The Red Pony av John Steinbeck

Innerst i den lille hylla mi med papirbøker dukket det opp en Steinbeck-bok jeg ikke hadde lest og som hadde fått lov å overleve flytteprosessen min. O'lykke. Jeg har nok hatt en tanke med å spare på boka, for jeg er svært glad i Steinbeck. Alt for glad i til å gi bort ei ulest bok.

Min versjon av The Red Pony er en Penguin Classic utgave på 95 sider, men for noen nydelige sider! Igjen leser jeg Steinbeck på engelsk, og språket er som tidligere vart og vakkert, nydelig og nyansert. Som i tidligere historier fra forfatteren så handler fortellingen om livet til de ikke nødvendigvis rikeste menneskene tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss på en liten gård nord i California, hos familien Tiflis, og i all hovedsak dreier boka seg rundt Jody, familiens sønn på sånn ca 10-12 år. Det underlige med boka er imidlertid at den ikke handler om den røde ponnyen mer enn i ett av totalt fire kapittel. The Red Pony er istedenfor blitt overskriften til en slags tidskonsentrert oppvekstroman om en ung gutt, selv om vi ikke følger Jody i mer enn et års tid.

John Steinbeck
Bildekilde: bio.com

Som i Steinbeck-bøker flest, ihvertfall dem jeg har lest til nå, dreier temaet seg rundt tap og savn, autoriteter og underkastelse. I en eller annen form. Så også her. Jody mister den røde ponnyen under tragiske omstendigheter, føllet han senere blir lovet gir ham heller ingen glede. Jody ser sterkt opp til hestekaren som er ansatt på farmen deres, samtidig som han har et heller anstrengt forhold til sin svært så autoritære far og over gjennomsnittet stor respekt for sin mor. Det er ikke for mye varme, lykke og glede som spres i familien Tiflis, og det som tilfeldigvis skulle dryppe på Jody vedvarer heller ikke lenge.

Steinbeck selv er oppvokst i Salinas, som Jody på farmen. Og som Jody kommer Steinbeck også fra en gård. Det skal vise seg at Tiflis' farm minner sterkt om Steinbeck's onkel sin farm i samme område. John Seelye har skrevet forordet i min versjon av boka, og der forteller han at The Red Pony ble skrevet av Steinbeck da han var hjemme i Salinas for å våke over og stelle med sin mor som lå på dødsleiet. Selv om boka ikke er selvbiografisk mener Seelye at det er nok paralleller her til Steinbeck's egne opplevelser under oppveksten. Det vi ser av Jody er deler av en gutts modningsprosess, og gitt at boka er skrevet der den er skrevet så er det nokså sannsynlig at Steinbeck fletter inn egne erfaringer og opplevelser. Gjennom hele ungdommen, både på college og etterpå, strevet nemlig Steinbeck med å slippe unna de kontrollerende foreldrene og kom bare hjem når økonomien hans ble altfor anstrengt. Forordet til boka legger grunnlaget for alle de fire historiene som blir fortalt i The Red Pony og var svært interessante å få med seg. Jeg vet ikke om alle versjonene av boka inneholder dette forordet, men nå vet du at Penguin Classic versjonen gjør. Boka kom først ut i 1937 og ISBN-nr på min versjon er 978-0-14-018739-7.

Anbefales! Nedenfor er oversikt over de andre Steinbeck-romanene jeg har skrevet om.

• Alle tiders torsdag
• Of mice and men
• The Pearl

Kilde: egen bok - Forlag: Penguin Classic - Sider: 95 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads

Atyla
Jeg er ennå fascinert av seilskutene som er i byen vår...

Man Booker longlist - "Snap" av Belinda Bauer

Den norske vestlandskysten er overopphetet, så lesingen av årets langliste til Man Booker prisen går temmelig sakte nå i starten. Men den går. Og jeg tror jammen jeg valgte rett startbok, for Snap var en lettlest og riktig så finurlig krim.

Kort om plottet, som jeg ikke vil spoile. Jack på 12, hans mor og to søstre får motorhavari langs motorveien. Siden ingen av dem har mobiltelefon (?) så må mor forlate ungene i bilen mens hun selv går til nærmeste nødtelefon for å melde fra. Jack blir ansvarlig for sine to småsøstre, mor forlater bilen for aldri å komme tilbake. Tre år senere våkner høygravide Catherine While og finner en kniv og en lapp på nattbordet som sier: Jeg kunne ha drept deg. Disse to parallelle historiene samt politiets søken etter Goldilocks, en smart innbruddstyv som herjer i en engelsk småby, er rammene for historien som fortelles.

