Samtykket av Vanessa Springora

Det er ikke ofte jeg sitter igjen etter endt bok og er både opprørt, provosert og sint over innholdet samtidig som jeg er forbløffet og svært imponert over forfatteren. Dette er nemlig hevnromanen med stor H, og aldri har den vært mer passende. Springora har min fulle støtte og trampeklapp etter utleveringen. Å fortelle denne historien var virkelig på sin plass.

Temaet i boka kan hektes på #metoo-knaggen, og min første tanke var - ok, dette her har jeg sikkert hørt før. Ikke fordi jeg overhode aksepterer menn i overordnede posisjoner som tafser og forgriper seg på jenter,  men historiene er mange, vanskelige og såre. Er dette "bare" nok en av dem? 

Nope. Overhode ikke. Dette er nemlig forfatteren, og hovedpersonen i sin egen fortelling, som endelig gjør et fullblods oppgjør mot det hun er blitt utsatt for. Dette er den sjokkerende #metoo-boken som endret Frankrike og som satte svære lyskastere på kulturbransjen i landet. Dette er boka som endret fransk lov. Dette er forfatteren som forteller om sitt forhold fra hun var barn til den berømte mannlige forfatteren og hvordan dette maktskeive forholdet fikk lov å utfolde seg i offentlighetens lys.

Vanessa Springora
Bildekilde: Dagbladet

For å toppe det hele har den mannlige forfatteren - kun kalt G i boka, men alle som kjenner saken vet at det gjelder Gabriel Matzneff - gitt ut flere bøker om hvordan han har lært opp unge jenter til sex og han har også utlevert store deler av forholdet han hadde med V (selvfølgelig Vanessa) i detalj. UTEN å bli anholdt for noen ting. Jentene hadde nemlig gitt sitt samtykke. Men hvor sannsynlig er det at en tidlig tenåring under seksuell lavalder vet hva hun gjør når hun "samtykker" til et forhold med en 50+ år gammel mann?

Dette er Vanessa Springoras første utgivelse, og den slo ned som en formidabel bombe i Frankrike da den kom ut ifjor. Samtidig som den er en hjerteskjærende ærlig fortelling om en ung jente og hennes misforhold til en mye eldre mann (også godkjent av hennes mor??) så kaster den lys over en haug med spørsmål til lovgivningen, både i Frankrike og andre land. Utgivelsen av boka førte til at Matzneff i en alder av 83 rømte landet. Han etterforskes nå for seksuelt samkvem med jenter under den seksuelle lavalder.

Det var prologen til boka som fikk meg til å lese. Den er sterk kost. Her skriver Springora:

«I årevis har jeg gått i ring i buret mitt, med drømmer fylt av drap og hevntanker, helt til den dagen løsningen endelig dukker opp rett foran øynene på meg, som det mest innlysende av verden: Fang jegeren i hans egen felle, steng ham inne i ei bok.»

Unødvendig å nevne, kanskje. Boka anbefales på det sterkeste!

Kilde: biblioteket - Utgitt på norsk: 2021 - Forlag: Oktober - Sider: 175 - Sjanger: Selvbiografisk

.

Hjernen er stjernen av Kaja Nordengen

Det er ikke hver dag en norsk forsker mottar Nobelprisen i medisin (2014), og når i tillegg Kaja Nordengen gir ut ei bok med tittelen Hjernen er Stjernen med forord av nettopp nobelprisvinner May-Britt Moser så var jeg ikke sein å be. Jeg har alltid vært interessert i hvordan hjernen - vårt eneste uerstattelige organ - fungerer, og hvordan i himmelens navn det er mulig å komme frem til hva som styrer hva oppi der.

May-Britt Moser er psykolog, hjerneforsker og professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og forfatter Nordengen har doktorgrad innenfor medisin så jeg var derfor noe skeptisk til om jeg ville klare å ta til meg kunnskapen i denne boka. Ville innholdet ligge altfor høyt for min egen hjernekapasitet til å forstå? Rest assured. Hjernen er Stjernen er boka for deg og meg. Oss vanlige mennesker som ønsker å få vite mer om hvordan nerveceller og synapser fungerer og hva som gjør at vi faktisk er som vi er alle sammen.

Med enkle tegninger og forklaringer på legmannsnivå har jeg bla. lært om hukommelse og læring, hjernens gps, intelligens, multitasking, hvorfor jeg liker sjokolade og rødvin og hvordan triggerne virker, avhengighet og virkelighet versus persepsjon, og så har jeg vært med i jakten på personligheten. For hvor ligger nå den? Eller?

