torsdag 28. november 2019

Novembers glimrende bokvalg, oppsamlingsheat

Jeg har lest mye og variert i november, bra har det også vist seg å være. Flere anbefalinger, og noen overraskelser. En god blanding av sakprosa og skjønnlitteratur.

Mmhh.. Dette er vel kanskje den minst interessante boka jeg har lest denne måneden. Litt vel lettbeint rundt det å skrive brosjyre- og/eller reklametekster. Hvordan selge produkter skriftlig. Ikke helt min greie, men lettlest og informativ for rett målgruppe. Det var ikke meg.



Any Other Name er andreboka i forfatterens Split Worlds serie. Dette er en ren fantasy-historie og utspiller seg i tre parallelle verdener. Forræderi og mystikk, mennesker, gode og onde feer, mord og bedrag. Newman har igjen klart å skape sin eget univers fyllt med interessante karakterer. En dæsj Terry Pratchett, et snev Douglas Adams og en sprell levende fantasi. Ganske så annerledes enn Planetfall-serien jeg leste fra samme forfatter, men like velskrevet og med gjennomtenkte karakterer. Newman seiler virkelig opp som en ny favoritt hos meg.



Tore Renberg snakket så interessant om Balzac i litteraturfest-foredraget han holdt på Litteraturhuset i Oslo at jeg rett rett og slett måtte prøve meg. Det Mystiske Hus ligger på storytel, så det ble kort vei til forfatteren. Jeg fikk IKKE det jeg forventet! Jeg vet vel ikke helt hva jeg forventet, men ihvertfall ikke en velskrevet kortversjon av en Ridder Blåskjegg-aktig historie. Handler om en kvinne som er utro, og som straff murer ektemannen elskeren inn i veggen på det mest utspekulerte vis. Sånn, der spoilet jeg historien, men den var kort. Intens. Og god! Jeg skal lese mer Balzac.



Denne boka overrasket meg mest i november. Den var usedvanlig god. Sakprosa. 13 norske forfattere blir intervjuet av Hans Olav Brenner (ja, han med tv-programmet Brenner og bøkene). Brenner intervjuer dem om deres egen skriveprosess. Hvordan den foregår. Hvor ideene kommer fra. Hvordan de takler skrivesperre. Hva som inspirerer. Hvor lang tid de bruker på bøkene sine. Skriver de setning for setning uten å vite hvordan det skal ende. Kommer slutten først. Starten først. Interessant, lærerik og oppløftende! Ikke bare en skarve bokblogger som sliter med såkalt skrivesperre/-lyst. Ikke lett å lese på coveret her, men følgende forfattere blir intervjuet: Fossum, Solstad, Hjorth, Knausgård, Kjærstad, Nesbø, Loe, Petterson, Marstein, Risøi, Saabye Christensen, Fosse, Wassmo. Anbefales!



Så til pallevelteren og boka som ble solgt til en rekke land før den i det hele tatt ble gitt ut. Psyko-thrilleren Terapeuten.  Dagbladet sier: "Psykologen Sara bor sammen med sin mann Sigurd på Nordberg i Oslo. Fredag morgen kysser Sigurd henne farvel. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Dagen etter blir han funnet myrdet, på et helt annet sted enn der han skulle ha vært. Det blir raskt klart at politiet mistenker Sara. Hun starter sine egne undersøkelser i det som etterhvert blir en nervepirrende psykologisk krim." De som kjenner meg vet hva det går i når jeg siterer avisene. Nei - jeg ble ikke solgt. Denne hypen traff ikke meg. Jeg brukte 1 mnd på boka, og da tvangsleste jeg meg ferdig. Velskrevet? Ja, den er jo det. Spennende? Overhode ikke. Slutten kom som et pfffffft. Er det fordi jeg ikke fikser hyper? Nei nei, stay away. Eller les. Om du liker psykothrillere, skrevet av en psykolog. Rost opp i skyene. Kom bare ikke å si at jeg ikke advarte deg...


