Bøker lest april og mai

Det er på tide å ta en solid gjennomgang av siste to lesemåneder. Jeg begynner såvidt å komme igang med en slags driv over lesingen min igjen, selv om jeg ikke er tilbake i godt, gammelt gjenge. Jeg har fått lest solid i mai, og med et gjennomsnitts sideantall på 440 så har det ikke vært lettvektere i bibliotekposene. Thomas Mann's Buddenbrooks tok kaka med sine 731 sider. Den gikk jeg over til å lytte til. 

Først april, som jeg ikke har notert ned tidligere.

Dette er førsteboka i en ny (for meg) serie fra Baldacci. Jeg har satt meg fore å lese alt han har skrevet. Av de tjueseks bøkene jeg har lest så langt har kun ei bok fått en treer, resten er fire og fem. Det sier litt. One Good Deed har en interessant protagonist, nettopp sluppet ut fra fengsel. Her er som seg hør og bør mord og familiehemmeligheter, et snev av romantikk og dypfølt hevn, svært god plotting og mangel på dødpunkt. Jepp, anbefales.

 ja, Ja, JA! Jeg er så utrolig glad i Han Kang, og Leksjoner i gresk suger meg rett inn. Inn i en herlig, sakteflytende fortelling om møtet mellom en tilsynelatende stum kvinne og en lærer som er i ferd med å miste hørselen. Menneskelige bånd og samhørighet, kjærlighet og intimitet. En magisk bok for alle som liker språk og er opptatt av språkbruk. Solid 5'er, eller som anmelderne gjør - terningkast 6!

Jeg leser meg jevnt og trutt gjennom bøkene jeg har valgt ut i Elidas 1001 lesesirkel. Denne ble jeg ikke helt overbevist over. Kidnapped av Robert Louis Stevensen har forbausende tungrodd språk, og selv om handlingen i boka og mange av personene skal være preget av faktiske hendelser så føles historien altfor fiksjonær og lite troverdig? Er det meg? Hilary Mantel har nemlig rost boka opp i skyene, så noe ser jeg ikke.

Handlingen? Satt til 1700-tallets Skottland rundt tiden for Appin-mordet (Appin-mordet var attentatet på Colin Roy Campbell, klan Campbell-kampmannen i Glenure, 14. mai 1752 nær Appin vest i Skottland. Drapet skjedde i kjølvannet av Jacobite Rising i 1745 og førte til henrettelsen av James Stewart of the Glens, ofte karakterisert som en beryktet rettsfeil.) Her ringte Outlander-bjellene mine kraftig (herlig serie skrevet av Diana Gabaldon for de av dere som *gasp* ennå ikke har fått med dere denne), så jeg var kanskje noe i overkant håpefull? Datidens politiske situasjon blir fortalt fra flere forskjellige synsvinkler og her (som i Outlander) blir de skotske høylandsherrene behandlet med sympati til tross for opprøret. En svak treer fra  meg her. Ikke mer. Nuvel.

Over til en solid og another cup of tea. Endelig har jeg fått lest/lyttet til Buddenbrooks som lesesirkelgenerøse Elida har forsøkt å få meg til å lese i noen år. Siden Thomas Mann sin Nobelpris i litteratur er basert på denne solide romanen skle den inn som valget mitt i kategorien Forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Romanan følger en den rike kjøpmannsfamilien i Lubeck gjennom fire generasjoner med oppturer og nedturer både familiært og økonomisk. Med undertittelen En families forfall så sier det seg selv hvordan det går til slutt. 

Så hvorfor Nobelprisen for denne? Det viser seg at Buddenbrooks regnes som en av de viktigste samfunnsromanene på tysk og betraktes som et portrett av det tyske høyborgerskapet fra 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet. I boken sies det at Mann griper sterkt tilbake til personer og hendelser fra hans egen familieihstorie og familietradisjon. Hva ikke wikipedia vet :-) God bok? Ja! Elida, du hadde helt rett. Jeg likte svært godt denne!

Jepp, I'm on a roll :-) Jeg har (nesten selvfølgelig) lest Fornuft og følelser / Sense and Sensibility tidligere. OG sett ihvertfall to versjoner av filmen. Jeg har også alle Jane Austen-bøkene på Kindle (funnet gratis på Amazon btw) men måtte selvfølgelig kjøpe papirversjonen da jeg var i en bokhandel i Bath i fjor. Bath! I hvor mange år har jeg ikke ønsket å reise dit? Fantastisk by! Svarte så til de grader til forventningene, men det er en annen historie.

Fornuft og følelser. Hvem skal og bør man gifte seg med? Tre søstre står uten penger når faren dør. Det logiske er å inngå fornuftsekteskap, men følelsene går i en annen retning. Trenger jeg å si mer? Britisk kjærleikshistorie,  intet mindre. Orker ikke lese boka? Finn fram filmen. Emma Thompson, Kate Winslet, Alan Rickman og Hugh Grant i hovedrollene. Trenger jeg si mer? Les! Finn fram remoten. Både bok og film er verd det.

Så over til noe helt annet. Jeg har ikke kun lest seriøs litteratur i april og mai. Franske Bernard Minier har vært en av mine store krimhelter siden jeg leste første boka fra ham tilbake i 2017 (The frozen dead, utgitt
2013). Minier regnes av mange som en av verdens ledende krimforfattere. Ikke lest ham? Les!
Forlaget skriver om Jakten: 

"En ung mann blir funnet død, naken, med ordet rettferdighet skåret inn i brystet. Drapet danner opptakten til en marerittaktig thriller, der etterforsker Martin Servaz må kjempe mot sine egne demoner, samtidig som han og kollegaene merker de politiske spenningene og politiets svekkede status i det franske samfunnet på kroppen. Det handler om hevn, frykt og pur menneskelig ondskap i Bernard Miniers sjuende roman om Martin Servaz."

A.J. Kazinzki er et nytt bekjentskap for meg. Det forhindrer ikke at jeg har lest tre bøker fra forfatteren  det siste halve året. A.J. Kazinski er et pseudonym for det danske forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich. Kazinskis debutroman Den sidste gode mand mottok Det Danske Kriminalakademis debutantdiplom i 2011 og den franske krimipris, Prix Relay, i 2011.

Solid og spennende krim der alle tre bøkene beveger seg rundt temaet - hva skjer egentlig når vi dør? Velskrevet serie med den københavnbaserte gisselforhandleren og politimannen Niels Bentzon i hovedrollen. I denne boka går han under cover på et psykiatrisk sykehus og blir lagt inn som pasient. Verken leger eller pasienter vet at han er politi. Bentzon skal prøve å oppklare giftmordet på en av overlegene ved sykehuset, og der skal han dele fasiliteter med både massemordere, voldtektsforbrytere og schizofrene voldsmenn. Spennende? Definitivt! Anbefales!

Hurra! Ingrid er blitt litteraturprofessor! Og ENDELIG er hun tilbake! Janne S. Drangsholt har igjen lagt gullegget, og Winterferie har fått strålende anmeldelser over det ganske land. Fullt ut fortjent! Jeg har fulgt serien om Ingrid Winter fra bok 1, og det er en herlig samrøre av hendelser som denne litteraturforeleseren på UiS - nå professor - har gått gjennom fra bok 1.

