Bokomtale - "PUSLING!!!" av Christian Valeur

Det første jeg leste av Christian Valeur var en kronikk i Dagbladet med tittelen En forståelsesfull ung mann. Den startet så her:

"Jeg er en ung, pen, vellykket og ressurssterk mann, og takk og lov for det, for jeg hadde ikke orket å være en taper. At jeg, i en alder av 26 år, står frem som en av livets vinnere setter meg i stand til presist å formulere noen tanker om taperne rundt meg, og de aller fleste taperne finner jeg i disse dager på internett."

Resten av kronikken, med utrolig morsomme kommentarer (understreker nettopp hva Valeur belyser - festlig som få!) finner du her. Er det rart jeg ble solgt ved første avsnitt? Da jeg mottok leseeksemplaret PUSLING!!! av samme forfatter fra Aschehoug (viktig med store bokstaver og utropstegn, ref. nevnte kronikk) ble jeg henrykt. Dette er nemlig boka som tar nærmere for seg "sint tekst skrevet av et vemodig menneske." :o)


PUSLING!!!

Hvordan i det hele tatt begynne en omtale av denne rykferske boka? Hva med at boka beskriver alle de forvirrede, idiotiske, irrasjonelle og tåpelige (legg til adjektiv etter eget ønske) refleksjonene, kommentarene og handlingene en person - her en mann - kan finne på å prestere før, under og i etterkant av et samlivsbrudd. Eller - hvordan overlever en skikkelig pusling scenarioet over? Med å bli sint? Hvordan? Er det i det hele tatt mulig? Og hvor går grensen(e)? Overlever han tragedien eller går han til grunne? Vil Fredelige Fredrik som er Rik på Fred være i stand til å uttrykke hva han føler når kjæresten han har hatt i flere år nå har vært utro? Når FredRik ikke engang fikser å gi klar beskjed dersom han finner hår i maten sin på restaurant eller opparbeider seg det minste snev av irritasjon eller sinne når han uforvarende tar noe glovarmt ut av steikeovnen uten grytekluter, så kan man jo lure på hvordan utroskapen og det påfølgende bruddet vil komme til å påvirke psyken hans... Finner Fredrik omsider sinnet sitt? Fredrik er samboer med Marte, Fredrik er en pusling, han kan ALDRI SI IFRA og Marte - hun er lei! Boka peker på forskjellene til Fredrik og Marte, foranledningene til bruddet, reaksjonsmønstrene på begge sider, dialogene og kontroversene som oppstår. Her kan hver og en ta til seg litt lærdom, flire litt i skjegget og ta en sinnasjekk på seg selv :)

I denne boka er det nemlig mye spennende å ta fatt i, og jeg kan jo ta tak i tittelen først som sist. Pusling!!! Ja, dette handler om puslingen Fredrik som i utgangspunktet virker som en dott uten ryggrad, en mann uten sinne, en mann uten evne til å vise sterke følelser og en mann som ikke vet hvordan VOLUMKNAPPEN i stemmebruk kan nyttes som virkemiddel. Interessant nok så starter også historien, og den første scenen i boka, med puslespill. En mann som vi etterhvert lærer er Fredrik sitter rett og slett i sokkelesten på et kjøkken og pusler! Puslingen pusler puslespill! Er dette tilfeldig? Neppe! Og det viser seg etterhvert at dette puslespillet, i tillegg til puslingen (altså Fredrik, ikke fall av lasset ennå!), skal spille en stor rolle gjennom hele historien. Se bare på oppbygningen av boka. Den er delt inn i 4 emner, kalt "Hjørnene", "Kantene", "Blikkfangene" og "Sorteringen". Emnetitlene er heller ikke tilfeldige. De viser jo hvordan vi angriper et puslespill. Og boka i seg selv, ja den er et puslespill med mange løsrevne brikker som til slutt danner et totalt bilde av Fredrik og Marte. Eller gjør den det? Har vi alle puslespillbrikkene helt til slutt? Dette er faktisk litt spennende! Og litt morsomt! Og ganske så utfordrende når først skissen av boka faller på plass og du får sortert hodet ditt.

Mer puslespill-referanser: Første hovedkapittel i boka heter Hjørnene. Hjørnene inneholder 4 (selvfølgelig) påstander. Kort fortalt - 1. Vi blir ikke sinte. 2. Vi skal bli sinte. 3. Vi må ikke glemme å ha det gøy. 4. Løsningen er lete, prøve og feile for til slutt å finne. En erfaren puslespill-legger begynner med hjørnene! Hva gjør man dernest? Jo, vi finner brikkene som hører til kantene. Ytterrammene. Neste hovedkapittel er nettopp Kantene. Kantene definerer en grovskisse/rammene av Fredrik og Marte. Hvem karakterene våre er, en grov oversikt over hvilket forhold og følelser de har for hverandre, og i denne delen av boka blir bomben droppet - utroskapen - og rammen for den videre utviklingen er gitt. Dernest, som erfaren puslespill-legger, kommer emnet Blikkfangene. Fargeklattene, brikkene som stikker seg ut og som kanskje kan grupperes. Blikkfangene i boka er en lang rekke forskjellige og fargerike snapshots av livene til Fredrik og Marte, både før, under og etter samlivsbruddet, viktige og mindre viktige hendelser som preger valgene deres med tilhørende dialoger. Disse innblikkene kommer tidsmessig i hytt og vær. Litt her, litt der - på samme måte som man finner fargeklatter og blikkfang i puslespillbrikke-haugen. Dette kapittelet dekker størsteparten av boka. Siste kapittel er underlig nok Sorteringen, delen der alle brikkene blir lagt i sine respektive, logiske hauger - der alle hendelsene i våre to hovedpersoners liv blir noenlunde oversiktelige. Men blir puslespillet ferdig? Har vi alle brikkene? Hva er puslespillet vi har vært med på å pusle egentlig et bilde av? Hva med ferdigstillelsen? Konklusjonen? Hvor er den? Hva ser vi til slutt? Som Fredrik interessant nok sa til ekspeditrisen på Norli da han kjøpte puslespillet i utgangspunktet:

Det jeg vil, eller det som hadde vært fint, hadde vært hvis du kunne solgt meg et puslespill uten at jeg fikk se hva motivet på puslespillet er.

Fredrik vil ikke vite hva han går til, han vil ikke kjenne resultatet, bildet til slutt. Han vil pusle uten et forutinntatt bilde i hodet og gjette seg frem, sortere brikker, være logisk og se om han kan komme til mål likevel. Uten mal, uten hjelpemidler, helt på egenhånd. I et tempo han selv bestemmer. Puslespillet representerer livet til Fredrik. Livet til Fredrik er puslespillet.

Christian Valeur
Bildekilde: Dagbladet

La oss se litt på fortelleren av historien. Fortelleren går hånd i hånd med forfatteren, og begge to er bidragsytere. Jeg syns det er vanskelig å skille hvem av dem som er hvem. Kanskje forfatteren faktisk er fortelleren? Jammen ikke godt å si... 

Derfor vil jeg benytte anledningen til å være klinkende klar selv. Det er ingen vits i å prøve å holde noe skjult for deg, så la meg få understreke følgende: Jeg har en høyst personlig agenda.
Jeg prøver å formulere sinne.
Jeg har et mål om å skrive sinne.
Årsakene til at jeg har dette målet er mange og ulike...

