"Frihetens Øyeblikk" av Jens Bjørneboe

Jeg har lest første bind i trilogien Bestialitetens Historie av Bjørneboe. De andre to bøkene er Kruttårnet og Stillheten som ble utgitt i hhv. 1969 og 1973. Trilogien anses for å være Bjørneboe's hovedverk og fokuserer på problemstillingen: hvordan og hvorfor utfører menneskene slike grusomheter mot hverandre? Det tok Bjørneboe 25 år å fullføre trilogien. Den må ha tatt veldig på ham psykisk, for to år etter Stillheten ble utgitt så tok han sitt eget liv. Det var derfor med en stor dose skepsis jeg startet på Frihetens Øyeblikk og forventet meg tung, dyster og psykisk krevende leseopplevelse.

Stor var derfor overraskelsen da jeg fant historien både lettlest og særdeles interessant! Handlingen strekker seg langt i både tid og rom og dreier seg rundt en rettstjener i en alpeby som tar sitt eget omreisende liv opp til vurdering. Romanen har derfor ikke egentlig noen ytre handling, og blir fortalt i jeg-form. Det sies at jeg-personen har flere fellestrekk med Bjørneboe, både når det gjelder bakgrunn som fødested, hans opphold i Stockholm under 2.verdenskrig og som kunstmaler og forfatter som rotløst beveget seg i mellom-Europa og Italia.

I boka blir den menneskelige perversiteten og ondskapen beskrevet helt fra conquistadorenes tid med slakteorgier via heksebål og Moskva-prosessene til 1. og 2.verdenskrig med Hitlers masseutrydning av jødene. Rettstjeneren har sett det som sin oppgave å protokollføre alle disse hendelsene, og menneskene han beskriver blir utelukkende kalt "de små bjørnene" - mennesker som gjør det de blir bedt om å gjøre uten å reflektere noe mer over hva gjerningene betyr, verken hver for seg eller i sammenheng. Han mener denne typen mennesker mangler både sjel og dødsbevissthet.

Jens Bjørneboe
Bildekilde: forlagsliv.no

Tidsmessig så beveger boka seg på tre nivå. Det ene er nåtiden, hvor rettstjeneren beskriver sitt eget liv og egen jobb i rettssystemet i alpelandsbyen. Flere steder refererer han også fra den tiden han befant seg i "landet Kaos". Det tredje nivået er også interessant, for her beskriver "jeg" hvordan det er å skrive verket "Bestialitetens Historie". Her er paralellen til Bjørneboe's eget liv sterk, og jeg kan ikke helt fri meg fra at dette er en slags selvbiografi/-refleksjon hvor Bjørneboe's egne synspunkt skinner kraftig gjennom. Jeg fant vandringen mellom disse tre nivåene i boka noe diffus og uklar, og det var ikke alltid jeg hadde helt oversikten hvor jeg var. "Jeg" har utvilsomt en meget spesiell personlighet, hvor de faste holdepunktene og egne krav ser ut for å være a) å til enhver tid får nok vin å drikke - helst altfor mye, hele tiden og b) det foretrukne overnattingsstedet, uansett hvor han befinner seg på sin vandring i Europa, er på de lokale bordellene.

Joda, her er det litt å ta tak i, og jeg undrer meg på hvor mye Bjørneboe det er i "jeg" - eller motsatt... Selv om hele historien er en nedtegnelse av menneskets ondskap så blir den aldri spekulativ og rå. Bare tankevekkende og til tider noe ubehagelig, som dette utdraget der rettstjeneren beskriver tre malere fra Firenze som hver av dem ofte var tilstede når mennesker skulle halshogges eller henges.

"Allikevel skylder vi de vakreste strektegninger den guddommelige Pisanello... Ingen andre enn Pisanello har i så høy grad forstått å se bort fra alle avledende enkeltheter, og samle all oppmerksomhet omkring skjønnheten i de lange, svaie linjene i de opptrukne halsene, som på grunn av de løsnede nakkehvirvler lar seg strekke ut som gummistrenger, inntil nesten en halv meter. Nakkene er som vannliljer, som lange, myke plantestengler, med de underlig runde, oppblåste ansiktene som store, utsprungne blomster på toppen."

Anbefaler jeg denne? Ja, faktisk, men kanskje ikke til de sarteste av sjeler... For dette oppleves ikke som fiksjon. Egentlig. Historien fungerer som fakta i fiksjonsform, noe som gjorde leseopplevelsen sterk. Boka er ikke spekulativ, men det er noe med de detaljerte, nøkterne beskrivelsene som river godt i rota når jeg leser dem. De er distansert observerende i all sin makabre detaljrikhet... Jeg kan godt forstå hvordan dette bokprosjektet gikk inn på Bjørneboe... 


Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: Min samlede utgave - 1989
ISBN: 9788205300283
Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads