2 x Vigdis Hjorth - "Den første gangen" og "Et dikt til mormor"

Hjorth-prosjektet mitt består rett og slett i å lese hele bibliografien til Vigdis Hjorth. Nødvendigvis ikke eie alle bøkene hun har skrevet - selv om jeg ser at stadig flere sniker seg inn i hylla - men jeg kjenner jeg ønsker tilfredsstillelsen av å ha kontroll på hele dama, so to speak. Lykkelig var jeg derfor da jeg fant to av hennes eldre bøker på biblioteket. Ei ungdomsbok og en diktsamling (trodde jeg).

Den første gangen er en roman for ungdom som Hjorth skrev tilbake i 1999. Den handler om en pike på 16 år som er midt i den sjarmerende ungdomstrassalderen. Forbausende nok er det en temmelig mild Hjorth som skriver denne boka, tittelen til tross. Jeg-personen er usikker på seg selv, hvor hun passer inn i verden, på seksualitet og å gjøre "det" eller ei, på venninner og hva hun vil videre med livet. En nokså normal tenåringsjente, spør du meg.

Boka er veldig kort, og fin. Og har - det er tross alt Vigdis vi snakker om her - en interessant Hjorth'sk twist i slutten av historien. Forlaget skriver om boka: 

"Jeg var seksten år og mor var redd for meg. Jeg kunne ikke ha kjæreste, jeg kom ikke til å få det til, og derfor ville jeg så gjerne det." "Når man er seksten år og har kjæreste gjør man det, man er voksen og det er ingen som kan hindre det. Hvordan ville jeg se ut etterpå, og hvordan ville det syntes på meg?"

 Boka burde etter mitt syn vært en del av den kulturelle skolesekken. Kanskje den var/er? Anbefales!

 

Et dikt til mormor var ikke det jeg forventet, nemlig et dikt. Til mormor. Og siden det var tittelen som fenget meg først, så ble jeg i utgangspunktet litt skuffet da jeg bladde litt i boka. Det var jo en roman, en ungdomsroman skulle det vise seg. Jeg ble en smule forvirret, og ikke roligere av boka etter jeg begynte å lese. Denne var forvirrende! Litt om boka først...

"Helle står på overgangen til å bli ungdom. Hun ser med kritiske øyne på de voksnes verden, på deres normer og regler. Må man følge dem? Sammen med Marit prøver hun å gå utover de fastlagte grensene. De skulker skolen, stjeler en melon i en butikk, skriver et stygt brev til frøken osv. De får innblikk i livets mørkere sider gjennom Synnøve som er student. Det gjelder å være pen og bli elsket. Hvordan lykkes man med det?"

Boka er utgitt i 1990 og er den nest eldste boka jeg så langt har lest fra Hjorth. Det merkes, både i skrivestil, oppbygning og innhold.  Jeg fikk ikke helt tak i Helle, hovedpersonen. Historien er springende og uoversiktelig i det ene øyeblikket, og fin og var i det neste. Dette er en situasjonsroman som presenterer en snålt dysfunksjonell familie i en periode over noen dager som bygger opp mot mormors geburtsdag. Jeg ser glimt av den senere skrivestilen til Hjorth, men dette ble rotete for meg. Kanskje den treffer bedre et tilsvarende rotete ungdomspikehode? Ingen umulighet. Det jeg likte aller best med romanen var diktet - for det er nemlig et lite dikt her, som Helle tyter ut av seg på sparket for å tekkes mor. Et improvisatorisk dikt som skal få den nevrotiske og krisemaksimerende moren til å roe seg før (en sannsynligvis streng) mormor kommer på geburtsdagsmiddag.

"Hva er meg?
Er det mine øyne eller er det min nese?
Kanskje det er munnen, kanskje hele fjeset?
Kanskje det er bena? Kanskje det er tærne?
Kanskje det er noe jeg ikke kan fjerne.
Kanskje min hjerne?
Alt har jo et navn, og alle navn har mening.
Unntagen ordet "meg" som sitter alene.
Hva kan vel det ordet mene?"

:-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 1999/1990 - Forlag: Cappelen - Sider: 47/103 - Sjanger: Ungdomsroman

 

 .