Historien blir fortalt i presens. Nuh. Fortellerens stemme er veldig tydelig, og han opptrer oftest i "jeg"-form. Når han setter scenen blir ofte referanse til lyder brukt, og mer (og helst mindre) interessante, men ofte morsomme, detaljer blir med på kjøpet:

Denne rekken av hendelser starter med et grovt overtramp.
Kvinne: (stønn)
Nå tror du kanskje at jeg skal bruke mye tid på mennesket som utfører overtrampet, men nei, ellers takk. Vi vil ikke se så mye til den som tramper. Hun har blodåre-føtter med små, inngrodde negler. Hun har hatt fotsopp.

I dialogene blir også beskrivelse av hvem som prater medtatt, og det gjør at vi kjapt og tydelig ser for oss disse. Det trenger ikke bare være utseende som blir beskrevet, men kanskje også en følelse, eller en sinnsstemning:

Mannen vi er blitt så glad i (på veldig kort tid): Hei. Jeg lurer på noe.
Ung kvinne med oppsiktsvekkende slank mage: Ja, hva kan jeg hjelpe deg med?
...
Norli-ansatt med dårlig ånde: Vil du ha et puslespill uten motiv?
Mannen som føler seg misforstått: Nei, nei...

Fortelleren kommer også med egne synspunkt på hendelser underveis, og forteller leseren klart og tydelig at han vet mye, mye mer enn oss. Han allerede sett det som skjer,  og han er også ofte inni tankesettet på karakterende våre.

Hvordan kan han, Fredrik, forstå og reparere dette? Vi gir ham noen minutter til før han må bestemme seg. Og følg godt med nå, for her avgjør Fredrik denne fortellingens skjebne, den egentlige fortellingens skjebne.
...
Jeg begynner å bli lei deg, Fredrik.

Fortelleren snakker også direkte til deg. Ja, DEG! Han gjør antakelser om deg som leser som provoserer og har meninger som provoserer. Genialt trekk, for man blir garantert revet med. (Og denne provokasjonen finner du igjen i kronikken nevnt helt i starten) Hva med:

..denne handlingen på kaikanten får ringvirkninger for både deg og meg. Satan, altså. Var dette virkelig nødvendig?
Du skjønner ikke helt hva jeg snakker om, du.
De smarte skjønner dette lett. Men det begynner jo å gå opp for meg at du ikke akkurat er av de skarpeste rakettforskerne i topplokket ... Så jeg får hjelpe deg litt på vei.

Skrivestilen til Valeur er direkte. Her legges ikke mye mellom. Man sitter med en tilstedeværelse som er veldig påtakende. Av og til føler jeg at jeg sitter i samme rom som karakterene og opplever livet sammen med dem. Jeg-formen gjør fortellingen ytterligere nær. Du føler virkelig etterhvert at du kjenner fortelleren nesten bedre enn karakterene, selv om han til stadighet evner å overraske. Jeg må imidlertid få pirke litt i språket for eget vedkommende. Jeg er litt sær når det gjelder språkbruk, og jeg kjenner det rykker litt i uviljen når ord som "kukefittefaen, Kukk Kukkesen, knullehull og Asiafitte blir brukt. Kanskje de er brukt med vilje for å skape reaksjon. Mulig det, men jeg liker det ikke lell :o) Som motstykke vil jeg peke på avsnittene i boka som jeg syns var tilsvarende veldig bra, og det er bl.a. der Valeur sammenlikner puslingen Fredrik med Sinnataggen i Vigelandsparken. Veldig innsiktsfullt om årsakene til og konsekvensene av sinne og taushet.

Jeg likte boka. Bedre enn jeg trodde etter de første par sidene. Den var lettlest, og selv om jeg i starten slet litt med å venne meg til den direkte skrivemåten så må jeg innrømme at boka vokste på meg. Den sier faktisk noe. Om sinne, sorg og analysering av egne følelser. Den sier også mye om vemodet som kan ligge bak puslingens stillferdige og veldig avbalanserte uttrykksmåte. Boka viser også ganske så tydelig hvor vanskelig det er å formidle sinne skriftlig, uten å ty til STORE bokstaver, utropstegn og skitten ordbruk. Forfatteren konkluderer helt korrekt på bokas bakside:

Dette er en sint tekst, skrevet av et vemodig menneske. Denne teksten kommer til å bli lest av mennesker som setter pris på lettleste og morsomme tekster. Alle dere andre kan dra til helvete.

Og så vil jeg si til slutt til dere andre som har lest boka (og forfatteren, om han skulle være nysgjerrig) - joda, jeg tok poenget med de så utrolig forvirrende avsnittsoverskriftene (puslespillbrikkene) etterhvert! Jeg tok poenget da jeg hadde kommet halvveis i Sorteringen ;o)

Anbefales fra !&(  til !&) Nemlig !&! 

En liten videosnutt om PUSLING!!! 

 

Kilde: Leseeksemplar
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 253
Språk: Bokmål
ISBN: 9788203352386


.

Bokomtale - "Catch 22" av Joseph Heller

Så har også jeg lest den mye omtalte klassikeren Catch-22, ei bok som antas å være delvis basert på Joseph Heller's egne erfaringer som bombemann under andre verdenskrig. Ifølge forfatteren selv handler ikke boka kun om andre verdenskrig, den er like mye en beskrivelse av det amerikanske samfunnet og hvordan det var under den kalde krigen, gjennom Korea-krigen og hvordan samfunnet ble påvirket av den potensielt nært forestående Vietnam-krigen. Uansett bakgrunn så ble Catch-22 en meget spesiell bok bygget på rimelig svart humor.

Historien handler om Yossarian, en bombemann som kjemper for USA i andre verdenskrig. Han er stasjonert på Pianosa, en bitteliten øy i Middelhavet. Her er vi vitne til alle de desperate forsøkene han gjør for å komme seg ut av krigen. Yossarian var en dyktig bombemann, men etter å ha opplevd at en av hans egne kollegaer dør mellom hendene hans ombord på eget bombefly så mister Yossarian  fullstendig motivasjonen. Han bestemmer seg for å leve evig eller dø under forsøket, og det eneste målet han setter seg hver gang han går opp i bombeflyet er å komme levende ned igjen. Yossarian føler seg fanget i krigen pga. oberst Cathcart, en mann som er så opptatt av selv å bli forfremmet at han setter andres liv i livsfare. Enhver bombemann har et gitt antall tokt han må være med på før han kan bli sendt hjem, men hver gang Yossarian og kollegaene hans når totalt antall tokt så høyner Cathcart antallet. Dette driver soldatene til vannvidd, og her kommer paragraf 22 - Catch 22 - inn i bildet, for uansett hvor langt man blir drevet fysisk og psykisk så blir man ikke sendt hjem. "Hvis du er sinnsyk, blir du fritatt for aktiv tjeneste, men hvis du ønsker å bli fritatt for tjeneste, er det et klart bevis for at du ikke er sinnssyk"... Soldatene blir helt tydelig sett på som krigsmateriell, ikke som mennesker med følelser, og de blir brukt som maktbrikker av militærets øverste ledere uten tanke for at det er liv de spiller russisk rulett med. 

Mesteparten av boka er fokusert rundt Yossarian. Vi vet hva han vet, og det er ikke lite. Siden hvert kapittel i tillegg introduserer oss til en ny karakter så ser vi også deler av historien gjennom disse karakterenes øyne. Vi lærer f.eks. bakgrunnhistoriene til feltpresten, Milo og Major Major. Sjangermessig kan vel Catch-22 kalles et krigsdrama, men den har også sterke satiriske og parodiske element. Boka gjør veldig narr av amerikansk krigsbyråkrati, som både skildres særdeles inkompetent og korrupt. Det blir også på et vis gjort narr av brutaliteten i krig, men på en måte som samtidig er både morsom og skremmende. Det er imidlertid aldri tvil om at boka er en parodi. Tonen er gjennomgående lett, men innimellom blir historien veldig seriøs. Variasjonene peker på absurditeten med krig. I ett øyeblikk blir det vitset om kvinner og sex, i neste øyeblikk blir en nær venn skutt ned fra himmelen og dør.

