søndag 29. november 2020

Vi burde alle være feminister av Chimamanda Ngozi Adichie

Jeg kom over dette essayet på lørdag da jeg gikk og vasset litt formålsløst rundt på biblioteket i Stavanger. Det viste seg å være gull på 64 små sider. Essayet er en nedtegnelse av en TED-talk med samme tittel som nigerianske Adichie gjorde tilbake i 2013. Foredraget er allerede avspilt nesten 6,5 millioner ganger på YouTube og ble utgitt i bokform på norsk av Gyldendal i 2015.

Adichie kaller seg en happy feminist og bruker sine egne erfaringer med feministiske stereotypier til å belyset temaet feminisme idag. Sterkt, like tidsaktuelt og kraftfullt fra en fantastisk veltalende, innsiktsfull og sterk kvinne. Et essay jeg mener burde være obligatorisk på alle videregående skoler. 

I desember 2016 kunngjorde faktisk Sveriges Kvinnolobby sammen med flere andre organisasjoner at alle svenske elever i andre klasse på VGS skulle få et eksemplar av essayet. Håpet var at det skulle skape diskusjon rundt likestilling og feminisme. 

Ifølge Adichie så er essayet like mye (og kanskje mer) myntet på den mannlige delen av befolkningen. Feminisme er nemlig ikke noe kvinner alene bør fremme. Det er minst like viktig for guttene å få avmystifisert dette ordet som dessverre har fått en negativ klang.

Les essayet! Får du ikke tak i denne lille boka, søk opp TED-talken på YouTube. Her er linken:

https://www.youtube.com/watch?v=hg3umXU_qWc&feature=emb_logo

Og mens jeg er igang med Adichie... Har du ikke lest Half of a Yellow Sun, så anbefaler jeg også denne sterkt. Finnes på norsk med tittelen En halv gul sol. Utgitt i 2013, også av Gyldendal. Jeg leste den på engelsk tilbake i 2014 og noterte meg dette om boka:

"Fantastisk bok fra Adichie - skrevet av en Nigeriansk Ibo-kvinne om Ibo-stammen før, under og etter Biafrakrigen. 

Half of a Yellow Sun er ikke bare en enkel historie, men den faktiske historien om krigen sett fra flere synsvinkler - Richard, den hvite engelskmannen som er i Nigeria for å skrive om Ibo-stammen og afrikansk kunst og kultur, Ugwu - houseboy'en uten utdannelse, Oleanna som gifter seg med en berømt Ibo-professor, hennes tvillingsøster som har nære kontakter med Hausa-stammen, og som gifter seg med Richard. 

Dette er en historisk roman, men også en kjærlighetsroman - til folket, landet og den mangefasetterte historien om Nigeria. Boka er også filmatisert."

Adichie er en fantastisk taler og forfatter. Har du ikke lest henne tidligere har du flere flotte bøker tilgode. Anbefales hemningsløst :-)


Kilde: biblioteket/egen ebok - Utgitt: 2013/2014 - Forlag: Gyldendal - Sider: 64/543

 

 

Når reising ikke er lov, får mimring ta over.
Fjoråret en januardag i Whistler


.

fredag 27. november 2020

Levande Stein av Jon Fosse


De som kjenner meg vet at jeg er svært betatt av Fosse som forfatter. Jeg skal likevel ærlig innrømme at jeg ser tekstene hans ikke er for alle. De er ofte svært spesielle, noen ganger litt vel sære, andre ganger går fortellingene i sirkelspiraler opp- og nedover i uendelige repetisjoner - suggererende, av og til søvndyssende, ofte tunge eller melankolske. Men tekstene fanger meg alltid. Jeg har til gode å lese ei Fosse-bok som ikke trollbinder meg på ene eller andre måten. Så også denne.

Levande Stein ble utgitt i 2015 og er en samling kortere prosatekster Fosse tidligere har publisert litt forskjellige steder.  Hovedteksten - Drøymt i stein - dreier seg rundt en jeg-persons ganske så dramatiske psykiske sammenbrudd med påfølgende sykehusinnleggelse og tilfriskningsperiode.

På Fosse vis er ikke tekstene tydelige. Sammenbruddet kommer til uttrykk som flere steinras i jeg-personens indre synliggjort for leseren som en dialog mellom den syke og hans fiktive eller reelle samtalepartner.

