Strippere, dop og rock n' roll

Overskriften sier det meste om Ingalill's biografisirkeltema for april - Rock! Jeg har tatt for meg Guns N' Roses, det amerikanske hard rock/metal bandet som slo gjennom midt på 80-tallet da glamrock'en herjet som verst, puddelhåret gikk Eli Hagens pannelugg en høy gang og de pålimte tights'ene var så tette at det er et under at noe som helst under buksa virket, bådet til det ene og ikke minst til det andre...

Men først: Scroll nederst i innlegget - start youtube-linken - les så resten :-)

Jeg begynte i utgangspunktet på lydboka fra Storytel - Access All Areas - av svenske Aksel Tengner, men du verden så E-lendig dårlig!!! I tillegg leste forfatteren boka inn selv. Det burde ingen forfatter gjøre!!! (..med mindre man heter Tore Renberg og er fra Stavanger - unntaket som bekrefter regelen). Tynn som ei lefse (knapt 1 time) og med et så magert innhold at jeg kunne gjort det bedre selv ved å omskrive wiki...

Amazon ble nok engang redningen, og hvilken bok! Reckless Road: Guns N' Roses and the Making of Appetite for Destruction. Som faktisk starter aldeles med begynnelsen, den aller spedeste begynnelsen da musikerne ennå var en gjeng ungdommer som byttet band like ofte som andre skiftet ... LP'er på platespilleren.

Og for å ta forfatteren Marc Canter først, så er det hans fortjeneste alene at Guns N' Roses er blitt dokumentert så grundig, helt fra den første gitaren kom i hus og frem til innspillingen av det første suksessalbumet Appetite for Destruction. Han filmet, tok bilder, intervjuet menneskene rundt Guns N' Roses, var med på spillejobbene, festet med dem, ryddet opp etter dem, gav dem mat når pengene ikke strakk til (!) og gav til slutt ut denne boka. For en hyllest! For en kompis! Og for en suksess Guns N' Roses ble!

Axl Rose - haiket fra Indiana til Los Angeles i 1984 og startet opp flere band etter hverandre i jakten på den rette sound'en. Rapidfire, Rose - som senere ble hetende Hollywood Rose - sammen med Izzy som Axl hadde gått på skole med i Indiana, slo seg så sammen med Tracii Guns, Rob Gardner og Ole Beich som dannet den første utgaven av Guns N' Roses. Etter uoverensstemmelser med Tracii og Ole som ikke stilte til en konsert i Seattle så inviterte Axl og Duff Slash og Steven til bandet for et show på nattklubben Troubadour i West Hollywood med en påfølgende tour i nordvest California. De klikket momentant både på scenen og privat og hadde det samme kompromissløse forholdet til livet de levde, musikken de ønsket å spille og den store drømmen - å signere med et stort plateselskap som respekterte den kompromissløse stilen deres og kravet til fullstendig kontroll over produktet - musikken. Det skulle vise seg å bli temmelig bratt...

