mandag 25. august 2014

"Frihetens Øyeblikk" av Jens Bjørneboe

Jeg har lest første bind i trilogien Bestialitetens Historie av Bjørneboe. De andre to bøkene er Kruttårnet og Stillheten som ble utgitt i hhv. 1969 og 1973. Trilogien anses for å være Bjørneboe's hovedverk og fokuserer på problemstillingen: hvordan og hvorfor utfører menneskene slike grusomheter mot hverandre? Det tok Bjørneboe 25 år å fullføre trilogien. Den må ha tatt veldig på ham psykisk, for to år etter Stillheten ble utgitt så tok han sitt eget liv. Det var derfor med en stor dose skepsis jeg startet på Frihetens Øyeblikk og forventet meg tung, dyster og psykisk krevende leseopplevelse.

Stor var derfor overraskelsen da jeg fant historien både lettlest og særdeles interessant! Handlingen strekker seg langt i både tid og rom og dreier seg rundt en rettstjener i en alpeby som tar sitt eget omreisende liv opp til vurdering. Romanen har derfor ikke egentlig noen ytre handling, og blir fortalt i jeg-form. Det sies at jeg-personen har flere fellestrekk med Bjørneboe, både når det gjelder bakgrunn som fødested, hans opphold i Stockholm under 2.verdenskrig og som kunstmaler og forfatter som rotløst beveget seg i mellom-Europa og Italia.

I boka blir den menneskelige perversiteten og ondskapen beskrevet helt fra conquistadorenes tid med slakteorgier via heksebål og Moskva-prosessene til 1. og 2.verdenskrig med Hitlers masseutrydning av jødene. Rettstjeneren har sett det som sin oppgave å protokollføre alle disse hendelsene, og menneskene han beskriver blir utelukkende kalt "de små bjørnene" - mennesker som gjør det de blir bedt om å gjøre uten å reflektere noe mer over hva gjerningene betyr, verken hver for seg eller i sammenheng. Han mener denne typen mennesker mangler både sjel og dødsbevissthet.

Jens Bjørneboe
Bildekilde: forlagsliv.no
Tidsmessig så beveger boka seg på tre nivå. Det ene er nåtiden, hvor rettstjeneren beskriver sitt eget liv og egen jobb i rettssystemet i alpelandsbyen. Flere steder refererer han også fra den tiden han befant seg i "landet Kaos". Det tredje nivået er også interessant, for her beskriver "jeg" hvordan det er å skrive verket "Bestialitetens Historie". Her er paralellen til Bjørneboe's eget liv sterk, og jeg kan ikke helt fri meg fra at dette er en slags selvbiografi/-refleksjon hvor Bjørneboe's egne synspunkt skinner kraftig gjennom. Jeg fant vandringen mellom disse tre nivåene i boka noe diffus og uklar, og det var ikke alltid jeg hadde helt oversikten hvor jeg var. "Jeg" har utvilsomt en meget spesiell personlighet, hvor de faste holdepunktene og egne krav ser ut for å være a) å til enhver tid får nok vin å drikke - helst altfor mye, hele tiden og b) det foretrukne overnattingsstedet, uansett hvor han befinner seg på sin vandring i Europa, er på de lokale bordellene.

Joda, her er det litt å ta tak i, og jeg undrer meg på hvor mye Bjørneboe det er i "jeg" - eller motsatt... Selv om hele historien er en nedtegnelse av menneskets ondskap så blir den aldri spekulativ og rå. Bare tankevekkende og til tider noe ubehagelig, som dette utdraget der rettstjeneren beskriver tre malere fra Firenze som hver av dem ofte var tilstede når mennesker skulle halshogges eller henges.
"Allikevel skylder vi de vakreste strektegninger den guddommelige Pisanello... Ingen andre enn Pisanello har i så høy grad forstått å se bort fra alle avledende enkeltheter, og samle all oppmerksomhet omkring skjønnheten i de lange, svaie linjene i de opptrukne halsene, som på grunn av de løsnede nakkehvirvler lar seg strekke ut som gummistrenger, inntil nesten en halv meter. Nakkene er som vannliljer, som lange, myke plantestengler, med de underlig runde, oppblåste ansiktene som store, utsprungne blomster på toppen."

Anbefaler jeg denne? Ja, faktisk, men kanskje ikke til de sarteste av sjeler... For dette oppleves ikke som fiksjon. Egentlig. Historien fungerer som fakta i fiksjonsform, noe som gjorde leseopplevelsen sterk. Boka er ikke spekulativ, men det er noe med de detaljerte, nøkterne beskrivelsene som river godt i rota når jeg leser dem. De er distansert observerende i all sin makabre detaljrikhet... Jeg kan godt forstå hvordan dette bokprosjektet gikk inn på Bjørneboe... 


Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: Min samlede utgave - 1989
ISBN: 9788205300283
Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads

14 kommentarer:

  1. Denne, samt resten av trilogien, gjorde sterkt inntrykk på meg som tenåring. Så sterkt inntrykk at jeg også valgte bøkene som særpensum et par år senere, da jeg tok allmenfaglig påbygning på videregående . Vet ikke hvordan det hadde vært å lest dem i dag, med mye mer livserfaring, men den gangen forsto jeg så godt hvorfor Bjørneboe som gravde i ondskapen , ikke orket å leve mer.. Jeg husker godt protokollføreren, de små bjørnene, - all drikkingen, fønvindene, hvitvin og rødvin forskjellige virkinger- skjønt hva som kom i hvilken bok av disse tre husker jeg vel ikke helt.. Det foregikk jo både i Tyskland og Italia og sikkert flere land.. Artig at du har tatt disse bøkene frem for deg selv og nye lesere :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har funnet jeg liker "gammel" litteratur. Vi blir jevnlig foret med nyheter, og av og til er det derfor spennende å plukke fram eldre bøker. Jeg forstår veldig godt at du valgte denne trilogien som særemne, for her er det virkelig litt å gripe fatt i. Spesielt også med tanke på Bjørneboe's liv i etterkant. Fønvindene ja. De skrev jeg ikke om.. Grusomhetene de forårsaket var ikke akkurat hverdagskost. Men vinen skulle jeg vært med å dele. Noe av den ihvertfall, om enn ikke hele tiden -)

      Slett
  2. God omtale av ei god bok. Eg las aldri Bjørneboe då eg var ung, men las Frihetens øyeblikk tidlegare i sommar - og har Kruttårnet og Stillheten på vent. Sidan ein kjenner til skjebnen til forfattaren, gir det ein ekstra nerve til bøkene.
    Eg likte også den sære og mørke humoren i Frihetens øyeblikk. Tematikken i trilogien; ondskap og bestialitetar - er stadig like aktuelt, dessverre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Morsomt vi leste den samme noe spesielle boka i sommer begge to. Jeg drøyer også de to siste og skal ta dem innimellom. Jeg trenger bestialiteten i doser. Sær og mørk humor er akkurat hva dette er. Jeg likte boka, men tror man må være i rett modus når man leser den. I disse terrorist og IS tider så er boka skremmende aktuell ja... Verden har ikke blitt merkbart bedre etter Bjørneboe's bortgang.

      Slett
  3. Dette er husbondens favorittforfatter og for et par år siden kjøpte han Bjørneboes samlede verker. Jeg har ikke lest noe av ham enda, men kanskje en dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt å prøve noe nytt, selv om jeg har lest Bjørneboe da jeg var yngre. Har imidlertid ikke vært borti de mørkere bøkene hans før nå. Han skriver veldig bra, det skal han ha. Interessant trilogi, og spesielt prosjekt han påla seg selv å skrive..

      Slett
  4. Jeg har heller ikke lest Bjørneboe. Egentlig trodde jeg også at bøkene er for mørke og dype. Så når jeg får høre det ikke er slik kunne jeg gjerne tenkt meg å lese en :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vil du prøve ei ikke fullt så mørk bok så kan du jo starte med Uten en Tråd. Den handler om ei jente på rundtur i Europa som tester ut seksualiteten sin. Boka var i en periode bannlyst i Norge, og i juni 1967 ble Bjørnebboe dømt i Byretten for å ha henholdsvis skrevet og utgitt pornografi. La meg si det sånn - jeg kan forstå det :-)

      Slett
  5. Heisan, har store problemer med å lese sidene dine etter at bakgrunnen ble svart. Ville bare si fra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Inger. Hvilken nettleser har du, og hvilket problem fikk du? Nysgjerrig :-) Har nå reversert fargene. Fungerer dette bedre?

      Slett
    2. Veldig mye bedre. Har stort sett problemer med å lese med svart bakgrunn. Kan jo være alderen, men. Synes dette ble mye bedre ja, tusen takk. Bruker mest Chrome som nettleser

      Slett
  6. Bra skrevet om Bjørneboboka! Fint at noen forfattere blir dratt fram i lyset igjen!

    SvarSlett
  7. Jeg mener bestemt jeg har kommentert dette innlegget før
    , inkludert anekdoter fra min særemne framføring på v.g?
    Er det sensurens mørke hånd som er ute å sletter?
    Ach so, Bestialitetens Historie har siden den gang vært en av mine yndligsverker, og mest siterte bøker. Latter mot verdens vold osv, - kan brukes til alt. Gleder meg til du skal lese resten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var i et annet kommentarfelt, men hvem bryr seg vel om detaljene -) Det blir en stund til resten blir lest. Jeg har ennå bakoversveis da jeg fikk oversikt over hvor mange (tusen) sider jeg har i pensum dette halvåret (som skulle være et hvilehalvår)... Jeg tror jeg får nøye meg med å si - jeg leser, derfor er jeg. Hva jeg leser, er imidlertid noe helt annet enn hva jeg trodde. På flyturen jeg venter på nå, hjemover den store pytten, er Shelley's Frankenstein. Jeg må lese den på ny som pensum. Husker faktisk ikke detaljene fra dengang da (ca 30 år siden eller noe sånn). Kjekt da! Skal ikke klage, men man vil jo alltid lese det man ikke kan... Har tatt meg fri fra studier fom torsdag til søndag - en vid helg dedikert Oslo bokfestival, Bokbloggertreffet og hotellopphold helt alene med meg selv. O lykke! (...med Visa-kort og tom koffert...joda... -) See ya soon!

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)