Høstlesing, en novemberkonklusjon

Det er ikke lenger tvil om at "I'll be back" is here to stay. November har vært en fantastisk variabel og innholdsrik lesemåned. I tillegg har jeg funnet tilbake gleden med å skrive ned egne tanker om bok igjen. Til tross for skikkelig dårlig vær med pisseregn og vind - eller kanskje nettopp derfor - er det i november  blitt lest 13 bøker fordelt på en rekke sjangere. Jeg drister meg til en liten oppsummering.

De tre ovennevnte bøkene har hver fått sin egen omtale. De er alle en del av forlaget Vigmostad og Bjørke sine bøker basert på de ti bud. To av dem likte jeg svært godt, den tredje var "bare" god. Du kan lese om dem her:

• Knut Nærum - Sannheten
• Jørgen Brekke - Andre Guder
• Arne Svingen - Min Sønn
  
  
  

Jeg fikk det også for meg her i høst at jeg kan ikke som leser gå gjennom livet uten å ha lest Harry Potter-serien fra J.K. Rowling. Ungene mine er ikke noen lesehester, så bøkene kom aldri i hus til dem, selv om de befant seg i perfekt aldersgruppe. Men, filmene har vi sett sammen. Opptil flere ganger. Det var nå dags å ta for seg bøkene, og da jeg fant dem på Storytel med fantastiske Stephen Fry som innleser var jeg ikke vanskelig å be. Jeg har så langt fått med meg de ovennevnte tre, og bøkene står selvfølgelig ikke noe tilbake for filmene. Som voksen leser/lytter fungerer de også utmerket. Spesielt akkompagnert av et strikketøy :-)

Konklusjon-1: Jeg trenger ikke skrive et synopsis over de første tre bøkene. "Alle" kjenner innholdet. Konklusjon-2: Man blir aldri for gammel for Harry Potter!

Jeg har også fått lest en fin diktsamling, en svartsynt, humoristisk satire over menneskehetens mangel på å lære av historien (utrolig morsom) samt ei svært god sakprosabok om litteratur. Omtalene ligger nedenfor:

• Lyden av stein som flyttar seg under vann av Lars Ove Seljestad
• Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagercrantz
• Humans - A brief history of how we fucked it all up av Tom Phillips

 

Og så har jeg begynt å lese Jon Fosse igjen! Det er en stund siden sist, men den som sparer har - mange gode bøker tilgode :-) Første boka - Levande stein - kan du lese om HER.

Ro Mitt Hav er en samling av det aller beste fra Jon Fosses lyrikk fra 1986 og frem til nå. Årsaken til at Anne Marit Jacobsen er involvert i denne samlingen er at hun er en av de fremste formidlerne i Norge av Jon Fosse. Jacobsen stod alene for teateroppsetningen Morgon og Kveld på Nasjonalteateret hvor hun fremførte romanen som en monolog og høstet glitrende kritikker med en 6'er på VG terningen og følgende kommentar: "Anne Marit Jacobsens formidling av Jon Fosses poetiske kraft har magiske krefter." Jeg likte svært godt denne samlingen lyrikk, og fant også i denne det aller første diktet jeg leste av Jon Fosse - diktet som fikk meg fullstendig hektet på forfatteren. Så enkelt. Så liketil. Så nydelig.

EIN STILLE VIND

ein vind går gjennom livet
og andar stille rørsle
han seier det finst ei stille
open for deg og for meg
han seier det finst ei redsle
som ikkje gjer oss redde
han seier det finst ein lagnad
og lagnaden er stille

Det er også blitt lest litt lettere tilgjengelig norsk i november. Tom Egelands Codex, åttende bok i serien om albinoarkeologen Bjørn Beltø følger kjent oppskrift. Forlaget skriver bla om boka: "Professor Windthorpe har drevet sin egen jakt på noen av historiens viktigste symboler. Uten at noen har visst om det, har han knekket et urgammelt schiffer – og schifferet viser direkte til den lille kirkens krypt. Gravelaget er ledet av en annen gammel kjenning av Beltø – professor Felix Blunt. Både Bjørn Beltø og de andre inspektørene kjenner hjertet hoppe over et slag da de ser hva som ligger i graven – en tornekrone, og et eldgammelt pergament ..." 

