22 raske - samlebokomtale

Om det ikke er blitt skrevet mye, så er det blitt lest de siste månedene. Er ennå i rute til å runde 100 bøker i 2017 med god margin, selv om de andre lesemålene mine er noe forsømte. Det viktigste er nå å lese. I hektiske tider er det enkelt å ha krim på øret, noe leselisten min bærer preg av. Jeg har likevel fått med meg klassikere, besøkt noen gamle favoritter og kanskje skaffet meg et par nye? Anbefalinger og dårlige valg følger...

Joda, jeg har vært med på en av biografisirklene. Dessverre fikk jeg ikke anledning til å skrive om denne. Synd, for boka gav meg et helt annet syn på Oprah enn jeg hadde i utgangspunktet. Det Kelley har skrevet er en uautorisert biografi, som betyr - at Oprah ikke har validitert og godkjent innholdet. Her er det mye rusk i det ellers så glamorerte inntrykket vi har av TV-personligheten. Ei dame som går over lik for å bli berømt, som sier opp ansatte med en stil som definitivt kan konkurrere mot Trump, som tar abort i ung alder, fornekter sin mor, lurer sin far, er en maneater av rang og ellers "imponerer" på ymse vis. Vi blir også presentert for Oprah's andre sider, som kampen mot kiloene, følelsen av aldri å være god nok, ønsket om å være hvit i stedenfor svart, medgang og motgang i TV-bransjen. Jepp, her er mye dyneløfting. Likevel velskrevet fra Kelley, som også har flere andre, gode biografier bak seg, om Jaquelin Onassis, Frank Sinatra, Elizabeth Taylor, den britiske kongefamilien og Nancy Reagan for å nevne noen av bestselgerne. Oprah anbefales!

Det er noe med Toni Morrison jeg ikke helt får grepet på. Nå har jeg lest to bøker av henne før denne, og jeg liker dem når jeg leser dem. Godt! Men detaljene i Morrison sine bøker blir fort diffuse for meg. God Help the Child handler om det uvanlig vakre barnet Bride som blir født med svart hud, mye mørkere enn noen av foreldrene. Faren tror ikke barnet kan være hans og forlater moren. Moren tror Bride må oppdras strengt for å stå imot samfunnets oppfattede syn på svarte mennesker. Resultat? Bride savner kjærlighet, at noen bryr seg, oppmerksomhet. Helt til hun havner som et vitne i retten i en voldtektssak mot tre lærere på hennes egen skole. Dette ender ikke helt som man skulle tro. God bok, ut fra GoodReads ser jeg at jeg anbefaler denne. Men hvorfor ender detaljene fra Morrison's bøker så fort i glemmeboka mi?

Og så noe helt nytt fra denne kanten. Jeg leser Nesbø igjen. Fordi jeg liker Nesbø, men jeg liker ikke Harry Hole. Forstå det den som kan...  De to blodige bøkene fra Nesbø handler imidlertid om helt andre typer, nemlig den ordblinde og elskovssyke leiemorderen Olav som har det  med å forelske seg i helt feil damer. I Blod på Snø jobber han for heroinkongen Hoffmann, og det første oppdraget Olav gis er å knerte kona, den sexy Corina. Resultatet blir ikke helt som Hoffmann forventer. I Mere Blod møter vi Ulf på Finnmarksvidda. Han skal på jakt, men har ikke gevær? Han bor ute på den øde vidda, alene i ei jakthytte. Han klarer likevel å forelske seg i en lokal kvinne, og hvem er nå egentlig denne Ulf? Snart viser deg seg at jegeren ikke jakter, men faktisk er byttet. Og sånn går nu daga'n. Jeg vet ikke, jeg gav begge bøkene en tre'er på terningen. Nesbø skriver godt, og med et helt annet, og mye mer muntlig språk enn i Harry Hole serien. Vi befinner oss på 70-tallet, og tidskoloritten er herlig gjenkjennelig. Men liker jeg karakterene? Historiene? Jeg finner dem like tynne som bøkene, hhv172 og 275 sider, er jeg redd. Det er likevel noe med skrivestilen jeg liker, typene. Men to bøker er mer enn nok. Anbefales? Tjah.. som korte bøker en kveldsstund er de helt ok, og er man Nesbø-fan bør de absolutt leses. Mhh..