Vi møter en som vanlig småstressa og lettere nevrotisk Ingrid denne gang, men kanskje med en litt dypere undertone? Hvordan vil ekteskapet tåle at barna flytter ut? Har jeg egentlig tatt vare på noen egne voksenvenner å falle tilbake på når empty nest-syndromet overmanner følelsene? Og hva skal man gjøre når også foreldre på 75 henger på SoMe og skal samle en lettere dysfunksjonelle storfamilie på feiring i Italia? Med en ny og endringskåt leder på universitetet havner også Ingrid ufrivillig som kunstekspert i NRK. Morsom, tankevekkende og mistenkelig gjenkjennelige problemstillinger. Denne boka traff blink på så mange nivå. Full score fra meg - anbefales!!

Jeg plukket Nattsang av Vidar Sundstøl med meg fra biblioteket sånn helt i forbifarten. Hvorfor? Fordi den var ei lita flis som lå på samme reol som to av krimbøkene jeg lånte. Jeg har faktisk aldri lest noe fra forfatteren tidligere, men denne lille kortromanen var fin. Den handler om en far og sønn som møtes etter en skillsmisse og finner en felles glede i fugletitting. På samme tid beskriver historien både ensomheten etter skillsmissen og fellesskapet far og sønn har et drøyt års tid før sønnen finner andre interesser. Anbefales faktisk.

Jeg hadde lest de to første krimbøkene fra Samuel Bjørk og syns de var svinaktig gode. Så glemte jeg igrunnen ut hele forfatteren. Jeg plukket med meg de neste to i serien - disse to - og hurra, de var minst like bra. Plottingen er god i alle bøkene, men spesielt godt liker jeg persongalleriet som forfatteren skriver frem. Jeg sier ikke noe om handingen, det kan man google seg til. Men liker du krim, så sørg for å lese Samuel Bjørk! Jeg ble gjort oppmerksom på at det utgitt nok ei bok, med tittel Hitra. Den er nettopp ankommet Kindlen min og er neste nattbordsbok ut :-) De to ovennevnte anbefales!

April og mai, ikke så verst med andre ord. Litt kort om tall:

• Antall bøker: 11 (ligger bak leseplanen for året så det holder, men - jeg har ikke gitt opp)
• 6 romaner / 5 krim
• 7 norsk / 4 engelsk
• 8 menn / 3 kvinner
• 4269 sider
• 4 kjøpt / 2 Audible abonnement / 4 Biblioteket / 1 egne hyller
  

Juni har startet godt. La oss håpe det varer :-) Ha en fin leseuke i sola!

Så var vi tre bokelskere i huset :-)

Bøker lest i mars

 Plutselig tilbake. Med bøker lest i mars (og siden sist). Vi har kommet oss hjem til Norge igjen, fått oss nytt firbeint familiemedlem og hatt en gedigen besøksrunde til venner og familie, feiret flere runde og halvrunde dager og gjort alt annet enn å lese bøker. Men nuh er det dags å komme i rutine. Kort om bøkene siden sist - noe anbefales, andre... ikke...

Disse to bøkene har jeg lest fra perm til perm flere ganger, så også i år. Jeg er blitt hageentusiast, men har dessverre brune fingre. Både Hagekalender og boka om Dyrking i drivhus anbefales alle som ikke har et naturtalent når det kommer til vekster. Når gjøre hva, hvorfor og hvorfor ikke. Anbefales. Og kommer nok til å leses neste år også. Spesielt Hagekalenderen er utrolig praktisk, som tar for seg hva som bør gjøres i januar, februar, mars etc. Det er også plass for notater, så man kan "tikke av" for hva som er gjort og hva som gjenstår av det som bør gjøres. Topp!

De som kjenner meg vet at jeg er spesielt glad i Jon Fosse, derfor var det svært overraskende at jeg faktisk ikke fikk så mye ut av denne siste boka hans - Kvitleik. Jeg ser det trilles seksere, men forunderlig nok så traff den ikke meg. Det repeterende og suggererende språket manglet, magien som bøkene hans har vært pakket inn i, var borte. Historien om mannen som kjørte seg bort i skogen for ikke å finne veien ut gav meg lite. Er det bare meg? Jeg leste derfor denne lille boka en gang til. Nope. Punktum, komma, store bokstaver og overkommelige setninger til tross. Neste bok, Fosse. Jeg venter på den :-)

Jeg har også fått lest siste boka til en annen norsk favoritt nå i mars, Tor Åge Bringsværd. Den Himmelske Makrell har også stått på leselista mi fra jeg så den skulle utgis. Er det mars? Er det meg? For aller første gang har jeg lagt ei Bringsværd-bok fra meg. Ikke helt ferdiglest. Og det var ikke kun fordi jeg lånte den på 1-ukes hurtiglån på biblioteket. Er jeg litt for jordnær for tiden? Ikke i stand til å leve meg helt inn i fabelfantasiene? Det må være en første gang for alt. Denne boka skal leses igjen ved en senere anledning. Jeg nekter å tro at det er noe annet enn meg. Boka ble tross alt nominert til Bokhandlerprisen 2023!

Forlaget skriver om boka:

Den himmelske makrell av Tor Åge Bringsværd er en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman. 847 mennesker er rammet av en mystisk sykdom, det såkalte makrellsyndromet. Alle ble smittet i samme område av byen, og alle synes å leve i to verdener. På den ene siden kan terapeutene snakke med dem som vanlig, men pasientene er også omgitt av andre vesener, usynlige for alle andre enn dem selv. Slik også med Silas. Han er i det hele tatt «et særlig interessant kasus», ifølge de fleste som har med ham å gjøre. Det kan nesten virke som om han snakker med de døde. Eller er de egentlig døde? Området Silas bor i er inngjerdet med laserpiggtråd, mens resten av samfunnet forsøker å finne ut av årsaken til sykdommen. Hvordan blir framtiden - for pasientene og for de andre, tilsynelatende friske menneskene? Hvilken virkelighet seirer til slutt? Den himmelske makrell er nok et viktig verk av en av Norges mest sentrale skjønnlitterære forfattere.

En som derimot ikke sviktet i mars var David Baldacci. Long Shadows er foreløpig siste boka i serien om Amos Decker. Etterforskeren med fotografisk minne. Baldacci har skrevet flere krim/thriller serier og jeg har snart lest meg gjennom alle - godt over et tjuetalls. Samtlige er svært gode, og perfekte å ha på øret. Baldacci er også en av forfatterene jeg tyr til når lesegnisten, eventuelt tiden, ikke spiller på lag. Jeg lytter til bøkene i all hovedsak fra Storytel. Innleserne er supre. Baldacci er en favoritt og anbefales.

Ikke så mange bøker lest i mars, men det er også fordi jeg holder på med Atwoods The Blind Assassin på over 18 timer (lydbokvariant, kombinert med papirbokversjonen med over 700 sider på nattbordet). Jeg nyter boka og leser den som mursteinsvalget i Elidas 1001-lesesirkel. 

