"Frihetens Øyeblikk" av Jens Bjørneboe

Jeg har lest første bind i trilogien Bestialitetens Historie av Bjørneboe. De andre to bøkene er Kruttårnet og Stillheten som ble utgitt i hhv. 1969 og 1973. Trilogien anses for å være Bjørneboe's hovedverk og fokuserer på problemstillingen: hvordan og hvorfor utfører menneskene slike grusomheter mot hverandre? Det tok Bjørneboe 25 år å fullføre trilogien. Den må ha tatt veldig på ham psykisk, for to år etter Stillheten ble utgitt så tok han sitt eget liv. Det var derfor med en stor dose skepsis jeg startet på Frihetens Øyeblikk og forventet meg tung, dyster og psykisk krevende leseopplevelse.

Stor var derfor overraskelsen da jeg fant historien både lettlest og særdeles interessant! Handlingen strekker seg langt i både tid og rom og dreier seg rundt en rettstjener i en alpeby som tar sitt eget omreisende liv opp til vurdering. Romanen har derfor ikke egentlig noen ytre handling, og blir fortalt i jeg-form. Det sies at jeg-personen har flere fellestrekk med Bjørneboe, både når det gjelder bakgrunn som fødested, hans opphold i Stockholm under 2.verdenskrig og som kunstmaler og forfatter som rotløst beveget seg i mellom-Europa og Italia.

I boka blir den menneskelige perversiteten og ondskapen beskrevet helt fra conquistadorenes tid med slakteorgier via heksebål og Moskva-prosessene til 1. og 2.verdenskrig med Hitlers masseutrydning av jødene. Rettstjeneren har sett det som sin oppgave å protokollføre alle disse hendelsene, og menneskene han beskriver blir utelukkende kalt "de små bjørnene" - mennesker som gjør det de blir bedt om å gjøre uten å reflektere noe mer over hva gjerningene betyr, verken hver for seg eller i sammenheng. Han mener denne typen mennesker mangler både sjel og dødsbevissthet.

Jens Bjørneboe
Bildekilde: forlagsliv.no

Tidsmessig så beveger boka seg på tre nivå. Det ene er nåtiden, hvor rettstjeneren beskriver sitt eget liv og egen jobb i rettssystemet i alpelandsbyen. Flere steder refererer han også fra den tiden han befant seg i "landet Kaos". Det tredje nivået er også interessant, for her beskriver "jeg" hvordan det er å skrive verket "Bestialitetens Historie". Her er paralellen til Bjørneboe's eget liv sterk, og jeg kan ikke helt fri meg fra at dette er en slags selvbiografi/-refleksjon hvor Bjørneboe's egne synspunkt skinner kraftig gjennom. Jeg fant vandringen mellom disse tre nivåene i boka noe diffus og uklar, og det var ikke alltid jeg hadde helt oversikten hvor jeg var. "Jeg" har utvilsomt en meget spesiell personlighet, hvor de faste holdepunktene og egne krav ser ut for å være a) å til enhver tid får nok vin å drikke - helst altfor mye, hele tiden og b) det foretrukne overnattingsstedet, uansett hvor han befinner seg på sin vandring i Europa, er på de lokale bordellene.

Joda, her er det litt å ta tak i, og jeg undrer meg på hvor mye Bjørneboe det er i "jeg" - eller motsatt... Selv om hele historien er en nedtegnelse av menneskets ondskap så blir den aldri spekulativ og rå. Bare tankevekkende og til tider noe ubehagelig, som dette utdraget der rettstjeneren beskriver tre malere fra Firenze som hver av dem ofte var tilstede når mennesker skulle halshogges eller henges.

"Allikevel skylder vi de vakreste strektegninger den guddommelige Pisanello... Ingen andre enn Pisanello har i så høy grad forstått å se bort fra alle avledende enkeltheter, og samle all oppmerksomhet omkring skjønnheten i de lange, svaie linjene i de opptrukne halsene, som på grunn av de løsnede nakkehvirvler lar seg strekke ut som gummistrenger, inntil nesten en halv meter. Nakkene er som vannliljer, som lange, myke plantestengler, med de underlig runde, oppblåste ansiktene som store, utsprungne blomster på toppen."