Tidsmessig så hopper boka fram og tilbake. Starten på historien rent kronologisk finner vi egentlig ikke før ca. 1/3 uti boka, og siden hvert kapittel i tillegg introduserer en ny karakter så blir ofte hendelser repetert, men sett med nye øyne etterhvert som kapitlene skrider frem. Flere ganger finner man også hele setninger og små avsnitt repetert ord for ord. Hva som er felles med repetisjonene er at vi ofte lærer litt mer om situasjonen som beskrives. Årsaken bak hendelsen, kanskje, eller konsekvensen i ettertid. Repetisjonene kommer med jevne mellomrom, og de kan peke like mye mot det repetitive livet soldatene lever som å virke som knagger for leseren når boka hopper slik i tid. Boka oppfattes som utrolig absurd, og den ser ut for å gå i sirkler, selv om historien i det store og hele går fremover.

Joseph Heller
Bildekilde: Columbia250

Skrivestilen til Heller er også veldig variabel. Her er korte, logiske dialoger blandet med korte, fullstendig ulogiske utsagn - "Doktor Daneeka var Yossarians venn og rede til å gjøre praktisk talt ingenting som stod i hans makt for å hjelpe ham" Eller - "Han så dårlig og hadde kronisk tett nese, noe som gjorde krigen særlig tiltrekkende for ham, ettersom det aldri var noen fare for at han skulle bli sendt til Europa." Innimellom finne vi setninger som kan være 10-15 linjer lange med ramser av adjektiv, som "..mens luftvernsgranatene dundret og eksploderte og spydde satans svarte røykskyer omkring ham og over ham og under ham med en stigende, knitrende sprutende, hamrende, fantasmagorisk, kosmologisk ondskap..." Andre steder beskriver Heller psyken til de stakkars soldatene som må ut på stadig nye bombetokt så detaljert og intimt at man kjenner nesten på følelsene selv. Som Sultne Joe som fester til tidlig morgen hver gang han har overlevd et tokt, og som når han omsider har klart å drikke seg i søvn hver gang får mareritt og hyler som en gal og ser ut som "et tomt skall av et menneske, sjanglende faretruende på randen av sammenbrudd" ...når han våkner igjen senere på dagen. Som leser forstår vi virkelig hvor fryktelig soldatene opplever krigen. Til tross for at boka sålangt kanskje høres dyster ut, så er den spekket med absurd humor. Boka må imidlertid leses for å forstå den spesielle humoren, men her er et godt eksempel på en dialog mellom Yossarian og major Sanderson:

"Har det aldri slått Dem at De i Deres promiskuøse jakt etter kvinner bare forsøker å kompensere Deres ubevisste frykt for seksuell impotens?"
"Jo, major, det har det."
"Hvorfor fortsetter De da med det?"
"For å kompensere min ubevisste frykt for seksuell impotens."
"Hvorfor skaffer De Dem ikke en god hobby istedet?" spurte major Sanderson med vennlig interesse.

De forskjellige karakterene som er tatt med understreker element som man finner i enhver krig. Milo er et levende symbol på kapitalisme og grådighet. Han gjør business med hvem det skal være, venn eller fiende, for stadig å tjene mer penger. Major Major understreker ensomheten og fremmedgjøringen som soldatene kan oppleve i krig, selv om de lever tett sammen med andre mennesker hele tiden. Obest Cathcart viser klart hvor langt maktbehovet kan drive en mann, og Clevinger er et levende bevis på hvor sterkt soldater virkelig kan hate sine overordnede - "..han forstod med en gang at ingen steder i verden, ikke engang i fascistenes panservogner eller fly eller undervannsbåter, ikke engang i bunkerne bak maskingeværene eller kanonene eller bak de hylende flammekasterne, ikke engang blant skarpskytterne i Hermann Gøring-divisjonen eller blant de skumle konspiratørene i ølhallene i Munchen fantes det menn som hatet ham mer"  ...enn hans egne menn. Sykehuset blir til slutt eneste stedet hvor soldatene kan slappe av, og de gjør hva som helst, og faker hvilken som helst sykdom, for å bli der så lenge de kan.

Dette er en sterk bok, og noe annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Den er humoristisk og satirisk, men likevel har den en veldig alvorlig undertone. Det er en trist fortelling, om ensomme menn i en brutal krig, fortalt med vidd, sort humor og innlevelsesevne. Det er også ei tung bok å komme gjennom, på mange vis. Både rent innholdsmessig, og forvirringen av at historien går i sirkler og gjentakelser og hopper frem og tilbake i tid uten forvarsel. Absurditeter veksler med logikk, humor balanserer helt på grensen av galskap, og sinnssykdom preger tidvis mange av karakterene. Det er ei gripende bok, med et tankevekkende budskap. Den kan absolutt anbefales.


Kilde: egen pocketbok
Forlag: CappelenDamm
Antall sider: 495
ISBN: 8202143144
Språk: Norsk
Utgitt første gang: 1955


Et par andre bokbloggere som har omtalt boka

Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Solgunn sitt

Ryfylkeheiene i morgentåke

.

Supert tilbud på lydbøker !!!

Ark har nå en rekke lydbøker til 50% innenfor følgende områder:

• Romaner
• Krim
• Barnebøker
• Ungdomsbøker
• Dokumentarer

Klikk HER for å se utvalget!

.

Sammenlikning Kindle Paperwhite, Nook Glow & Kobo Glo

Jeg kom over denne flotte videosnutten på bloggen Good-E-Reader som sammenlikner de tre forskjellige lesebrettene med frontlys som er tilgjengelige pr. idag. Resultatet var ikke overraskende. Sjekk ut og vurder selv:

.

Jeg slår et slag for 1001 p-boka! :o)

Jeg må rett og slett få lov til å slå et ekstra slag for papirboka som falt ned i postkassen idag. Nemlig den nylig oppdaterte pocketboka "1001 books you must read before you die". Jeg er ingen stor listoman, men denne klarte jeg ikke stå imot. Etter med stort mot å ha kastet meg med på Line's 1001 lesesirkel så begynte jeg å bli nysgjerrig på hvilke bøker som faktisk (pr. idag) finnes på denne lista.

Boka jeg mottok viste seg å være et fantastisk oppslagsverk! Her er forfatterinformasjon, flotte bilder, fristende bokcover, gode innholdsreferat for hver bok, og det beste av alt? Papirkvaliteten! Halvblanke ark, tykkere enn en vanlig paperback, mer som papirkvaliteten på coffee-table books. Den er en nytelse å bla i, rett og slett! Dette må være en bokelskende listomans våte drøm come true :o)

Fremst i boka finner du en liste over alle bøkene sortert på tittel. Bakerst i boka er forfatterne listet alfabetisk. I tillegg finner du også der lister over

• Man Booker Prize vinnere fom. 1969
• Orange Prize for Fiction vinnere fom. 1996
• Pulitzer Prize vinnere fom. 1918

Intererssert i "1001 books you must read before you die"? Amazon er utsolgt as we speak, men de har link til andre leverandører av boka HER

Nuh skal jeg ta kvelden og kose meg, med 1001-mursteinen :o)

En grå høstkveld er det godt å hvile øyet på et noe varmere paradis!

.