Kjapp statistikk

• Kun ca 1000 sider i fem ferdigleste bøker for mars
• 4 menn / 1 kvinne
• 4 papir / 1 lydbok
• 2 sakprosa / 1 roman / 1 fabel / 1 krim
• 2 bøker fra egne hyller / 2 bibliotekbøker / 1 lydbokabonnement
• 4 norske / 1 engelsk

Hovedgrunnen til at jeg ikke har lest så mye er både flytting tilbake til Norge, som alltid tar sin tid på ymse vis. Og så har jeg planlagt, reist og hentet hjem et nytt familiemedlem. Sibirkatten Kizo på 12 uker. Han er rett og slett en skjønnass som jeg fant på Jessheim utenfor Oslo. Jeg har aldri kjøpt rasekatt tidligere, men har hatt to persere som omplasseringskatter. Ellers har jeg hatt ymse katter i hus av ukjent opprinnelse. De fleste har min datter funnet utendørs, forlatt av kattemor. Eller jeg har funnet etterlatt i en plastpose(!) på vei til jobb. Jeg har et stort kattehjerte, men da Gamla på 18.5 døde for to år siden sa vi nei til flere katter. Før nå. Det går jo ikke an å leve uten en pus i et lesehus.

Hils på Kizo, en sibirsk Neva Masquerade :-)

 

Riksteatret - Nina Lykkes "Nei og atter nei"

Tips til alle Nina Lykke-tilhengere.

Riksteatret har satt opp forestillingen Nei og atter nei og turnerer rundt i landet. Vi har sikret oss billetter. 

For å sjekke tilgang til billetter - klikk HER eller på bildet.

Dette blir gøy :-)

Kart over forfatterland jeg har besøkt

Jeg har gjenopptatt registreringen av land jeg har besøkt i litteraturen. Dvs - land hvor mine leste forfattere kommer fra. Litt morsomt å ha oversikten på et kart. 

Det er kun forfattere som er lest etter 2011 jeg har notert, så det mangler nok en del. Men - ett sted må man jo begynne. 

Hvor mange har du besøkt? Klikk deg inn på linken fra fanen min over HER for å lage eget kart og samtidig møte en representant fra hvert av 'mine' land :-)

1001-lesesirkel: Sexing the Cherry av Jeanette Winterson

I Elidas 1001-lesesirkel for mars skulle vi lese ei bok fra en kvinnelig forfatter. Jeg tyvstartet litt og valgte meg britiske Jeanette Winterson som er kjent for å skrive romaner som utforsker grensene for kroppslighet og fantasi, kjønnspolariteter og seksuelle identiteter. Hun har vunnet flere litterære priser og jeg har likt svært godt de to bøkene jeg har lest fra henne tidligere.

Denne boka er en nydelig miks av fantasi og humor, historie og filosofi og utfordrer virkelig leseren til å utforske egne forestillinger om mangt og mye. Historien er lagt til en fantastisk verden som samtidig både er og ikke er England på 1800-tallet. Et barn blir funnet flytende i Themsen av en kvinne som går under navnet Dog Woman. Hun er fysisk svær, virker skremmende på de fleste og livnærer seg ved å drive med  hundekampsport. 

Kvinnen redder gutten fra elven, gir ham navnet Jordan og tar ham etterhvert med på turer i bånd som en annen hund. Til tross for dette er hun en noenlunde kjærlig mor med føttene solid plantet i virkeligheten. Hun er praktisk og jordnær og strever med å takle det å være svært overvektig. Fantasi og følelser har hun ikke behov for.

Jordan derimot er langt fra jordnær. Han gjør fantastiske reiser til imaginære land, og som leser blir vi invitert til å oppleve både Dog Womans og guttens virkelighet. Når Jordan vokser opp reiser han som Gulliver, verden rundt, men finner ut at de merkeligste opplevelsene har han spunnet fram i sitt eget hode. Han - og Dog Woman - har et underlig forhold til tid. Eller, Winterson gir dem et svært spesielt forhold til tid.

"Thinking about time is to acknowledge two contradictory certainties: that our outward lives are governed by the seasons and the clock; that our inward lives are governed by something much less regular -- an imaginative impulse cutting through the dictates of daily time, and leaving us free to ignore the boundaries of here and now and pass like lightning along the coil of our time, that is, the circle of the universe and whatever it does or does not contain."

Historien skifter ofte fortellersynsvinkel, går frem og tilbake i tid, slører til virkeligheten med drømmer og beveger seg på kryss og tvers over grensen mellom fortelling og eventyr. Her må jeg virkelig følge med, og ofte tar det litt tid før jeg finner ut både hvem og hvor i tid jeg er. En reise skjuler en annen reise, men kanskje i forskjellig tid, og rom? Her møter vi Jordan på attenhundretallet i en liten, sliten seilbåt og Nicholas Jordan som kadett på et krigsskip i nåtid. Dog Woman dukker plutselig opp som vakker klimaaktivist, og oppi det hele beveger det seg tolv dansende prinsesser. Drømmende atmosfære veksler med fryktelig nærhet, mord og død. Og uansett hvor jeg befinner meg i fortellingen, i og mellom tid, rom og versjoner av hovedpersonene så beskriver Winterson dette med et nydelig, nesten poetisk språk. Oh yes. Dette er virkelig noe for meg.

Jeanette Winterson
Bildekilde: Imdb

Virker boka usammenhengende, noe uoversiktelig og spesiell? Det er den. Er du avhengig av kronologisk tilnærming til en historie og fysisk vite hvor du befinner deg til enhver tid, for ikke å snakke om at karaktene skal være tydelige - da er ikke denne boka for deg. Er du som meg nysgjerrig på og finner glede i å utforske annerledes bøker, aller helst så nær grensen til egen komfortsone som mulig, ja da må du lese denne.

Alternativt...

Syns du denne boka høres litt vel spesiell ut? Da kan jeg anbefale å starte med den første av de to andre bøkene jeg har lest fra forfatteren :-)

• Oranges are not the only fruit - er historien om ei lesbisk jente som vokser opp i et engelsk pinsesamfunn. Svært god crossover biografi og lettere tilgjengelig.
• The Stone Gods - er historien om jorden som blir oppdaget på ny, slik den var for 65 millioner år siden før menneskene drev planeten mot ødeleggelse, men som viser seg å ... nei det sier jeg ikke. Kose sci-fi :-)

Anbefales. 

Kilde: Amazon - Utgitt: 1989 - Sider: 192 - Format: ebok - Sjanger: Roman
Utfordring: Elidas 1001-lesesirkel

Vårtendenser... fra i fjor :-)

KRIM - Metusalemprosjektet av Tom Egeland

Egentlig hadde jeg lagt fra meg Bjørn Beltø for godt da jeg hadde lest ferdig Codex en gang i 2018. Det ble litt for mye av det meste, og jeg følte Egeland begynte å bli litt for villig til å forklare meg til døde når det gjelder bibelhistoriske hendelser. Men så klarte jeg ikke å la være da, når jeg fant boka på Allbok - bibliotekets egen lydbok-app. Der lå den tilgjengelig, så Beltø ble med på tur. Igjen. Denne gang antydet boktittelen at Metusalem skulle få gjennomgå. Det ble ikke helt som forventet.

