ebokhyllami

Og for en statistikk! Jeg nevner i fleng: 2,5 stk 1001-bøker! hehe... ok. Seriøst sett, så ser faktisk årets første måned ut for å kopiere fjorårets, og året før der. Januar er og forblir produktiv! Dette året har januar også vært usedvanlig vellykket med tanke på hvilke bøker jeg har fått lest. Høy kvalitet over (nesten) hele flisa, og jeg har gjort dype innhugg i målsetningene allerede nå. Følgende bøker er lest i løpet av januar. 2014 MÅL 12 stk. 1001-bøker Jeg er fristet til å sette alle tre på lista, men må vel besinne meg og innse at jeg bare har lest 2 stk - skikkelig. Det er To the Lighthouse av Woolf og Kain av Saramago. Jeg har også lest Prosessen av Kafka, men det er tegneserieversjonen, så den gjelder kanskje ikke? Ikke det nei. Godt forsøk... Det blir imidlertid mitt eneste Prosessen -prosjekt, så kanskje et halvt poeng? 2,5/12. .. 5 debutanter Helt på tampen av januar ble jeg tipset om Frøydis Sollid Simonsen sin Hver morgen kryper jeg opp fra havet . H

Jeg er så heldig å ha lest nok en fantastisk perle av en bok, og denne gang fra en norsk forfatterdebutant - en kvinnelig sådan. Frøydis Sollid Simonsen debuterte med Hver morgen kryper jeg opp av havet i 2013, og hadde jeg bare klart å lese denne før bokbloggerpris-nominasjonene så skulle den definitivt havnet øverst på lista mi i åpen klasse. Det er vanskelig å sjangerplassere denne boka. På ett vis oppfører den seg som et langdikt. På et annet vis så minner den litt om en roman - eller kanskje en litt spesiell novellesamling? Den følger et jeg gjennom kjærlighet, kjærlighetssorg samt betraktninger på liv og død,  og selv om hvert kapittel - eller side, for hver side er sitt eget nye kapittel - har sine egne fakta, betraktninger og konklusjoner så representerer boka en klar helhet. Noen ganger blir man presentert så mange og klare fakta, at fortellingen til tider minner om en slags prosatekst. Over det hele ligger imidlertid den lyriske tonen som gjør denne boka så usedvanlig anne

Jeg er ennå ikke profesjonell nok ... til ikke å la meg påvirke av annen litteratur når jeg skriver bokomtaler. Synd, men sant! Dette tar jeg konsekvensen av, så derfor blir dette min første ikke-omtale her på bloggen. Og det av en thriller som jeg vet har blitt veldig godt mottatt. Gyldendal sier følgende om Mørke Grener : " Jo Uddermanns barndomskamerat Georg hadde en foruroligende fascinasjon for katastrofer og død. Men han var også en gutt som vakte mye oppmerksomhet og undring. Var han et offer? Eller et «barn uten sjel»? Som voksen får Jo vite at Georg døde under et fengselsopphold, og han skriver en dokumentarisk roman for å prøve å finne ut av hvem barndomskameraten egentlig var.  Romanen vekker oppsikt, men etter at Jo har snakket om den i et TV-intervju, begynner det å skje uforklarlige ting rundt ham. Bildører på vidt gap, en urovekkende mms fra anonym avsender, et innbrudd der ingenting er stjålet. Etter hvert blir det tydelig: Det er noen som følger med på alt Jo

Det hender ikke helt sjelden at samboen og jeg tar to filmer på rappen når vi først tar "utflukten" til Stavanger for å gå på kino. Det som var litt spesielt denne helgen var at vi tok tre filmer, back-to-back, og at alle tre filmene er basert på bøker fra forfattere som jeg liker utrolig godt. Det var derfor duket for et heldags bok-til-film prosjekt, kun avbrutt av en kjapp matpause på indisk restaurant. Er det bytur så er det bytur :-) Filmene vi hadde bestemt oss for å se var først Smaug's Ødemark , film 2 av 3 basert på Tolkiens bok Hobbiten . Neste ut var Kvinnen i Buret, skrevet av Jussi Adler-Olsen og til slutt filmen Jack Ryan: Shadow Recruit . Sistnevnte er riktignok ikke basert på en bok av Tom Clancy, men basert på karakterene i Clancy's Jack Ryan serie. Det var godt nok alibi for meg. Clancy er og blir en favoritt med Jakten på Rød Oktober som den definitive høydaren. Så hvordan gikk prosjektet? Hobbiten - Smaug's Ødemark , Tolkien I utgangspun