Duff, Slash, Axl, Steven og Izzy

• Heroin, sex og knuste hotellrom/leiligheter
• Sov i portrom, i forlatte garasjer, på gulvet hos stripperne eller i senga hos one-night-stands hvis de var heldige
• Skikkelig dårlig festrykte, fantastisk performance på scenen, med og uten brukne fingre, blåveiser og i heftig bakrus
• Ingen seriøse ville ta i dem med ildtang
• Stripperne på The Strip i Las Vegas holdt dem med mat og dop
• GNS var kompromissløse når det gjaldt hardrock'en og sin egen sound, penger var ikke viktig. Axl's stemme var rå, Slash ble utrolig dyktig på gitar veldig raskt og image var alt. INGEN fikk endre på noenting.
• Solgte billetter til konsertene sine selv, og måtte ofte ha minimum 50 betalende tilskuere for engang å få lov å komme på scenen og spille 5 minutter.
• Konstant uten penger pga dopforbruket. Måtte haike til konsert i Seattle fordi den tjuvlånte U-Haul'en (bilen) brøt sammen underveis. Satt på lasteplanet til en pickup med kun gitarer og en forsterker. Konserten ble likevel en suksess.
• Tom Zutaut fra Geffen Records var den første (og eneste) produceren Guns N' Roses stolte på. Zutaut på sin side stolte 100% på at Guns ville bli det neste store bandet. Han backet dem gjennom tykt og tynt og fungerte som demper mellom bandet, media, konsertarrangører og hysteriske fans. Zutaut signerte Guns N' Roses og deres første LP for Geffen Records.
• Axl hadde sex i studio med ei av stripperne i Las Vegas for å få realistisk sex sound som bakgrunnstrack på sangen Rocket Queen. De holdt på i ca 2 timer med mikrofoner på seg...
• Bandet ble etablert i 1985, utgav sin første LP Appetite for Destruction (burde kanskje vært Receipe for Destruction sånn sett i etterpåklokskapens lys) i 1987
• Har totalt sett solgt over 100 millioner plater, noe som har gjort dem til et av verdens mest fremgangsrike og suksessrike hard-rock band noensinne.

Originalcoveret til Appetite for Destruction

Boka var utrolig god, og dette her er the real stuff. Intervjuene er gjort med en hel rekke av personene som stod bandet nær, og hvert enkelt bandmedlem kommer til orde gjennom hele boka. En rekke ganger. Og ofte med forskjellig oppfatning av situasjoner de har vært gjennom, enten pga mangel på vilje, for heftig bakrus eller rett og slett hukommelsessvikt. Hvert kapittel er i tillegg introdusert med en videosnutt, så dersom man leser eboka på nettbrett (og ikke Kindle som meg) så er det også 2-4 minutters live musikk og intervjuer med bandmedlemmer og bakgrunnscrew til å spille av og kose seg med. Forfatteren Marc Canter levde livet sitt som familiemann med kone og barn. Dokumenteringen av bandet var hobbyen hans. Som leser stoler jeg fullt og fast på innholdet. Han er en troverdig forteller. Canter toner ned de negative sidene med Guns, men han fortier dem ikke. Og det beste - her prøver han ikke å selge ei bok basert på sensasjonshistorier og "har-du-hørt"-sladder. Dette er saklig. Dette er rått. Og dette sluttet altfor tidlig!!

Marc Canter

Som tittelen på boka tilsier - Guns N' Roses and the Making of Appetite for Destruction. LP'en Appetite for Destruction ble utgitt i 1987, og her slutter også biografien. Dessverre. Akkurat når eventyret virkelig tar av! Og det er også her bråket rundt Guns N' Roses starter. (Muligens derfor seriøse Canter også gav seg på topp...). Det er ikke tvil om at de sterke personlighetene i bandet, da spesielt Axl og Slash, begynte å tære på hverandre. Til slutt klarte de ikke å samarbeide, verken på scenen eller når det gjaldt låtskrivingen. Tidligere utfylte de hverandre og var en komplett pakke. Så kom suksessen og gikk til hodet på dem... Bandet ble splittet, og av den originale besetningen var det faktisk bare Axl som var medlem for en tid.

Mors beste barn :-)

Men historien slutter ikke der. Et aldri så lite fun fact: forrige uke kjørte jeg gjennom California og opp langs kysten. På radioen hørte vi Guns N' Roses fra 80-tallet samtidig som Axl, Slash og Duff stod på scenen sammen igjen for første gang på aldri den tid under Coachella Valley Music and Arts Festival, nettopp i California! Og sound'en i 2016? Jeg siterer Billboard: "Slash's fingers flew over his frets like Muhammad Ali dancing in the boxing ring, and Rose brought an especially focused vocal performance to the stage on Saturday." Intet mindre enn fantastisk! Så skal jeg heller la være å poste bilder av de nå aldrende heltene, jeg velger heller å huske Axl og Slash slik Marc Canter beskrev dem i boka og som jeg selv husker dem fra 80-tallet. (Og så fortrenger jeg totalt at Axl nå i disse dager skal steppe inn som vokalist for AC/DC...).