Jeg har valgt for 2023 å la baksideteksten fra forlaget følge krimomtalene mine, jeg har nemlig litt lett for å avsløre litt for mye :-) 

"Bjørn Beltø leder utgravningen av en vikinggrav på et norsk høvdingsete da de finner et skjelett som ikke har noe i graven å gjøre. Med seg på laget har han datteren Angelina som han fikk vite om i Sølvmyntene. Det viser seg at de har snublet over et mysterium der linjene trekkes mellom gammeltestamentlige myter og norrøn mytologi. 

En gammel munk skriver sitt livs viktigste krønike. Skrivermunken var trell og fulgte Leiv Eiriksson på ferden til Vinland (cirka år 1000). Han ble senere omvendt til kristendommen og lærte seg å skrive. Krøniken er i realiteten et oppdrag fra en kardinal i Vatikanet, som får sin befalig fra paven. Den er med andre ord en hemmelig rapport til den hellige far om fortellerens møte med en mann som Vatikanet har mistanke om at er Satan."

Det var trivelig å plukke opp Beltø igjen, det skal jeg ikke stikke under en stol. Det var også veldig greit at fokus var dreid bort fra Beltøs personlighet og stadige rare greier og rettet mer mot plottet - utgravingen, Odinsknuten, satan og flere mord.Det er denne gang en nokså intrikat sak som Beltø blir involvert i. I og for seg helt greit. Men - der Egeland kunne nøyet seg med kortversjonen av bibelhistorien og reisene til Vinland så får vi ikke bare dem i pinlig detalj, men alt hans genuint gode research har klart få klore frem. Det er i og for seg greit i en avhandling, men dette er ei krimbok og da blir det for mye av det gode, til og med for meg som overlever en digresjon og fem. Det demper fremdriften. Jeg blir utålmodig under lesingen. Det blir litt for mange detaljer som jeg finner uinteressante.

Tom Egeland
Bildekilde: VG

Misforstå meg riktig. Dette er både velskrevet, interessant og svært spennende. Men kanskje litt vel overlesset når det gjelder utfordringer. De spriker nemlig i flere retninger: oppklaring av mord, Jesus' tre nagler fra korset, Odinssmykker, eldgamle mennesker, en krønike skrevet av en munk for ca 1000 år siden, utenlands etterretning fra både USA og Midtøsten, Leiv Erikssons ferd til Vinland etc etc. Jeg tok meg i å tenke her underveis - hvor er good old Metusalem i denne gryta? Joda, jeg så tegningen.. :-)

Liker du Egeland er dette ingen dårlig bok. Den er bare mye. Jeg likte den også, selv om omtalen kanskje ikke får det frem sterkt nok. En 4/5 på GoodReads er langt over ståkarakter.

MEN!

Kjære vene. La oss få tilbake Erik Hivju som innleser av lydbøkene om Beltø! Ny innleser er slitsom på øret og gjør seg absolutt IKKE.

Les boka selv, da får du en fin opplevelse! Om du er tålmodig nok ;-)

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2022 - Sider: 456 - Sjanger: Krim - Format: lydbok

 

60 graders temperaturforskjell oppi og utenfor stampen

 

1001-lesesirkel: Woman at Point Zero av Nawal el Saadawi (Egypt)

I Elidas 1001-lesesirkel for januar skulle vi lese ei bok med forfatter fra Afrika. Jeg valgte meg egyptiske Nawal El Saadawi. 

Jeg kan like gjerne starte med å si at denne boka med stor sannsynlighet vil ligge på topp tre av de beste leste bøker i 2023. Woman at Point Zero er nemlig et stykke fantastisk feministisk, arabisk litteratur!

Saadawi skrev boka tilbake i 1975 og den ble utgitt på arabisk i 1977 - på engelsk i 1983. Romanen er basert på forfatterens eget møte med en kvinnelig fange i det egyptiske Qanatir-fengselet og er skrevet som en førstepersonsberetning om Firdaus, en kvinne som dagen før sin egen henrettelse omsider har sagt ja til å fortelle sin egen livshistorie. Firdaus er dømt til døden. Men hvorfor?

"All the men I did get to know filled me with but one desire: to lift my hand and bring it smashing down on his face."

Slik starter historien fra Firdaus' munn, en historie som tar for seg viktige hendelser fra barndommen gjennom livet som voksen og frem til hun nå forsåvidt ennå ung sitter i fengsel og venter på sin egen henrettelse. Selv om boka er kort og skrivestilen lett å lese, så er kontrasten til det faktiske innholdet stor. Dette er nemlig ingen lett historie å fordøye, for Firdaus blir utsatt for gjentatte overgrep fra ulike typer menn fra hun er veldig ung. Overgrep som starter med hennes egen onkel, som hun i og for seg tross alt ser opp til. Deler av livet tilbringer Firdaus som prostituert og føler seg faktisk mer i kontroll over sin egen situasjon som kvinne i det egyptiske samfunnet da enn når hun jobber som sekretær i et større firma. Firdaus har nemlig klart å få seg en lavere utdannelse, men det hjelper lite i datidens Egypt hvor patriarkatet står stødig og trygt.

"I knew that my profession had been invented by men, and that men were in control of both our worlds, the one on earth, and the one in heaven. That men force women to sell their bodies at a price, and that the lowest paid body is that of a wife. All women are prostitutes of one kind or another.

Because I was intelligent I preferred to be a free prostitute, rather than an enslaved wife."

Denne semi-biografiske historien som El Saadawi har skrevet gir oss et svært nært innblikk i livet til Firdaus. Til tross for de forskjellige typene liv hun har levd var hun først og fremst en kvinne som kjempet mot de utfordringene og begrensningene kvinner hadde i det erkekonservative Egypt. Firdaus hadde virkelig 'balls' og stod opp mot de forskjellige mennene som forsøkte å styre livet hennes. Vi blir vitne til hennes glede og smerte, kamper og øyeblikk av innsikt og erkjennelse. Dette er sterkt!

Nawal El Saadawi
Bildekilde: BBC

Nawal el Saadawi selv var en svært så interessant kvinne. Boka starter med en innledning fra forfatteren hvor hun forklarer hvorfor og hvordan hun kom i kontakt med - og  kjente at hun bare måtte få skrevet historien til - Firdaus. Saadawi har skrevet mange bøker rundt temaet 'kvinner i islam' og legger spesielt vekt på kjønnslemlestelse i eget samfunn. Mange beskrev henne som 'Simone de Beauvoir fra den arabiske verden' og som 'Egypts mest radikale kvinne'.

Saadawi ble selv kastet i Qanatir-fengselet av Anwar Sadat i 1981. Hvorfor? 