Smilefjes - Fem Samtaler med Erlend av Eikemo, Heger, Hiorthøy&Halmøy, Skårderud, Loe

Ikke til å stikke under en stol at jeg nok er riiimelig over gjennomsnittet glad i Erlend Loes merkelig ironiske og humoristisk samfunnskritiske univers. Med ihvertfall ni av titlene hans i hylla så var det kanskje ikke så rart at jeg måtte anskaffe meg denne boka - Fem samtaler med Erlend, der den femte er Loe som intervjuer seg selv. Hvordan boka var? Nødvendig å nevne? Priceless!

I løpet av fire intervjuer/samtaler prøver Marit Eikemo, Anders Heger, Kim Hiorthøy & Egil Halmøy og Finn Skårderud å sirkle inn forfatteren som med andreboka si - Naiv.Super - ble gjort til talsmann for en hel generasjon. I tillegg til å bli kjent med forfatteren Loe får vi også et lite innblikk i privatlivet og særegenhetene hans. Spesielt i den lange samtalen med Hiorthøy & Halmøy trer privatpersonen Loe mye tydeligere fram enn jeg har opplevd i tidligere intervjuer. Vil du bli bedre kjent med Loe er dette boka du skal lese. Et sammendrag er umulig. 

Her er derfor istedenfor litt fra Loe om Loe :-)

Er du på vei ned som forfatter?
Jøss, en sånn brannfakkel så tidlig i samtalen?
Jeg tenkte det kanskje var like bra.
Da vil jeg svare nei.
Så du er på vei opp?
Det vet jeg ikke.
Rett frem?
Kanskje.
Hvis vi skal være ærlig ble den boken du er mest kjent for
skrevet for 23 år siden. Naiv.Super, altså. Du vet den som
han presidentkandidaten, Pete Buttigieg, trekker frem.
Jeg har sett det.
Ville det ikke vært bedre om han trakk frem dyrepulerboken?
Jo, kanskje.
Men den er mindre koselig.
Ja, den er det.
Men likevel.
Ja.

Det ligger omtale av ni bøker fra Erlend Loe under fanen min Bokomtaler. Linken til dyrepulerboka - som ble en sær, men fantastisk fornøyelse ligger her om du vil lese: Dyrene i Afrika.

Kilde: fra bokhylla - Utgitt: 2019 - Forlag: CappelenDamm - Sider: 166 - Sjanger: Sakprosa

 

Fra mitt første besøk i Afrika
Botswana

 

Fredsmekleren av Ørjan N. Karlsson

En forfatter jeg sjelden ser kommentert i blogger og andre steder er vår fantastisk dyktige Ørjan N. Karlsson. Jeg har nettopp lest fjerdeboka i serien hans om løytant Frank Halvorsen i Forsvarets Spesialkommando og den var vannvittig spennende, i tillegg er den usedvanlig troverdig. Det gjelder forsåvidt alle bøkene i denne serien fra forfatteren!

Forlager skriver om boka:

"Sverre Fevang, Norges karismatiske utenriksminister, har lykkes med det ingen trodde var mulig: Å megle en ny fredsavtale mellom Israel og palestinerne. Nå gjenstår bare et siste, topphemmelig møte i den egyptiske kystbyen Sharm el Sheikh før avtalen kan undertegnes. Men ikke alle ønsker fred. Og det som skulle være en norsk, diplomatisk triumf utvikler seg raskt til et mareritt hvor skillelinjen mellom venn og fiende tilsløres. Som ansvarlig for utenriksministerens sikkerhet går det ikke langt tid før Løytnant Frank Halvorsen befinner seg midt i begivenhetenes sentrum. Plutselig er et knippe norske spesialsoldater alt som står mellom Sverre Fevang og en fullstendig hensynsløs fiende. Og i faraoenes land er ingen ting som det virker.."

Jeg lyttet til boka fra Storytel og Christoffer Staib gjør igjen en solid jobb med innlesingen. For meg er han Frank Halvorsen, og leser akkurat passe fort og tydelig som denne typen thriller krever. Jeg har likt alt jeg har lest fra Karlsson tidligere, både krim/thrillere og sci-fi. Det er likevel "noe" med denne serien som hever den godt over de fleste norske forfattere. Den er så gjennomarbeidet seriøs og troverdig at man skulle tro dette ikke var fiction, men blodige fakta. 

Det er ikke ofte jeg kjøper bøker i papirformatet når jeg likevel kan lytte til dem via abonnementet mitt på Storytel, men Karlsson vil man eie. Rett og slett. Det sier vel sitt om meg :-) Jeg vil ikke forteller mer om innholdet enn hva vaskelappen sier bakpå boka denne gang. Bøkene til denne forfatteren må oppleves uten andre kommentarer.