Helt til slutt - favorittsangen min (et par kliningser til denne :-)

Ny Kindle Oasis - for dem med romslig lommebok!!

Da har Amazon kommet ut med flaggskipet sitt av et lesebrett, noe ryktene har mumlet om et stykke tid. Til den nette sum av NOK 2.400,-

Og akkurat der stoppet entusiasmen min...

For hva i all verden får man i tillegg på nye Kindle Oasis sammenliknet med det beste lesebrettet Amazon har produsert - Kindle Paperwhite - som kan være verd NOK 1.500,-?? (Differansen mellom disse to).

Oasis er pittelitt tynnere, det har fått tilbake de fysiske bla fram/tilbake knappene som jeg har savnet på de siste modellene, og Oasis har et ekstra batteri - noe som gir måneder med lese-/standby-tid til forskjell fra 3-4 uker. (Noen her som går lenger enn 3-4 uker før dere finner en kontakt i veggen?)

• Ekstra minnekort? Niks...
• Endelig vanntett? Niks...
• Mulighet for lydbøker? Niks...

Det eneste - ENESTE - jeg muligens kan trigge på er bla frem/tilbake knappene. Sa jeg at jeg har savnet dem? JA! Kjøper jeg Kindle Oasis for NOK 2.400,- av den grunn? Neppe... (ok, skal ikke si aldri - for jeg er noe over gjennomsnittet glad i Kindle lesebrett ... men herregud da mann!).


Min anbefaling står fjellstøtt som før

• Har du ingen av Amazon sine lesebrett, men ønsker et? Kjøp Kindle Paperwhite NOK 995,-
• Har du Kindle Paperwhite? Ikke invester i verken Voyage (min omtale HER) eller Oasis
• Min sammenlikning av Kindle Voyage og Paperwhite HER
• Har du allerede Kindle Voyage? Vær fornøyd med det!

Jeg ser ingen grunn til å betale 2.400,- for et lesebrett som kun gir deg muligheten for å ... lese bøker, nemlig!

Bruk heller de ekstra kronene på en hel haug med e-bøker istedenfor! :-)

Vil du vite hva de største gadget-magasinene mener om Amazon's sitt nye Oasis tilskudd?
Sjekk The Verge - Engadget - Wired

Kindle Oasis slippes i USA: 27. april, 2016
Når det blir tilgjengelig internasjonalt (og for Norge) er ennå usikkert.

Link til Amazon sin egen Kindle Oasis side HER.

Skulle du likevel investere i en Kindle Oasis - gi meg gjerne tilbakemelding!!! :-)

Paperwhite, hvit sandstrand og jei

1001-boka "Siddhartha" av Hermann Hesse

I denne nydelige, lille boka tar tyske Hermann Hesse oss med på en reise med Siddhartha, en reise inn i den spirituelle verdenen til hinduismen og buddhismen. Og for en reise!

Siddhartha er sønn av en Brahmin (en hinduistisk lærd prest som er ansvarlig for religiøse ritualer i tempelet), og er en begavet og talentfull gutt som går i sin fars fotspor. På grunn av sin posisjon i samfunnet og familiebakgrunn så stilles det store forventninger til ham. Siddhartha er imidlertid ikke fornøyd med livet sitt. Han bestemmer seg derfor sammen med sin beste venn Govinda for å bryte med farens strikte lære. De ønsker istedenfor å leve som søkende asketer og slår seg sammen med gruppen av Samanas som vandrer i skogene for å finne åndelig innsikt og forståelse. Siddhartha og Govinda blir værende hos Samanas i tre år, men Siddhartha finner heller ikke der det han søker etter. Det eneste han lærer er å tenke, vente og faste. En dag hører de om en åndelig leder, en opphøyet Buddha, og de forlater Samanas sammen for å lytte til Buddhas lære. Govinda velger å vandre videre sammen med Buddha, men Siddhartha blir ikke overbevist om at det er veien å gå. Han velger istedenfor å leve livet som en vanlig mann, sammen med vanlige, ikke strikt troende mennesker. I sitt nye liv utforsker han gleder og sorger, han søker lærdom der han kan, også hos Kamala, en berømt kurtisane. Siddhartha blir en velrennommert handelsmann, en gambler og levemann. Han får også en sønn, men finner likevel til slutt det han søker etter - sin åndelige innsikt og forståelse i symbiose med alt på jorden - som fergemann på en elv.