Her får vi det vi forventer. Kronglete og intrikate utfordringer på Beltø's vei til han kommer til bunns i mysteriet. Noen dør, venner er egentlig fiender (?), kvinner i nød og albinoarkeologens klønete forhold til det annet kjønn toppet med religionshistorie og -fantasi i skjønn forening. VG mener: "En velskrevet og lekkert innviklet thriller hvor kristendommens tilblivelse står sentralt i handlingen. Som spenningsroman er den elegant formet og subtilt snirklete, og alle tråder nøstes kyndig opp til slutt." Joda, dette er bra det. Men er det bare jeg som begynner å bli litt lei denne oppskriften?

Ørjan Karlssons Goliat er another cup of tea selv om det også her er litt religion å spore. Boka er en svært spennende thriller som utspiller seg utenfor Finnmarkskysten og som starter med at en russisk tråler mistenkt for ulovlig fiske blir bordet av norske marinejegere. Produksjonen på det kontroversielle oljefeltet Goliat er nettopp startet opp og i Irak blir et amerikansk overvåkningsfly skutt ned. Høyteknologiske våpen stjeles fra vraket. 

Et digert supplyskip kapres av ukjente terrorister og styres rett mot oljeinstallasjonene på Goliatfeltet. Noen få timer er alt fenrik Frank Halvorsen og laget hans fra Forsvarets spesialkommando har til rådighet for å avverge et katastrofalt terrorangrep i de sårbare nordområdene. 

Boka er Karlssons andre bok i serien Forsvarets Spesialkommando og er svært bra. Nå har jeg lest fem bøker fra Karlsson og samtlige har vært gode og ikke minst troverdige. Med syv års tjenestegjøring i Hæren og med Hærens befalsskole bak seg, sier det seg selv at Karlsson vet hva han skriver om. Med en jobb som avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap så har forfatteren i tillegg unik innsikt i det operative militærmiljøet i Norge. Det er ikke rart at bøkene hans virker svært så solide. Og skrive kan han, det er garantert! 

Jeg har en følelse av at Ørjan N. Karlsson har gått under radaren hos mange lesere av krim/action/thrillere i Norge. Dere vet ikke hva dere gå glipp av! Anbefales.

De to siste bøkene denne måneden er så forskjellige så du kan få dem. Douglas Adams' Restaurant at the end of the universe er andre boka i trilogien med fem bøker som går under navnet Hitchhiker's guide to the galaxy. Bøkene er absurd sci-fi humor og er både filmatisert og dramatisert for radio. Jeg lyttet til Martin Freeman på Audible og det var en 6 timers lyttefest :-) Jeg vet ikke hvem jeg skulle anbefale serien til, for den er såååå sær. Humoren er vannvittig absurd og her er det mange ordspill som jeg mener kun gjør seg på originalspråket, engelsk. Vil du lytte til noe helt annerledes, underholdende og helt borti tåkeheimen fantasifullt så er hele trilogien (på fem bøker) for deg!

Vi burde alle være feminister fra fantastiske Chimamanda Ngozi Adichie har fått et helt eget innlegg. Du kan lese det HER. 

Kjapp statistikk for november

• 11 menn, 2 kvinner
• 1 essay, 1 YA, 2 sakprosa, 2 krim/thriller, 3 diktsamlinger, 4 romaner
• 10 omtaler (!)
• Medium: 3 lydbøker, 8 papirbøker, 2 ebøker
• Lånt på bibliotek: 7, Kjøpt: 1
• På ønskeliste til jul: 8 :-)
  

.

 

 

Vi burde alle være feminister av Chimamanda Ngozi Adichie

Jeg kom over dette essayet på lørdag da jeg gikk og vasset litt formålsløst rundt på biblioteket i Stavanger. Det viste seg å være gull på 64 små sider. Essayet er en nedtegnelse av en TED-talk med samme tittel som nigerianske Adichie gjorde tilbake i 2013. Foredraget er allerede avspilt nesten 6,5 millioner ganger på YouTube og ble utgitt i bokform på norsk av Gyldendal i 2015.

Adichie kaller seg en happy feminist og bruker sine egne erfaringer med feministiske stereotypier til å belyset temaet feminisme idag. Sterkt, like tidsaktuelt og kraftfullt fra en fantastisk veltalende, innsiktsfull og sterk kvinne. Et essay jeg mener burde være obligatorisk på alle videregående skoler. 

I desember 2016 kunngjorde faktisk Sveriges Kvinnolobby sammen med flere andre organisasjoner at alle svenske elever i andre klasse på VGS skulle få et eksemplar av essayet. Håpet var at det skulle skape diskusjon rundt likestilling og feminisme. 

Ifølge Adichie så er essayet like mye (og kanskje mer) myntet på den mannlige delen av befolkningen. Feminisme er nemlig ikke noe kvinner alene bør fremme. Det er minst like viktig for guttene å få avmystifisert dette ordet som dessverre har fått en negativ klang.

