri meg fra at dette er en slags selvbiografi/-refleksjon hvor Bjørneboe's egne synspunkt skinner kraftig gjennom. Jeg fant vandringen mellom disse tre nivåene i boka noe diffus og uklar, og det var ikke alltid jeg hadde helt oversikten hvor jeg var. "Jeg" har utvilsomt en meget spesiell personlighet, hvor de faste holdepunktene og egne krav ser ut for å være a) å til enhver tid får nok vin å drikke - helst altfor mye, hele tiden og b) det foretrukne overnattingsstedet, uansett hvor han befinner seg på sin vandring i Europa, er på de lokale bordellene.

Joda, her er det litt å ta tak i, og jeg undrer meg på hvor mye Bjørneboe det er i "jeg" - eller motsatt... Selv om hele historien er en nedtegnelse av menneskets ondskap så blir den aldri spekulativ og rå. Bare tankevekkende og til tider noe ubehagelig, som dette utdraget der rettstjeneren beskriver tre malere fra Firenze som hver av dem ofte var tilstede når mennesker skulle halshogges eller henges.
"Allikevel skylder vi de vakreste strektegninger den guddommelige Pisanello... Ingen andre enn Pisanello har i så høy grad forstått å se bort fra alle avledende enkeltheter, og samle all oppmerksomhet omkring skjønnheten i de lange, svaie linjene i de opptrukne halsene, som på grunn av de løsnede nakkehvirvler lar seg strekke ut som gummistrenger, inntil nesten en halv meter. Nakkene er som vannliljer, som lange, myke plantestengler, med de underlig runde, oppblåste ansiktene som store, utsprungne blomster på toppen."

Anbefaler jeg denne? Ja, faktisk, men kanskje ikke til de sarteste av sjeler... For dette oppleves ikke som fiksjon. Egentlig. Historien fungerer som fakta i fiksjonsform, noe som gjorde leseopplevelsen sterk. Boka er ikke spekulativ, men det er noe med de detaljerte, nøkterne beskrivelsene som river godt i rota når jeg leser dem. De er distansert observerende i all sin makabre detaljrikhet... Jeg kan godt forstå hvordan dette bokprosjektet gikk inn på Bjørneboe... 


Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: Min samlede utgave - 1989
ISBN: 9788205300283
Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...