Dette er boka som lærte meg at det er mulig å nyte engelsk språk på samme måte som det er mulig å nyte en god rødvin - nemlig med flere sanser enn den åpenbare. Jeg gikk glipp av To the Lighthouse da den ble lest i lesesirkelen til Line ifjor, men kom heldigvis så langt dengang at boka havnet i hylla. To the Lighthouse er vel ei av de første engelske romanene - kanskje faktisk den eneste - som jeg har lest linje for linje, ofte høyt for meg selv inni hodet. Jeg ville rett og slett ikke gå glipp av en eneste nyanse i en eneste setning. Det sier sitt, for jeg er i utgangspunktet en speed-reader med store problemer med å senke lesehastigheten... Denne ganske så lyriske og nostalgiske romanen finner jeg etterhvert ut er tredelt. I første del fokuserer historien på en familieferie i Skye. Vi møter familien Ramsay på sommerstedet sitt sammen med et utvalgt knippe gjester, en gruppe mennesker som ofte ferierer sammen her om sommeren. Handlingen sentrerer seg i all hovedsak rundt fru R

Ja det må jeg virkelig si. Lesesirkelåpningen 2014 satt jammen som et skudd og sjelden har jeg vel flirt slik av ei 1001-bok som jeg gjorde av denne. Jeg hadde ikke lest noe av Saramago tidligere og visste derfor ikke helt hva jeg gikk til. Det eneste hintet var bokas tittel - " Kain" , så jeg forventet meg igrunnen en historie om Adam og Eva's sønn. Noe jeg forsåvidt fikk - men med en temmelig uforventet vri. Dette er nemlig historien om den bibelske Kain og hans livslange basketak med gud (med liten G!) - en egoistisk og forfengelig gud som ofte vedder med satan for å bevise sin skapelses troskap til ham - den eneste gud, må vite! Det hele starter med en riktig så lettvint skapelsesberetning. Adam og Eva befinner seg i edens hage, og siden gud syntes det var så kjedelig og stille der, så gav han dem taleevnen. Her starter moroa. Adam og Eva får sine sønner, og etter at Kain dreper sin bror Abel i sinne så gjør han en deal med gud. Resultatet er at han får unnslippe,

Nå er jeg ikke særlig bevandret i aktuelle barnebøker, for ungene mine er for store til at jeg fremdeles følger med på den fronten. Alibiet mitt for å lese Bukkene Bruse på Badeland er rett og slett fordi den er en del av pensum denne våren. Etter å ha lest boka må jeg virkelig si - jeg trenger nå barnebarn! Dette var ei utrolig flott barnebok! Boka handler selvfølgelig om Bukkene Bruse, men istedenfor å gå over brua til setra for å gjøre seg fete så bestemte de seg heller for å gå på Badeland. Men unngikk de trollet der? Neida. Trollet gjemte seg istedenfor under trappa som Bukkene Bruse måtte trippe opp på vei til den høyeste vannsklia, og hvordan det gikk - ja det vet alle som har lest om Bukkene Bruse på Badeland :o) Det som imponerte meg stort med denne boka er at den har klart å holde på det gode, gamle norske folkeeventyret samtidig som den har gitt historien en svært så vellykket samtidsvri. Her kjenner ungene seg virkelig igjen! Historien og moralen er den s