"The only important thing is being able to love the world, not to condemn it, not to hate it and myself, but to be able to view it and myself and all beings with love and admiration and awe." -Siddhartha

Hermann Hesse
Bildekilde: wikipedia.org

Her har Hesse virkelig presentert oss for en livsreise full av visdom, lidenskap og klokskap. Denne litt mystiske, asiatiske historien er i utgangspunktet ganske fremmed for oss i vesten, både når det gjelder religionen og idéen om å nå nirvana eller å bli et opphøyet vesen. Definitivt annerledes sett med vår norske kristne bakgrunn. Likevel klarer forfatteren å gjøre denne svært så filosofiske historien begripelig ved å legge sine vestlige oppfatninger inn i en veldig fjern asiatisk kultur og makter å kombinere vestlig materialisme med Østens mystikk på en særdeles elegant måte. Hesse utforsker meningen med livet i denne boka. Selv har jeg i flere tiår hatt som livsmotto: Man får til det man virkelig vil. Litt interessant er det derfor at jeg kan trekke tre konkrete læresetninger ut fra boka (fritt oversatt) 1) Utholdenhet gir prestasjoner - 2) Å legge fortiden bak seg kan føre til et større intellekt - 3) For å nå egne mål er motivasjon nødvendig.

Siddhartha er ei fysisk lita bok på kun 142 sider. Den leses kjapt, men den har et dypt budskap. Komplekse tema, meningen med livet, hva er ekte glede, spiritualitet, hva er det gode og det onde, hva er virkelig den rette måten å leve livet på. Østens måte gjennom å lære fra de eldre som har levd et langt liv eller å finne åndelig innsikt og forståelse ved å gå ut i verden for å søke og lære på egenhånd? Skapelse, gjenskapelse, liv og død. Alt dette blir utforsket og gjennomgått i denne i utgangspunktet så enkle historien. Hesse gjør også et nydelig forsøk på å prøve å forklare kjærlighetens mysterium og hvordan livet kan bli når vi lar være å måle vårt eget liv opp mot idealer. Jeg likte også veldig godt Hesse's innsikt i sannheten om at ingen egentlig kan lære oss å finne drivkraften og gnisten, det må vi på egenhånd finne i oss selv. Det var en vakker bok, og anbefales varmt.

Kilde: Egen bok - Forlag: Fall River Press - Utgitt først: 1922 - Språk: Engelsk 

Utfordring: GoodReads, 1001, Utenlandske forfattere 

En av mange Buddha-figurer vi så i Bagan, Burma

"The Girl on the Train" av Paula Hawkins

Møt Rachel, en skilt kvinne med føttene plantet litt for godt i alkoholen. En kvinne som har mistet mann og jobb, men som likevel tar pendlertoget til London hver morgen for å returnere hver ettermiddag. Hvorfor? For å opprettholde ihvertfall noe av sitt tidligere liv, og ikke minst for å skjule for huseieren at hun ikke har noen fast inntekt så hun slipper å havne på gata.

