And the winner is...

Da var vinneren av et Adlibris Letto Frontlight lesebrett omsider trukket, en dag på overtid. Jeg beklager forsinkelse, men den som venter på noe godt osv :-)

Reglene for å være med i trekningen skrev jeg om i blogginnlegget mitt HER.

Det lå 76 lodd i potten med alt som ble rapportert inn via bloggen min og på e-post. Jeg benyttet random.org for trekning, og resultatet ble som følger:

Men hvem lå som nr 3 i regnearket mitt?
Jo - det var ...

Tadaaaa...

STJERNEKAST - aka Heidi Holtan!

G R A T U L E R E R !!! 

:-)

Du vil få tilsendt lesebrettet direkte fra Adlibris, men send adressen din til meg på epost: ebokhyllami@gmail.com så skal jeg få formidlet den videre til riktig person.

For dere andre som ikke vant, Adlibris har sommerkampanje på lesebrettet. Vil du vite mer om denne, sjekk linken HER.

Ha en riktig god sommer alle! Er vi heldige her på vestlandet så blir det kanskje oppholdsvær imorgen. Det er da noe...? :D

 

Gratis lesebrett til sommerferien? Adlibris Letto frontlight gis bort!

Jeg hadde en kampanje her på bloggen min før jul hvor jeg loddet ut et lesebrett til en av bloggleserne mine. Det ble veldig godt mottatt.

Å spre leseglede, og å gi andre muligheten for å øynene opp for det praktiske lesebrettet Adlibris Letto er alltid gøy, og nå gir Adlibris meg muligheten for å lodde ut et nytt lesebrett før sommerferien.

Kjekt!!!

Jeg gjorde en grundig test og skrev omtale om Adlibris Letto Frontlight i fjor høst. Testen og resultatene mine kan du lese om HER.

Lesebrettet som nå loddes ut før sommerferien kommer med følgende fire kriminalromaner skrevet av Chris Tvedt

• Fare for gjentakelse
• Rimelig tvil
• Skjellig grunn til mistanke
• Rottejegeren

Er du den heldige vinner får du også et etui med på kjøpet. Pent og praktisk og som holder lesebrettet ditt fri for skraper, solkrem og sand :-)

Er du ikke heldig vinner denne gang så startet Adlibris sin sommerkampanje på Letto Frontlight igår. Den kan du lese mer om HER.


For å være med i trekningen må du gjøre deg kvalifisert på følgende måte: Du får ett lodd pr. sosialt medium hvor du deler følgende link:

http://ebokhyllami.blogspot.no/2017/06/gratis-lesebrett-til-sommerferien.html

Linken peker tilbake til dette innlegget. 

Så... 

Poste ovennevnte link på ett eller flere sosiale medium

1. For at jeg skal gi deg lodd: Skriv i kommentarfeltet på blogginnlegget under her (eller send meg en email på: ebokhyllami@gmail.com) hvor du forteller hvor du har postet linken (eks: Facebook, Twitter og egen blogg = 3 lodd til deg i potten. Eks. kun Facebook = 1 lodd)

Trekningen foretas lørdag 1. juli vha random.org

LYKKE TIL! ...og fortsatt god forsommer til alle dere som ikke drukner i nedbør :-)

"Up in the Tree" av Margaret Atwood

Up in the tree er så langt min første barnebok fra forfatteren. Ei  søt lita bok om en gutt og en pike som er så glade i å klatre i trær at de bestemmer seg for å lage seg et hjem der oppe blant greinene. Men når deres trofaste stige forsvinner, begynner de å ønske seg tilbake til komforten nede på landjorda igjen. Kommer de seg ned til slutt? Og hvordan ender historien egentlig?

Ungene hadde likt denne da de var små (gitt at de forstod engelsk på tidspunktet). Tegningene er søte, enkle og naive. Fargebruken likeså. Og gullkornene? Boka er illustrert og bokstavene håndskrevet av Margaret Atwood selv. I tillegg følger også lydboka på CD, innlest av forfatteren.

Up in the tree ble utgitt i 1978. På dette tidspunktet var det en utbredt enighet om at det var altfor dyrt og risikabelt å publisere en barnebok i Canada. Dette stoppet imidlertid ikke Atwood, noe hun forteller litt om i forordet til boka:

"I drew this book in the very early days of children's book publishing in Canada. We could use only two colours, as three would have been too expensive to print; hence the blue, the red, and the odd brown that is a combination of the two. I hand-lettered the entire book for the same reason: to save on costs. I had a background in poster design and printing - in my university days in the late fifties I's had a little serigraph poster business that I ran on the ping-pong table - so I knew how to do the lettering. The drawings were black and white pen-and-ink - I then indicated to the publisher which o the two colours should go where. The techniques were primitive - there were no computers then - and the results look a little primitive as well, bit I remain very fond of this book, for sentimental reasons."

Margaret Atwood er ikke bare god til å skrive for voksne. Med denne lille boka viser hun også at hun er særdeles allsidig og ikke minst kreativ for barn. Her leker hun både med ord og bilder, og tegningene hennes står ikke tilbake for noen. Hun har definitivt sin egen strek, og den begrensede bruken av farger gir tydelige bilder.