Anbefaler jeg denne? Ja, faktisk, men kanskje ikke til de sarteste av sjeler... For dette oppleves ikke som fiksjon. Egentlig. Historien fungerer som fakta i fiksjonsform, noe som gjorde leseopplevelsen sterk. Boka er ikke spekulativ, men det er noe med de detaljerte, nøkterne beskrivelsene som river godt i rota når jeg leser dem. De er distansert observerende i all sin makabre detaljrikhet... Jeg kan godt forstå hvordan dette bokprosjektet gikk inn på Bjørneboe... 


Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: Min samlede utgave - 1989
ISBN: 9788205300283
Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads

"Lyden av Asfalt" av Yngve Kveine

Lyden av Asfalt havnet i postkassen fra det nystartede Tigerforlaget her om dagen og forserte sporenstreks den meterhøye leselista for å havne helt på toppen. Hva som fikk meg til å prioritere denne blant alle høstens bøker er vanskelig å si, men etter jeg åpnet boka har jeg igrunnen sittet som klistret til sidene. Hvilken debut av Yngve Kveine! Jeg er ennå satt ut. Ikke bare på grunn av språket, men også av den rå og usminkede ærligheten og troverdigheten som stråler fra hver bokside. Og så jeg da, som trodde jeg var mettet på oppvekstromaner i uoverskuelig fremtid. Så feil kan man virkelig ta.

Historien ville nemlig ikke slippe taket. Den var sår, vakker og vemodig og fant veien rett inn i sjela mi. Vi møter hovedpersonen og en guttegjeng fra Oslo øst som vi følger fra de begynner på skolen på midten av 80-tallet og fram til 2012. For alt som kunne blitt, men aldri ble - og håpet som hele tiden levde, men som livet aldri helt innfridde var Jokke & Valentinerne som balsam for sjelen og olje på opprørt hav for guttegjengen som vokste opp på Linderud. Gjennom medgang og motgang og "jeg"s følelse av aldri å strekke til verken for skilte foreldre, dårlige lærere eller uoppnåelige jenter som ikke lot seg nedlegge var alltid tekstene til Jokke enten bekreftende, trøstende eller motiverende. Kvelden gutta møtte Jokke & Valentinerne ble ikke helt som alle andre kvelder i Penthousen (kjellerstua).

"Følelsen var overveldende. Sangene reiv oss med, og ikke siden Åge, trønderrockeren, hadde jeg kjent noe lignende. Orda som kom, tulla meg inn i en annen verden. Jokkes verden. En verden som var faen så mye kulere enn skrapet vi som oftest hørte på. Så gnaga andre strofer seg sakte inn i hodet.

en by som alle rømmer til
en kirkegård av drømmer
hvor ingen helt veit hva dem vil
eller hvordan dem skal få det til

Sangene omfavna oss som en mektig hånd der vi satt i kjellerstua. Svett uro fanga sjela mi. Så levende at handlinga flimra som en film foran øya. Kald ironi og usminka sannheter fråda ut av høyttalerne. Så tett, og så jævla mye mer spenstig enn Beatles og Stones. Jokke sang slik vi snakka. Han ga fingeren til smiskerne. Og tommelen opp til sånne som oss."

Len deg tilbake, les og nyt. Her er det bare å gi seg helt over. Så enkelt.


Kilde: Leseeksemplar
Forlag: Tigerforlaget
Utgis: 08.09.2014
Sideantall: 319
Språk: Norsk
Utfordring: Debutanter, Nye Norske, GoodReads


.

"Miniatyrmakeren" av Jessie Burton

Jeg har hatt en noe underlig leseopplevelse og den har debutanten Burton stått for. Etter å ha mottatt et leseeksemplar fra Pax forlag med følgende kommentar fra avisa Guardian: "Fabelaktig medrivende lesning" og andre praises fra utenlandske tidsskrift så var jeg klar for noe - uten å vite helt hva. Det vet jeg fremdeles ikke! Men la meg starte med innholdet først.