Dette var rett og slett en utrolig fin, lettfattelig og lærerik bok om hjernen og hva som - og hvordan - det skrangler rundt oppi der. Kan man spise hjernemat for å huske bedre? Kan hjernen trenes opp? Kan du smile deg glad? Jeg har lånt boka på biblioteket, men nå skal den i hus. Denne vil jeg eie. 

Anbefales!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2016 - Forlag: Kagge - Sider: 208 - Sjanger: Sakprosa, Hjernen

Ville så gjerne, men hadde ingen hjerne? ;-)

.

To bøker jeg hadde forventninger til, men...

Av og til når jeg er på biblioteket så kan det komme over meg å raske bøker med meg hjem "bare fordi". Det kan enten være et kult cover, en tittel som fenger eller en forfatter jeg ikke har hørt om som blir stilt ut innenfor et gitt tema. Av og til skyter jeg gullfuglen, andre ganger not at all. Denne gang havnet to av bøkene sånn midt på treet. Langt fra dårlige, men de traff meg ikke helt. Begge bøkene stod utstilt på Kapittel-hylla, som for uinnvidde betyr at forfatterne er invitert til litteraturfestivalen Kapittel som går av stabelen i Stavanger nå i september.

Forventninger til ny teknologi av Audun Mortensen trigget alle de tre nevnte punktene over, og tittelen på boka leverte den. Det skal den ha. Men kanskje ikke helt hva jeg forventet? Istedenfor en slags drøfting av hva man kan forvente av teknologien i årene fremover så listes 351 mer eller mindre morsomme punkt hvor alle starter med setningen "Ny teknologi..." Noen eksempler:

... gjør at telefonen kan brukes som luftavfukter

... gjør at toppledere kan utføre arbeidsoppgavene sine via telepati

... holder øynene dine oppe når du nyser

... lar deg fritt justere temperamentet til barnet ditt

Joda, skal innrømme at noen av dem er morsomme, enkelte er faktisk riktig så gode. Flamme forlag sier at Mortensens bok er en samling forventninger til teknologiske løsninger på menneskelige problemer. Noe den jo i og for seg er. Leseverdig? Ja kanskje? 

Kjersti Rorgemoen med Eit praktisk menneske knyttes også til Kapittel og er fullstendig ukjent for meg. Boka kom ut ifjor og er forfatterens tredje roman etter Purkene snudde seg (2009) og Håpet og festen (2015).

Kapittelfestivalens tema for 2021 er Hjem, og i så måte treffer boka til Rorgemoen midt i blinken. Historien handler nemlig om musealterapeuten Liv som jobber på et historisk museum i Avdalen. I et anfall av å ville bo i et museum istedenfor bare å jobbe i et så kjøper hun et nedfalls småbruk lengst oppe i dalen. Et småbruk som knapt henger sammen og uten å ha bilvei helt fram. Liv vil tilbake til gamle tider uten alskens hjelpemidler og leve enkelt.

Kjæresten hennes med lettstelt leilighet nede i bygda er ikke helt på nett med ideen, men hva kan han si? Parallelt med kjøpet av småbruket må Liv ta imot noen amerikanere som skal besøke museumet og bli kjent med sine gamle røtter. Det oppstår selvfølgelig komplikasjoner på flere nivå, og slutten - den er brå, men er for meg det beste ved hele boka.

Jeg liker utgangspunktet og premisset. Utfordringen til Rorgemoen er at jeg har lest Agnes Ravatn si bok Verda er ein skandale med undertittelen Ei lita bok om livet på landet. Hadde jeg ikke det, ville kanskje Rorgemoens bok gjort større inntrykk. Problemet er at jeg elsker Ravatn og skrivestilen hennes. Den er tørrvittig morsom, poengtert og "lett". Derfor falt denne boka litt gjennom for min del. Jeg kan se den er god, men jeg ble utålmodig da jeg leste. Materien ble litt for tung, innsikten og poengene er gode, men boka nådde dessverre ikke helt hjem hos meg. Bortsett fra slutten da :-)

Begge bøkene er lånt på biblioteket.