Som voksen kan man lese en dypere forståelse mellom linjene - om vennskap og trygghet, om hvordan man kan forandre seg når forutsetninger endres, om hvordan man kan løse problemstillinger på andre måter dersom man bare tenker alternativt.

Dette var ei kjekk bok for en Atwood-samler :-)

Kilde: egen bok - Utgitt: 1978 - Forlag: Bloomsbury - Språk: Engelsk - Sider: 32

Utfordring: GoodReads, Atwood's forfatterskap

Utdrag fra boka
Klikk på bildet for større visning

.

"Skinnet bedrar" av Agnes Lovise Matre

Mitt første møte med Agnes Lovise Matre var med boka Kledd naken høsten 2015. Den traff meg kraftig og anbefales sterkt, - ei bok om voldtekt av ei jente i bygdesamfunnet Øystese i Hardanger. Jeg var derfor veldig spent på om forfatteren ville klare å leve opp til forventningene mine. I Skinnet bedrar legges nemlig historien til samme bygdesamfunn og lensmannskontoret i Øystese hvor lensmann Bengt Alvsaker og politiførstebetjent Susanne Hauso fremdeles opererer.

Det er søndag morgen og seksårige Anders rusler alene i pysjen langs hovedveien. Dette er siste gang noen ser ham. Til tross for tidspunktet blir likevel ikke Anders meldt savnet før mandagen etter når storesøster Ina på tolv ringer lensmannskontoret. Øystese blir endevendt i søket etter gutten, men han er og forblir borte. Samme uka får Bengt Alvsaker sin egen sønn Thomas på besøk for aller første gang. Han har rukket å bli elleve år gammel, og har alle disse årene vært Bengt's dårlige samvittighet. Thomas har under hele oppveksten kun bodd hos sin mor og hennes temmelig så velstående nye mann. Endelig skal Bengt få tilbringe en hel uke med sønnen, men den forsvunne gutten opptar all fritid. Hvor kan Anders ha blitt av?

Igjen tar Matre opp et av tabuene i samfunnet vårt, uten at jeg vil komme nærmere inn på nøyaktig hva dette er, for ikke å spoile handlingen i boka. En gutt forsvinner, og bygdedyret viser igjen sine klør. Blant bygdeoriginaler og vanlige mennesker, bak blondegardiner og under morelltrær foregår det saker og ting som ikke bør komme for en dag. Hvor godt kjenner vi våre naboer og venner? Hva foregår egentlig i det skjulte? Og hvor langt er en person villig til å gå for å skjule dette i solidaritet med overgriperen, uansett hvem overgriperen er og hva han gjør?

Agnes Lovise Matre
Bildekilde: bok365.no

Denne historien var vond, på flere plan. Kanskje fordi den traff en veldig kjent nerve hos meg selv? Matre klarer igjen å rykke meg ut av likevekt. Jeg lever meg nemlig så til de grader inn i historien og inn i bygdesamfunnet som organisme. Kanskje fordi jeg bor i et bygdesamfunn selv? Karakterene i boka er særdeles troverdige og velkomponerte, og historiene deres sniker seg innpå meg, og får meg til å føle. Noe. For alle. Irritasjon, men også medfølelse for Bengt og hans tafatte forsøk på å bli kjent med sin sønn, og for å overlate ansvaret til andre så snart han får anledning. Sinne over Ester med slarvekjeften på lensmannskontoret. Omtanke for Susanne som har sine egne demoner å stri med, og som får en større og større rolle utover i historien. Forbannelse over spøkelset som dukker opp fra fortiden (fra Kledd naken). Et eitrane sinne overfor skapdranker-Kjartan og hvordan han behandler barna. Uro overfor Johan og hans gamle mor - hva er det egentlig med dem? Og nysgjerrighet overfor Lerke som garantert kommer til å få en større rolle i neste bok i serien. Et persongalleri av virkelige personer med kjøtt på beina - karakterer man ønsker å lese mer om.

Dette er en krim som bygger seg sakte opp, sniker seg innpå deg og før du vet ordet av det så er du hektet. Ei særdeles velskrevet bok med et velkomponert og troverdig plott. Historien er komplett fri for cliffhangers, spekulasjon i vold eller andre groteske detaljer. Her er fokuset på menneskene, handlingene og det jeg som leser kan finne mellom linjene. Jeg tok meg i å sammenlikne Matre med Jørn Lier Horst underveis i boka, en annen krimforfatter jeg er blitt veldig glad i. Horst og Matre skriver det jeg kaller stillferdig krim. Horst med tyngst fokus på det kriminaltekniske, han har tross alt jobbet som politietterforsker i mange år. Matre med tyngst fokus på karakterer, bygdesamfunn og mellommenneskelige forhold. Misforstå meg ikke, dette blir aldri kjedelig selv om det er stillferdig! Med sine hyppige skift i tid og sted - det er faktisk over sytti kapitler i boka - så blir historien drevet effektivt framover. Hver kapittel starter med hvor man fysisk befinner seg, hvilken dag det er og også ofte når det er på dagen. Sceneskiftene er tydelige og logiske, og trådene blir samlet opp en etter en til slutt. Og så sitter man der da, når siste side er lest, og tenker - hei, du må da ikke stoppe nå, selv om mysteriet er løst?