Bøkene i serien er foreløpig:

• Gruve 13 (2004)
• Goliat (2008)
• Sharba (2009)
• Fredsmekleren (2011)
• Hvit Armada (2019)
• Blå Storm (2020)
  
  
  

Solnedgang en tidlig vårkveld
Hjemme

 

"Dyrene i Afrika" av Erlend Loe

Hadde noen fortalt meg at jeg ville like en bok om sodomi, eller - på godt norsk - sex mellom mennesker og dyr, ja da ville jeg ristet kraftig på hodet og ledd både høyt og lenge av akkurat den påstanden. Vel, jeg har ledd. Høyt, om enn ikke så lenge om gangen. Nettopp av ei bok om skjending av dyr. Og den som fikk meg til det var vel kanskje ingen bombe, Erlend Loe. Jeg fatter ikke helt hvordan han a) kommer på idéene sine, b) klarer å skrive så distansert absurd om alt fra dyresex via runking på naboens kommode til mennesker som går av skaftet fordi de taper en runde krokket med sin bror og c) kommer unna med det i norske medier. Vel, noen runder med irriterte innlegg i aviser finnes jo, men noen større skandale har han ennå ikke klart å stelle istand. Ei heller med Dyrene i Afrika.

Så hva går denne boka i? Den handler om noe så enkelt og grunnleggende som følelsen av å ikke helt høre hjemme i det samfunnet man er født/havnet inn i og om dragninger og tilbøyeligheter som kanskje ikke kommer helt til overflaten hos hvermansen. Vi møter fem personer som ikke kjenner hverandre i utgangspunktet - en filmklipper, en svært suksessrik serieromanforfatter, en kvinnelig politietterforsker, tannlegen Vidkun (fra tv-serien Kampen for tilværelsen) og en homofil zoolog. Alle lever såkalte normale liv, til de nokså tilfeldig havner på det samme fordraget om dyrevelferd.

Men hvorfor skjende? Jo, for nettopp å sette fokus på hva menneskene gjør og i flere tiår har gjort mot planeten vår, moder jord. Med å skjende de ville dyrene i Afrika og dokumentere dette for verden å se vil denne gjengen gjøre som den norske miljøorganisasjonen Fuck-for-Forest gjorde under Quart-festivalen i 2004, nemlig skjende dyr offentlig for å få fokus på ...bevaringen av artsmangfoldet. Menneskene fucker med jordas flora og fauna, Vidkun & Co skal fucke ville dyr i Afrika.

Erlend Loe
Bildekilde: VG

Denne boka må bare leses. Det er nemlig helt umulig å forklare hvilken sinnsstemning den kommer til å sette akkurat deg i. Jeg lo høyt flere ganger, og HØRTE Loe selv lese boka inni hodet mitt underveis. Ikke fordi at jeg liker å lytte til lydbøkene til Loe der han selv har lest dem inn - det er en lidelse for meg - det går jo så aaaltfor treigt, men fordi jeg nettopp hørte ham på Kapittel-festivalen og har lydbildet av ham i hodet ennå.

Historien er definitivt best i perioden der disse vidt forskjellige menneskene møtes og begynner å planlegge denne famøse turen. Alt fra hvordan de trener seg opp til å skjende villdyrene (ved hjelp av bla. et tigerskinn) via hvem de skal benytte som lokalkjente i Afrika (de finner etterhvert firmaet Fauna Fuckers) til hvordan de skal klare å finansiere stuntet. Det er en absurd farse fra ende til annen. Etter ankomsten til Afrika skjer det også mangt og mye uten at jeg vil spoile det her, men førstedelen er altså morsomst. Sistedelen er faktisk og utrolig nok, mest realistisk - i den grad dette kan nærme seg realismen overhode. Mer kan jeg ikke si.

Det er Loe, det er sært, det er herlig og det er annerledes. Rynker du på nesa? Ikke lese boka, sier du? Vel, da går du definitivt glipp av noe veldig spesielt, for det er ingen fare her. Bare en forfatter som (nok engang) på genialt vis evner å sette fokus på hva som skjer i samfunnet rundt oss og hva vi nordmenn er/burde være opptatt av? :-)

Kilde: egen bok - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2018 - Sider: 332 - Utfordring: GoodReads

Gepard jeg traff i Sør-Afrika
Nei, jeg skjendet IKKE denne ;-)