Istedenfor å ta seg sammen og leve sitt eget liv på en noe mer fornuftig måte så fantaserer Rachel om livene til de menneskene toget kjører forbi til og fra London hver dag. Spesielt et ektepar som lever langs togskinnene like ved et togstopp bare noen få hus fra Rachel's tidligere hjem der eksmannen fremdeles bor. Rachels fantasi tar virkelig av når hun ser en ukjent mann kysse denne kvinnen på terrassen en morgen. Hvem er han? En elsker? Hvor er ektemannen blitt av? Hvem eier klærne som Rachel ser liggende langs togskinnene? Så leser hun en dag i avisen at kvinnen - Megan - er forsvunnet for så å bli funnet drept. Uten å spoile hvorfor og hvordan så blir Rachel involvert i saken, alkoholforbruket stiger til nye høyder, hukommelsen glipper oftere, hun terroriserer sin eks-mann som har giftet seg på ny og fått barn, og det hele ender i en salig suppe av røde tråder som nøstes opp en etter en.

Historien i The Girl on the Train er fortalt ut fra synspunktet til tre forskjellige kvinner. Rachel, som er bokas hovedperson, Anne som er den nye konen til Rachel's eks-mann Tom og Megan som Rachel ser fra togvinduet hver dag. Alle de tre kvinnene er upålitelige fortellere, og hver av dem har mer enn en ting å skjule. Faktisk så er både de tre kvinnene og mennene i historien en egoistisk og usympatisk gjeng individer som det ikke er lett å like. Man vet aldri når man avdekker et nytt skjelett i skapet til noen av dem. Dette tåklegger selvfølgelig hvem som potensielt har gjort hva i historien, og det liker jeg. Her tror man stadig at man vet hva som foregår, men det viser seg like ofte ikke å stemme. Spesielt gjelder dette Rachel som allerede når vi møter henne har hatt en periode med blackouts etter å drikke for mye. Hun har store problemer med å skille fakta fra fiksjon, noe som gjør henne til en åpenlys mistenkt til mangt og mye. Til og med for henne selv. Personlig syns jeg disse hukommelsestapene dukket opp litt vel beleilig, og litt vel ofte til å være troverdig, men det sparket ihvertfall igang nye tankemønstre utover i historien. Et annet lite irritasjonsmoment når det gjelder Rachel er at hun ikke har noen som helst sunn fornuft, ingen grenser og ingen viljestyrke. Hun unnskylder seg hele tiden for det meste overfor de fleste. Det kan bli litt vel mye. Men, hun står likevel fram som en temmelig troverdig skapdranker i mine øyne. Hun kan ta seg sammen når hun virkelig må.

Paula Hawkins
Bildekilde: wikipedia.org

Jeg kan ikke fri meg fra å tenke Gillian Flynn og boka Gone Girl når jeg leser underveis i romanen. Vekslingen mellom fortellersynspunkt, de kryssende tidslinjene, de upålitelige fortellerne, løgnene, egoismen og tåkeleggingen. Dersom du liker Flynn så vil du sannsynligvis sluke denne også. Begge forfatterne skriver psykologiske thrillere der overraskelsene står i kø og hvor den aktuelle fortelleren til enhver tid sitter med styrekonsollen. Dette er rett og slett god og lett underholdning. Jeg lyttet til den engelske versjonen som ligger på Storytel. Særdeles godt innlest med tre forskjellige innlesere. Anbefales!

Paula Hawkins ble født og vokste opp i Zimbabwe og bor nå i London. Hun har jobbet som journalist både freelance og for The Times og har gitt ut fire romantiske komedier og ei finansiell rådgivningsbok for kvinner før hun virkelig fikk gjennombruddet med The Girl on the Train.

Kilde: Lydbok, Storytel - Utgitt: 2015 - Språk: Engelsk - Innlesere: Fisher/Corbett/Brealey 

Sider: 336 - Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere 

En av flere herlige Barnes & Noble i Houston

Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/11523/tau">Tau</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/b7353a53cd013cdee500511b195729fca5425150

http://ebokhyllami.blogspot.no/2016/04/the-girl-on-train-av-paula-hawkins.html