Bokomtale - "Switch Bitch" av Roald Dahl

Det er noe spesielt med Roald Dahl. Noe som gjør at jeg returnerer til novellene hans med jevne mellomrom. Denne gang fant jeg frem "Switch Bitch" fra bokhylla, ei ulest lita bok med fire "voksen"-noveller hvor samtlige har en variant av erotikk som tema. Inkludert i boka finner man "The Visitor" og "Bitch" som handler om to av de rimelig ville og utagerende erfaringene til den beryktede jentefuten onkel Oswald. I tillegg finner du også "The Great Switcheroo" og "The Last Act". Førstnevnte handler om en beregnende ektemann som er hypp på naboens kone. I "The Last Act" sjekker en enke opp ungdomskjæresten sin som hun dumpet for 25 år siden.

Felles for alle fire novellene er at de er spennende. Ikke i så måte at de kan regnes som thrillere, men du blir definitivt nysgjerrig og revet med og bare må lese resten. På Roald Dahl'sk vis er det alltid en uforventet twist i historien helt til slutt. Selv om jeg som mangeårig Roald Dahl leser forventer en vri, så klarer han likevel å overraske meg i så godt som hver eneste novelle. Noe annet Dahl er dyktig på er å klare og bygge opp et troverdig persongalleri på de få sidene han har tilgjengelig i novelleformatet. I løpet av en roman er man vant med møysommelig karakterbygging, men med finurlige håndgrep klarer Roald Dahl på brilliant vis å presentere hovedpersonene i novellene klokkeklart for mitt indre øye. Onkel Oswald intet unntak! Han er virkelig en karakter for seg selv :o)

Selv om alle fire novellene har et erotisk tema så finner man ikke sex i noen av dem. Detaljene er veldig diffuse, og fortelleren i hver av historiene sier ofte "I won't bore you with the details.." eller "I'm sure you  know what happens next". Fokus er på historien rundt disse erotiske møtene, og ikke minst resultatet av dem i etterkant. Man aner en viss moralisering i hver av novellene til slutt og den er fornøyelig nok blandet med Roald Dahls etterhvert så kjente beske og sarkastiske humor.

Novellesamlingen er oversatt til "Bytt Beite"... på norsk. Den kan absolutt anbefales :o)

Kilde: egen p-bok

For norsk utgave

Tittel: Bytt Beite

Utgitt: 2001

Forlag: Gyldendal

Format: Paperback

Språk: Norsk Bokmål

Antall sider: 139

ISBN: 9788205278370

Flott butikkrose importert fra Tanzania (ifølge ICA :o)

.

Nyttig info ved kjøp av Kindle Paperwhite!

OPPDATERT: Kindle Paperwhite selges nå til Norge. 
Sjekk innlegget mitt HER.

Oppdatert 4.2.2013: 
Test/omtale av Kindle Paperwhite ligger HER.

Nedenforstående utfordringer med Kindle Paperwhite er nå fikset, så dette innlegget er utdatert. Heldigvis :o)

Jeg har funnet svært interessant informasjon om de første Kindle Paperwhite som er blitt produsert. Det jeg nå vet gjør at jeg ikke kommer til å være en av de første som kjøper denne versjonen av Kindle. Jeg refererer følgende fra "A Kindle World Blog"...

"Amazon adds a "We want you to know" section to the Kindle Paperwhite product page

I earlier called attention (Oct. 5) in an Update about the first Kindle Paperwrite reports and reviews, to a situation developing in which some owners were concerned about the bottom 1/2-inch of the device, which, in darkened rooms especially, often shows some uneven light where the LEDs begin sending light to the rest of the screen and, at the start, the light isn't yet evenly diffused.

 I described this and linked to a Youtube video that shows the same device in daylight indoors and in a room completely darkened.

  Also, some units have arrived with what seem to be discolorations, usually in dark rooms, although with many of these, the colors aren't being seen after a few days of exposure to the air.  In a very few cases, they've remained visible in all lighting situations and, if so, those should be returned to Amazon for replacement -- Amazon has been replacing these with no trouble, sending out replacements the same day.

  The latter indicates a possible bad batch though, and the reported problematical ones are being sent to engineers to check out, per some customer rep responses to forum members.  In the Kindle forums, some are upset by the normal bottom 1/2-inch unevenness and this is partly because Amazon's product illustrations tend to show the ideal display, as marketing materials will -- so for those buyers, it seemed a flaw.

  In my early Notes for buyers, I drew attention on Sept. 8, in points 3 and 5 and in the "Things Buyers should Know" section, to the lack of audio capability in the Paperwhite and the lower storage capacity of 2GB vs the 4GB of the previous e-Ink Kindles (Aug 2010 and after).  That was to prevent prospective buyers from purchasing without realizing these things.  I also gave a couple of theories beyond what Amazon explains as of yesterday.

  Yesterday Amazon added its "We want you to know" section on the Paperwhite product page."

Det lønner seg altså enten a) å sjekke Kindle Paperwhite nøye for dette problemet før man kjøper (mao. netthandel kan være littegranne spooky akkurat nå) - Eller b) vente litt og se om nyere batcher viser seg å ha løst problemet. Barnesykdommer er ikke uvanlig, jeg vil bare ikke ha noen av dem selv. You are hereby warned ;o)

Fra en "gjemt" park i Perth

.

Bokomtale - "I, Robot" av Isaac Asimov

Flere kjenner nok filmen I, Robot som kom ut i 2004 med Will Smith som hovedrolleinnehaver. Færre kjenner kanskje til forfatteren Isaac Asimov som har skrevet boka som filmen er basert på.

Asimov er en av de store innen Sci-Fi sjangeren og ble sammen med Robert A. Heinlein og Arthur C. Clarke vurdert som en av de tre store Sci-Fi forfatterne i sin levetid. Boka "I, Robot" befinner seg på 1001-lista, og igår kveld ble den med meg i sofaen :o)


Boka

Det finnes tre robot-lover: 1) En robot skal ikke skade et menneske eller gjennom inaktivitet tillate at et menneske blir skadet. 2) En robot må adlyde alle ordre som kommer fra menneskene unntatt dersom dette kommer i konflikt med lov nr. 1. 3) En robot skal og må beskytte seg selv og sin eksistens sålenge dette ikke kommer i konflikt med lov nr. 1 eller lov nr. 2. Med disse tre, enkle direktivene i bunn skildrer Asimov robotens utvikling gjennom en serie sammenkoplede historier, fra robotens enkle opprinnelse til dens ultimate potensiale i ikke så altfor fjern fremtid. En fremtid hvor kanskje menneskeheten også er foreldet? Historiene inkluderer roboter som blir mentalt sprø, roboter som er tankelesere og hva med roboter med humor og intelligens? Det stopper ikke her, for robot politikere erstatter menneskene og roboter styrer til slutt i all hemmelighet verden. 

Isaac Asimov
Kilde: Wikipedia

Denne boka er utrolig interessant for en sci-fi nerd som meg der den mikser vitenskapelige data og fiksjon i en salig blanding. Asimov gir leseren alt han trenger for å løse problemene som dukker opp underveis i historien. Jeg tror det er på denne måten boka må leses, ved å  gjette seg fremover hva neste steg bør være. Dersom man angriper boka på denne måten så vil Asimov's fantastiske tankegang etterhvert bli klar, og det er som man gjør viktige oppdagelser ved hvert gatehjørne. Hver av historiene, som egentlig er deler av en lang livshistorie fortalt av Susan Calvin - en av pionerene innenfor emnet robot-psykologi - dreier seg om konflikter som oppstår i en robot når den prøver å være tro mot de tre innebygde robotlovene. Utviklingen fra den ikke-talende barnevakt roboten til politiker roboten er ikke bare spennende og skremmende, den er fullt ut troverdig!