Les essayet! Får du ikke tak i denne lille boka, søk opp TED-talken på YouTube. Her er linken:

https://www.youtube.com/watch?v=hg3umXU_qWc&feature=emb_logo

Og mens jeg er igang med Adichie... Har du ikke lest Half of a Yellow Sun, så anbefaler jeg også denne sterkt. Finnes på norsk med tittelen En halv gul sol. Utgitt i 2013, også av Gyldendal. Jeg leste den på engelsk tilbake i 2014 og noterte meg dette om boka:

"Fantastisk bok fra Adichie - skrevet av en Nigeriansk Ibo-kvinne om Ibo-stammen før, under og etter Biafrakrigen. 

Half of a Yellow Sun er ikke bare en enkel historie, men den faktiske historien om krigen sett fra flere synsvinkler - Richard, den hvite engelskmannen som er i Nigeria for å skrive om Ibo-stammen og afrikansk kunst og kultur, Ugwu - houseboy'en uten utdannelse, Oleanna som gifter seg med en berømt Ibo-professor, hennes tvillingsøster som har nære kontakter med Hausa-stammen, og som gifter seg med Richard. 

Dette er en historisk roman, men også en kjærlighetsroman - til folket, landet og den mangefasetterte historien om Nigeria. Boka er også filmatisert."

Adichie er en fantastisk taler og forfatter. Har du ikke lest henne tidligere har du flere flotte bøker tilgode. Anbefales hemningsløst :-)

Kilde: biblioteket/egen ebok - Utgitt: 2013/2014 - Forlag: Gyldendal - Sider: 64/543

 

 

Når reising ikke er lov, får mimring ta over.
Fjoråret en januardag i Whistler

.

Levande Stein av Jon Fosse

De som kjenner meg vet at jeg er svært betatt av Fosse som forfatter. Jeg skal likevel ærlig innrømme at jeg ser tekstene hans ikke er for alle. De er ofte svært spesielle, noen ganger litt vel sære, andre ganger går fortellingene i sirkelspiraler opp- og nedover i uendelige repetisjoner - suggererende, av og til søvndyssende, ofte tunge eller melankolske. Men tekstene fanger meg alltid. Jeg har til gode å lese ei Fosse-bok som ikke trollbinder meg på ene eller andre måten. Så også denne.

Levande Stein ble utgitt i 2015 og er en samling kortere prosatekster Fosse tidligere har publisert litt forskjellige steder.  Hovedteksten - Drøymt i stein - dreier seg rundt en jeg-persons ganske så dramatiske psykiske sammenbrudd med påfølgende sykehusinnleggelse og tilfriskningsperiode.

På Fosse vis er ikke tekstene tydelige. Sammenbruddet kommer til uttrykk som flere steinras i jeg-personens indre synliggjort for leseren som en dialog mellom den syke og hans fiktive eller reelle samtalepartner.

"Ingen såg at raset gjekk, for det rasa så langsamt, det rasa ikkje dag for dag, ikkje eingong time for time, ikkje minutt for minutt, men det rasa, heile tida rasa det, for det var eit ras, det måtte jo vera eit ras, for kva anna kunne det væra?"

I 2013 konverterte Fosse til katolisismen, og det er siden kommet et sterkt religiøst preg over tekstene hans. I Levande Stein er det religiøse og religionens mystikk spesielt tydelig. Det interessante er at det utydeliggjør tekstene hans ytterligere. Boka er liten og har få sider, men likevel utfordrer den meg betydelig som leser. Jeg ønsker å forstå og tyde poetikken sine virkemidler i tekstene, men det er jammen ikke alltid like enkelt.

I bokas første tekst med overskriften Aasen, Welhaven, Hauge belyser Fosse nettopp språket, bildebruken og metrikken i lyrikken til de nevnte dikterne - en fin introduksjon til resten av den lille boka..

"..alt det skapte har noko av Gud i seg, og samstundes er det eit ingenting. Slik Gud óg, tenkjer eg, samstundes er alt som er óg eit ingenting."

Den nydeligste teksten er bokas siste hymne - Heilt utan ord, skrevet for Meister Eckhart (Eckhart von Hochheim) En tysk dominikanermunk og kristen mystiker som døde i 1328. 

Anbefales ;-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2015 - Forlag: Samlaget - Sider: 90 - Sjanger: Kortprosa, Poesi

.

