ebokhyllami

Fremdeles i godt vårdriv på vestlandet! Sålangt i april har jeg fått med meg 9 bøker, selv om det er short på omtaler. Av og til må jobb prioriteres, men det lever jeg godt med. Alle bokbloggeres quick fix gjør susen - samlebokomtale! Parinoush Saniee er fra Iran og har skrevet Irans mest solgte og omtalte samtidsroman Det som ventet meg . Den boka har jeg ikke lest, men da jeg fikk tak i Den stumme gutten på bokbloggertreffet for et par år siden så tok jeg den med meg tilbake til hyllene i håp om at den skulle være av interesse. I hyllene har boka stått til nå. Den stumme gutten handler om den iranske gutten Shahab. Han er nå blitt 20 år og kikker tilbake på barndommen sin, en barndom preget av sterkt religiøse og strikte foreldre (spesielt far i huset), forskjellsbehandlingen han ble utsatt for der lillesøster blir degget for og hans bror blir løftet fram og opp fordi han er særskilt skoleflink (les: streber som ikke tør annet enn å følge sin fars strenge oppdragelse) og en dag

Klok av skade fra forrige biorunde hvor jeg pløyet 704 Hemingway-sider så ble det en kreativ vri på I ngalill's Biografisirkel kategori . Jeg har nemlig kjørt en dobbelt-kvalifisering. Crime and Punishment kan jo være så mangt! Jeg valgte derfor å gå for biografien til en advokat, en advokat som de aller fleste kjenner best som forfatteren John Grisham. Som advokat har han gravd seg ned i (økonomisk) crime for å utstede punishment til dem som fortjente det. I tillegg skriver han om crime og punishment, og her kommer dobbeltkvalifiseringen inn i bildet. (At biografien er en 80-siders affære, OG at jeg fikk lese om en tidligere favorittforfatter gjorde heller ikke særlig skade -) Selv om jeg har lest flere bøker fra Grisham så visste jeg forbausende lite om ham. Det er kanskje ikke så rart. Ifølge Libby Hughes, forfatteren av biografien, så er den virkelige John Grisham - advokaten - en særdeles privat person som unngår publisitet så ofte han kan. Han gir få, om ingen, intervjuer

Jeg har de siste par årene fått det for meg å lese dystopier. Ikke fordi jeg personlig er spesielt glad i disse uønskede samfunnsmodellene, men innimellom er det fristende å lese noe helt annet. Noe sært. Noe svært så ikke-realistisk. Jeg tror jeg rett og slett for en kort periode har erstattet sci-fi med dystopi, og har gjort meg noen erfaringer. Dystopiene - som nesten uten unntak har vært trilogier - kan grovt sett kategoriseres i grupperingene 1) The Good - som The Hunger Games , 2) The Mediocre - som The Maze Runner og 3) The Evil - Divergent -serien. Påsken ble likevel dedikert dystopiene, og jeg fikk meg en overraskelse og to igjen gitt. Først ut var sisteboka i Silo-serien - Dust - av Howey. Førsteboka Silo var nemlig virkelig lovende. Noe var skjedd ute i verden som gjorde at menneskenes eneste mulighet for overlevelse var å bo i siloer under jorden. Andreboka Shift gav oss foranledningen forut for at jordkloden var blitt et ubeboelig sted og dro historien videre. Fakti