I lys av at denne boka ble skrevet på 50-tallet er Asimov forbausende fremsynt. Flere av elementene som Asimov har med i boka som fremtidsutvikling er vitenskap pr. idag. Det er dette som for meg gjør god sci-fi så utrolig interessant. Hvordan kan det være mulig på 50-tallet å spå fremtiden så godt som flere av de dyktigste sci-fi forfatterne har gjort? Det er ikke bare spennende, men også skummelt..  Asimov's "I, Robot" er en lettlest bok på rett over 200 sider. Dersom du ikke har lest noe særlig sci-fi tidligere så er den veldig spiselig. Her er ikke mange tekniske ord og uttrykk, emnene snurrer i all hovedsak rundt forståelige utfordringer - både i menneskene og i robotene, og hvordan disse kan og vil interagere.

Dersom man har sett filmen med Will Smith og tror at dette er boka som filmen er basert på så er dette korrekt kun i helt ytterste konsekvens. Ingen av historiene som Susan Calvin kommer inn på i robotenes utvikling involverer selvmordsroboter, ei eller robot-opptøyer slik filmen baserer hovedplottet på. Filmen er totalt ulik boka, og det eneste gjenkjennelige konseptet er de tre robot-lovene. Det var en utrolig spennende film, det var ei enda mer interessant bok!


Hvor på treet?

Dette kan umulig bli noe annet enn

 av 5



Kilde: egen p-bok
Forlag: Granada Publishing Ltd
Utgitt: 1968
Språk: Engelsk
Antall sider: 206
ISBN: 9780586025321

Søndagstur i oktober

.

"Å lese litteratur" av Hans H. Skei

Idag har jeg satt meg ned med ei interessant lita bok fra Hans H. Skei som legger vekt på å forklare de grunnleggende måtene å oppfatte og forstå litteratur på. Boka er mer ei innføringsbok i emnet, og går ikke veldig grundig og detaljert til verks. Den er likevel en god start dersom du ønsker å kjenne litt til teorier rundt hvordan leseropplevelser kan bearbeides og utvikles.

Boka er ikke på mer enn 180 sider, men går inn på både hva som er litterær analyse, de skjønnlitterære hovedsjangerne og litt om litteraturteoretiske retninger. Bak i boka er det henvisninger til anbefalt videre lesning til hvert enkelt kapittel i boka slik at du enkelt kan finne litteratur som går dypere i akkurat den materien som du eventuelt ønsker å vite mer om.

Jeg ble satt en god del år tilbake i tid da jeg begynte å lese i formiddag, og kunne formelig høre min egen norskfrøken fra VGS der hun terpet på hvordan man analyserer dikt, noveller og romaner. Dengang sa jeg at jeg aldri mer skulle analysere ei eneste bok eller dikt etter endt 3.klasse, men her sitter jeg da - med egen bokblogg - og prøver og rote frem gamle kunnskaper fra hjernens mer bortgjemte rom...

"Å lese litteratur" var ei lett og enkel bok å starte med. Jeg har igrunnen ikke helt tenkt å gi meg der. Neste fagbok ut blir "Fiksjon og Film" som tar for seg sentrale narrative tema og problemstillinger og hvor teoriene blir utprøvd i analyser av skjønnlitterære tekster. Jepp, jeg er tilbake "på skolebenken". Denne gangen imidlertid helt frivillig ;o)

Det hev ei rosa sprunge

ut av ei rot so grann.

.

Bokomtale - "Inferno" av Stig Ellingsen

Heldig var jeg som fikk tre bøker fra BokKarete dumpende ned i postkassa her om dagen. Tusen hjertelig :o) Den ene av bøkene var en for meg ukjent, Stavanger-lokal forfatter ved navn Stig Ellingsen. Og boka, det var den tredje krimboka fra forfatteren - "Inferno". Jeg kunne ikke dy meg og måtte selvfølgelig starte med denne.


Litt om innholdet

Tone Rygg blir forsøkt overfalt og nesten drept på Kilden handlesenter hvor hun jobber. Hvorfor, vet hun ikke. En Securitas-vakt avverger overfallet, men blir selv drept. Overfallsmannen forfølger Tone nesten inn på Stavanger Politikammer før han forsvinner. Samtidig har historielærer Richard Trones fått seg ny jobb på Helheim VGS. Dette er et ormebol av en skole, med en megaloman psykopat som rektor og elever som selger stoff mer eller mindre åpent i skolegården. Richard får ikke direkte en god start på ny arbeidsplass, og befinner seg snart med begge beina plantet i galskapen.

Bjørn Berner, fungerende kriminalsjef ved Stavanger Politikammer, sitter også med hendene fulle. En rekke voldshandlinger skyller over hele fylket og avisene er ikke direkte imponerte over politiets innsats. Russisk mafia, ulovlige innvandrere fra Somalia og dopmisbrukere står for daglige utfordringer for politietaten. Tone Rygg og Richard Trones har tidligere vært ufrivillig involvert i en menneskesmuglingssak. Nå er de igjen i utrygt farvann og er avhengige av politiets hjelp og egen snarrådighet for å komme seg ut av vanskene.


Hva mener jeg?

Bildekilde: Facebook
Stig Ellingsen

Her var det mye lokal koloritt! Gøy! Dette er vel første boka jeg leser siden Ajax (Andreas Jacobsen) sine historier om folket og samfunnet i Stavanger by. "Inferno" er imidlertid ei krimbok og kan derfor ikke sammenliknes som sådan, men tanken slo meg der jeg fulgte Tone Rygg oppad kjente gater og nedad kjente stier. Lokalkunnskapene til Ellingsen er det ihvertfall lite å si på :o) 

Om "Inferno" var realistisk nok til at jeg likte den som krimbok er jeg veldig usikker på. Her var det for mange usannsynligheter og tilfeldigheter som perler på ei snor til at troverdigheten satt seg. Jeg kan godt leve med til dels hysterisk overdrevne action thrillere som nettopp skal være akkurat det - overdrevne. Ei krimbok skal for meg ha en sterk forankring i virkeligheten, og det syns jeg ikke denne hadde. Når Tone Rygg, ei vanlig jente som i utgangspunktet jobber som ekspeditrise i et parfymeri, selv padler fra Stavanger via Kvitsøy til Skudenes for angripe den russiske mafiaen kun utstyrt med ei hodelykt og en pistol så sier det seg selv at boka vipper over til det vel drøye. I tillegg finner jeg inkonsekvente handlinger og et altfor bredt og magert oppbygget persongalleri til at jeg får noe forhold til de forskjellige aktørene. Det blir for mange navn, for mye handling som spriker og for få subtile spor til at jeg kan gi boka noen topp karakter. Et stort pluss er den (for meg) lokale koloritten. Historien og alt som skjer er greit nok, men ikke noe mer.


Hvor på treet?

-  av 5


Kilde: Fått av Bok-Karete i gave
Forlag: Commentum
Utgitt: 2012
Språk: Bokmål
ISBN: 9788282330794 

Høstløøøøve ;o)

 

Høst i ebokhyllami

Sola kom til Ryfylke! Bortskjemt som vi ikke er med det fenomenet i oktober - her er igrunnen vått fra september til mars... - så ble både jobb og andre planer lagt på hylla. Ut på tur i TØRR natur, til en forandring. Turen ble en FARGEBOMBE :o)

Høsten kan være så utrolig vakker, og dagen idag er like flott! Håper det vil vare til over helga! Det er jo lov å ønske :o)



.