"Ingen såg at raset gjekk, for det rasa så langsamt, det rasa ikkje dag for dag, ikkje eingong time for time, ikkje minutt for minutt, men det rasa, heile tida rasa det, for det var eit ras, det måtte jo vera eit ras, for kva anna kunne det væra?"

I 2013 konverterte Fosse til katolisismen, og det er siden kommet et sterkt religiøst preg over tekstene hans. I Levande Stein er det religiøse og religionens mystikk spesielt tydelig. Det interessante er at det utydeliggjør tekstene hans ytterligere. Boka er liten og har få sider, men likevel utfordrer den meg betydelig som leser. Jeg ønsker å forstå og tyde poetikken sine virkemidler i tekstene, men det er jammen ikke alltid like enkelt.

I bokas første tekst med overskriften Aasen, Welhaven, Hauge belyser Fosse nettopp språket, bildebruken og metrikken i lyrikken til de nevnte dikterne - en fin introduksjon til resten av den lille boka..

"..alt det skapte har noko av Gud i seg, og samstundes er det eit ingenting. Slik Gud óg, tenkjer eg, samstundes er alt som er óg eit ingenting."

Den nydeligste teksten er bokas siste hymne - Heilt utan ord, skrevet for Meister Eckhart (Eckhart von Hochheim) En tysk dominikanermunk og kristen mystiker som døde i 1328. 

Anbefales ;-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2015 - Forlag: Samlaget - Sider: 90 - Sjanger: Kortprosa, Poesi




.

onsdag 25. november 2020

HUMANS - A brief history of how we fucked it all up av Tom Phillips

Det første mennesket vi kjenner til - Lucy - døde fordi hun falt ned fra et tre og siden har menneskeheten i følge forfatteren ikke gjort annet enn å perfeksjonere idiotien sin. I denne boka drar Tom Phillips oss gjennom tusenvis av år med menneskelig dumhet og viser tydelig med snert og humor hvordan vi har prestert å ikke lære av tidligere feil.  Hendelsene han viser til er utrolig nok historisk korrekte og dekker de fleste områdene hvor vi har fucked up. Boka er rett og slett et historisk korrekt og morsomt Worst Hits Album over menneskehetens idiotiske eskapader innenfor miljø, teknologi, krig, politikk, you name it. Tittelen på kapittel 8 sier også noe om hvor tidsaktuell boka er... "A dummies' and/or current presidents' guide to diplomacy. En skremmende sammenlikning av Hitler og..? Ja, så absolutt!

Er boka morsom - egentlig? Definitivt! Tom Phillips har her prestert å skrive en underholdende beretning om utilsiktede konsekvenser av arroganse og uvitenhet, av menneskelig dårskap og svakheter fra eldgamle tider til idag. Mye av det som fortelles ville jeg ikke trodd var mulig. Har historien virkelig ikke lært oss mer? Jeg klarte både å bli trist og motløs på menneskehetens vegne samtidig som jeg lo høyt flere steder.  Boka setter virkelig igang en absurd miks av følelser. Forfatteren må ha gjort en formidabel research i forkant, for her er det ikke bare kjente historiske hendelser som tas fram og belyses, men også de mindre, mer ukjente som ihvertfall ikke har nådd mitt øre tidligere. For en spennvidde i innholdet! Og ikke kjedelig et eneste øyeblikk.

Dette er rett og slett ei lærerik og underholdende bok ladet med en solid dose svartsynt humor og satire. Jeg ble hektet fra første side og anbefaler den sterkt :-)

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2018 - Forlag: Wildfire - Sider: 247 - Språk: Engelsk
Sjanger: Humor, Historie, Sakprosa


Det nærmer seg visst jul i år også...



mandag 23. november 2020

Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagercrantz


Jeg hopper mellom sjangere for tiden. Sci-fi, krim, humor, diktsamlinger og nå sakprosa om lesing og skriving. Det betyr bare at jeg er kommet inn i normaldriv og engasjement igjen. Det tok sin tid.. men gu korr herrrligt :-)

Siste bok ut er denne lille boka fra svenske Lagercrantz som kom ut i 1985 og ble skrevet da forfatteren selv var 74 år. Det er ei bok jeg aldri hadde funnet fram til på egenhånd, så takk og lov for engasjerte bokbloggere som gir meg haugevis av fantastisk gode lesetips. Denne gang var det Marianne Augusta. Boka handler, som tittelen tilsier, om lese- og skrivekunsten. Kanskje ikke en bok for alle, men dersom du interesserer deg for hva det er som skjer når vi leser så kan denne boka være en fin inngangsportal.

"Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstavtegn på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen. Og skikkelser, natur eller tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer frem i vår fantasi. Det er et større under enn at man har fått såkorn fra faraoenes gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert eneste øyeblikk."

Ovennevnte er innledningen til boka hvor Lagercranz forteller om hva han har oppdaget og husker best fra sitt liv som leser og forfatter. Han øser av erfaringer og betraktninger og knytter også disse opp til to forfattere som han selv har studert inngående - August Strindberg, som regnes for Sveriges mest betydningsfulle forfatter og Joseph Conrad, den polsk-britiske forfatteren som bla. er kjent for bøkene Heart of Darkness og Lord Jim. Selv har jeg ikke lest Strindberg, men postkoloniale Conrad var veldig aktuell da jeg studerte den europeiske modernismen på UiS i 2016.

Har jeg lært å bli en bedre skribent av å lese denne lille boka? Kanskje ikke, men den inspirerer definitivt til mer lesing og skriving. Og til slutt noe det er verd å tenke litt over. En forfatter...

"...skriver bare halve boken. Den andre halvdelen må leseren ta hånd om. Hvis femti prosent av en bok er skrevet av leseren, blir følgene at boken blir bedre jo mer begavet denne leseren er, og jo mer kjærlighet han legger i lesingen. Måtte Gud gi oss alle som skriver gode lesere!"

Ballen er nå din :-)


Kilde: egen bok - Utgitt: 1985 - Sider: 68 - Forlag: Bokvennen - Sjanger: Sakprosa

Whistler, Canada
Hit kommer vi oss ikke 2021-sesongen :-/



onsdag 18. november 2020

Min sønn av Arne Svingen

Nå har jeg fått lest den tredje av bøkene fra Vigmostad & Bjørke som er inspirert av ett av Bibelens ti bud. Min sønn er en kortroman rundt det fjerde budet - Du skal ære din far og din mor.

Historien handler om en alenemor med en 16 år gammel sønn som bor i en slitt liten leilighet i Oslo. Far til Ronny er kriminell og fraværende og moren gjør alt hun kan for å fylle begge rollene. Som alenemødre flest vokter hun over sin sønn og vil ham det beste, selv om sønnen er som gutter flest på den alderen - han låser seg inn på rommet, har et mer meningsfyllt forhold til mobiltelefonen enn sin mor og er generelt svært lite kommunikativ. En kveld kommer Ronny seint hjem og med blod på klærne. Uten at moren forteller sønnen hva hun har observert blir hun svært bekymret og begynner på egenhånd å rote seg inn i det som potensielt kan ha skjedd. Dette kan jo ikke ende bra - eller gjør det?

Helt i starten der tenkte jeg at dette blir en lettbeint og heller overfladisk historie om en stereotyp, hormonell gutt og en lettere hysterisk hønemor som likner på huttetuenes onde tante. Hvor feil kunne jeg ta. Eller, kanskje ikke feil? Overfladisk er nok historien lett, men det ligger en svært så sår undertone der. Om en mor som er villig til å gjøre alt for å beskytte sin sønn. Relasjonen mellom mor Jorunn og Ronny er lett å identifisere seg med og er beskrevet med stor innsikt. Når det er sagt så er det vel få om ingen som ville gått så ekstremt til verks som hjertegode Jorunn, men historien får meg til å tenke. Lenge etter boka er kjapt ferdiglest. Du skal ære din far og din mor. Skjer det her? Og hvem er det egentlig som ærer hvem? Om noen?

Hmmm... Jo. Definitivt. Denne likte jeg!


Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Sider: 159

 

Sukk
Lenge siden - lenge til...

 


mandag 9. november 2020

Lyden av stein som flyttar seg under vann av Lars Ove Seljestad

Jeg fikk en merkelig følelse av gjenkjennelse da jeg plukket denne diktsamlingen med meg hjem fra biblioteket. Ikke forstod jeg hva det var, og forfatteren kjente jeg ikke fra før. Det var bare "noe" der som fikk meg til å plukke opp boka. Vel hjemme begynte jeg å lese diktene og plutselig slo det meg, for alle de første diktene handlet om livet på en fabrikk. Sannsynligvis et smelteverk. Det måtte jo være smelteverket i Odda? Den ufattelig stygge ruinen av en fabrikk som forsøpler i sentrum på det lille tettstedet innerst i Sørfjorden i Hardanger. 

