"Miniatyrmakeren" av Jessie Burton

Jeg har hatt en noe underlig leseopplevelse og den har debutanten Burton stått for. Etter å ha mottatt et leseeksemplar fra Pax forlag med følgende kommentar fra avisa Guardian: "Fabelaktig medrivende lesning" og andre praises fra utenlandske tidsskrift så var jeg klar for noe - uten å vite helt hva. Det vet jeg fremdeles ikke! Men la meg starte med innholdet først.

Historien er lagt til slutten av 1600-tallets finere strøk i Amsterdam. Nella er nettopp bortgiftet til handelsmannen Johannes Brandt i en heller hastig seanse og ankommer fra landsbygda for å starte sitt liv som gift kvinne. Istedenfor å fungere som kona til Johannes blir Nella introdusert til en husholdning som består av den kontrollerende Marin, Johannes' søster, den rappkjeftede tjenestepiken Cornelia og Johannes' assistent, den mørkhudede Otto fra Afrika. Johannes selv er sjeldent å se. Istedenfor et ekteskap får Nella et hushold der hun ikke har stort hun skulle ha sagt, og et vakkert miniatyr dukkehus å engasjere seg i istedenfor en ektemann. Ikke helt hva hun hadde sett for seg. Etterhvert avdekker Nella flere og flere sannheter om husholdet Brandt og deres relasjoner, og hemmeligheter kommer frem som helst ikke burde sett dagens lys. I sentrum av det hele står den unnvikende miniatyrmakeren - vedkommende som lager interiøret til dukkehuset som Nella har fått og som ingen har fått møte. Miniatyrmakeren ser ut for å vite hva som skjer og hva som kommer til å skje med familien Brandt og dens omgangskrets. Det er ikke småsaker..

Og der satt jeg da og leste, og leste, og klarte ikke å legge boka fra meg. Det er helt rett - Burton skriver både medrivende og med en helt egen mystikk og kraft, men det jeg imidlertid ikke forstår er - Hvorfor lar jeg meg egentlig fenge? Om man går inn på selve historien så føles den faktisk lite autentisk. Historien er lagt til slutten av 1600-tallets Amsterdam, men miljøbeskrivelsene er svake.

Jessie Burton
Bildekilde: pax.no

Noen få element blir trukket frem og belyst, som handelen med det øst indiske kompaniet, avrettelsesmetoder, noe om religionen's posisjon i samfunnet og holdningene til de svarte fra Afrika, så Burton har definitivt gjort sin research. Men er det nok? Miljøbeskrivelsene fungerer mer som en ramme enn et spennende bakteppe. Karakterene er mer tiltalende, de får gradvis kjøtt på beina og står etterhvert fram som flerdimensjonale med alle sine feil, mangler, evner og avdekkede hemmeligheter. Men til tross for dette - er de interessante? Det manglende forholdet mellom Nella og Johannes, handelsutfordringene, seksuelle legninger på tvers av det akseptable og uhørte mellommenneskelige forhold - alt dette er temmelig forutsigbart. Miniatyrmakeren er den som skaper dette udefinerbare "noe". For min del bærer vedkommende  mystikken alene. Dette er definitivt en historie med minimal undertekst. Men så ble jeg sittende der med nesa i boka likevel da og konkluderer med at det er språket som gjør boka. Språket og miniatyrmakerens rolle. Besnærende, irriterende, altfor enkel til tider, men likevel fortærende engasjerende. Jeg kjenner det er ei bok jeg faktisk misliker å like, men så likte jeg den likevel. På sitt vis. Tror jeg... Underlig.


Kilde: Fått som leseeksemplar fra forlaget
Forlag: Pax
Utgitt: 2014
Språk: Norsk
Sideantall: 350
ISBN: 9788253037110
Utfordringer. Debutanter, GoodReads


.