Bokbloggertreffet i september førte mye godt med seg, og fordelen med å komme en dag (og to) tidlig var at jeg fikk brukt god tid på Oslo Bokfestival, både som tilskuer til de forskjellige arrangementene på scenene og i bokteltene til forlagene. Sistnevnte ble en heller dyr affære (bokbegrensninger, hvem er det...), men ei av de bøkene jeg fikk med meg hjem var denne heller spesielle tegneserieversjonen av Kafka's Prosessen.  Nå har jeg lest litt av Kafka de siste par årene og var igrunnen mettet på absurditeter og følelsen av å gå i ring uten å komme noe sted, men denne tegneserien kan jeg virkelig anbefale! Først kort om selve historien... Prosessen er (nok) en temmelig surrealistisk roman fra Kafka, og blir regnet som Kafka's hovedverk. Dette til tross for at romanen ble utgitt etter Kafka's død, og den var heller ikke ferdigskrevet. Romanen handler om Josef K som vekkes av politiet   en morgen og arresteres uten å få opplyst hva han siktes for. I romanen følges h

Etter den fantastiske prestasjonen av Magnus Carlsen da han ble verdensmester i sjakk så kom min gamle "idrett" plutselig veldig i fokus igjen i Norge. Ikke så rart kanskje, Carlsen er vår eneste verdensmester ever i grenen, så her er det bare å ta av seg hatten. Da jeg ble tipset om The Tournament fra en kompis og så det var Matthew Reilly som var kommet med ny bok så ble jeg imidlertid noe forundret. The Tournament handler nemlig om et sjakkmesterskap på 1500-tallet, og ingenting kunne vel vært fjernere fra Reilly's vanligvis så over the top James Bond action thrillere på stereoider enn nettopp en sjakkturnering? Jeg ble mildt sagt nysgjerrig, deretter forundret og endte opp med å sitte igjen rimelig imponert! Vi er i England, året er 1546 og vi møter en ung og usikker prinsesse Elizabeth - datteren av Henrik VIII og Anne Boleyn. Hun er ikke tronarving, for hun har både en eldre bror og en eldre søster, men hun er fremdeles en potensiell trussel som arvtaker etter k

World War Z var ei av bøkene jeg fikk med meg fra bokbloggertreffet i september, og boka har jeg sett fram til å lese siden jeg så filmen med Brad Pitt i hovedrollen. Nå er jeg absolutt ingen zombie-fan, heller tvert imot, men filmen var så bra - og så lite zombie-spekulativ, egentlig - at boka jo bare måtte bli en suksess! Dette baserte jeg ene og alene på at bøker "alltid" er bedre enn filmen. Der tok jeg grundig feil denne gang, gitt. For ikke å snakke om at filmen er fullstendig annerledes enn boka. På alle vis. Kanskje med unntak av tittelen... Det hele startet med rykter fra Kina om en pandemi som hadde brutt ut. Etterhvert begynte tilfellene å øke i omfang og spre seg til andre land i verden. Det som i utgangspunktet hadde sett ut som økende rabalder fra en kriminell underklasse eller til og med begynnelsen på en revolusjon, viste seg å være mye, mye verre enn antatt. Zombier begynte å overta større og større deler av kloden, og de livnærte seg ved å ta livet av o

Det er alltid morsomt å oppsummere året på lesefronten, for det blir aldri helt som planlagt. Og det er fint! Jeg er nemlig ikke særlig flink til å følge ferdig oppsatte planer. Innfallsmetoden er mer min stil, selv om det faktisk er godt å ha noen rammer å forsøke å holde seg innenfor. 2013 ble et godt år, om enn noe annerledes enn det så ut som januar for ett år siden. Jeg har imponert meg selv på flere områder, og så er det selvfølgelig noen lesemål som viste seg å være fullstendig på jordet... For mitt vedkommende endte 2013 slik... 1001-bøker: alle 12 i Lines lesesirkel samt så mange jeg får til utenom. Vel - her er 16 bøker på 1001-lista, så det må jo sies å være absolutt i overkant bra. Kun 6 av dem var i lesesirkelen, men jeg velger å se på målet som vel oppnådd. Jeg har nemlig fått sansen for 1001-lista. Jeg har funnet flere gode forfattere der som jeg har lest mer av. 5 debutanter, norske eller utenlandske. Her er totalen på hele 8, og det er veldig bra! 10 nye (for me