Bokomtale - "The Ring" av Koji Suzuki

Psykologisk Thriller

Oktober betyr grøss, og min første bok ut er den psykologiske thrilleren "The Ring". Boka er faktisk filmatisert to ganger. Originalversjonen kom ut i Japan i 1998 der den fikk navnet "Ringu". Dernest kom Hollywood på banen, selvfølgelig med sin egen versjon, i 2002. Jeg har ikke sett noen av filmene og gikk derfor lykkelig uvitende til verks. Glad er jeg for det, for boka har virkelig et annerledes, og ganske så spooky plott...


Litt om innholdet

En mystisk videotape advarer alle som har sett innholdet at de kommer til å dø i løpet av en uke dersom ikke en uspesifisert aktivitet blir utført. Fire ungdommer i Tokyo dør tilsynelatende helt uten årsak. Den medisinske konklusjonen er umiddelbar hjertesvikt. Den japanske journalisten Asakawa, som er onkel til ei av jentene som døde, ser imidlertid koplingen mellom videotapen og dødsfallene og bestemmer seg for å nøste opp i saken. Etterforskningen leder ham fra metropolen Tokyo via vulkanske øyer og en psykiatrisk klinikk til mer landlige områder, et feriested oppe i fjellene som helt klart viser seg å ha kopling til saken. I og med at Asakawa også har sett videotapen så har han en uke på seg til å finne koplingen og løse gåten før han selv - kanskje - stryker med. Uhyggen blir enda større når det viser seg at hans kone og lille datter helt uforvarende også har sett videotapens innhold. Hvem var egentlig kvinnen Sadako, og hvilke psykiske krefter er det hun besitter? Vil Asakawa finne ut hva som må gjøres for å bryte forbannelsen? Og ikke minst, hva vil konsekvensen bli om han ikke klarer det?


Hva synes jeg?

Koji Suzuki 
Bilde: Agony Column

Denne boka var uten tvil ekkel og plasserer seg med begge beina godt plantet i sjangeren psykologisk thriller. Oktober-grøss, uten tvil! Ingenting i historien er forutsigbart, og det ligger en creepy nerve i boka som følger den til siste slutt. Den er grufull i sin enkelhet, selv om omfanget av innholdet er grensesprengende på mange områder. Boka følger tradisjonell thriller-oppskrift, der helten - journalisten Asakawa - er tøff og ressursfull, men likevel en ordinær person. Han blir dratt inn i fare av hendelser utenfor hans egen kontroll og har kun den sære og någet spesielle kompisen Ryuji som medhjelper.

Personkarakteristikkene er ikke dype, noe som de normalt ikke er i denne sjangeren, men det trenger de heller ikke være. Her er det istedenfor action, hele tiden. Det er mye som står på spill, og livet til helten, og kanskje også menneskeheten(?) kan gå tapt. Plottet vrir og vrenger på seg i flere retninger, og det er en intens nerve her som virkelig holder deg på pinebenken helt til siste side. Likevel da er du ikke helt sikker på hvordan dette egentlig ender, for ironien i konklusjonen vil plage deg lenge etter boka er ferdig. Det er sjelden jeg ikke er fornøyd med å lese oversatt litteratur til engelsk, men denne gang kunne jeg likevel ha tenkt meg å kunne japansk. Jeg ser for meg at nerven i  boka kanskje er enda mer intens på originalspråket, delvis spekket som den er med japansk kultur og overtro.

Denne boka pirret nysgjerrigheten min. Den var bra! Når jeg ikke kan legge ei bok fra meg så betyr det at den har fanget meg, og da er jeg såre fornøyd med tiden jeg har dedikert forfatteren.  Den britiske dagsavisen The Independent skriver at Suzuki her mikser Murakami med Stephen King. Den litt magre erfaringen jeg foreløpig har med Murakami overbeviser meg ikke om så er helt riktig, men linken til Stephen King ser jeg imidlertid klokkeklart. Suzuki har skrevet to oppfølgere til denne boka, "Spiral" og "Loop". Jeg ser ikke bort fra at jeg må få tak i disse også!


Hvor på treet?

Boka får et pittelite trekk for en litt slow start og vel sparsomt oppbygget persongalleri, men jammen tok den seg kraftig fort opp! Derfor blir det en

+  av 5


Kilde: egen e-bok
Solgt av: Amazon Digital Services
Utgitt: 2004
Antall sider: 400
Språk: Engelsk
ISBN: 978-1932234411


Filmtrailer fra YouTube

Jeg ser at filmtraileren indikerer noe forskjell fra boka. I og med at jeg faktisk ikke har sett filmen så garanterer jeg ikke for likheten :o)

.

I disse Fifty-tider...

Ja - den er over gjennomsnittet tørr :o)

Fortsatt fin høstferie!

.

Nærmere 60 e-bøker til KUN 49,- og et knippe til kun 29,- !!!

Ark bokhandel har nå et supert salg på norske e-bøker, bla. ei røys med bøker fra Jo Nesbø! I deres nettbokhandel kan du få nærmere 60 titler til den veldig spiselige summen av kr. 49,- pr. e-bok og 12 titler til utrolige kr. 29,-!

Klikk HER for å sjekke utvalget til kr. 29,-
Klikk HER for å sjekke utvalget til kr. 49-,-

Nå kan høstværet bare øse på :o)

Dagens bilde:
Nær nok nå - Bøffel i Chobe Nasjonalpark, Botswana

.

Bokomtale - "Agnes i Senga" av Heidi Linde

Da har også jeg lest det som nå er blitt definert blant bokbloggerne som årets morsomste norske roman sålangt i 2012. Holdt den mål? Sannsynligvis :o)
I utgangspunktet trodde jeg denne ville bli en litt bleik utgave av Helen Fielding's "Bridget Jones's Diary", men det viste seg heldigvis å være en ubegrunnet antakelse!


Litt om innholdet

Agnes har passert det magiske 30-tallet, hun jobber som flyvertinne og ved bokas start finner vi henne i senga. Dumpet av kjæresten etter et 6 års langt forhold. Egentlig vil hun bare dø og har snurret flere filmversjoner i hodet av egen begravelse. Hvem vil komme? Hvilken sang skal følge henne til graven? Kommer William, hennes store kjærlighet, til å sitte hysterisk tilbake og tenke - "hva gjohoorde jeg nåhåå?" Variantene er mange og tårene likeså. Jo mer dramatisk begravelse Agnes ser for seg, desto mer hysterisk blir hun. Helt til en dag hun går tom for tårer og begynner å utforske eiendelene til den egentlige leieboeren i leiligheten hun midlertidig har fått lov å benytte. Det som begynner med en sniktitt i en sammensurret sort søppelsekk utvikler seg plutselig til lån av klær og ender opp med at hun overtar en mye større og mer betydelig del av leieboer Åsa's eiendeler. Går det bra til slutt? Kanskje?


Hva synes jeg?