JA! Veldig god bok skrevet av Kaja Scherven Mollerin dette. Sakprosa. Hele boka er et intervju med samtidsforfatteren Vigdis Hjorth om hennes forfatterskap, intellektuelle virke og problemstillingene hun har vært opptatt av gjennom forfatterskapet. Ingen forfattere idag kan vel sammenliknes med Hjorth når det gjelder å balansere på den skarpe knivseggen mellom fiksjon og selvfremstillende litteratur. Ingen er vel heller dyktigere enn Hjorth når det gjelder å svare diffust på de direkte spørsmålene hun har fått gjennom forfatterskapet: "Hvor mye av dette er selvopplevd og handler egentlig om deg, Vigdis?" Dronningen av tåkelegging svarer alltid, men ofte med ordene til andre forfattere fra liknende situasjoner. Jeg digger Vigdis. Mollerin har kommet så nær forfatteren som jeg tror det er mulig for en intervjuer å komme, et forfatterintervju blant de aller beste. Julegaven til Vigdis-elskere!



Så til nok ei bok jeg hadde store forventninger til etter jeg hadde lest forfatterens forrige bok som jeg likte svært godt - Kan jeg bli med deg hjem . Voksne Mennesker er svært annerledes, men også veldig god. Boka vokste på meg etterhvert, og når forfatteren klarer å få meg skikkelig forbannet irritert på protagonisten så har hun gjort en glimrende jobb. Historien handler om single og barnløse Ida som er arkitekt med biologisk klokke i høygir og nedfrosne egg til forhåpentligvis senere bruk. Hun nærmer seg 40 og føler at livet begynner å ligge bak henne. Det er sommerferie og hun skal feire sin mors 65-års dag sammen med familien på sørlandshytta. Der venter også lillesøster Marthe med samboer, og en strålende nyhet - lillesøster er endelig gravid. Og Ida? Blir (faktisk troverdig) storesøster from hell. Leses med største skadefryd :-)


Og så en liten dose Loe igjen. Denne gang om ei jente på 18 år som mister begge foreldrene og sin bror i en flyulykke over Afrika. Faren sender en SMS idet de er i ferd med å styrte: "Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa." Julie er fra beste vestkant, og i Muleum får vi i dagboksform innblikk i hva som surrer i hodet hennes i tiden etter ulykken. Hun gjør et totalt mislykket selvmordsforsøk under en teateroppsetning for så å fly på kryss og tvers over hele verden i håp om å enten a) utsette seg for farer så hun selv også kan få dø og/eller b) for å prøve å finne seg selv under all sorgen. Her er Loe fin. Han skriver vondt og trist om sorg og savn, men også morsomt og underfundig om denne unge og sinte jenta med opprørstrang og dødslengsel. Det er ikke Loe's beste, men den er svært god likevel. Loe har en tendens til å treffe meg med sine skråblikk på dette og hint som foregår i menneskesinnet. Anbefales!



Sisteboka i november er fra danske Helle Helle. Jeg har tidligere lest Ned til hundene fra samme forfatter, og den likte jeg svært godt. Helle har en fin evne, og det er å skildre menneskenaturen på en enkel, men svært effektiv måte. I denne boka (som jeg kjøpte på dansk ved en feiltakelse) handler det om søstrene Jane og Tine som bor i Rødby-havn. Begge jobber som ekspeditriser i parfymeriet på ferja som går over til Puttgarden i Tyskland. Tine er alenemor og Jane er singel. Rundt dem dør mennesker av ymse årsaker, og forskjellige menn kommer og går i livene deres. På samme måten levde deres mor og mormor. Vil Tine og Jane noen gang komme ut av sirkelen livene til kvinnene i denne familien dreier rundt? En fin, varm roman om enkle liv. Om skjebner som er forutbestemt. Om kvinner som kanskje vil, men ikke får det til? Historien her ligger like mye i pausene som i teksten selv. Ja, Helle Helle treffer meg igjen. Anbefales!

Jeg sitter i Perth og skriver. Utenfor skinner sola, det er 36 grader her i byen, men lørdag går turen videre til Bali og strandliv. Det kommer til å gjøre godt for en bleikhvit kropp ;-)

Jeg har hatt noen timers lesetid under disse palmene denne uka, deilig!

