onsdag 27. juni 2018

En rekke anbefalinger, mai og juni

Ikke endelig fordi jeg omsider har fått boka, men endelig - jeg er i seget igjen på lesefronten etter en vår med rumpa i været og fingrene i jorda. Null bøker lest i mai, det sier vel sitt.. (men nå spirer jordbær, løk, poteter, blomkarse etc etc i nyehagen ;-)

Det har ikke vært helt boktørke siden sist, krim er blitt lest og fortært på øret, og jeg har vært gjennom flere gode bøker. Det som imidlertid fikk lesegnisten opp å kjøre full speed igjen er sci-fi. Selvfølgelig. Det burde jeg ha skjønt. Nedenfor følger kortere omtaler av bøkene siden sist. De er få, men flere av dem kan sterkt anbefales!



Psykologisk thriller fra en av mine nye favoritter Lemaitre, forfatteren bak den vannvittig bra trilogien Alex, Iréne og Camille. (Sjekk gjerne linkene!) Jeg vil putte Brudekjolen i en helt annen kategori enn nevnte trilogi. Mindre grotesk, desto mer thrillertung på den psykologiske fronten. Handler om Sophie som mer og mer sitter med følelsen av å miste hukommelsen, glemmer ting, avtaler og annet. Har hun begynnende demens? Plutselig befinner hun seg i en situasjon der seksårige Leo som hun er barnevakt for er blitt kvalt, med hennes egne skolisser. Hva er det som skjer? Hvorfor husker hun ikke dette? Sophie havner på rømmen for å prøve å skaffe seg en ny identitet. Men utfordringene følger henne. Løsningen er creepy, og vi som lesere vet mer enn Sophie etterhvert. For boka er todelt, med to fortellersynsvinkler. Jeg sier ikke mer, annet enn at Lemaitre klarte å holde på intensiteten gjennom hele boka, språket og oversettelsen er meget god, plottet likeså. Tommelopp!




Veldig gode omtaler, drepende slow... Gutt 6 blir påkjørt når han og mor er på vei hjem fra skolen. Mor stikker av, politiet ettersøker hendelsen. The end for meg... Jeg klarte ikke lytte til denne. Var det innleseren? Var det plottet? Jeg sleit meg gjennom 2 timer på øret og gadd rett og slett ikke mer. Omstendelig, åååååååååå så omstendelig. Forfatter Lee Child skrev at boka var "astonishingly good" og jeg ble solgt. Vel, jeg er ikke enig, og avsluttet boka lenge før den var ferdig. Sånn var're med en saken. Tommelned for min del.



Her var jeg aldri i tvil. Stor opptur! Geir Tangen har skrevet blant oss bokbloggere i flere år og har både en intelligent og snerten penn. Boka Maestro er debuten hans og er allerede solgt til en rekke land. Jeg leste ikke boka da den kom ut, for da ble den lest av "alle". Jeg er ikke god på hyper. Nå har det roet seg litt, "alle" venter på bok tre i trilogien, så nå var det dags. Det går en seriedrapsmann løs i Haugesund, det første drapet blir varslet og journalist Viljar Ravn Gudmundsson blir stående midt mellom drapsmannen og ofrene. Lotte Skeisvoll i politiet blir satt på saken, men her er det kun seriedrapsmannen som sitter med partituret, og det er noe annerledes enn hva man skulle forvente seg. Utrolig spennende, svært gode personskildringer, festlig metaforbruk, pekere i retning andre krimforfattere i Norge og i det hele tatt en svært godt sammenskrudd krim. Stor tommelopp for Tangens krimdebut!!



Oh yes! Endelig tilbake til sci-fi sjangeren og bok 2 i det som først var en trilogi, men er blitt en 6-boks serie. De 75 år gamle menneskene fra jorden som ble sendt ut for å kolonisere verdensrommet i førsteboka Old Man's War har utviklet seg. Fokus i denne boka ligger på kolonisten Boutin, ikke mindre enn en bevissthetsoverføringsforsker. Er det mulig å overføre bevisstheten fra en person som er i ferd med å dø til en genetisk skapt menneskekropp? Og, er det mulig å på toppen av dette installere en Brain Pal som booster hjernens kapasitet med et ufattelig antall prosent? Hvordan vil dette påvirke et menneske, en sjel, et i utgangspunktet tenkende vesen? Pluss på intriger på galaktisk nivå, kampen for overlevelse og en god dose samfunnskritikk så har du forfatteren John Scalzi i et nøtteskall. Spennende, hjerneutfordrende, lang fra for teknisk og med god moral. Dette er ikke en space opera, disse bøkene er mer nedpå. Stor tommelopp for sci-fi nerdene der ute ;-)



Dette er andreboka i serien om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman. Førsteboka - Mannen som ikke var morder - kan du lese om HER. Etter førsteboka sa jeg at jeg likte persongalleriet svært godt, og det gjør jeg enda bedre nå. Den gjengen som Hjorth Rosenfeldt har skapt for å løse mordmysterier er virkelig noe for seg. Og i andreboka her så må jeg si at plottet også sitter mer sammenskrudd enn i førsteboka, ei bok jeg forøvrig også likte, men ikke så godt som denne. Hinde, seriedrapsmann og innesperret i fengsel av Bergmann selv, er fokuspunktet for denne historien. Det blir nemlig begått drap der ute som er nøyaktige kopier av Hinde's drapsmetoder fra mange år tilbake. Dette til tross for at Hinde ikke har kontakt med omverdenen, ei heller nett- eller telefontilgang. Hvordan er dette mulig? Detaljene har nemlig ikke vært offentliggjort. Bergmann blir svært sentral i saken, uten at jeg skal gå inn på hvorfor, og teamet til Torkel blir nok engang satt på prøve. Boka var såpass god, og bygger såpass mye på førsteboka, at jeg a) anbefaler å lese disse bøkene kronologisk og b) jeg kastet meg over bok 3, Fjellgraven, umiddelbart etter jeg la denne boka fra meg. Disse er avhengighetsskapende! Just sayin' - tommelsværthøytiværet!

Ellers er det sommer på vestlandet, jeg har allerede klart å la flere blomster drukne - mao intet nytt fra vestfronten. Ha en fortsatt fiiin juni!


Endelig kano igjen  - sommerhobby :-)