Innlegg

Viser innlegg fra april, 2021

Fredsmekleren av Ørjan N. Karlsson

Bilde
En forfatter jeg sjelden ser kommentert i blogger og andre steder er vår fantastisk dyktige Ørjan N. Karlsson. Jeg har nettopp lest fjerdeboka i serien hans om løytant Frank Halvorsen i Forsvarets Spesialkommando og den var vannvittig spennende, i tillegg er den usedvanlig troverdig. Det gjelder forsåvidt alle bøkene i denne serien fra forfatteren! Forlager skriver om boka: "Sverre Fevang, Norges karismatiske utenriksminister, har lykkes med det ingen trodde var mulig: Å megle en ny fredsavtale mellom Israel og palestinerne. Nå gjenstår bare et siste, topphemmelig møte i den egyptiske kystbyen Sharm el Sheikh før avtalen kan undertegnes. Men ikke alle ønsker fred. Og det som skulle være en norsk, diplomatisk triumf utvikler seg raskt til et mareritt hvor skillelinjen mellom venn og fiende tilsløres. Som ansvarlig for utenriksministerens sikkerhet går det ikke langt tid før Løytnant Frank Halvorsen befinn

1001-boka The Yellow Wallpaper av Charlotte Perkins Gilman

Bilde
For mars måned skulle vi lese en kvinnelig forfatter i 1001-lesesirkelen. Valget mitt falt på The Yellow Wallpaper skrevet av Charlotte Perkins Gilman. Boka ble utgitt første gang så langt tilbake som 1892, og valget gjorde jeg med vår norske Amalie Skram i bakhodet. Jeg kommer tilbake til hvorfor. The Yellow Wallpaper er vel mer for en novelle å regne med sine 28 korte sider, men den blir likevel sett på som et viktig tidlig arbeid i amerikansk feministisk litteratur der den illustrerer holdningene til kvinners fysiske og mentale helse  på 1800-tallet. Og her kommer vår Amalie Skram inn i bildet. Jeg leste nemlig Skrams bok Professor Hieronimus for noen år tilbake, og jeg har sjelden blitt så provosert. Holdningene leger hadde til kvinners mentale helse var aldeles forkastelig. Ustabil mental helse ble kategorisert som hysteri uten noen som helst tanke for hva som kunne ligge bak. Ingen forståelse for at det å ville jobbe i tillegg til å være hustru og mor til tider kunne være kre

Klara and the Sun av Kazuo Ishiguro

Bilde
Klara and the Sun er den første boka Ishiguro har gitt ut etter han fikk Nobelprisen i Litteratur 2017 og det har selvfølgelig vært store forventninger til boka. Jeg så et intervju med forfatteren gjort av Alex Clark for The Guardian samme dag boka ble sluppet, og det gjorde ikke akkurat spenningen mindre. For ikke å spoile innholdet for mye refererer jeg forlagets beskrivelse av boka: "Klara er en Kunstig Venn, en form for kunstig intelligens utviklet for å hjelpe unge mennesker inn i voksenverdenen. Fra utstillingsvinduet i butikken der hun står til salgs, observerer Klara det som foregår ute på gaten. Hun studerer hvordan menneskene forholder seg til hverandre og håper at det snart er hennes tur til å bli valgt ut. Da ønsket endelig går i oppfyllelse og hun får bli med 13-årige Josie hjem, forstår Klara imidlertid raskt at det menneskene lover henne, ikke nødvendigvis er til å stole på." Og så da.. hva syns jeg? Tjah... Nå skal jeg være forsiktig med å tråkke noen på tær

Levels of Life av Julian Barnes

Bilde
Jeg hadde ikke lest noe fra Julian Barnes da jeg fikk denne lille boka som gave fra bokblogger Elida . Forfatteren står med et par bøker på 1001-lista over books you must read before you die, men ut over det var han et ukjent kapittel for meg. Levels of Life (Livets Nivåer) er delvis selvbiografisk og er historien om Barnes egen kamp for å finne meningen med livet etter han mister sin kone gjennom 30 år, Pat Kavanagh. Etter selv å ha mistet begge mine egne foreldre brått og følelsesmessig brutalt lenge før tiden traff boka meg midt i hjertets anerkjennelse av det som nesten er utenfor ord. Barnes illustrerer på forunderlig vis livets opp- og nedturer i denne boka gjennom metaforiske historier fra 1900-tallets ballongfarere som flyr "høyere enn livet selv" via kjærlighetslivet til skuespillerinnen Sarah Bernhardt hvis kjærlighet løftet henne til det høyeste nivået og tapet av en elsker førte henne brått ned til det laveste. Barnes kone døde i 2008 kun 37 dager etter at hun ble

1001-boka Nervous Conditions av Tsitsi Dangarembga

Bilde
For februar skulle vi i 1001-sirkelen lese ei bok fra en afrikansk forfatter. Jeg valgte meg Tsitsi Dangarembga fra Zimbabwe. Boka ble første gang utgitt på engelsk i 1988 og ble i 2018 kåret av BBC som en av de 100 beste bøkene som har formet verden. Nervous Conditions var også den første boka som ble utgitt på engelsk av en svart kvinne fra Zimbabwe. Historien som fortelles er halvt selvbiografisk og finner sted en gang på 60-70 tallet i det koloniserte Zimbabwe, den gang kalt Rhodesia. Tambu er en ung jente fra en veldig fattig familie på landsbygda. Hun blir tvunget til å leve i skyggen av sin favoriserte eldre bror i et samfunn hvor gutter løftes fram mens jentene holdes tilbake. Tambu ber sin sexistiske far om å få lov å gå på skolen som sin eldre bror, men faren mener hun bør bli hjemme for å lære og lage mat. Hun gir seg ikke og jobber som besatt for å tjene nok til å betale skolepengene fra egen lomme. Tambu er intelligent, drevet og svært ambisiøs og syns det er forkastelig a

Lest i mursteinsmåneden mars

Bilde
Jeg pleier å være nøye med å la det gå litt tid mellom mursteinene. Ikke fordi jeg ikke liker tykke bøker, men øverste etasje trenger litt lettere tilgjengelig stoff innimellom maratonløpene som disse konsentrasjonsøktene er. Merkelig nok klarte jeg likevel å putte tre stk av dem inn samme måneden. Vel, en gang er den første for alt. Så hva leste jeg som oppkjøring til påske? Du finner kun én krim :-) I godt voksen alder fant jeg ut jeg ikke kunne gå gjennom livet uten å lese Harry Potter-bøkene til J.K. Rowling. Jeg har selvfølgelig sett filmene utallige ganger med ungene, men bøkene på engelsk hadde jeg ikke lest. Denne boka er den femte i serien, og lite ante jeg at den skulle være på spenstige 874 sider. Hvorfor jeg ikke SÅ dette? Fordi jeg lyttet til den som lydbok fra Storytel. Der ligger nemlig hele serien innlest med fantastisk dyktige Stephen Fry som innleser. Bøkene er verd å lytte til for innleseren alene. Han er rett og slett en fryd på øret. Nå sier jeg det om flere innle