.

onsdag 13. november 2019

Parhestene Renberg og Knausgård

November er sakprosamåneden over alle, og for første gang har jeg tatt måneden seriøst på ordet. De siste tre bøkene jeg har lest er sakprosa, og jeg holder på med min fjerde. Hvorfor har jeg ikke lest mer sakprosa tidligere? For å spørre på renbergsk: HÆ?

Hvorfor Tore Renberg og Karl Ove Knausgård sånn plutselig i november? Ja si det, utslag av tilfeldigheter sannsynligvis. Jeg leser Knausgård (men ikke Min Kamp-bøkene). Jeg leser ALT av Renberg, fordi han er ... Renberg. Så har det seg sånn at de var venner før i verden og fant hverandre i samme lidenskapen for litteratur, popmusikk og ambisjonen om å bli forfattere. Velrenommerte sådanne. Begge hadde fedre som drakk - ja, jeg har lest nok om og fra dem til å vite det. Så der stod jeg da, blant Superparkens bokhyller - det nye, kombinerte skolebygget og folkebiblioteket på Tau - og fant kompisene like ved siden av hverandre i hylla. De måtte få bli med meg hjem. Og bøkene deres? Anbefales! Begge to... faktisk!


Knausgård sin Uforvarende er ei lita bok i den nye serien (2018) til Forlaget Oktober som de har kalt Lese, skrive. I denne serien er det så langt utgitt fire bøker. Felles for bøkene og de utvalgte forfatterne er at forlaget har invitert dem til å reflektere over egen skrive- og leseprosess.

Det skal innrømmes at jeg var temmelig interessert i hva det var som fikk Knausgård til å bevege seg helt ytterst på kanten av den selvfremstillende litteraturen - navlebeskuelsen - som forfatter. Det gir denne lille boka et fint innblikk i. Hvordan forfatteren jobbet mot skrivesperrer, det sterke behovet for å bli forfatter selv om alle hans tidlige forsøk ble refusert igjen og igjen. Og igjen.

Boka åpner med: "Spørsmålet om hvorfor jeg skriver, høres enkelt ut, men enkelheten er forræderisk." En spennende inngang til en svært åpen og direkte Knausgård som virkelig graver til bunns i egne utfordringer som forfatter. Den kan gi trøst til de fleste som går rundt med en skribent i magen. Som meg. Boka er pitteliten. 75 fysisk små sider, men likevel pakket med gjennomtenkte refleksjoner. Såpass bra, at jeg faktisk har bestilt boka til odel og eie, siden dette eksemplaret må returneres til biblioteket.

Kilde: biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2018 - Sider: 75 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads


Så Renberg på fest. Quite another cup of tea entirely. I denne boka tar nemlig forfatteren for seg tre andre forfattere, og hvorfor han synes å lese dem er som å gå på fest. Boka er et resultat av tre foredrag som Renberg holdt for fulle saler på Litteraturhuset i Oslo. De tre favorittforfatterne er franske Honoré de Balzac, svenske Selma Lagerløf og islandske Halldor Laxness. Med andre ord tre episke klassikere løftet fram i lyset igjen.

Ble jeg solgt? Ja, jeg ble solgt. Renberg er en eminent foredragsholder og det skinner gjennom i tekstene, som forøvrig er mer eller mindre ordrett fra foredragene. I tillegg kommer det i boka her et svært interessant forord fra forfatteren selv, som spinner rundt spørsmålet: "Er det sånn at måten vi omtaler en opplevelse på er med på å forme opplevelsen?" Dette, og påstanden om romanens død, er inngangen til de tre foredragene. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne også. Jeg kommer definitivt til å lese Balzac, jeg kommer med stor sannsynlighet å lese Lagerløf. Laxness? Hmm.. Den må vokse litt mer på meg, men det lille jeg fikk innblikk i fra Renberg pirret definitivt interessen. Mulig jeg må gjøre et forsøk der også. Via biblioteket i første omgang ;-)

Dette er bare to av bøkene i sakprosanovember. Det kommer definitivt flere. HOlder på med to parallelle akkurat nå. Like spennende! Stay tuned - og velg en sakprosabok du også!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2012 - Forlag: Oktober - Sider: 132 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads


..




LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...