"Jeg ble arrestert fordi jeg trodde på Sadat. Han sa at det er demokrati og at vi har et flerpartisystem og du kan kritisere. Så jeg begynte å kritisere politikken hans og havnet i fengsel" (oversatt)

Forfatteren er like interessant som objektet som hun intervjuet. Boka er fantastisk! Til tross for kun 160 lettleste sider så grep virkelig denne historien meg. Både historien om Firdaus og Saadawis eget liv. Forfatteren døde i 2021, men har etterlatt seg en rekke noveller, romaner, short stories og sakprosa.

"The most influential feminist thinker in the Arab world over the past half-century". -Financial Times

Og jeg? Har definitivt funnet meg en ny forfatter å fordype meg i!
Boka er oversatt til norsk: Firdaws: en kvinne på nullpunktet av Nawal el Sa'dawi

Kilde: egen ebok - Utgitt: 1983 - Sider: 160 - Medium: lydbok - Utfordring: Elidas 1001-lesesirkel

 

Nydelig belysning utenfor et av favorittspisestedene
The Brewhouse

Januar - månedsoppsummering

For å starte med det innlysende - I am back! Etter å ha skrevet 7 innlegg i januar - mot 5 hele fjoråret - så er vel det et faktum. At forbedringspotensialet var gedigent, er vel en underdrivelse, but who cares. Jeg leser og skriver, derfor er jeg :-)

I januar har jeg ferdiglest ni bøker, og det er jeg strålende fornøyd med gitt at vi har hatt besøk i fjellheimen her vest i to av januarukene. Følgende bøker er fortært.

* John Scalzi sci-fi trilogien The Collapsing Empire, The Consuming Fire og The Last Emperox 4
* Colleen Hoovers kjærlighetsroman Ugly Love 3-
* Kurt Vonneguts 1001-listede Cats Cradle 3*
* A.J. Kazinskis - Det Siste Stykket Hjem og Søvnen og Døden 4+
* Emily St. John Mandels sci-fi Sea of Tranquility 4
* Nawal El Saadawi's 1001-listede Woman at Point Zero 5

Chilly... -18

Rask opptelling gir meg

• Sider lest: 2893
• Sjanger: 4 sci-fi, 3 romaner, 2 krim
• Språk: 7 engelsk, 2 norsk
• Kjønn: 6 menn, 3 kvinner
• Format: 6 Kindle, 3 lydbok
  
  

Når målet for året er 100 bøker ligger jeg derfor rimelig godt an. Jeg er også fornøyd med at jeg allerede er i gang med den tredje 1001-boka av året, nemlig mars-kategorien kvinnelig forfatter.

Kvaliteten på det jeg har lest har vært rimelig god, men det er fordi jeg har plukket bøker med omhu for måneden. Ingenting skal knekke lese- og skrivelysten om jeg kan unngå det. Når det er sagt så ble jeg skuffet både av Vonneguts Cat's Cradle og den hypede Colleen Hoovers kjærlighetsroman Ugly Love. Sistnevnte kanskje ikke en bombe gitt egne lesepreferanser.. Nuvel. Man kan ikke være heldig med absolutt alle valg.

Januar er på hell. Jeg er fremdeles godt plassert vest i fjellom. Snøen er betonghard, været er fryktelig kaldt, men med sol og biblioteket kun en kort spasertur unna lider jeg med andre ord ingen nød.

Skal jeg trekke fram ei bok for måneden så er det definitivt Nawal El Saadawi's 1001-listede Woman at Point Zero. Den boka var fantastisk! Omtale kommer.

Jeg er også kommet godt tilbake til skriveprosjektene mine, så 2023 ser forbausende nok produktiv ut på den fronten også. Det er ikke bare sola som har snudd, ser det ut for :-)

 Tror vi velger tur på beina i lavlandet idag...

To knallgode krimthrillere fra A.J. Kazinski

Det skal noe til å holde seg oppdatert på den skandinaviske krimfronten hvor bestselgende krimforfattere tyter ut nye bøker raskere enn sin egen skygge. Når det er sagt så er det jo herlig da, å ha mange prisbelønte bøker til gode :-)  A.J. Kazinski (psevdonym for det danske forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich) har skrevet en svært god serie. Hovedpersonene i de to første krimthrillerne jeg så langt har lest, er gisselforhandleren Niels Bentzon og astrofysikeren Hannah Lund. 

Niels Bentzon er politi i København og en dreven forhandler. Det er han som dukker opp når en hjemvendt soldat truer med å begå selvmord eller en psykopat tar kvinner og barn som gisler. Han er vant til å se fortvilelsen og ondskapen i øynene.

Men en desemberdag vendes tingene på hodet da det via Interpol kommer en advarsel: En rekke mord er begått på gode mennesker overalt i verden. Likene har tall brent inn i huden på ryggen. Det hele synes å ha tilknytning til den gamle religiøse myten om de 36 rettferdige som skal beskytte oss alle. Og pilen peker nå mot København.

Niels Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker i Danmark. Oppgaven synes umulig. Men da han i sin jakt på gode mennesker, før det er for sent, møter astrofysikeren Hannah Lund, blir det fart i saken. Hannah Lund mener nemlig at hun kan se et system i det som skjer – et system av nesten guddommelig karakter.

I utgangspunktet kunne forlagets baksidetekst vært skrevet om en roman av Dan Brown eller vår mer hjemlige Tom Egeland. Begge skriver og har skrevet om storslagne vandringer i den religiøse fortiden vår for å finne svaret på noen av nåtidens store spørsmål. Nå også A.J. Kazinski. Jeg har vært temmelig lunken til å lese nok en serie innenfor de samme rammene som Brown og Egeland, men syns det nå var på tide å legge skepsisen til side.

Hva jeg syns? Dette var bra! Den siste gode mann lever opp til forventningene. Jeg likte hovedpersonene, som både var sære, men likevel normale nok til at personlighetene ikke overskygget handlingen. Jeg har fått nok av forfyllede etterforskere... Gåten som historien setter seg fore å løse er spennende, kanskje litt over the top, og muligens ikke så finurlig som Tom Egeland på sitt beste (ja, jeg liker Egelands første seks/sju bøker om albinoarkeologien Bjørn Beltø bedre enn Dan Brown). Men du verden dette er ei knakende god debutbok!

Ola A. Hegdal i Dagens Næringsliv sier bla: «Noe så sjeldent som en metafysisk thriller med temperatur og stil.»

Kilde: egen bok - Utgitt: 2011 - Forlag: Gyldendal - Sider: 520 - Sjanger: Krim/thriller
Format: papirbok

Heldig var jeg som hadde de to første bøkene i serien stående i hylla. Jeg gjøv direkte løs på bok 2.

Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten på Dybbølsbro. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne – noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet.

Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.

May Grethe Lerum (VG) sier det best - Dette er en krim med eksistensiell utforskertrang: Kan de ondeste handlinger være motivert av annet enn ondskap? Hvor går grensen mellom kjærlighet og egoisme? Mellom liv og død? Hva er den moralske og etiske forskjellen mellom straffbare drap og lovlige former for drap?