I lesesirkelen Bokhyllelesing denne gang skulle vi lete fram fra bokhyllene en novellesamling eller en diktsamling fra 1900-tallet. Valget mitt falt på Kykelipi . Jeg synes å huske at jeg kjøpte diktsamlingen da jeg gikk på VGS i forrige århundre fordi jeg valgte Jan Erik Vold som særemne. Jeg ombestemte meg imidlertid og havnet på Inger Hagerup, så der har Kykelipi stått. I fred. Til nå. Selv om jeg nå ser at jeg har vært borti mange av diktene hans fra denne utgivelsen senere i livet. For en diktsamling dette er! Det var nemlig en grunn til at jeg ønsket å skrive særemne om den godeste Vold. Han er nemlig den særeste dikteren jeg har vært borti. Noen sinne! Vold utforsker nemlig den tradisjonelle, norske diktertradisjonen så til de grader. Husk på - at denne diktsamlingen kom ut i 1969. Den gang da var de fleste dikt på rim, og om det ble lekt med ord og uttrykk og forskjellige uttrykksmåter, så holdt de aller fleste dikt - og ihvertfall diktsamlinger - seg til en forhåndsaksepte

Airborne fra Houston har jeg omsider mottatt den nye Kindle Voyage. Jeg klarte å holde meg en stund denne gang før jeg bare måtte sjekke om denne versjonen er så mye bedre enn Kindle Paperwhite som vi har 2 stk av her i huset (en 1.gen og 2.gen). En ting er sikkert, den er mindre fysisk, og den føles lettere. Det har likevel ikke gått ut over skjermstørrelsen, som er identisk. Så hvilke forskjeller finner jeg, og har det en hensikt å betale mye mer for Voyage ($219) enn den enkle Kindle Touch ($99)? Og er det virkelig verd å bytte ut sin Kindle Paperwhite med denne nye modellen? Det finner du i konklusjonen min - først erfaringene. HARDWARE Etter å ha testet Voyage i et lite døgn så må jeg jo si at jeg er temmelig så imponert. Jeg tør å påstå at dette er det absolutt beste og mest solide lesebrettet jeg noen gang har lagt mine klamme fingre rundt. Kvaliteten er og føles aldeles upåklagelig. Displayet har 300 ppi, LED lys som automatisk justerer skjermstyrken og tilpasser denne l

Kindle Voyage som jeg har siklet etter siden den ble annonsert i USA er omsider på vei inn dørene i heimen. Ihuga Kindle-elsker som jeg er så bare må jeg få legge fingrene om den siste versjonen av Amazons rekke av fantastisk bra lesebrett. I den forbindelse så selger jeg min Kindle Paperwhite med Wifi (og uten Special Offers). Den er spotless og selges med litt innhold (noen bøker, både på norsk og engelsk) samt Amazon's fit-to-size cover i mørk lilla. Teknisk info finner du her . Pris inkl cover: kr. 500,- (nypris fra Amazon uten cover kr. 1.200,- + mva og importavgift) Garantert pent brukt. Gi lyd på email: mykindlejoy@gmail.com om du skulle være interessert! Neste uke kommer omtale av det nye lesebrettet Kindle Voyage. Denne gang har jeg faktisk ikke vært så keen på å skifte til nyeste lesebrettet, for Kindle Paperwhite er bare rett og slett veldig bra. Men så bare må jeg...og vil selvfølgelig dele erfaringene mine med Voyage på bloggen min. .

Første kvartal av 2015 er såvidt passert og det ligger rett og slett an til å bli et fantastisk bra litteraturår for min del. Jeg satte meg - tradisjonen tro - noen lesemål i begynnelsen av året. Disse har jeg redigert i underveis, for de var jo altfor pinglete! Jeg er rett og slett grepet av leselyst, bobler over av leseenergi og har omsider overkommet skepsisen min til både lydbøker og bokhyllefyll. Det er utrolig hva jeg har i egne hyller av god, ulest litteratur! (Ja, jeg kjøpte dem jo av en grunn, dengang...!) Men først, mars måneds oversikt. Snickare & Marklund - " Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre " Om forskjell i oppdragelse av gutter og jenter og løgnen om det likestilte samfunnet vårt. Grei nok - har hørt alt før... Lee Child - " Die Trying " (lyd)   Jeg har funnet meg ny krimserie! Dette er bok 2 i serien og den er utrolig bra - som å lytte til film! Ole Martin Holte - " Uteligger "  O