Så går lys nummer to opp for meg. Forfatteren heter Seljestad. Selvfølgelig. Seljestad ligger nemlig like utenfor Odda, og var langrenn-skistedet vi passerte hver gang vi kjørte fra hytta vår i Røldal til Odda for å handle. 

Jeg forstår. Derfor skriver Lars Ove Seljestad så utrolig vakker arbeiderpoesi. Han har sannsynligvis selv hatt en far som jobbet på smelteverket og opplevd bokas første del - Nattskift - som en del av barn-/ungdommen. Første diktet heter også... 

"SON AV DEN SVARTE RØYKEN 

Eg er son av den svarte røyken.
Eg vaks i hallar av stål og eld.

Eg gir meg aldri.
Eg brenn.

Den svarte far min bytte meg mot helsa si:
Øyrer mot hender, auger mot lunger, rygg mot sjel.
Han er ein sliten mann.
Kreftene hans er borte. Mine veks.
I det uendelege."

...

Lars Ove Seljestad
Bildekilde: Aschehoug.no

 Diktene er vakre. Underfundige. Kjemiske. 

"i røyndommens syrefabrikk lagar
vi tonnevis
99 % svovelsyre under seks kilos trykk og
100 grader celsius
eg vil
at dikta mine skal vera sterke
som røyndomens svovelsyre" 


Noen er såre og ettertenksomme.

ARBEIDSFOLK ET IKKJE ØSTERS

arbeidsfolk et ikkje
østers"


Andre kjærlige og minnes en far og et hardt liv.

"FAR SA

far sa
ingenting
då eg reiste

far sa
ingenting
då søster drog

far sa
ingenting
då mor gjekk

far sa
ingenting
då han fór"


Unødvendig å poengtere kanskje, men jeg elsket denne diktsamlingen. Det er en sårhet og en stolthet som gjennomsyrer hele dette lille verket. Kanskje kom boka nærmer meg siden jeg kjenner stedet, historien til smelteverket som ble nedlagt i 2002 og flere av menneskene som bor der nå? Jeg er svært enig med Mette Bleken i Hardanger Folkeblad: "Jeg tror denne samlingen vil åpne dører for flere til Seljestads forfatterskap. Og til litt åpnere øyne for det og dem vi har rundt oss. Det er det livet og tilværelsen handler om".

Anbefales! 


Kilde: biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Aschehoug - Sider: 75 - Sjanger: Dikt, Lyrikk


Høst på fjorden 



søndag 8. november 2020

Andre Guder av Jørgen Brekke

Andre Guder er en krimroman inspirert av det første av Bibelens ti bud - Du skal ikke ha andre guder enn meg. Jørgen Brekke er en av ti forskjellige forfattere som forlaget Vigmostad & Bjørke har engasjert i en serie hvor samtlige tar for seg ett av de hellige budene.

I denne boka dreier historien seg rundt den karismatiske vekkelsespredikanten Peter Isaksen og to ungdommer som vokste opp med en ung utgave av denne predikanten i det kristne miljøet sitt et sted på Sørlandet. Boka er såpass kort at jeg ikke kan si mer om innholdet uten å spoile boka totalt. Det går i begjær, sjalusi og hevn, men hvem som gjør hva skal forbli usagt. 

I tillegg til kun å være på 146 fysisk små sider så er Andre Guder delt inn i 32 kapittel. Som et resultat av dette får vi hyppige sceneskift og hele tiden to forskjellige synsvinkler på hendelsene som utfolder seg. Dette gjør boka særdeles lettlest. Historien er grei nok den, men veldig forutsigbar. Foruten en liten tvist på hvorfor, så vet man igrunnen hva man får nesten fra første side. Den svakeste boka jeg har lest i serien til nå, men det var likevel en lesbar historie til frokostkaffen :-)

Så langt har jeg lest følgende bøker i serien

Sannheten av Knut Nærum


Kilde: Biblioteket - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Utgitt: 2020 - Sider: 146 små - Sjanger: Krim


.

torsdag 5. november 2020

Sannheten av Knut Nærum

Er det mulig å skrive en humoristisk dystopi lagt til nåtidens Norge som handler om total åpenhet og sannhet og som slutter med at protagonisten ender opp som flyktning i de svenske skoger hvor eksilnordmenn lever av villsvin og bær? Jepp! Og det verste? Det er fullstendig troverdig. Hva er nå dette? La meg begynne med begynnelsen.