Her er det vanskelig å si noe om historien uten å spoile en del av poenget. Tror du på et liv etter døden? Finnes det egentlig noen bevis for at vi virkelig har et liv etter døden? Hva med dem som blir gjenopplivet etter å ha vært klinisk døde og erfaringene deres? Benzon og astrofysiker Hannah Lund blir her involvert i en alvorlig rekke tilsynelatende selvmord, barmhjertighetsdrap og abort. Tema som ikke altfor ofte blir tatt opp innenfor krimsjangeren. Ihvertfall ikke for ti år siden da denne boka ble utgitt.

Hovedpersonene er fremdeles mer enn interessante og historien er virkelig velskrevet, så her er det så godt som umulig å gå feil. Jeg anbefaler begge bøkene helhjertet og skal etterhvert i gang med flere bøker fra dette forfatterparet. De imponerte meg virkelig!

Anbefales!!

Kilde: egen bok - Utgitt: 2013 - Forlag: Gyldendal - Sider: 512 - Sjanger: Krim/thriller
Format: papirbok

Pride-week og masse moro i bakkene
Whistler Blackcomb
:-)

Sea of Tranquility av Emily St. John Mandel

Denne boka ble kåret til beste sci-fi i 2022 av lesene på GoodReads, så Sea of Tranquility måtte jo leses! Når forfatteren i tillegg er en gammel favoritt - OG fra Canada - så ble veien kort til Audible og lydbokversjonen. Dersom Emily St. John Mandel får en bjelle til å ringe så er dette forfatteren som skrev boksuksessen og dystopien Station Eleven (omtale her). 

Så - hva er virkelighet? Og hvordan skiller vi det som er virkelig fra det som er en forestillelse? Disse spørsmålene er drivkraften i romanen. Den åpner i 1912 med Edwin, en ung mann som er kastet ut i eksil fra familien i hjemlandet pga en idiotisk kommentar om britisk øst-India under et viktig middagsselskap. Edwin ender opp i villmarken vest i Canada ikke mange milene fra der jeg befinner meg akkurat nå. Mens han vandrer i skogen kommer han over et sted som får ham til å vurdere om han har klikket helt. Han får nemlig et øyeblikk inntrykk av å være i et stort, åpent rom - som en togstasjon eller en katedral - med andre mennesker rundt seg og en fiolinmusikk som spiller i bakgrunnen. I tillegg hører han en merkelig voooosj-lyd...

Akkurat i det vi begynner å få en viss oversikt over omfanget av hva Edwin opplever så flytter forfatteren oss hundre år frem i tid. Vi møter en komponist som holder et foredrag om sin egen komposisjon - en komposisjon som kombinerer musikk og et videoklipp hans søster har tatt opp for mange år siden. I videoen ser vi henne gå gjennom en skog, og så ser tiden ut for å feile igjen. 

Aha, en rød tråd å følge, tenkte jeg. Neida, før vi rekker å få med oss mer enn dette så forflyttes vi igjen i tid. Denne gang frem til 2203 hvor vi møter en romanforfatter som er på bokturné fra en månekoloni for å promotere sitt siste verk. Mens hun beklager seg over at hun savner familien sin, kommer nyheter om en pest som begynner å spre seg på planeten. I en fiksjon som speiler Mandels egen covid-virkelig, må forfatteren i møter for å promotere boken sin samtidig som den livstruende sykdommen sprer om seg.

Det er ikke før midtveis i romanen at ting begynner å komme på stell. Vi lander i år 2401 i en galakse som er fullstendig forvandlet. Menneskeheten eksisterer i kuppelformede kolonier, en virkelighet som både er fremmed og som føles merkelig kjent etter covid. Gaspery, en mann vi har sett glimt av i de foregående tidssonene, blir omsider introdusert skikkelig. Han er nattevakt på et hotell, og har en jobb han virkelig misliker. Søsteren hans derimot er engasjert som vitenskapskvinne i et spennende og utfordrende prosjekt som har undersøkt unormale hendelser i tid og rom. Hun avslører for Gaspery at forskjellige århundrer og realiteter blander seg med hverandre, en merkverdighet som er uten forklaring. Gaspery, som er klar for å bytte sin egen jobb i hva som helst, samtykker i å reise i tid for å komme til bunns i denne rariteten. Det overskyggende spørsmålet er nemlig:

Eksisterer vi mennesker i en reell virkelighet? Eller befinner vi oss alle kun i en simulering? 

Emily St. John Mandel
Bildekilde: Twitter

*kjenningsmelodien til x-files*

AHH! Dette er en fantastisk mestring av godt skrivehåndtverk og plotting! Her blir vi kastet inn i en reise i tid og rom hvor forfatteren våger å stille de store spørsmålene for å finne svar på de mest usannsynlige steder. Romanen fikk meg virkelig til å tenke underveis. Dersom jeg har gitt inntrykk av at historien er hakkete, usammenhengende og oppdelt så er det kun min feil. Hver historie sklir - til tross for forflyttelser i tid og rom - inn i hverandre som en babushkadukke med flere lag, same same but different. Jeg har lest flere forfattere som har brukt samme skriveteknikk, men aldri noen som har gjort det med så stor suksess som Mandel i denne boka. 

Karakterene? Nydelig fremskrevet, troverdige og med kjøtt på beina. Kompleksiteten? Jeg skal innrømme at jeg var noe forvirret i starten der. Det var vanskelig å se skogen for bare trær, for å si det sånn, men denne forvirringen løste forfatteren ved å introdusere karakteren Gaspery som er i stand til å krysse tid og rom. Han gir akkurat nok av et ankringspunkt for å forstå hvordan dette henger sammen til slutt. Og slutten? Jeg elsket den! Station Eleven var en svært god dystopi. Denne boka er enda bedre. 

En av en lang rekke hyllester til Sea of Tranquility og forfatteren, og jeg er så levende enig:

“I didn't just read Station Eleven, The Glass Hotel, or Mandel's latest, Sea of Tranquility. I lived in those novels and felt the remnants of their weird, chill atmosphere long after I had to move on…World builder is a phrase that's rightly used to describe Mandel's immersive powers as a novelist…Sea Of Tranquility is a poignant, ingeniously constructed and deeply absorbing novel that surveys big questions about the cruel inevitability of time passing, loss, the nature of what we consider reality and, in the end, what finally matters…Mandel is an important novelist of our moment, but doesn't settle for merely replicating our moment. She inhabits it even as she sees beyond it.” 

Anbefales!

Kilde: Audible - Utgitt: 2022 - Sjanger: Sci-fi - Sider: 272 - Format: Lydbok

Galaktisk lys på "home tree"
Whistler, Canada

Det Siste Stykket Hjem av Ørjan N. Karlsson

Med fullt hus og slektsbesøk i heimen de siste par ukene så har det ikke vært enkelt å finne lesetid. Frustrerende, for jeg har hatt liggende på vent ei rykfersk bok fra en av mine største norske favorittforfattere. Boka var verd ventetiden, for å si det sånn.