Historien er lagt til slutten av 1600-tallets finere strøk i Amsterdam. Nella er nettopp bortgiftet til handelsmannen Johannes Brandt i en heller hastig seanse og ankommer fra landsbygda for å starte sitt liv som gift kvinne. Istedenfor å fungere som kona til Johannes blir Nella introdusert til en husholdning som består av den kontrollerende Marin, Johannes' søster, den rappkjeftede tjenestepiken Cornelia og Johannes' assistent, den mørkhudede Otto fra Afrika. Johannes selv er sjeldent å se. Istedenfor et ekteskap får Nella et hushold der hun ikke har stort hun skulle ha sagt, og et vakkert miniatyr dukkehus å engasjere seg i istedenfor en ektemann. Ikke helt hva hun hadde sett for seg. Etterhvert avdekker Nella flere og flere sannheter om husholdet Brandt og deres relasjoner, og hemmeligheter kommer frem som helst ikke burde sett dagens lys. I sentrum av det hele står den unnvikende miniatyrmakeren - vedkommende som lager interiøret til dukkehuset som Nella har fått og som ingen har fått møte. Miniatyrmakeren ser ut for å vite hva som skjer og hva som kommer til å skje med familien Brandt og dens omgangskrets. Det er ikke småsaker..

Og der satt jeg da og leste, og leste, og klarte ikke å legge boka fra meg. Det er helt rett - Burton skriver både medrivende og med en helt egen mystikk og kraft, men det jeg imidlertid ikke forstår er - Hvorfor lar jeg meg egentlig fenge? Om man går inn på selve historien så føles den faktisk lite autentisk. Historien er lagt til slutten av 1600-tallets Amsterdam, men miljøbeskrivelsene er svake.

Jessie Burton
Bildekilde: pax.no

Noen få element blir trukket frem og belyst, som handelen med det øst indiske kompaniet, avrettelsesmetoder, noe om religionen's posisjon i samfunnet og holdningene til de svarte fra Afrika, så Burton har definitivt gjort sin research. Men er det nok? Miljøbeskrivelsene fungerer mer som en ramme enn et spennende bakteppe. Karakterene er mer tiltalende, de får gradvis kjøtt på beina og står etterhvert fram som flerdimensjonale med alle sine feil, mangler, evner og avdekkede hemmeligheter. Men til tross for dette - er de interessante? Det manglende forholdet mellom Nella og Johannes, handelsutfordringene, seksuelle legninger på tvers av det akseptable og uhørte mellommenneskelige forhold - alt dette er temmelig forutsigbart. Miniatyrmakeren er den som skaper dette udefinerbare "noe". For min del bærer vedkommende  mystikken alene. Dette er definitivt en historie med minimal undertekst. Men så ble jeg sittende der med nesa i boka likevel da og konkluderer med at det er språket som gjør boka. Språket og miniatyrmakerens rolle. Besnærende, irriterende, altfor enkel til tider, men likevel fortærende engasjerende. Jeg kjenner det er ei bok jeg faktisk misliker å like, men så likte jeg den likevel. På sitt vis. Tror jeg... Underlig.


Kilde: Fått som leseeksemplar fra forlaget
Forlag: Pax
Utgitt: 2014
Språk: Norsk
Sideantall: 350
ISBN: 9788253037110
Utfordringer. Debutanter, GoodReads


.

"Hvit som Snø" av Jon Michelet

Halvt mossing som jeg er så burde jeg ikke ha latt halve livet gå forbi før jeg leste min første bok av Jon Michelet. Når det er sagt så har jeg ennå ikke lest noenting av en annen forfatter med sterk Moss-tilknytning, Ari Behn, så det burde kanskje ikke bety stort... Boka jeg valgte å lese er skrevet såpass langt tilbake som 1980 og er den tredje boka i Thygesen-serien.