Yess! Jeg digger Wiik, så også denne boka. I Slakteren roter Hartmann seg borti et kriminelt kunstmiljø i Sør-Frankrike. Det blir noe grotesk innhold i historien denne gang, med oppdelte, monterte kropper, lik i bagasjerom på biler, varaner som fores med menneskekjøtt og mennesker som gir seg ut for å være noe helt annet enn hvem de egentlig er. Dette er nok en røverhistorie fra Wiik, som holder et herlig tempo, bobler over av fortellerglede og med griskhet, hevn og overraskende vendinger som ingredienser. Her er det bare å lene seg tilbake og bli underholdt, herlig! Anbefales!

Jeg er dessverre ferdig med Fredric Drum bøkene til Nygårdshaug og har prøvd meg på noen av hans andre historier. Et Perfekt Bankran er en småmorsom novelle jeg fant på Storytel. Den anbefales så absolutt å lyttes til. Handler om en mann, med en pistol, som klikker...og et bankran. Mer kan ikke sies om denne korte saken. Her er det bare å lese :-)
Chimera var et lengre lerret å bleike. Dette er en øko-thriller på høyt nivå. Vi befinner oss i regnskogen øst i Kongo, og et virus har gått løs, først på gorillaer - så på menneskene. Langt inni regnskogen befinner det seg en særdeles høyteknologisk forskningsstasjon som har som målsetning å sjekke hvordan det står til med moder jord. Tydeligvis ikke bra, etter resultatene å dømme. Så langt fra bra, viser det seg etterhvert. Spennende tema, mer enn littegranne Atwood-dystopisk, lokale stammer og høyt dekorerte forskere. Det er mange navn, enda flere fakta å holde styr på, og historien går i flere retninger samtidig, selv om den forsåvidt har en rød tråd. For meg blir det litt for mye av alt. Jeg ser hva Nygårdshaug vil, boka er svært gjennomtenkt og god, med en artig tvist på slutten der. For meg ble den likevel noe langtekkelig, der den pøser på med fakta. Nygårdshaug er kunnskapsrik, og skriver godt. Man skal likevel ha tid til å sette seg ned med denne. Ikke en lett-på-øret lydbok som Drum, det er helt sikkert. Anbefales? Ja, med disse forbeholdene.

Koselignostalgisk julefortelling om hvordan vi vet at nissen finnes. Joda, lesbar denne novellen. Fortrinnsvis i desember :-)

Bodily Harm er historien om Rennie Wilford, en kvinnelig ung journalist hvis liv har begynt å bli noe frynsete i kantene. Hun og kjæreten har skilt lag, og Rennie har også hatt et innbrudd hjemme som har skremt henne uforklarlig mye. Rennie flyr til Karibien for å komme seg, og på den lille øya St. Antoine møter hun en verden hun absolutt ikke er utstyrt for å takle. Regler er til for å tøyes og bøyes, og det man gjør for å overleve overskrider alle moralbegrepene hun noen gang har kjent til.  Kraften i lysten på både seksuell og politisk tilfredsstillelse får mennesker til å gjøre de underligste ting. Ikke Atwood uten undertoner. Dette er satirisk, men også svært ubarmhjertig og skremmende. The things we do for love? Mer enn vi burde... Anbefales så absolutt!

Hehe... dette er oppfølgeren til boka Doppler, boka om mannen ved navn Doppler som har tatt til seg elgkalven Bongo og som rusler rundt i de norske skogene for å trosse det norske samfunnet han ikke lenger ønsker å være en del av. Trilogien om Doppler må bare leses. Førsteboka her, tredjeboka i en samleomtale her, og Volvo Lastvagnar? Her kjøre jeg copy/paste fra Bokkilden.no - jeg sier bare, LES :-)

"Unge mann, sier von Borring, du har problemer. Håndtrykket ditt er dødt. Øynene er vasne. Du trenger hjelp. Jeg vet ikke hva jeg trenger, sier Doppler. Men hjelp høres ut som en begynnelse.