Heidi Linde

Det er ingen tvil. Boka er morsom, og gjenkjennelseselementet er mer enn stort. Hvilken jente over 30 år har ikke gått gjennom hele eller deler av Agnes' følelsesspekter i kjærlighetssorgen over "tapet av den eneste ene"? Joda, her kjenner vi oss igjen. Jeg med. Og jeg ler med Agnes. Ikke minst ler jeg AV Agnes, og jeg flirer litt skamfull i skjegget. Var jeg noen gang slik? For Agnes er kjærlighetssorgen grav alvorlig, for meg som leser er det dette gravalvoret som bærer humoren. Det mest makabre øyeblikket i hele boka, og som fikk meg til å brøle høyest i latter, kan jeg ikke annet enn å referere. Det er seansen hvor Agnes sitter ved siden av en gravid kvinne på legekontoret for å prøve å snike til seg flere sykemeldingsdager pga. sin egenerklærte ustabile tilstand som følge av samlivsbruddet:

"Du også?" spør hun lavt.
"Hva?" sier Agnes.
"Er du også i lykkelige omstendigheter?" Hun smiler forsiktig og skotter nedover Agnes.
"Ikke akkurat", sier Agnes. "Jeg har nettopp fått fjernet livmoren"...

Å hvor jeg gjenkjenner den makabre galgenhumoren som får Agnes til å vrenge av seg denne ufattelig fryktelige kommentaren. Og så på kornet. Kommentaren made my day der jeg lå og leste boka med omgangssyke og det hele. Nå skal jeg ikke sammenlikne "Agnes i Senga" med Bridget Jones, men paralleller finnes jo. Ei heller skal jeg slå om meg med narrative teorier, det har Lines bibliotek gjort på en aldeles utmerket måte her (forøvrig en fornøyelig bokomtale etterfulgt av et hysterisk morsomt kommentarfelt i ren Agnes-stil). Jeg vil bare nøye meg med å si, at dersom du likte humoren hos Helen Fielding så vil du definitivt like denne boka fra Heidi Linde! :o)

Som med andre feelgood romaner har denne historien en forsåvidt lykkelig slutt. Jeg sier forsåvidt, for vi mer aner enn vet i hvilken retning livet til Agnes vil gå. Boka er lettlest og gjort på en kveld. Kan absolutt anbefales dersom du vil ha noen festlige, underholdende timer i sofakroken. Jo, det er nok den morsomste norske boka sålangt i år!


Hvor på treet?

Den når nesten helt opp hos meg

+  av 5

Kilde: Egen e-bok

Utgitt: 2012

Forlag:Gyldendal

Antall Sider: 264

ISBN: 9788252580785

 

 

Flere bokomtaler

 

Les mye

Lines bibliotek

Kasiopeiias bøker

Bokverket

Nydelige høstfarger 

.

Er det bare jeg som er liiittegranne skeptisk?

Det er nå kommet to stk. lesebrett på markedet med frontlys. Det er den etterhvert så "gamle" Nook Simple Touch with Glowlight og Kobo Glo. I utgangspunktet en etterlengtet feature, tenkte jeg, uten å tenke så veldig nøye gjennom nyheten.

Etter å ha lest og sett Good-E-Readers mørketest sitter jeg igjen med en aldri så liten mistanke.. Er nå frontlys så mye bedre for synet enn nettbrettene med bakgrunnsbelyst skjerm? Rett skal være rett, jeg har ikke testet frontlys med egne øyne, men virker ikke Nook Simple Touch with Glowlight någet dunkel og dus (ikke akkurat overbevisende "lys" og bright, spør du meg), mens Kobo Glo er like glorete som et hvilketsomhelst nettbrett?

Etter å ha brukt to forskjellige Kindle i halvannet års tid så må jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har hatt noe sterkt behov for frontlys-funksjonen. Jeg har rett og slett hatt leselys der jeg leser. Med en bokorm som samboer har jeg heller ikke problemet med å ha lyset på når jeg leser i senga. Han leser som regel lenger enn meg... Så sjelden som jeg har hatt virkelig nytte av en belyst skjerm så kunne jeg like enkelt ha benyttet et eksternt lite LED-leselys som jeg allerede har til Kindle'n min.

Good-E-Reader har gjort en frontlys-funksjonstest på de foreløpig to modellene som er tilgjengelige på markedet. Sjekk ut hva du selv synes! Er dette verd å bytte ut eksisterende lesebrett med?

Amazon sin Kindle Paperwhite er fremdeles ikke kommet ut på markedet, men nå er det like før. Det skal bli spennende å høre mottakelsen av denne!

God søndag :o)


.

Bokomtale - "Jakthundene" av Jørn Lier Horst

Krim

Da var den nyeste boka om William Wisting's eskapader som etterforskningssjef fortært, og den føyer seg pent inn i rekken av usedvanlig velskrevet feelgood-krim fra Horst. Er noe usikker på om feelgood-krim forefinnes som undersjanger til krim'en, men satser på frifinnelse dersom sådan viser seg å være helt på jordet. Jeg syns imidlertid uttrykket passer veldig godt på bøkene til Horst :o)


Litt om innholdet

William Wisting skifter i denne boka totalt rolle. Fra å være etterforskningsleder på jakt etter kriminelle er det nå Wisting selv som internetterforskes. Det påstås nemlig at Wisting var den som plantet bevis den gang for 17 år siden i en etterforskningssak der en ung pike ble bortført og siden drept. Den gamle saken kommer i medienes søkelys i forbindelse med at en ny, ung kvinne forsvinner i samme området og senere finnes drept. Wisting blir suspendert fra tjenesten mens internetterforskningen foregår. Samtidig forsvinner en tredje pike sporløst.

I skjul prøver Wisting å nøste opp i den 17 år gamle drapssaken for å frifinne seg selv. Samtidig blir han involvert i den siste forsvinningssaken når hans egen datter Line, som jobber som journalist i VG, blir overfalt i forbindelse med dekning av denne nyeste forsvinningsgåten. Det blir et kappløp med tiden, både for Wisting for å frifinne seg selv for anklagene og for Line og politiet dersom de skal finne denne siste piken i live. Og løsningen? Den er like uforventet som alltid når det gjelder Horst's krimromaner.


Hva mener jeg?

Jørn Lier Horst

Jakthundene - En bedre tittel på boka skal man jammen lete lenge etter! For her er det virkelig jakthunder, som både er på sporet etter de kriminelle og Wisting selv. Tittelen indikerer også et halsende tempo i boka, noe som tidligere har vært litt ulikt Horst, men som er usedvanlig dekkende for innholdet denne gang. Akkurat idet jeg har vent meg til den litt stillferdige krim'en så knaller Horst til med ny vri. Veldig veldig bra!

Datteren Line er mye mer involvert i denne historien enn tidligere bøker fra forfatteren. I kapittel etter kapittel driver hun saken stadig videre mens Wisting selv jobber parallelt med egen frifinnelse. Dette fjerner imidlertid ikke William Wisting som hovedaktør, men gir en bredere vinkling på sakene som denne gang rulles opp. Overfall og biljakter går hånd i hånd med nøysom og nitidig etterretning. Personkarakteristikkene er grundige og gode som alltid. Det gjelder både på etterretningssiden og de mistenkte i saken. Troverdigheten gjennomsyrer hele boka, detaljkunnskapene om det han skriver likeså. Og slutten, den er like overraskende som vanlig. I etterpåklokskapens lys kan man selvfølgelig se de små hintene som blir droppet, men like ofte tar sakene en uvant retning og man er like i stuss. Dette er så bra som det kan få bli.

Det er noe med Horst som gjør at jeg ikke blir lei. Det blir kanskje feil når man snakker om krimbøker, men om noe så syns jeg Horst er behagelig å lese. Behagelig betyr ikke kjedelig, ei heller forutsigbar. Det faller likevel en ro over meg når jeg har satt meg ned med en krimbok fra Horst. Jeg  bare vet at det ligger noen svært trivelige timer foran meg mellom bokpermene. Det er noe betryggende i det!


Hvor på treet?