Du verden så deilig bra! Kjappa på Agnes, jeg er klar for neste bok fra Øystese. Nå!

Kilde: leseeksemplar fra Gyldendal - Utgitt: 2017 - Sider: 352 - Utfordring: GoodReads, Norske forfattere

Solnedgang over et annet bygdesamfunn i Ryfylke

"Hvis helvete var av is" av Bernard Minier

Noen forfattere får det bare til på første forsøket, nemlig å skrive en aldeles oppslukende kriminialhistorie. Er de naturtalenter? Kriminelle som tar det ut i bokform istedenfor in real life? Eller har de bare en overutviklet fantasi kombinert med et spesielt talent for språket og skriften? Uansett hva årsaken er - kanskje en kombinasjon av alle tre? - så har Minier fått talentet. En franskmann. Og så med meg da, som ikke har de beste erfaringene med franske forfattere. Jeg må snart revurdere egne, innebygde stereotypier og omprogrammere meg. Jeg er nemlig blåst av banen... igjen...

Aschehoug har nettopp sluppet den første boka til Bernard Minier på norsk. Intet mindre enn et forlagskupp! Hvis helvete var av is er den første i en serie på til nå tre bøker om kriminaloverbetjent Servaz. De to neste er allerede under oversetting til norsk.

Det første offeret er en hest. En hodeløs hest hvis kropp henger som en flaggermus med vingene foldet ut fra kanten av et tilfrosset klippeutspring 2000 meter over havet. Samme dag som hesten oppdages begynner Diane Berg på jobb. Hun er en ung psykiater som har fått sin første stilling ved et høysikkerhetsasyl for kriminele, sinnsyke personer. Når kriminalførstebetjent Servaz finner DNA-spor under etterforskning av det makabre hestefunnet fra en av de farligste pasientene ved asylet, og det dagen etterpå dukker opp et menneskelik, så er marerittet igang.

Bernard Minier
Bildekilde: oxfordliteraryfestival.org

Plottet er lagt til langt inne i Pyreneene, i en trang og klaustrofobisk fjelldal hvor det er langt mellom bosettingene. Atmosfæren er i utgangspunktet trykkende, og det er vinter når saken utspiller seg. Forfatter Minier er selv vokst opp ved foten av Pyreneene - en fjellkjede på grensen mellom Spania og Frankrike - og innholdet i boka bærer så definitivt preg av at forfatteren kjenner sitt landskap. Miljøbeskrivelsene er virkningsfulle og setter en troverdig scene for uhyggen som utspiller seg. Det underjordiske vannkraftverket i to tusen meters høyde finnes i virkeligheten, og selv om det kan synes  som om  historien springer ut fra en overdrevent livlig fantasi så presiserer forfatteren i etterordet at også mange av de psykiatriske behandlingsmetodene som virker særdeles spekulative på meg når jeg leser, faktisk benyttes ved noen sykehus i Europa og i resten av verden den dag i dag. Dette setter saken i et særdeles grufullt lys.

Minier er også spesielt dyktig på å bygge opp et solid persongalleri. Uten å spoile noe om relasjonene som utvikler seg karakterene imellom så er det troverdig, ikke spekulativt oppbygget og med god rot i fornuften. Karakterene holder det heller makabre plottet på et svært spiselig plan. Spesielt liker jeg at kriminalførstebetjent Servaz blir presentert som en svært så troverdig fyr, en etterforsker jeg svært gjerne vil lese mer om. Historien har noen spenningstopper underveis, og spor og blindspor blir godt lagt ut. De virker aldri konstruerte, og til slutt finner vi en troverdig sammenheng på det hele. Den solide mursteinen på 632 sider er aldri tunglest, og slutten er god selv om man forstår at historien ennå ikke er over. Her har Minier klart å få til en god teaser til neste bok, uten at den avslutter med en overdreven cliffhanger. Noe som jeg av og til irriterer meg nok over til at jeg i protest ikke gidder å lese neste bok. Ja, jeg er litt idiotisk skrudd sammen sånn.. Skal jeg sette fingeren på noe, så må det være at jeg ikke liker den for meg noe overdrevne bruken av kursiv for å dramatisere enkelte passasjer. Det er som om Minier ikke selv stoler på at teksten og språket hans er kraftfullt nok i seg selv. For det er det virkelig.

Dette er ei krimbok jeg så absolutt anbefaler! Bli ikke skremt av tykkelsen. Setter du deg ned for å lese så skulle du faktisk ønske at murstein nr 2 i serien lå like ved siden av deg. Have fun!

Kilde: ebok anmeldereksemplar - Forlag: Aschehoug - Sider: 632 - Språk: Norsk - 

Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere

Den kanadiske fjellheimen - ikke fullt så klaustrofobisk