HUMANS - A brief history of how we fucked it all up av Tom Phillips

Det første mennesket vi kjenner til - Lucy - døde fordi hun falt ned fra et tre og siden har menneskeheten i følge forfatteren ikke gjort annet enn å perfeksjonere idiotien sin. I denne boka drar Tom Phillips oss gjennom tusenvis av år med menneskelig dumhet og viser tydelig med snert og humor hvordan vi har prestert å ikke lære av tidligere feil.  Hendelsene han viser til er utrolig nok historisk korrekte og dekker de fleste områdene hvor vi har fucked up. Boka er rett og slett et historisk korrekt og morsomt Worst Hits Album over menneskehetens idiotiske eskapader innenfor miljø, teknologi, krig, politikk, you name it. Tittelen på kapittel 8 sier også noe om hvor tidsaktuell boka er... "A dummies' and/or current presidents' guide to diplomacy. En skremmende sammenlikning av Hitler og..? Ja, så absolutt!

Er boka morsom - egentlig? Definitivt! Tom Phillips har her prestert å skrive en underholdende beretning om utilsiktede konsekvenser av arroganse og uvitenhet, av menneskelig dårskap og svakheter fra eldgamle tider til idag. Mye av det som fortelles ville jeg ikke trodd var mulig. Har historien virkelig ikke lært oss mer? Jeg klarte både å bli trist og motløs på menneskehetens vegne samtidig som jeg lo høyt flere steder.  Boka setter virkelig igang en absurd miks av følelser. Forfatteren må ha gjort en formidabel research i forkant, for her er det ikke bare kjente historiske hendelser som tas fram og belyses, men også de mindre, mer ukjente som ihvertfall ikke har nådd mitt øre tidligere. For en spennvidde i innholdet! Og ikke kjedelig et eneste øyeblikk.

Dette er rett og slett ei lærerik og underholdende bok ladet med en solid dose svartsynt humor og satire. Jeg ble hektet fra første side og anbefaler den sterkt :-)

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2018 - Forlag: Wildfire - Sider: 247 - Språk: Engelsk
Sjanger: Humor, Historie, Sakprosa

Det nærmer seg visst jul i år også...

Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagercrantz

Jeg hopper mellom sjangere for tiden. Sci-fi, krim, humor, diktsamlinger og nå sakprosa om lesing og skriving. Det betyr bare at jeg er kommet inn i normaldriv og engasjement igjen. Det tok sin tid.. men gu korr herrrligt :-)

Siste bok ut er denne lille boka fra svenske Lagercrantz som kom ut i 1985 og ble skrevet da forfatteren selv var 74 år. Det er ei bok jeg aldri hadde funnet fram til på egenhånd, så takk og lov for engasjerte bokbloggere som gir meg haugevis av fantastisk gode lesetips. Denne gang var det Marianne Augusta. Boka handler, som tittelen tilsier, om lese- og skrivekunsten. Kanskje ikke en bok for alle, men dersom du interesserer deg for hva det er som skjer når vi leser så kan denne boka være en fin inngangsportal.

"Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstavtegn på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen. Og skikkelser, natur eller tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer frem i vår fantasi. Det er et større under enn at man har fått såkorn fra faraoenes gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert eneste øyeblikk."

Ovennevnte er innledningen til boka hvor Lagercranz forteller om hva han har oppdaget og husker best fra sitt liv som leser og forfatter. Han øser av erfaringer og betraktninger og knytter også disse opp til to forfattere som han selv har studert inngående - August Strindberg, som regnes for Sveriges mest betydningsfulle forfatter og Joseph Conrad, den polsk-britiske forfatteren som bla. er kjent for bøkene Heart of Darkness og Lord Jim. Selv har jeg ikke lest Strindberg, men postkoloniale Conrad var veldig aktuell da jeg studerte den europeiske modernismen på UiS i 2016.

Har jeg lært å bli en bedre skribent av å lese denne lille boka? Kanskje ikke, men den inspirerer definitivt til mer lesing og skriving. Og til slutt noe det er verd å tenke litt over. En forfatter...

"...skriver bare halve boken. Den andre halvdelen må leseren ta hånd om. Hvis femti prosent av en bok er skrevet av leseren, blir følgene at boken blir bedre jo mer begavet denne leseren er, og jo mer kjærlighet han legger i lesingen. Måtte Gud gi oss alle som skriver gode lesere!"

Ballen er nå din :-)

Kilde: egen bok - Utgitt: 1985 - Sider: 68 - Forlag: Bokvennen - Sjanger: Sakprosa

Whistler, Canada
Hit kommer vi oss ikke 2021-sesongen :-/