Tidligere i det herrens coronaår 2020 lanserte forlaget Vigmostad & Bjørke en ny serie kortromaner som er inspirert av de ti bud. Bøkene skal skrives av ti kjente forfattere og inkludere både krim og skjønnlitteratur for voksne. Sannheten av Nærum er ei av disse og spiller på det åttende budet: Du skal ikke tale usant om din neste. 

Jaha - kunne dette være noe for meg? Jeg kom ikke lenger enn halvveis i teksten bakpå bokomslaget før jeg var solgt. Dette er George Orwells 1984 med nærumsk vri basert på en skremmende plausibel start på det norske sannhets- og overvåkingssamfunnet. Og hvor det starter? Jo på biblioteket, av alle steder. Forlaget skriver selv om boka:

"Jannike var rimelig lykkelig. Hun var gift med Stefan, hadde to barn og trivdes som bibliotekar. Så gikk myndighetene stadig sterkere inn for mer åpenhet i samfunnet - ingen skulle ha hemmeligheter, ingen skulle kunne bedrive anonym hets. Alt som ble ytret måtte kunne etterprøves. Dette var vel fint, tenkte Jannike og støttet opp. Hun begynte til og med å jobbe i selve Innsynet, som overvåket alt og alle."

Knut Nærum
Bildekilde: CappelenDamm


Uten å spoile boka det minste vil jeg bare si at de første stegene mot et sannere og ærligere samfunn var temmelig forsiktige og fornuftige. Hva med å gi alle bibliotekbrukerne et nytt bibliotekskort som ikke bare registrerer bøkene de leser, men som også kan komme med forslag til andre bøker som vedkommende ville kunne like basert på egne preferanser? (Amazon anyone?) Jeg skal ikke gå inn på hvor dette ender... Eller,  retusjering av bilder av klesmodeller blir forbudt. Istedenfor blir det på hver reklameplakat satt opp navn, alder, vekt, daglig kaloriinntak og treningstid og -type pr uke. Dette vil ikke skape kroppspress. All info om modellen er sann. 

I utgangspunktet skulle man tro at dette kommer til å bli en over-the-top overdrevet roman - spesielt gitt hvilken forfatter vi har med å gjøre, men det er faktisk skremmende hvor aktuell mange av problemstillingene er. Hvor ender det - både i boka og i det virkelige livet? Sett i lys av denne månedens presidentvalg i USA der fake news begynner å bli den nye normen, så blir denne boka enda mer aktuell. For hvilket samfunn er det egentlig vi vil ha?

Har du ikke lest George Orwell's 1984 så er det nå på tide, men les gjerne Sannheten av Nærum først. Ei bok jeg trodde ville bli lettere småmorsom endte i dette tilfellet opp med å bli nettopp det, men også så mye mer. Om ikke dette var nok så endte jeg opp på soffen igår og helt tilfeldig kom over filmen ANON på Netflix. Merkelig nok var også denne så til de grader basert på overvåkingssamfunnet, dradd enda lenger ut. Nesten så det ble litt vel mange storebror-ser-deg vibber på meg på samme dag...

Sannheten, 1984 og ANON anbefales! I den rekkefølgen.

Kilde: Biblioteket - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Utgitt: 2020 - Sider: 217


Fantastiske Loen-vannet


onsdag 4. november 2020

En himmel full av stjerner av Knut Nærum


Det var gått litt tid siden min siste Nærum-bok så nå var det dags med litt absurd humor igjen. Jeg fant En himmel full av stjerner på biblioteket, og det ble et godt humrevalg. Denne gang er det kjendisene som blir parodiert, eller - ikke akkurat kjendisene, men de som så desperat ønsker å føle livet som kjendis direkte på egen puls.