Jeg kom nemlig tilfeldig over en omtale av Hvit som Snø skrevet av Terje Thorsen, publisert i Dagbladet 29. juli 2009, og jeg klarte ikke stå imot. Omtalen er nesten like god som boka, og for første gang skal jeg nøye meg med en link - en link til en omtale som jeg ønsket jeg hadde skrevet selv og som jeg ikke ønsker å utfordre. For et språk og for noen samtids- og karakterbeskrivelser!

Følg linken:

I 2009 kåret Dagbladet Norges beste kriminalroman gjennom tidene. Jon Michelets Hvit som snø er nummer tre.


Absolutt langt fra min siste Michelet roman!


.

LESEHJELPEN! E-bøker og lydbøker for de helt unge

Det er ikke bare for "oss voksne" at det skjer saker og ting på bokfronten. Jeg vil slå et slag for Stavanger-lokale Sandviks bokforlag som nå har opprettet en bokklubb for jenter 6-10 år - Twinsy. Jens Otto Skåra Hansen hos Sandviks kan fortelle at her får medlemmene gratis ebok/lydbok med tekstmarkør når de kjøper papirbøkene gjennom klubbpakkene. Tjenesten kalles LESEHJELPEREN og er et unikt hjelpemiddel for elever i småskolen.

Erfaringene sålangt etter de første bøkene ble publisert i februar i år er at tilbudet "treffer en nerve og fyller et behov for skikkelig kvalitetsbøker i denne aldersgruppen". Ifølge Skåra Hansen så prøver Sandviks med Twinsy-klubben å være alternativet til de mange andre bokklubbene for jenter som fokuserer mer på ekstrating og "stæsj" enn bøker.

Dette var noe min datter hadde kastet seg over hadde hun vært 10 år yngre! Jeg har ikke selv benyttet meg av tjenesten, men den burde absolutt sjekkes ut av dere med jenter i rett alder. Spennende!

Mer om Twinsy og LESEHJELPEREN hos Sandviks kan du lese her!

 

.

.

Idag havnet jeg i Dagens Næringsliv, gitt

Det skulle den nylanserte strømmetjenesten Storytel til for å plassere bloggen min ebokhyllami i en landsdekkende avis. Morsomt nok ble jeg kontaktet av Dagens Næringsliv for et par dager siden og spurt om jeg ville skrive et innlegg. Tema var strømmetjeneste for ebøker og lydbøker og hva en ebok-leser så som viktig funksjonalitet i et slikt tilbud. Jeg var ikke direkte vanskelig å be. Jeg brenner vel kanskje noe over gjennomsnitt for saken :o)

Om dette påvirker Gyldendal og Aschehoug er vel neppe trolig, men jo mere støy desto bedre!

 * * * *

Fra Dagens Næringsliv

KOMMET FOR Å BLI. Det er helt avgjørende at alle e-bøker kan sendes til Kindle, mener Marianne Søiland. Kindle er per i dag det mest brukte lesebrettet i Norge. Foto: Ted S. Warren, AP/NTB Scanpix

Etterbørs Debatt

Forlagsnorge må samarbeide

Skal en norsk strømmetjeneste for bøker slå an, må Norge samles til ett rike, skriver Marianne Søiland.

-

Publisert: 03.08.2014 — 20:59

Nyheten om en norsk strømmetjeneste for e-bøker er gledelig for en ihuga lesehest. Men alt på et sted er viktig. Når skal de norske forlagene forstå at om de vil overleve i en digital verden, så må de samarbeide?

Tidligere i sommer ryktes det om en strømmetjeneste for e-bøker fra Amazon, foreløpig kun introdusert i USA. Før man har fått sukk for seg og knapt rukket å misunne amerikanerne abonnementstjenesten så kommer jammen lille Norge på banen med en tilsvarende nyhet: Cappelen Damm sammen med svenske Storytel lanserer «Spotify» for bøker. Og ikke bare for e-bøker, men også for lydbøker! O lykke for en bokelsker innerst i en forblåst vestlandsfjord med lang vei til nærmeste bibliotek og bokhandel!

VIL VELGE SELV.
Marianne Søiland vil velge selv
hvilken dings hun skal
lese bøkene sine på.