Smilefjes - Fem Samtaler med Erlend av Eikemo, Heger, Hiorthøy&Halmøy, Skårderud, Loe

Ikke til å stikke under en stol at jeg nok er riiimelig over gjennomsnittet glad i Erlend Loes merkelig ironiske og humoristisk samfunnskritiske univers. Med ihvertfall ni av titlene hans i hylla så var det kanskje ikke så rart at jeg måtte anskaffe meg denne boka - Fem samtaler med Erlend, der den femte er Loe som intervjuer seg selv. Hvordan boka var? Nødvendig å nevne? Priceless!

I løpet av fire intervjuer/samtaler prøver Marit Eikemo, Anders Heger, Kim Hiorthøy & Egil Halmøy og Finn Skårderud å sirkle inn forfatteren som med andreboka si - Naiv.Super - ble gjort til talsmann for en hel generasjon. I tillegg til å bli kjent med forfatteren Loe får vi også et lite innblikk i privatlivet og særegenhetene hans. Spesielt i den lange samtalen med Hiorthøy & Halmøy trer privatpersonen Loe mye tydeligere fram enn jeg har opplevd i tidligere intervjuer. Vil du bli bedre kjent med Loe er dette boka du skal lese. Et sammendrag er umulig. 

Her er derfor istedenfor litt fra Loe om Loe :-)

Er du på vei ned som forfatter?
Jøss, en sånn brannfakkel så tidlig i samtalen?
Jeg tenkte det kanskje var like bra.
Da vil jeg svare nei.
Så du er på vei opp?
Det vet jeg ikke.
Rett frem?
Kanskje.
Hvis vi skal være ærlig ble den boken du er mest kjent for
skrevet for 23 år siden. Naiv.Super, altså. Du vet den som
han presidentkandidaten, Pete Buttigieg, trekker frem.
Jeg har sett det.
Ville det ikke vært bedre om han trakk frem dyrepulerboken?
Jo, kanskje.
Men den er mindre koselig.
Ja, den er det.
Men likevel.
Ja.

Det ligger omtale av ni bøker fra Erlend Loe under fanen min Bokomtaler. Linken til dyrepulerboka - som ble en sær, men fantastisk fornøyelse ligger her om du vil lese: Dyrene i Afrika.

Kilde: fra bokhylla - Utgitt: 2019 - Forlag: CappelenDamm - Sider: 166 - Sjanger: Sakprosa

 

Fra mitt første besøk i Afrika
Botswana

 

A Promised Land av Barack Obama

La meg starte med å si: jeg leser normalt ikke politiske biografier/selvbiografier. Det er en sjanger jeg aldri har brydd meg særlig om. Ikke fordi det ikke finnes dyktige politikere med interessante liv bak seg, men fordi disse bøkene ofte (ja, jeg har prøvd) har vært både tunge, lite engasjerende og veldig politisk fokuserte, naturlig nok. Så hvorfor i all verden gikk jeg da løs på Obama sin 780 sider lange murstein av ei bok? 

Årsakene er flere, men den største er nok beundringen jeg alltid har hatt for Obama. En oratorisk begavelse som i tillegg er både intelligent, familiær og står for demografiske verdier som er viktige. Ihvertfall for meg. Jeg hadde også hørt rykter om at han var en dyktig forfatter, selv om jeg aldri tidligere hadde lest noe fra ham.

A Promised Land er rett og slett gull. Til forskjell fra det man kanskje skulle tro, så omhandler ikke boka Obamas vei mot det hvite hus og de åtte årene han satt på det ovale kontor. Boka slutter allerede 2. mai 2011 med at bin Laden blir skutt og drept av amerikanske spesialstyrker i Abottabad, Pakistan. I utgangspunktet ble jeg skuffet da jeg innså dette, men nå er jeg bare ufattelig lettet over at det med stor sannsynlighet kommer minst ei bok til fra Obama omhandlende resten av presidentperioden hans. Boka er nemlig svært velskrevet, interessant oppbygget med anekdoter om både dette og hint, familiære hendelser, personlige oppfatninger, beskrivelse av kjente og mindre kjente operasjoner og ikke minst en grundig, men absolutt ikke kjedelig gjennomgang av amerikansk politikk. 

Siden jeg ønsket meg papirboka til jul samtidig som jeg også hadde den liggende som lydbok på Audible så både leste og lyttet jeg meg gjennom mursteinen. 780 sider er ikke å kimse av, spesielt ikke når innholdet i all hovedsak er politikk, men stemmen til Obama - du verden for en nytelse å lytte til! Velmodulert, tydelig og emosjonelt engasjert. Muligens den beste innleseren jeg har hatt på øret noen gang.