Kort fortalt handler boka om en gjeng bekjente som danner en forening de kaller Furore. Denne foreningen har som hovedformål å la medlemmene gjensidig beundre hverandre som kjendiser. De intervjuer hverandre, opptrer på scener med talkshows, synger, spiller, utgir seg for å være politikere, kulturtopper, forfattere, rockestjerner, you name it. Det finnes imidlertid noen regler som må overholdes. Alle medlemmer blir registrert og opptrer under eget navn. Ingen andre utenfor medlemsgruppen skal vite om Furore - sladder resulterer i umiddelbar utvisning - og sist, men ikke minst - sceneshowene skal heller aldri bli filmet. Det som skjer i Furore, blir i Furore. Så enkelt. Likevel kommer Furore offentligheten for øret og de svært så diskrete kjendisene blir "avslørt". Hva skjer når de inviteres til å delta på Skavlan i beste sendetid?

Haha - dette er en skarpsynt parodi, og jeg flirte meg gjennom store deler av den lille boka. Her får wannabe-kjendisene gjennomgå, men likevel med en liten dose respekt. De forsøker i det minste å holde seg for seg selv, men det er jo alltid noen som vil mer. Som tøyer strikken for lagt. Disse stakkars A4-menneskene som lever ordinære liv på dagtid, men som får levd ut kjendis- og beundringsfantasiene sine på kveldstid, som i et evig teater der det viktigste er å se og bli sett.

Nærum har en sær humor, men den treffer meg. Ikke fordi jeg ler meg høyt gjennom bøkene hans, men fordi han har en så skarp penn. Jeg liker skråblikket som han har på mangt og mye. En himmel full av stjerner ble utgitt i 2004 og er på 179 små sider med kort-korte kapittel. Språket er enkelt, dialogene er korte og knappe, men på kornet så det holder. Man blir ikke et nytt og bedre menneske av å lese boka, men underholdende er den - det skal Nærum ha. Ekstra morsomt er det jo at han skriver fra innsiden av sin egen bransje ;-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2004 - Forlag: Cappelen - Sider: 179 - Sjanger: Humor



Sunnmørsalpene
med utsikt mot Djupvasshytta



mandag 2. november 2020

Djevelmasken av Tom Egeland

Tom Egeland kom ut med Djevelmasken tilbake i 2017, den sjette boka i serien om albinoarkeologen Bjørn Beltø. Denne gang beveger vi oss i tre tidsepoker hvor Beltø er blitt hanket inn som historisk sakkyndig i forbindelse med drapet på Daniel Lycke, en journalist som blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Lycke er sannsynligvis blitt drept i forbindelse med research til ei bok han skriver om drapene på predikanten Conrad Kramer i 1708 og kallskapellan Pontius Fjeldberg i 1963. Sentralt i saken står en fire tusen år gammel babylonsk djevelmaske som ser ut for å spille en rolle i alle de tre drapene samt det magiske diagrammet Sigillum Dei, eller Guds segl - symbolet på den levende Gud.

I utgangspunktet er alle ingrediensene tilstede for at Egeland igjen skal fange meg inn i hemmelige myter, religionenes irrganger og de store verdensomspennende mysteriene. Denne gang blir leseopplevelsen imidlertid annerledes. Foruten et lite sidesprang til USA holder vi oss mer eller mindre i fiktive Juvdal og kommer skikkelig inn under huden på karakterene. Borte er søking (og løping) etter nye spor i en labyrint av utfordringer, teser og teorier. Guds allestedsnærværelse og hemmelige pakter med dertilhørende ordener og hemmelige ritualer er fraværende. Tilbake står enkeltmenneskene og de mørke hemmelighetene som finnes i og mellom dem. Dette var noe annet, Egeland! Og det var godt, for ellers ville nok Beltø-bøkene blitt litt vel over-the-top i lengden. Beltø beholder sin integritet og troverdighet i denne mye mer nedpå historien. Jeg ble rett og slett svært positivt overrasket over denne sjette boka i serien, for jeg var redd for at protagonisten hadde utspilt sin rolle. Beltø sliter fremdeles med kjærligheten og nære, kvinnelige relasjoner, han er ennå litt vel direkte med sin sjarmerende mangel av respekt for autoriteter, men Egeland viser her at han kan holde på meg som leser også gjennom mystikk og overtro i et tett og lettere klaustrofobisk bygdesamfunn i en avkrok i Norge. Det er jeg svært glad for. Anbefales.

Kilde: egen ebok - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2017 - Sider: 528 - Sjanger: Okkult thriller



Et lite stykke Norge
Haugensetra, Loen



.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...