Det skulle den nylanserte strømmetjenesten Storytel til for å plassere bloggen min
ebokhyllami i en landsdekkende avis. Morsomt nok ble jeg kontaktet av Dagens Næringsliv for et par dager siden og spurt om jeg ville skrive et innlegg. Tema var strømmetjeneste for ebøker og lydbøker og hva en ebok-leser så som viktig funksjonalitet i et slikt tilbud. Jeg var ikke direkte vanskelig å be. Jeg brenner vel kanskje noe over gjennomsnitt for saken :o)
Om dette påvirker Gyldendal og Aschehoug er vel neppe trolig, men jo mere støy desto bedre!
* * * *
Fra Dagens Næringsliv
KOMMET FOR Å BLI. Det er helt avgjørende at alle e-bøker kan sendes til
Kindle, mener Marianne Søiland. Kindle er per i dag det mest brukte
lesebrettet i Norge. Foto: Ted S. Warren, AP/NTB Scanpix
Etterbørs
Debatt
Forlagsnorge må samarbeide
Skal en norsk strømmetjeneste for bøker slå an, må Norge samles til ett rike, skriver Marianne Søiland.
-
Publisert: 03.08.2014
—
20:59
Nyheten om en norsk strømmetjeneste for
e-bøker er gledelig for en ihuga lesehest. Men alt på et sted er viktig.
Når skal de norske forlagene forstå at om de vil overleve i en digital
verden, så må de samarbeide?
Tidligere i sommer ryktes det om en
strømmetjeneste for e-bøker fra Amazon, foreløpig kun introdusert i USA.
Før man har fått sukk for seg og knapt rukket å misunne amerikanerne
abonnementstjenesten så kommer jammen lille Norge på banen med en
tilsvarende nyhet: Cappelen Damm sammen med svenske Storytel lanserer
«Spotify» for bøker. Og ikke bare for e-bøker, men også for lydbøker! O
lykke for en bokelsker innerst i en forblåst vestlandsfjord med lang vei
til nærmeste bibliotek og bokhandel!
|
VIL VELGE SELV.
Marianne Søiland vil velge selv
hvilken dings hun skal
lese bøkene sine på. |
Historisk sett var det vel neppe en bombe at de største forlagene ikke
kunne bli enige om en felles løsning. Cappelen har fått med seg 20
mindre forlag, Aschehoug er på gli mens Gyldendal har takket nei og
argumenterer med dårlig økonomi i løsningen. I tillegg er viktige
svenske og engelske forlag med. Når skal de norske forlagene forstå at
om de vil overleve i en stadig mer digitalisert verden så må de
samarbeide om fremtidsrettede fellesløsninger og følge trendene
internasjonalt. En ting er sikkert, det vil ikke være lang vei fra
sofakroken når strømmeløsningen fra Amazon slippes i resten av verden
dersom det ikke finnes et fullgodt alternativ her på berget.
Nøkkelen
til suksess for oss lesere hviler nødvendigvis ikke på hvilken pris som
settes på løsningen, men på hva vi faktisk får for pengene. Om jeg
betaler 169 kroner eller 220 kroner per måned for en abonnementstjeneste
på bøker er mindre avgjørende dersom tjenesten gir meg det jeg vil ha
og er tilpasset mine behov.
Alt på ett sted er imidlertid viktig.
Det å shoppe rundt hos de forskjellige forlagene på jakt etter bøker er
lite tilfredsstillende. Det er ikke gitt at jeg som leser vet hvilket
forlag som har gitt ut boken jeg søker. Jeg ønsker også at når jeg
finner aktuell bok så blir jeg automatisk informert om det finnes en
lydbokvariant av tittelen. Det å kunne veksle mellom å lese og lytte til
ei bok er en super funksjon!
Helt avgjørende er også at alle
e-bøker kan sendes til Kindle. Man kan like det eller ei, men Amazon
sitt lesebrett er kommet for å bli, og Kindle er per i dag det mest
brukte lesebrettet i Norge. Noen forlag har allerede forstått dette og
åpnet for muligheten. Som leser er jeg nemlig ikke interessert i at
andre skal bestemme hvilken dings jeg skal lese bøkene mine på. Det er
mitt eget valg, og mitt alene.
Viktig er også at nedlastningen
blir enkel uavhengig av hvilken teknologisk plattform boken skal leses
på eller lyttes fra. Etter Storytel-appen er installert og tilrettelagt
den enkelte lesers preferanser så bør ikke bøkene være lenger enn et
museklikk unna. Jo enklere funksjoner, desto hyppigere bruk. Det bør
også være enkelt å melde seg inn og ut av tjenesten og at det ikke
legges opp til urimelig bindingstid.
Men bidrar ovennevnte til at
vi kjøper flere bøker av de mer ukjente forfatterne? Et tema som ofte
har vært oppe i e-bok-debatten er om de mindre profilerte forfatterne
vil drukne på nett – de forfatterne som ikke selges pallevis, men som
har en mer selektiv leserskare. Hos bokhandlerne kan man ennå finne
disse om man klarer å forsere bestselgerne i døråpningen og komme seg
bakerst i butikken. Min påstand er at teknologien i dette tilfellet kan
være til stor hjelp, og teknologien eksisterer allerede. Ved å samle
alle forlag under en felles tjeneste vil man nemlig få stor kunnskap om
kundene sine. Kjenner man først kjøpemønsteret og hvilke bøker den
enkelte foretrekker å lese er det en smal sak å automatisk anbefale
mindre kjente forfattere som skriver innenfor samme sjanger, emne eller
tema – enten basert på eget kjøpemønster eller basert på andre lesere
som har lignende kjøpemønster. Dersom man i tillegg legger til rette
gratis nedlastning av noen få avsnitt fra bøkene hvor man kan få et lite
inntrykk av forfatterne og deres fortellerstemme så vil dette være en
vinn-vinn situasjon for alle.
Skal en norsk strømmetjeneste for
bøker slå an, må Norge samles til ett rike. Om Cappelen Damm får til det
som Harald Hårfagre startet på 900-tallet gjenstår å se. Det står
ihvertfall ikke på teknologien og interesserte lesere.
Marianne Søiland driver bloggen Ebokhyllami og er personal- og administrasjonsansvarlig i RoQC DataManagement as.
:o)
.