Det er selvfølgelig helt umulig å gjøre en kort oppsummering av innholdet, til det er A Promised Land så altfor innholdsrik, derfor vil jeg kun anbefale alle som har interesse for amerikansk politikk å lese boka. Både fordi den var utrolig god, men også fordi alle av oss trenger å bli påminnet at det ikke er så lenge siden USA hadde en intelligent, raus og dyktig mann ved roret, og at den selvopptatte linselusa vi er blitt presentert for de siste fire årene forhåpentligvis var unntaket, og ikke regelen for årene foran oss.

God lesing!

Andre bøker av Barack Obama

• 2004 - Dreams from my father
• 2008 - The Audacity of hope
  
• 2008 - Change we can believe in

Kilde: egen bok/lydbok - Forlag: Penguin/Audible - Sider: 780/29t10min - Språk: Engelsk
Sjanger: Sakprosa, Selvbiografi

Røldal
Vi fyrer for kråkene i -18 :-)

Om å le så tårene triller: Operasjon Sjølvdisiplin av Agnes Ravatn

 "Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunktet, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorde."

Klarer du å unngå å plukke med deg ei bok med denne vaskeseddelen bakpå? Jeg fortsetter med undertittelen:

"For deg som ein gong hadde ei lys framtid, men som no er ein internettavhengig, nevrotisk, dvask og ulykkeleg tufs i tidsklemme."

Ikke til å stikke under en stol at jeg er spesielt glad i Ravatn sine tekster, men jeg må si - denne boka tok virkelig kaka. Dette er nemlig selvhjelpsboka mot manglende selvdisiplin for deg som ikke kan utstå selvhjelpsbøker, selv om du innerst inne vet at du er dronningen av prokastinering. Ei bok der Ravatn er full av eksempler dryppende av selvironi, men likevel på mesterlig pedagogisk vis klarer å formidle tips og triks som virkelig sitter mellom latterkulene mine i soffen. Er det fordi jeg føler meg så truffen i eksemplene Ravatn trekker fram? Jeg er redd svaret er et rungende JA...

Operasjon Sjølvdisiplin er en interessant miks av resultater fra en rekke forskningsprosjekt (som marshmalloweksperimentet på barn i regi av Walter Mischel på 1960-tallet og popcorn-eksperimentet ved en kino i Philadelphia), referanser til datidens store filosofer Platon, Seneca og Epiktet og en rekke annen seriøs forskning på området. Tørrt, tenker du? Så absolutt ikke. Pakk dette inn i Ravatns skråblikk på egne sjøldisiplinære utfordringer og du får ei intelligent bok som faktisk etterhvert blir et svært så nyttig hjelpemiddel. Eller, er du kanskje ikke en av dem som har utfordringer med impulskontrollen? Som takler enhver distraksjon med bestemt mine? Som kan ta en tur på IKEA uten å bli fristet av kanelbollene og kun komme hjem med den ene tingen som stod på handlelista? Ikke det nei? Da er denne boka for deg!

Have fun :-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2014 - Forlag: Samlaget - Sider: 108 - Sjanger: Sakprosa, Selvhjelpsbok

 

Meg uten impulskontroll?
Antall lime margaritas og churros på La Cantina

Korrektur av et sorgens kapittel av Eivind Riise Hauge

Jeg starter denne gang til en forandring med forlagets egen beskrivelse av boka:

"Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist - eller? Rorgen sitter inne. Varetekt. Det er ikke første gang, han kjenner veggene, rutinene, folkene. Likevel er noe annerledes denne gangen. Dette er hans fortelling, hans frie forklaring. Gjennom Rorgen gir Eivind Riise Hauge en stemme til de innsatte og de utstøtte, en stemme til dem som vanligvis ikke blir hørt, og i hvert fall ikke trodd. Rorgen forteller med kløkt, nådeløs selvinnsikt og humor, stikker både til høyre og venstre, river oss alle ned fra pidestallen og gjør oss litt klokere."