Inn i det värmlandske univers kommer en mann gående. Det er Doppler som kommer. Andreas Doppler. En nordmann. Han har sin årsgamle elg, Bongo, med seg. Og sønnen Gregus. Elgen går bak ham på stien og sønnen ligger og sover på draget bak elgen. Selv om det er sent, er det ingenting som tyder på at Doppler snart vil ta kvelden. En fin kveld er det, for øvrig. Forsommer og mildt og lyst. Han er etter hvert ikke helt ukjent med å vandre på denne måten, Doppler.

Hva gjør han her ute? Det er ikke greit å vite.
Kanskje kan man si at Norge ble for trangt for ham, at han fikk behov for å se seg litt rundt. Han valgte å forlate festen. De andre satt fortsatt til bords og hoiet. Snart skulle det bli kaffe avec og sigarer, men Doppler reiste seg og gikk.
Han leter etter noe. Etter gode mennesker. Etter tegn på anstendighet.
Volvo Lastvagnar fortsetter der fjorårets roman Doppler slutter. Vi følger samme person og samme elg et stykke inn i Värmland, hvor de møter en speider som har sovet ute tjuefem tusen ganger og en narkoman gammel dame som vil forandre verden."

Nå blir det pause i Jack Reacher lesingen. Nr 20 og 21 i serien, og nå begynner jeg å bli litt "lei" av oppskriften. Spennende nok for førstegangslesere, action så det holder og film-på-øret tendensene er de samme som før, men "Reacher said nothing"-kommentarene er ikke like morsomme etter 210 timer... Anbefaler serien likevel. Begynn på bok 1 som meg, og du har mange timer non-stop action foran deg. Child skriver godt, og har en knasende god innleser på Storytel. Jeg tror de aller fleste bøkene er oversatt til norsk i bokform. Have fun :-)

Oi oi... Denne var vond. Sett med distanserte unge øyne. Mor og far er ufeilbarlige. Har alltid rett. Familiesolidaritet dradd helt ut på viddene. Hva barn får seg til å akseptere som "normalt" er svært variabelt. En tankevekker. Fantastisk god, selv om den river. Les!!!

Definitivt JA og absolutt MUST READ! Dette er en av mine nyeste bekjentskap, og LeMaitre traff meg akkurat der som spenning/thrillere-forfattere skal treffe. Midt i "dette-blir-langt-på-natt"-lesingen blinken! Politietterforsker Camille (mann, dverg, uhyre skarp og intelligent) får to fryktelige forsvinninger å løse opp i. Her går privatlivet til Camille hånd i hånd med etterforskningen, og man bør lese disse bøkene (det er flere i serien) i rett rekkefølge. Groteske handlinger til tross. SPRÅKET! Aahh.. Herlig! Her er det stålkontroll på plott, miljøskildringer og persongalleriet i begge bøkene er uhyre velbygget. Litt sær etterforsker, den godeste Camille, det skal han ha. Men etterforskeren tar ikke mer plass enn nødvendig. Fantastisk gode bøker! Jeg har to til stående i hylla, og de skal jeg spare på. Bare for å ha noe utrolig bra å lese som gulrot foran der. Her har Aschehoug Forlag virkelig skutt ... gullthrillerfuglen? :-) LES! IKKE NØL!

Mhh... jeg har visst lest denne... Next...

God krim igjen fra Wiik, og fin måte å starte påsken på syns jeg å huske. Hartmanns eks-kone Cathrine blir forlatt ved alterringen samtidig som en norsk Harvard-student Georg blir drept under en roregatta. Han blir halshugget av en vaier like før mål. Hva har Cathrines run-away-groom til felles med regatta-Georg? Narkotika? Alle spor peker mot Venezia hvor en eldre casanova får en fremtredende rolle. Ikke særlig realisme og nedpå-jorda krim dette. Plottet er spinnvillt, sex-eskapader i kø, Hartmann fastlenket under tidevannsmerket og svik og bedrag i alle leire. Igjen en høyspent thriller uten de tjukkeste røttene i hvermansens dagligliv. Spekulativ? Absolutt :D Anbefales så definitivt!

