ebokhyllami

(..eller, sånn går nu dag'an...) Etter å ha tatt for meg den heller solide biografien om Ernest Hemingway forrige måned bestemte jeg meg for å lese litt flere av bøkene til forfatteren. Det viste seg jeg hadde tre av dem i hyllene mine (gudene må vite hvor lenge et par av dem har stått uleste der...minst 25år..(!). Hemingway har ikke mindre enn fire bøker på 1001-lista. Og solen går sin gang er den første boka forfatteren fikk utgitt, så jeg fant det naturlig å starte med den. New York Times sa følgende dengang da: "No amount of analysis can convey the quality of The Sun Also Rises. It is a truly gripping story, told in a lean, hard, athletic narrative prose that puts more literary English to shame. The Sun Also Rises is written in the spare, tight prose that made Hemingway famous, and, according to James Nagel, "changed the nature of American writing." Jeg var derfor overbevist om at jeg kom til å finne boka quite amazing. Og det er her jeg kanskje begy

Man lærer så lenge man har elever, sa en en kursdeltaker til meg engang. Jeg er fremdeles i full læringsmodus har jeg innsett. .. Tabben først - fritt etter minneboka: Tro ikke alt hva du leser, (på Storytel) si ikke alt hva du tror. (..så skrås ikkert til alle andre uten å sjekke fakta opp m ot eksempelvis en annen kilde! ) Vær skeptisk til lydboklengde, ( ...og ikke vær så forbasket påståelig når du diskuterer lydboklengder med andre som faktisk har peiling... ) så går det deg vel her i nord! ( ... = s å slipper du å sitte med di tt eget skjegg behørig plantet i postkassa...på ein måde... ) Jeg er vel kanskje blitt noe over gjennomsnittet hektet på lydb øker i det siste. Skulle tro det var nytt av året, men skrur jeg på hukommelsen så husker jeg en barndom i nitten-pil&bue med både lydbøker og radioteater. Det jeg ikke har lært meg f ør nå er imidlertid at alt ikke nødvendigvis er som det bør på S torytel ( heller). At det er helt normalt, ei heller feil og juks og ful

For første gang på lenge sitter jeg med et selvtilfreds glis og trygg i tanken på at jeg går ei festlig våronn i møte. Ikke fordi jeg liker hagearbeid, heller tvert imot - men nå ser jeg faktisk fram til å angripe den uregjerlige, såkalte naturhagen vår. Hvorfor denne endringen? Svaret heter Storytel og Lee Child! Jeg har nemlig nettopp lest førsteboka i forfatterens Jack Reacher serie, og jeg er rett og slett helfrelst. Og det beste? 20 bøker på gjennomsnittlig 15 timers lyttetid hver - give or take - venter! Det er 300 timer! 300 timer med potensielt hagearbeid og spenning på øret. Ok, så har jeg allerede pløyd to stk. Lyttet til denne, og lest ei for noen år siden, men sjansen er særdeles stor for at det faktisk kommer til å finnes både synlige blomster, frukt på trærne og bær på bærbuskene på dette akk så forsømte 1,5 måls villnisset i Ryfylke i år. Hageåret 2015 - say no more!  I denne førsteboka blir vi presentert for vår nye helt, Jack Reacher. Jack er en tidligere major i U

Jeg har nå lest den mest irriterende og provoserende boka av året. Garantert! Ikke når det gjelder tematikk, ei heller er boka dårlig skrevet - heller så absolutt tvert imot. Det jeg imidlertid irriterer meg grønn over er hovedpersonen, jenta med fiskesnøret. Som representerer alt - og ingenting. Etter endt bok satt jeg igjen med en eneste tanke i hodet. Kan det virkelig være mulig å oppføre seg slik? Overkjørt i to år? Av en ung mann med en så tydelig personlighetsforstyrrelse at det formelig skriker fra boksidene? Svaret er ja. Og det mest provoserende? Jeg gjenkjenner mange av situasjonene! Grøss!!! Denne boka har rotet i grunnvollene kjenner jeg. La meg rekapitulere essensen av denne hårreisende boka først. Ung kvinne møter fem år eldre mann. En mann som fremstår som verdensvant, uendelig kunnskapsrik og talefør som få. Den unge kvinnen jobber i barnehage og blir blendet av mannen, visdommen, kjærligheten og oppmerksomheten han viser henne. Hun faller som en flue og er villig t