Historisk sett var det vel neppe en bombe at de største forlagene ikke kunne bli enige om en felles løsning. Cappelen har fått med seg 20 mindre forlag, Aschehoug er på gli mens Gyldendal har takket nei og argumenterer med dårlig økonomi i løsningen. I tillegg er viktige svenske og engelske forlag med. Når skal de norske forlagene forstå at om de vil overleve i en stadig mer digitalisert verden så må de samarbeide om fremtidsrettede fellesløsninger og følge trendene internasjonalt. En ting er sikkert, det vil ikke være lang vei fra sofakroken når strømmeløsningen fra Amazon slippes i resten av verden dersom det ikke finnes et fullgodt alternativ her på berget.

Nøkkelen til suksess for oss lesere hviler nødvendigvis ikke på hvilken pris som settes på løsningen, men på hva vi faktisk får for pengene. Om jeg betaler 169 kroner eller 220 kroner per måned for en abonnementstjeneste på bøker er mindre avgjørende dersom tjenesten gir meg det jeg vil ha og er tilpasset mine behov.

Alt på ett sted er imidlertid viktig. Det å shoppe rundt hos de forskjellige forlagene på jakt etter bøker er lite tilfredsstillende. Det er ikke gitt at jeg som leser vet hvilket forlag som har gitt ut boken jeg søker. Jeg ønsker også at når jeg finner aktuell bok så blir jeg automatisk informert om det finnes en lydbokvariant av tittelen. Det å kunne veksle mellom å lese og lytte til ei bok er en super funksjon!
Helt avgjørende er også at alle e-bøker kan sendes til Kindle. Man kan like det eller ei, men Amazon sitt lesebrett er kommet for å bli, og Kindle er per i dag det mest brukte lesebrettet i Norge. Noen forlag har allerede forstått dette og åpnet for muligheten. Som leser er jeg nemlig ikke interessert i at andre skal bestemme hvilken dings jeg skal lese bøkene mine på. Det er mitt eget valg, og mitt alene.
Viktig er også at nedlastningen blir enkel uavhengig av hvilken teknologisk plattform boken skal leses på eller lyttes fra. Etter Storytel-appen er installert og tilrettelagt den enkelte lesers preferanser så bør ikke bøkene være lenger enn et museklikk unna. Jo enklere funksjoner, desto hyppigere bruk. Det bør også være enkelt å melde seg inn og ut av tjenesten og at det ikke legges opp til urimelig bindingstid.

Men bidrar ovennevnte til at vi kjøper flere bøker av de mer ukjente forfatterne? Et tema som ofte har vært oppe i e-bok-debatten er om de mindre profilerte forfatterne vil drukne på nett – de forfatterne som ikke selges pallevis, men som har en mer selektiv leserskare. Hos bokhandlerne kan man ennå finne disse om man klarer å forsere bestselgerne i døråpningen og komme seg bakerst i butikken. Min påstand er at teknologien i dette tilfellet kan være til stor hjelp, og teknologien eksisterer allerede. Ved å samle alle forlag under en felles tjeneste vil man nemlig få stor kunnskap om kundene sine. Kjenner man først kjøpemønsteret og hvilke bøker den enkelte foretrekker å lese er det en smal sak å automatisk anbefale mindre kjente forfattere som skriver innenfor samme sjanger, emne eller tema – enten basert på eget kjøpemønster eller basert på andre lesere som har lignende kjøpemønster. Dersom man i tillegg legger til rette gratis nedlastning av noen få avsnitt fra bøkene hvor man kan få et lite inntrykk av forfatterne og deres fortellerstemme så vil dette være en vinn-vinn situasjon for alle.

Skal en norsk strømmetjeneste for bøker slå an, må Norge samles til ett rike. Om Cappelen Damm får til det som Harald Hårfagre startet på 900-tallet gjenstår å se. Det står ihvertfall ikke på teknologien og interesserte lesere.

Marianne Søiland driver bloggen Ebokhyllami og er personal- og administrasjonsansvarlig i RoQC Data­Management as.


:o)

.

Julistats - en himmelsk måned på mer enn ett vis!