Jeg tror årsakene til at boka pirret nysgjerrigheten min er mange. For det første har jeg en datter som i disse dager tar et masterstudie innenfor rus og rusrehabilitering. Dernest så minnet beskrivelsen av boka svært mye om et tilsvarende prosjekt, nemlig boka Badboy skrevet av Jørn Lier Horst. Ei bok jeg likte svært godt. Og sist, men ikke minst, så syns jeg det er flott at mennesker på skråplanet som tilsynelatende ikke passer inn i et A4-liv får komme til orde og bli hørt. For hva vet vi her utenfor murene egentlig om dem? Hva de føler. Hvordan de tenker. Og bakgrunnen til hvorfor de havnet der de nå sitter. Jeg var spent på boka. Og litt bekymret på Rorgens vegne. No need to worry. Dette var, i mangel på et mer intelligent uttrykk, sabla bra gjort av Eivind Riise Hauge. (Med et ekstrapoeng for å starte boka som Melville i hans klassiker Moby Dick ;-)

Møt Rorgen - en belest pyroman. Ansvarlig for overfall, tyveri og trusler. Morder. Et utskudd ingen etterhvert vil ha verken som venn, kjæreste, svigersønn eller pappa. Ut og inn av fengsel. En bipolar dranker av en sjømann som far som forsvant da han var ung. En mor som var lærer, men som ender opp som pillemisbruker. Og Rorgen selv, som liker å se ting brenne. Går det an å få medfølelse med en slik karakter? Ja, det er akkurat det vi får.

Historien er bygget opp som en lang enetale, en selvfremstillende fortelling i jeg-format hvor Rorgen får fritt spillerom. Boka er skrevet som en lang stream-of-consciousness hvor vi får bli med hovedpersonen når han ser tilbake på livet sitt fra cella i fengselet. En lang bevissthetsstrøm hvor Rorgen hopper frem og tilbake i tid, men likevel har en rød tråd. Hans egen fortelling. Om hvorfor han har endt opp der han er. Hvordan det har vært å ikke være et A4-menneske som passer i A4-tilværelsen han mener samfunnet legger opp til.

Eivind Riise Hauge
Bildekilde: forfatterkatalogen

Fortellerteknikken til Eivind Riise Hauge er magisk. Jeg blir dratt med Rorgen. Frem og tilbake. Fra fengselscella tilbake til barndommen. Mobbingen han blir utsatt for på skolen. Kjæresten Andrea som han aldri glemmer. Andrea med det fantastiske håret som til slutt dør av en overdose. Jenny og sønnen Krister. Det nesten normale livet en stakket stund. Så fengselspresten Evensen. Fengselsbuddyen Totti som klikker. Daglig cellesjekk og opphold på firern, isolatet. Jeg drives gjennom boka. Jeg føler med Rorgen. Jeg forstår hvordan han kan ha endt opp her han er, hvorfor han føler urettferdighet, uten at jeg forsvarer det han har gjort. 

Korrektur av et sorgens kapittel er skremmende samfunnsrealisme. I all sin enkelhet. I all sin kompleksitet. Og gjennom hele historien til Rorgen dukker sangtekstene til en av mine desidert største musikalske helter gjennom tidene opp, Mark Knopfler. Dette er faktisk min private favoritt:

"Så sitter vi her, da.
Og det er sånn, sånn som Mark Knopfler synger det, sannheten, ikke sant, rett ut, og sannheten som kommer med natten, den renser dagen med alle løgnene, løgner du faen ikke kommer deg gjennom én dag i fengsel uten:

And what have you got
At the end of the day?
What have you got
To take away?
A bottle of whisky
And a new set of lies
Blinds on a window
And a pain behind the eyes."

Scarred for life
No compensation
Private investigations...

Anbefales. Sterkt!

Kilde: Leseeksemplar - Utgitt: 2021 - Forlag: Vigmostad Bjørke - Sider: 219 - Sjanger: Sakprosa

Agnes Ravatn: Stoisk uro og andre filosofiske smular

Bok nr 100 og den siste jeg leser i 2020 både overrasket og overrumplet . Overrasket fordi jeg likte den såpass godt at den fikk en av årets veldig få 5'ere på GoodReads. Overrumplet fordi jeg ja, visste at jeg likte Agnes Ravatn som forfatter, men at jeg skulle like å lese filosofi og bli svært nysgjerrig på Søren Kierkegaard var jeg ikke forberedt på. Den godeste Kierkegaard står nå på biblioteklista til 4.1.21. DET var ikke en selvfølge..

Fra bakpå Stoisk Uro (for det er vanskelig å dra et fornuftig sammendrag her før etterpå)

"Er filosofi høgtsvevande og teoretisk visvas, eller kan det óg ha praktisk nytte? I denne underhaldande boka testar Agnes Ravatn ut korleis dei ulike filosofiske skulane fungerer i kvardagen, i eit halvhjarta forsøk på å bli eit betre menneske. På vegen går ho på ski med Kant, arrangerer symposium i Platons ånd og trulovar seg etter råd frå Kierkegaard."