Dette kan ikke bli noe annet enn en

 av 5


Kilde: Egen e-bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2012
Antall sider: 368
ISBN: 9788205429529

Dagens bilde:
En nydelig Kudu-hunn fra Makgadikgadi, Botswana

.

Bokomtale - "En norsk spion" av Aslak Nore

For å si det på godt stavangersk: "Dette va mad for mor!" Som mangeårig spionroman-elsker med hovedvekt på 80- og 90-tallets bøker om den kalde krigen, dobbeltspioner og trippelspioner i hopetall så var dette den aller første spionromanen siden dengang som har tatt meg tilbake til fordums absolutte leseglede. Dette er attpåtil skrevet av en nordmann! Hatten av for Nor(g)e!


Litt om boka

Peter Wessel jobber undercover. Han er noe så uvanlig som en norsk spion, eller mer korrekt - etterretningsoperatør. Etter en traumatisk opplevelse et års tid tilbake der hans beste venn og kollega, Høvdingen, ble drept under et oppdrag i Midtøsten, har Peter holdt seg borte fra aktiv tjeneste. Hendelsen forfølger ham fremdeles og gir seg utslag i mareritt om nettene. Å kjøre på en mine er ikke pent. Nå er Peter imidlertid på vei inn i samme konfliktområde igjen, hvor i første omgang Dubai er målet. Hensikten er å verve en informant fra den iranske revolusjonsgarden. Istedenfor å komme tilbake med informanten, et oppdrag som går fullstendig skeis, får Peter og teamet hans nyss i at et parti raketter er på vei til Afghanistan. Rakettenes endelige mål er ikke kjent, men sannsynligheten er stor for at de skal rettes mot norske interesser.

Peter og Fredsduene, etterretningsgruppa som Peter er en del av, blir sendt til Kabul under dekke av å være journalister. Hensikten er å finne ut hvem som er i besittelse av rakettene, hva målet for rakettene egentlig er og ikke minst avverge angrepet. Oppdraget i Kabul viser seg å bli komplisert, og Peter blir stilt overfor flere ubehagelige moralske problemstillinger når det gjelder motivene til den på papiret så idealistiske fredsnasjonen Norge. Hva foregår egentlig bak lukkede dører på toppnivå i Midtøstens etterretningsverden? Hvilke underliggende faktorer spiller inn når beslutninger tas?

Peter og Fredsduene's oppdrag starter i kunst- og kultursenteret Kabul, går videre til dopmisbrukere og smuglere i Kabuls's underverden via moskeene i Herat vest i Afghanistan til vi befinner oss på en fjellhylle midt i landet med utsikt over deler av smuglerrutene til Iran som går gjennom det ugjestmilde fjellandskapet som dekker over 3/4 av Afghanistan. Etterretningsoperatørene har ett mål for øyet, å avverge et angrep mot norske interesser, men vil de komme tidsnok? Kan de stole på informantene de baserer sin etterretning på? Og ikke minst, kan de stole på hverandre?


Hva mener jeg?

Aslak Nore

Dette var noe så tilfredsstillende som en utrolig dyktig skrevet spionthriller og den hadde alle elementene tilstede som skal til for å holde meg klistret til boksidene. En god spionroman skal være spennende, detaljrik og omfattende med mange sterke personligheter involvert og ikke minst ha et komplisert, likevel forståelig plot.

Spennende: Nok vage hint droppet gjennom historien til at man forstår at alt ikke er som det ser ut for å være. Hintene er imidlertid ikke klare nok til å avdekke hva som egentlig ligger og murrer i kulissene. Dette driver meg ubønnhørlig videre. Jeg er jo en garvet spionroman-leser! Jeg vil vite! Jeg nyyyter slike bøker!  

Detaljrik: Det er helt klart at Nore har bakgrunn fra miljøet. Han har selv vært soldat på Balkan, han vet i ryggraden hvordan det er å være innrullet i en militær enhet med de kodekser som gjelder. I tillegg har Nore også jobbet som journalist med nordmenn i Afghanistan og også med soldater fra USA i Irak. Han har førstehåndskjennskap til soldatlivet. Ikke rart at boka er utrolig troverdig og spekket med interessante detaljer! Jeg tror på Peter Wessel. På utfordringene han og Fredsduene blir utsatt for og at livet som soldat og etterretningsoperatør virkelig er slik som beskrevet. Selv om boka er veldig detaljrik så tar detaljene aldri overhånd. Jeg finner boka godt balansert, og den blir definitivt aldri kjedelig.

Omfattende: Historien handler om raketter på vei mot norske interesser og Fredsduenes oppdrag for å forhindre at dette skal skje. I tillegg finner vi flere historier i historien. Starten av boka hopper elegant mellom det pågående oppdraget og Peter's forrige oppdrag i Midtøsten for et år siden der han mistet sin kollega og beste venn Høvdingen. Gjennom hele boka får vi også inngående kunnskap, ikke bare om de kompliserte politiske forholdene i regionen, men også innenfor området kunst- og kulturhistorie - for ikke å snakke om religionene og deres innflytelse på de politiske konfliktene i Midtøsten. Dette gjør boka så levende! Så aktuell! Og troverdigheten rykker ennå et par hakk oppover. Det skader heller ikke at det er et kjærlighetsforhold involvert i historien også...

Sterke personligheter: Her er det mye testosteron! Det vil det nødvendigvis være i et miljø nesten utelukkende bestående av menn i styrende posisjoner. Men - det er også en kvinne med i Fredsduene. Heldigvis blir hun ikke brukt som verken sexobjekt, lokkedue eller til "å ta notater". Ivana har "balls" og det likte jeg! Hun gir litt balanse til det mannsdominerte miljøet, selv om jeg kanskje kunne tenkt meg å se enda litt mer av henne i aktiv tjeneste. Peter og Kåre stod for meg som troverdige etterretningsoperatører. Peter som den tenkende, beregnende og moralsk sterke med påtagelig stor samvittighetsfølelse av de to, Kåre som den litt uanstrengte, lettsindige og impulsive. En god mix i et team, hvor Digre - lederen - står fjellstøtt som en klippe bak dem. Nore har her gitt meg noe som bla. Le Carré har klart tidligere i samme sjanger, nemlig personligheter som er konsekvente og troverdige gjennom hele historien, men som likevel klarer å sjokkere! Nore er dyktig her. Jeg tror på miljøet hans. Disse personene fremstår som veldig ekte.

Komplisert plot? Her er jeg mer usikker, uten at det forringer boka det minste. Dersom jeg tar utgangspunkt i at jeg var Le Carré tilhenger og spionthriller-leser på 80-90 tallet så vil jeg ikke si at plot'et i En norsk spion var komplisert sammenliknet med de beste (verste?) bøkene hans. Plot'et her er mer oversiktelig, uten at det blir forutsigbart eller dårligere av den grunn! Det finner man ut i slutten av boka! Det skal innrømmes at jeg fikk mine mistanker til hvordan ting hang sammen litt over midtveis i historien, men likevel var jeg ikke helt sikker. Nå viste det seg at jeg hadde rett i mine antakelser, men det hadde ingen påvirkning på totalopplevelsen av boka. Det sier vel mer om meg og min paranoide holdning når jeg leser spionromaner. Et resultat av litt for mange døgn med Le Carré i hine hårde dager, kanskje? :o)


Hvor på treet?

Det er overhode ikke tvil - for meg hører Nore til blant de aller beste. En klokkeklar

av 5



Kilde: Leseeksemplar fra Aschehoug
Sideantall: 400
Språk: Bokmål
Utgitt: 2012
Pris: 349,-
ISBN: 9788203197802

Bagan, Burma - et fantastisk sted!

.