Denne klassikeren tok meg på senga. Her visste jeg definitivt ikke hva jeg gikk til... Vi befinner oss i slutten av det attende århundrets Frankrike. Spedbarnet Grenouille fødes med en helt spesiell gave, absolutt luktesans. Som ung gutt i fattigdommens Paris lever han av å deschifrere luktene i Paris og blande dyrebare oljer og urter for en parfymemaker. Grenouille lærer fort mer enn læremesteren og stopper ikke der. Han blir nemlig besatt av å fange så mange lukter som mulig, både fra messinghåndtak og fersk tre... En dag kjenner han imidlertid en duft som gjør ham gal av begjær, og han legger resten av livet sitt i søken etter å skape den perfekte, ultimate parfymen - nemlig duften av en ung jomfru. Så røper jeg ikke mer, annet enn at dette blir noe grotesk etterhvert. Men med hvilken stil Suskind forteller historien! Dette er en intens fortelling om mord og seksuell forvirring/forverring, som kun kan ende i katastrofen. Merkelig, mørk og morbid. Anbefales uten forbehold!

EKSTREMT kjedelig! Erre mulig? Jeg som trykket Le Carré til mitt bryst på 80-tallet. Boka er velskrevet, det er ikke det, men den er rett og slett laaaaaaaaaaaaangsom, og drepende kjedelig. Midtveis måtte jeg legge den bort, til tross for at jeg hørte den med Helge Winther-Larsen på øret via Storytel. Det sier det meste. Kan med fordel erstattes av ... det meste...

Alltid en fornøyelse med Sherlock på øret. Og etter å ha sett TV-serien med Cumberbatch i hovedrollen og med Martin Freeman som en svært fornøyelig og god Dr. Watson så ble det "snurr film" i hodet, med Storytel på øret. Dette er den første historien om Sherlock og Watson og hvordan de møttes, og med et aldri så lite mord på lur selvfølgelig. Mer en novelle enn en roman, og en fornøyelig introduksjon til disse to så vidt forskjellige personlighetene. Jeg er i overkant glad i Sherlock Holmes og anbefaler denne så absolutt til andre beundrere. This is how it begins... :-)

Her låner jeg litt fra GoodReads: "Skjult trussel åpner med et smell. To skurker bryter seg inn hos og går til brutalt angrep på politikvinnen Lena Adams og hennes ektemann og politikollega Jared. Jared blir livstruende skadd, og Lena er i ferd med å forsvare seg mot en av gjerningsmennene med en hammer da enda en skurk entrer scenen, nemlig Will Trent, helten fra Karin Slaughters lovpriste seriekrim"! Hvorfor går de to skurkene så brutalt til verks mot politiet, og hva i all verden har skjedd med Will Trent? Til tross for at Slaughter har klippekort på bestselgerlistene rundt omkring på kloden så syns jeg denne var - mmhh - god, ja - men nokså langtekkelig... Bøkene til Slaughter er som regel gjennomarbeidet og solide, så også denne. Men kanskje littegranne kjedelig?

Her sakser jeg litt fra Dagsavisen: "
«Går, gikk, har gått» er med andre ord et stykke politisk litteratur, med et tydelig humant siktemål. Den følger Richards oppvåkning som medmenneske, og forteller et knippe typiske flyktninghistorier: Historier om plutselig uro. Menn med våpen. Død. En liten båt på et stort hav. Drukning og kaos, ensomhet og forvirring. Familie som ble igjen. Økonomisk utrygghet. Om ønsket om å få arbeide, kjedsomheten i å vente på neste, sannsynligvis like vanskelige etappe i livet."
Annerledes bok om mottakelse av innvandrere. Handling lagt til Tyskland, hovedpersonen er en pensjonert universitetsansatt. Småmorsom, med hendelser satt på spissen, samtidig som boka tegner et realistisk bilde av hvordan flyktninger møter vesten. Velskrevet og definitivt lesbar. Likte boka merkelig godt og anbefaler den gjerne!


22 på kjappen, leseglede og -gnist intakt. Da kan sommeren komme. Må bare selge et hus først :D


.