Ravatn skrev basisen til denne boka helt tilbake i 2010-11 da hun begynte å skrive artikkelserien Filosofi i praksis i Dag og Tid. Hun hadde da påbegynt boka som etterhvert skulle bli til den svært så gode romanen Fugletribunalet - der hovedpersonen har et intenst Kierkegaard-inspirert ønske om å bli et helt, autentisk menneske med plikter og ansvar. Ravatn ville med artikkelserien også ta et oppgjør med det hun selv kaller sin manglende evne til å gjøre ting skikkelig (endte opp som boka Operasjon sjølvdisiplin). 

Agnes Ravatn
Bildekilde: Store norske leksikon

I retrospekt ser hun at hun har fått nesten alt det hun søkte i Kierkegaard-serien for fem år siden. Noen hun også skriver om i forordet til boka. Boka tar ikke bare for seg Kierkegaard, men begynner helt tilbake med en av de aller eldste filosofene - Zenons (ca 490-425 f.Kr). Videre tar hun oss med gjennom tiden til Seneca, Epiktet, Marcus Aurelius, Platon, Kant & Co. Det vi får er bare noen filosofiske smuler, men du all verden for en måte å presentere dette (tørre) stoffet på!

Ravatn setter sine egne erfaringer og opplevelser som eksempler på filosofenes teorier og det blir så bra, så skamløst dyktig gjort at jeg tar meg selv i å le høyt. Ja. Av ei filosofibok. Helt fantastisk. 

Det er en grunn til at jeg gav denne boka en av mine svært svært få femmere i år, og hadde jeg trillet terning ville den fått en helt klar sekser. Disse små, filosofiske smulene fra Ravatn gjorde noe med meg. Så i 2021 vil jeg gå i fotsporene til Ravatn og Hjorth, som også har gravd dypt i de Kierkegaardske teorier. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.

Anbefales? Definitivt!

Kilde: Biblioteket - Forlag: Samlaget - Utgitt: 2018 - Sider: 118 - Sjanger: Sakprosa, Populærfilosofi

Annerledesåret 2020 fikk helsort stjerne
Elsker den :-)

.

Fra Shakespeare til Knausgård av Janne S Drangsholt

Like før jul traff jeg Elida fra bloggen My first, my last, my everything på kafé på Kulturhuset i Stavanger. Skravla gikk som vanlig og vi fikk løst alt fra verdensproblemer, via de siste oppdateringene på kongefamiliefronten til - selvfølgelig - hva som har skjedd i bøkenes verden siden sist. Koselig! Treffet vårt resulterte også i bokinnkjøp. Ikke akkurat en bombe... selv om jeg ikke var helt klar over hvilken bok jeg kom til å ta med meg hjem, og i hvor mange eksemplarer. 

Det viste seg nemlig at Elida skulle til Ark i Prostebakken for å treffe Janne Stigen Drangsholt (Ingrid Winter-forfatteren, for dem som ikke kjenner henne) for å få signert hennes nye bok Fra Shakespeare til Knausgård. Selvfølgelig ble jeg med. Janne var nemlig foreleseren min på UiS i 2015 da jeg studerte engelsk litteratur - min aller beste foreleser ever.

Vi var - ikke uforventet - først i køen og fikk en lang prat med både forfatteren og illustratør Therese Eide. Trivelig.  Og jeg kom hjem med ikke mindre enn tre signerte bøker, hvorav to av dem ble julegaver til venninner. Aldri for seint å utvide litterære horisonter :-)

Janne S. Drangsholt
Bildekilde: solvberget.no

Nå har jeg fått lest boka og er helt enig med Dagbladets bokanmelder. Dette er en svært kreativ tilnærming til et utvalg av klassikerne og en fin snarvei til dannelse :-)  Med humor, vidd og fornøyelig skråblikk drar Janne S Drangsholt oss gjennom 66  klassikere du burde ha lest. Alle bøkene får et kort avsnitt om Hvorfor dette er en klassiker, Hvem du kan imponere når du har lest det korte sammendraget og ikke minst Hvordan du kan imponere. Et utvalgt sitat følger hver bok og samtlige av de 66 er illustrert med morsomme/treffende illustrasjoner i Therese Eide sin strek.