Strekk ut på solseng the better part of hele måneden. DET er ikke vanlig på en forblåst vestlandskyst med stødig drag fra nord! Og med late dager i temmelig vannrett stilling må det nødvendigvis bli mye lesing om ikke temperaturen stiger altfor høyt. 31 grader i skyggen nærmet seg farlig krisestadiet der 12 grader med kuling og regn i kastene ble mer og mer fristende. Man skal jo alltids klage på noe... Stadig påfyll av kaldt å drikke samt sambo på biz-tur 2 av ukene holdt meg imidlertid nokså strandet på terrassen og det gav meg den nette sum av (nesten) 11 bøker ferdiglest. Ikke verst med tanke på at jeg "egentlig" var på jobb... *kremt*

I sola fikk jeg ferdiglest følgende ni...

De fleste av bøkene har jeg skrevet litt om her. Varmen tok meg og et samleinnlegg etter halvgått juli var på sin plass. Jeg var redd det ellers ville blitt en måned jeg passerte uten å skrive et ord i bloggen... Ellers var jeg ikke helt overbevist av Ian McEwan med Den Uskyldige. The Seraphim Sequence fra australske Farrugia har ikke fått noen ord, og det er synd. Det er andreboka i en sci-fi serie som er meget bra! Genmodifiserte soldater på menyen, og militærsjargong og overbevisende bio sci-fi man sjelden kommer over. Rett og slett gørrgod, og så ble måneden avsluttet med den største overraskelsen. Skikkelig overbevisende sci-fi fra en norsk forfatter!!! Huset mellom natt og dag har utrolig nok også genmodifiserte soldater på menyen. Ikke så militær som Farrugia, mye mindre vold, noe mindre komplisert plott sålangt, men like underfundig, noe mer diffus og hvem er skyggen med bowlerhatt? Jeg ble fullstendig tatt på senga av sistnevnte selv om jeg i utgangspunktet var redd den ville bli en bleik utgave av Farrugia som jeg syns har en veldig god og ny teknisk sci-fi stemme. Not at all! Bøkene har samme tema, men er så forskjellige som man kan få dem, likevel begge veldig så gode. Kan ikke si noe annet enn - merkelig, og i mangel av et bedre ord - kult!

Tallenes tale denne måneden er ikke så verst gitt -

• 3 stk 1001-bøker: Havet, Catcher in the Rye og Animal Farm
• 1 ny, norsk forfatter - Ørjan N. Karlsson
• 3 engelske, 6 norske
• 1 dame, 8 menn...
• 8 - ÅTTE - Off the Shelf!!! *stor klapp på skulderen*
• Land representert: Australia, Amerika(2), Norge(2), Danmark, Irland, England(2)
• 45 av 85 bøker lest i forhold til GoodReads målsetningen - nesten godkjent...

Og så må det nevnes at jeg så en fra-bok-til-film igår som var helt fryktelig dårlig. "Doomed lovers Catherine and Heathcliff are torn apart by their own selfishness and hate." Wuthering Heights var på TV. Filmen var fra 1970 og Timothy Dalton (007 himself) spilte Heathcliff. Det var så eeeelendig at jeg bare måtte se filmen ferdig. Emily Brontë ville sannsynligvis snudd seg i graven og jeg skjems på skuespillernes vegne. Dalton og drama var dørgende dårlig! Takke meg til boka, gitt!

.

NORSK strømmeløsning for både ebøker og lydbøker!

Nå skjer det virkelig noe på det norske markedet! Cappelen lanserer nemlig Spotify for bøker! Bare få dager etter Amazon slapp informasjonen om en abonnementstjeneste på ebøker så kommer nå Norge på banen med egen løsning - og den kommer FØR Amazon tjenesten lanseres i Norge. Smart! La oss nå håpe at tjenesten svarer til forventningene. Prisen er det ingenting å si på. For 169 kroner i måneden vil nordmenn få tilgang til 20.000 bøker, på norsk, svensk og engelsk.

Løsningen blir allerede tilgjengelig i august - du kan lese mer om den HER.


.