De fleste vet at jeg er en stor fan av Ørjan N. Karlsson - både av thrillerne og ikke minst sci-fi serien hans. Jeg var derfor veldig spent på starten på det som nå skal bli en ny krimserie, lagt til Nordland Politidistrikt, med Bodø Politikammer som ankringspunkt og Jakob Weber i hovedrollen. For å unngå å ufrivillig spoile noe av innholdet - her er hva forlaget sier om boka:

En mann reiser rundt i Skandinavia i bobil, og i sporene hans forsvinner unge kvinner. I Bodø ligger 19 år gamle Iselin Hanssen i hardtrening for å oppfylle drømmen om å komme inn på Politihøgskolen. Hun vender aldri tilbake etter en lang løpetur opp Keiservarden.
 
Den erfarne politietterforskeren Jakob Weber får denne tragiske forsvinningssaken på bordet, og løsningen virker opplagt da søkelyset faller på Iselins kjæreste Casper, sønnen til en av Bodøs rikeste forretningsmenn. Blant vennene er han kjent for å være sjalu.
 
Så forsvinner nok en ung kvinne under lignende omstendigheter, denne gang på øya Røst ytterst i havgapet. Bodø-politiets etterforskerteam står nå overfor en sak av stadig større dimensjoner, der også Jakobs forkjærlighet for Skandinavias uløste drapssaker vil spille en avgjørende rolle.

Ørjan N. Karlsson
Bildekilde: FB

Jeg skal innrømme det - 50 sider inn tenkte jeg, dette er saktegående til Karlsson å være. De 12 bøkene jeg har lest fra ham tidligere har startet mer eksplosivt enn dette. Men - litt videre ut i historien forsvinner skepsisen. Det Siste Stykket Hjem er fødselen til en helt ny serie, og det er klart at persongalleriet må bygges opp fra bunnen av. 

Starten viser seg etterhvert å ikke være kjedelig, men grundig og svært god. Jeg har alltid ment at Karlssons styrke ligger i å skrive fram gode og troverdige karakterer, uansett hvor spinnville stuntene deres blir etterhvert. Så også her. Jakob Weber er en interessant politietterforsker og teamet hans med gamle og nye kollegaer byr på mer enn løsningen av en - eller kanskje to? - krimgåter.

Språk og dialoger flyter og fenger. Selv om dette er en mer langsom sak enn de siste thrillerne til forfatteren mangler det ikke på spenning, og naturbeskrivelsene er flotte. Jeg var på en 3 mndr lang norgesturne i bobil sommeren 2021 hvor vi besøkte både Bodø og Lofoten på vei nordover, og det er skikkelig gøy å 'kjenne seg igjen'.

Beklager skepsisen i utgangspunktet Karlsson - du har meg fremdeles som en svært så trofast leser :-) Anbefales!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2022 - Forlag: Gyldendal - Sider: 336 - Sjanger: Krim - Format: Lydbok

 

Family fun day på fjellet

1001-boka Cat's Cradle av Kurt Vonnegut

Hmm.. Hvor skal jeg begynne? Jeg går ihvertfall friskt ut i 2023 med å delta i Elidas 1001-lesesirkel igjen. Jeg har savnet listen over 1001 bøker man bør lese før man dør, så i år er målet å lese minimum 12 nye. Det ser ut for at jeg har startet med den mest odde 1001-boka jeg noen gang har lest, og tro meg - jeg har lest et par..

(Copy)Cat's Cradle begynner ihvertfall svært så interessant, i det minste for alle som har lest Moby Dick. "Call me Jonah. My parents did. Or nearly did. They called me John." Og John er førstepersonsfortelleren av denne historien, som for meg startet svært så interessant og ikke så rent lite humoristisk for så å virkelig ta helt av, ut i det ...blå?

Fortelleren John (eller Jonah) har en plan om å skrive en bok om hva som skjedde den dagen Amerika slapp atombomben over Hiroshima. Som research til boka har han bestemt seg for å intervjue de tre barna til oppfinneren Dr. Felix Hoenikker som nå er død, og starter derfor med å sende de to yngste barna - nå en voksen mann og kvinne - et introduksjonsbrev. Etter hvert får han kontakt med Hoenikkers yngste sønn, dvergen Newt. Så langt så godt, men her begynner historien å skli sideveis. 

Underveis mens John researcher familien Hoenekker finner han ut at Dr. Felix også oppfant et stoff han kalte Ice-9. Amerikanske soldater var nemlig så lei av å vasse rundt i gjørme når de var i krig at de ønsket seg bedre "arbeidsvilkår". Det Ice-9 gjør er å umiddelbart omgjøre alt vann til is med en smeltetemperatur på 140 grader. Ideen er at når soldatene i krig finner seg selv i å vasse i gjørme så kan de bare dryppe en dråpe Ice-9 ned i gørra, og vips så kan de fortsette å krige på hard grunn. Nuvel... Når Dr. Felix dør fordeler hvert av Hoenikkers tre barn like deler Ice-9 til hver og er nå i besittelse av dette stoffet som ennå ikke er brukt i praksis.

Ikke fall av lasset helt ennå... jeg speeder opp resten av innholdet av boka...

Underveis til øya San Lorenzo - hvor eldstesønn Frank Hoenekker er i ferd med å bli president etter Papa Monzano, Franks kommende svigerfar - støter forteller John tilfeldigvis på dvergen Newt og søsteren. De er på vei til San Lorenzo fordi Frank skal gifte seg med den vakreste kvinnen i hele verden. Problemet er at det er denne kvinnen John selv har fallt fullstendig nesegrus for. Tilbake til gamlepresident "Papa" Monzano. Han er døende av kreft, og for å redde seg selv fra lidelsen ved å dø en lang og smertefull død klarer "Papa" å snike til seg en liten mengde Ice-9 og forvandler seg øyeblikkelig til is. Mens kroppen hans flyttes til et begravelsesbål så faller en del av "Papa's" døde kropp i vannet. Og vips er havene og alt vann på kloden blitt til is, noe som i hovedsak ødelegger verden og alt liv med den.

Sånn noenlunde The End... Phuuhh!

Kurt Vonnegut (død 2007)
Bildekilde: The Guardian

Utrolig nok er denne boka kun 287 sider lang, men inneholder til gjengjeld det vanvittige antall 127 kapitler. Jeg lyttet til boka på Audible, og til tross for lengden så ble dette en jobb. En svær jobb. Sammendraget over her tar langt fra for seg alt som skjer i boka. Her er nemlig øysamfunn som ikke eksisterer, en egen oppfunnet religion - bokononismen, som erkjenner at menneskelig eksistens ikke har noen iboende mening eller hensikt, men den anerkjenner at mennesker krever mening og formål med livene sine, og øysamfunnet har også sitt eget språk. Som jeg får høre i lydboka. Fullstendig uforståelig, men basert på engelsk... Sært nok for deg nå? Haha - det er allerede over the top for meg, som elsker det sære.

Så hva vil egentlig Kurt Vonnegut med boka, og er det noe poeng for oss her på berget nokså nøyaktig 60 år etter Cat's Cradle ble utgitt å lese denne? 

Jeg fant ut at problemet mitt er at jeg har altfor liten kunnskap om USA og de interne forholdene der etter andre verdenskrig og frem til 1963, da boka ble utgitt. Her er mange pekere i flere retninger, og selv om jeg forstår en (mikroskopisk del) av satiren, som gjennomsyrer boka og peker nese i alle retninger både politisk, sosialt og samfunnsmessig, så gir den meg lite tilbake. Dette er en slags sci-fi med innrørt dystopi og fantasi, og selv om jeg svært gjerne vil like boka så får jeg det ikke helt til. Jeg klarte rett og slett ikke å forstå betydningen av det Vonnegut prøvde å formidle til meg. Kanskje man må være mer studert i Vonneguts stil, hans liv, ham som person og det sosiale klimaet og problemene i hans tid for til slutt å forstå moralen i historien hans?

Jeg har også lest forfatterens God Bless You, Mr. Rosewater. Den var noe lettere å lese, men du verden...

Kan jeg anbefale boka? Ja! Til alle som vil lese noe helt annerledes. Lykke til :-)

Kilde: Audible - Utgitt: 1963 - Sider: 287 - Sjanger: Sci-fi/dystopi/noe - Medium: Lydbok
Utfordring: Elidas 1001-lesesirkel

Her er ingen Ice-9, kun blå himmel og myk snø :-)
Whistler, Canada

 

Ugly Love (Stygg Kjærlighet) og dampende sex fra Colleen Hoover

Jeg måtte jo lese Colleen Hoover på et tidspunkt - forfatterfenomenet og BookTok-dronningen som virkelig slo gjennom i corona-alderens store år, 2020 eller deromkring. Ugly Love - eller Stygg Kjærlighet som den heter på norsk - er ei av flere bøker fra forfatteren, denne utgitt så langt tilbake som i 2014. Med nesten 100.000 omtaler på Amazon med en gjennomsnittkarakter 4.7 av 5 så sier det litt om populariteten.

Hva er dette fenomenet som ligger et stykke på siden av egen komfortsone? Jeg er nemlig veldig kresen på chick-lit som i all hovedsak har fokus på unge kvinner, kjærlighet og karriere. Colleen Hoovers Ugly Love? ...har fokus på Tate (singel ung kvinne), som møter Miles (singel ung mann, pilot og med kjærlighets-issues) samtidig som hun tar en master på toppen av en sykepleierutdannelse. Fullstendig etter oppskriften.

Hele historien dreier seg rundt Miles' manglende evne og vilje til å la det gryende 'forholdet' mellom ham og Tate bli noe annet enn friends with benefits, og det er denne manglende evnen og ukjente årsaken bak som er drivkraften til hele historien. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid og fortellerstemmene veksler hyppig mellom Tate og Miles. Et smart, skriveteknisk knep for framdriften i boka. Men så er det innholdet da. Nå er jeg ikke prippen og kan godt lese både en og to sex-scener i ei bok om de er skrevet godt frem. Men alvorlig talt. Her var det så mye "het" sex og smektende følelser at jeg fant meg selv i å scrolle og scrolle på Kindle'n for å finne noe mer interessant å sette tennene i. Det ble rett og slett for mye av det gode. Ikke fordi jeg begynte å ta meg nær av det, men alvorlig talt - dette ble repetetivt og kjedelig.

Når det er sagt, så ser jeg hvorfor boka har fått så uvanlig mange og strålende tilbakemeldinger. Sett til side all den repetetive sexen så skriver faktisk Hoover svært godt. De to hovedpersonene blir levende mennesker med kjøtt på beina, Miles har en hjerteskjærende fortid og Tate, som i et øyeblikk der virket som å gå fra sterk, selvbevisst og særdeles oppegående kvinne til å dåne av en pen, ung pilot med nydelige øyne og veltrent kropp - viser virkelig styrke når det kommer til stykket. Det ligger en livserfaring i boka her. En erfaring som kanskje noen og enhver ikke helt ville visst hvordan man ville taklet selv. Lettvindt story? Ja, kanskje. Oppskriftsmessig? Definitivt. Men likevel. Det var noe der - hete sexscener aside - som jeg likte. En alvorlig undertone som fikk et stadig større grep om meg som leser. Deler man boka i fire så dro første fjerdedelen meg rett inn, de to midterste delene var et langt, repetitivt mellomspill, mens siste fjerdedelen gav meg lyst til å sjekke ut nok ei bok fra forfatteren. Kanskje det blir Verity, som skal være en  psykologisk thriller og mer i min gate?

Kilde: Amazon - Utgitt: 2014 - Sider: 336 - Sjanger: Chick-lit - Medium: Kindle

Alt man finner i skogen her :-)
Whistler, Canada

Fin serie fra John Scalzi

Jeg har rett og slett startet 2023 med å gå tilbake til leserøttene mine. Noen røtter som strekker seg tilbake til seint syttitall, nemlig science fiction. Jeg husker jeg følte jeg var kommet hjem da jeg fant norske Bing og Bringsværd innerst i hyllene på det gamle voksenbiblioteket i Stavanger. Det var starten på en livslang glede over at noen forfattere "for lenge siden" mer eller mindre kunne forutse hvordan verden ville utvikle seg teknologisk. Leser man de gamle, gode traverne så er det nettopp de mange av dem har gjort.

Først ut i 2023 ble derfor trilogien Interdependency fra Scalzi. Bøkene ble utgitt i hhv 2017, 2018 og 2020 så akkurat denne serien er forholdsvis ny.

Som med de andre bøkene jeg har lest fra Scalzi så er språket - til tross for at dette er sci-fi - lang fra teknologisk. Ja, det er en space opera. Og ja, hendelsene er lagt sånn ca 1500 år frem i tid og har løsninger og muligheter som vi ikke har idag, men styrken til Scalzi ligger heller i persongalleriet enn i teknologiske duppeditter.

Alle tre bøkene handler om en relativt stor bosetting som spenner fra planeter til galaktiske byggverk som snurrer ute i verdensrommet. For å bevege seg mellom dem reiser menneskene med romskip på the Flow, noe som kan sammenliknes med et elvesystem som transporterer dem mye raskere enn om romskipene skulle gått kun for egen maskin mellom de forskjellige bosettingene. Nå ser det imidlertid ut for at the Flow er i ferd med å bryte sammen. En ny keiserinne har fått kastet både tittelen og problemet i fanget og må sjonglere utfordrere, elskere, rike familier og digitaliserte personer på strak arm mens hun samtidig holder kirken og religionen tilfreds.

Dette er morsom lesing, med god plotting og actionscener. Det som både holder handlingstrådene sammen og som gjør serien interessant er alle de forskjellige agendaene til hovedpersonene. Hvordan de settes opp mot hverandre og hvordan de må forholde seg til hverandre. Mellommenneskelige utfordringer kombinert med teknologiske utfordringer der liv og samfunn står på spill. Joda - dette er god Scalzi-plotting. Serien er i sin helhet på engelsk. Såvidt jeg kan se er det kun Old mans war / De gamles krig som er oversatt til norsk fra denne forfatteren. 

Anbefales! Også til dem som ikke nødvendigvis leser sci-fi til vanlig.

Ptarmigan i alpinanlegget
Holdt på å kjøre på denne stakkaren