Genial bok som gave, utrolig kjekk å eie selv, velskrevet og gjennomarbeidet og man kommer ut i andre enden som svært mye mer opplyst på klassikere enn hva man skulle tro var mulig etter å ha lest denne boka. Ja, anbefales så definitivt.

For de av dere som ikke har hørt podcasten til Janne - sjekk ut Kjente bøker på 4 minutter. Her finner du haugevis av klassikere presentert på nokså samme måte, men i muntlig form. Der akkompagnert av to makkere som gjør sitt beste for å "hjelpe" litteraturviter Drangsholt. Anbefales også :-)

Kilde: egen bok - Utgitt: 2020 - Forlag: Tiden - Sider: 240 -
Sjanger: Sakprosa, Litteraturvitenskap, Humor

Ha en fortsatt fin romjulstid

HUMANS - A brief history of how we fucked it all up av Tom Phillips

Det første mennesket vi kjenner til - Lucy - døde fordi hun falt ned fra et tre og siden har menneskeheten i følge forfatteren ikke gjort annet enn å perfeksjonere idiotien sin. I denne boka drar Tom Phillips oss gjennom tusenvis av år med menneskelig dumhet og viser tydelig med snert og humor hvordan vi har prestert å ikke lære av tidligere feil.  Hendelsene han viser til er utrolig nok historisk korrekte og dekker de fleste områdene hvor vi har fucked up. Boka er rett og slett et historisk korrekt og morsomt Worst Hits Album over menneskehetens idiotiske eskapader innenfor miljø, teknologi, krig, politikk, you name it. Tittelen på kapittel 8 sier også noe om hvor tidsaktuell boka er... "A dummies' and/or current presidents' guide to diplomacy. En skremmende sammenlikning av Hitler og..? Ja, så absolutt!

Er boka morsom - egentlig? Definitivt! Tom Phillips har her prestert å skrive en underholdende beretning om utilsiktede konsekvenser av arroganse og uvitenhet, av menneskelig dårskap og svakheter fra eldgamle tider til idag. Mye av det som fortelles ville jeg ikke trodd var mulig. Har historien virkelig ikke lært oss mer? Jeg klarte både å bli trist og motløs på menneskehetens vegne samtidig som jeg lo høyt flere steder.  Boka setter virkelig igang en absurd miks av følelser. Forfatteren må ha gjort en formidabel research i forkant, for her er det ikke bare kjente historiske hendelser som tas fram og belyses, men også de mindre, mer ukjente som ihvertfall ikke har nådd mitt øre tidligere. For en spennvidde i innholdet! Og ikke kjedelig et eneste øyeblikk.

Dette er rett og slett ei lærerik og underholdende bok ladet med en solid dose svartsynt humor og satire. Jeg ble hektet fra første side og anbefaler den sterkt :-)

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2018 - Forlag: Wildfire - Sider: 247 - Språk: Engelsk
Sjanger: Humor, Historie, Sakprosa

Det nærmer seg visst jul i år også...

Parhestene Renberg og Knausgård

November er sakprosamåneden over alle, og for første gang har jeg tatt måneden seriøst på ordet. De siste tre bøkene jeg har lest er sakprosa, og jeg holder på med min fjerde. Hvorfor har jeg ikke lest mer sakprosa tidligere? For å spørre på renbergsk: HÆ?

Hvorfor Tore Renberg og Karl Ove Knausgård sånn plutselig i november? Ja si det, utslag av tilfeldigheter sannsynligvis. Jeg leser Knausgård (men ikke Min Kamp-bøkene). Jeg leser ALT av Renberg, fordi han er ... Renberg. Så har det seg sånn at de var venner før i verden og fant hverandre i samme lidenskapen for litteratur, popmusikk og ambisjonen om å bli forfattere. Velrenommerte sådanne. Begge hadde fedre som drakk - ja, jeg har lest nok om og fra dem til å vite det. Så der stod jeg da, blant Superparkens bokhyller - det nye, kombinerte skolebygget og folkebiblioteket på Tau - og fant kompisene like ved siden av hverandre i hylla. De måtte få bli med meg hjem. Og bøkene deres? Anbefales! Begge to... faktisk!

Knausgård sin Uforvarende er ei lita bok i den nye serien (2018) til Forlaget Oktober som de har kalt Lese, skrive. I denne serien er det så langt utgitt fire bøker. Felles for bøkene og de utvalgte forfatterne er at forlaget har invitert dem til å reflektere over egen skrive- og leseprosess.

Det skal innrømmes at jeg var temmelig interessert i hva det var som fikk Knausgård til å bevege seg helt ytterst på kanten av den selvfremstillende litteraturen - navlebeskuelsen - som forfatter. Det gir denne lille boka et fint innblikk i. Hvordan forfatteren jobbet mot skrivesperrer, det sterke behovet for å bli forfatter selv om alle hans tidlige forsøk ble refusert igjen og igjen. Og igjen.

Boka åpner med: "Spørsmålet om hvorfor jeg skriver, høres enkelt ut, men enkelheten er forræderisk." En spennende inngang til en svært åpen og direkte Knausgård som virkelig graver til bunns i egne utfordringer som forfatter. Den kan gi trøst til de fleste som går rundt med en skribent i magen. Som meg. Boka er pitteliten. 75 fysisk små sider, men likevel pakket med gjennomtenkte refleksjoner. Såpass bra, at jeg faktisk har bestilt boka til odel og eie, siden dette eksemplaret må returneres til biblioteket.

Kilde: biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2018 - Sider: 75 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads

Så Renberg på fest. Quite another cup of tea entirely. I denne boka tar nemlig forfatteren for seg tre andre forfattere, og hvorfor han synes å lese dem er som å gå på fest. Boka er et resultat av tre foredrag som Renberg holdt for fulle saler på Litteraturhuset i Oslo. De tre favorittforfatterne er franske Honoré de Balzac, svenske Selma Lagerløf og islandske Halldor Laxness. Med andre ord tre episke klassikere løftet fram i lyset igjen.

Ble jeg solgt? Ja, jeg ble solgt. Renberg er en eminent foredragsholder og det skinner gjennom i tekstene, som forøvrig er mer eller mindre ordrett fra foredragene. I tillegg kommer det i boka her et svært interessant forord fra forfatteren selv, som spinner rundt spørsmålet: "Er det sånn at måten vi omtaler en opplevelse på er med på å forme opplevelsen?" Dette, og påstanden om romanens død, er inngangen til de tre foredragene. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne også. Jeg kommer definitivt til å lese Balzac, jeg kommer med stor sannsynlighet å lese Lagerløf. Laxness? Hmm.. Den må vokse litt mer på meg, men det lille jeg fikk innblikk i fra Renberg pirret definitivt interessen. Mulig jeg må gjøre et forsøk der også. Via biblioteket i første omgang ;-)

Dette er bare to av bøkene i sakprosanovember. Det kommer definitivt flere. HOlder på med to parallelle akkurat nå. Like spennende! Stay tuned - og velg en sakprosabok du også!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2012 - Forlag: Oktober - Sider: 132 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads

..

"Retorikk i vår tid" av Jens E. Kjeldsen

Pensumbok for bokbloggere? Det er vel sjelden jeg har fått så god nytte av ei pensumbok som jeg har av denne, og det ikke bare for studiet sin del! Retorikkboka fra Kjeldsen er en innføring i moderne retorisk teori, og er rett og slett su-ve-ren! Boka starter med å sette retorikk i historisk perspektiv fra Aristoteles og Platon til vår tid hvor mediesamfunnet er blitt den nye retoriske arenaen. Og der befinner vi oss. Midt i smørøyet!

Boka tar for seg den retoriske jernbanemodellen: Sender - Budskap - Mottaker og setter denne opp i forhold til gitte situasjoner, ser på avsenderen og mottakeren spesielt og går detaljert inn på uttrykket, altså ordenes retorikk. Særlig kapittelet om logikk og argumentasjon syns jeg var veldig bra, for ikke å snakke om alt jeg har lært når det gjelder ironi og ironibruk... Boka gir en grundig behandling av viktige retoriske emner og inneholder gode eksempler fra norsk offentlighet og populærkultur. Disse blir brukt for å presentere sentrale retoriske perspektiv på kommunikasjon og språklige virkemidler. Løp og kjøp!

Kun en liten advarsel - dette er ikke strandlektyre. Som fagbok er den imidlertid like god som Fiksjon og film av Jakob Lothe som jeg tidligere har skrytt opp i skyene :o)


Kilde: Egen pensumbok
Sjanger: Sakprosa
Utgitt: 2009
Forlag: Spartacus
Sideantall: 395
ISBN: 9788243003958
Utfordring: GoodReads, Norske forfattere


.