Jeg ble noe forundret da jeg leste at en krim hadde nådd langlisten, selv om forsåvidt 2016-boka His Bloody Project av Burnet var en slags variant av sjangeren. Det var ingen grunn til bekymring. Snap er nemlig ikke en ren krim, den er mer en sjangerblanding mellom krim og en slags oppvekstroman, og det forringer ikke boka det minste. Bauer klarer nemlig på et finurlig vis å gjøre historien både creepy og truende, samtidig som vi etterhvert får dyp medfølelse for Jack og hans noe alternative måte å forsørge seg selv og sine to småsøstre på. Persongalleriet blir også svært troverdig og levende, for forfatteren har nemlig en egen evne til å beskrive karakterene sine gjennom dialog og handling istedenfor å fortelle leseren hvilke karaktertrekk de besitter - noe jeg liker svært godt.

Belinda Bauer
Bildekilde: wikipedia.com

Selv om jeg forsåvidt tidlig forstod hvem gjerningspersonen var, så ble boka likevel både spennende og uhyggelig og til tider temmelig mørk. Bauer har heldigis ikke gått i cliffhanger-fella. Her var det ingen 'billige' kapittelavslutninger som drev meg videre, ei heller brukte hun overdreven vold og guffe som spenningsakselleratorer underveis. Det som drev lesingen fremover for egen del var nysgjerrighet, innlevelse i karakterene og deres rolle i totalhistorien. Jack som forsørger av to småsøstre, en far som forsvant ut av familien pga sorg og maktesløshet like etter kona var drept, gravide Catherine While og kniven på nattbordet - og hva ER det nå med mannen hennes?,  den notoriske innbruddstyven Goldilocks som alltid la seg til å sove natten over i de husene han raidet og ikke minst de tre vidt forskjellige politidetektivene Marvel, Reynolds og Rice. Det ligger nemlig en underfundig tørr humor som bakteppe til boka. Akkurat det ser jeg kan høres merkelig ut i denne settingen, men jeg tar meg i å flire underveis, mye pga dynamikken mellom de sistnevnte tre politietterforskerne.

Som krim er boka finurlig, som oppvekstroman er den både trist, urovekkende og til tider hjerteskjærende. Jeg tror det er denne miksen i historien som tiltalte meg, de velutviklede karakterene med sine feil og mangler og ikke minst at den verste ondskapen i verden kanskje viser seg og være den som er fullstendig kamuflert og skjult bak en slags normalitet? Bauers Snap traff meg godt og det skadet definitivt ikke saken at den var lettlest i denne vestlandsvarmen som faktisk bikket 36 grader igår da jeg fullførte boka. Jeg sitter imidlertid ennå og lurer på om dette er Man Booker materiale? Ja, boka ER god, men føles kanskje litt Booker-lett?!? Uansett - anbefales fra denne kanten!

Belinda Bauer er en britisk kriminalforfatter. Ifølge wikipedia er hun oppvokst i England og Sør-Afrika, og debutroman hennes - Blacklands - mottok den britiske kriminalforfatterforening Crime Writers' Associations Gold Dagger-pris for beste kriminalroman i 2010. Kanskje jeg faktisk også skal notere den bak øret!

Kilde: egen ebok - Forlag: Atlantic Monthly Press - Språk: Engelsk - Sider: 352
Utfordring: GoodReads, Man Booker 2018 longlist

Seilskuta Gulden Leeuw (nesten Goldilocks ;)
Her er vi på fjorden og møter Tall Ships Race 2018

.

4 x 2018 Man Booker på Storytel

Med mindre The Guardian har narret oss et halvt døgn før langlisten til Man Booker prisen 2018 skulle offisielt vært sluppet, så ser den altså så her ut. Det beste? Alle titlene i rødt forefinnes på engelsk på Storytel. Abonnerer du så har du disse 4 tilgjengelig :-)

• Belinda Bauer: Snap
• Anna Burns: Milkman
• Nick Drnaso: Sabrina
• Esi Edugyan: Washington Black
• Guy Gunaratne: In Our Mad and Furious Sea
• Daisy Johnson: Eveything Under
• Rachel Kushner: The Mars Room
• Sophie Mackintosh: The Water Cure
• Michael Ondaatje: Warlight
• Richard Powers: The Overstory
• Robin Robertson: The Long Take
• Sally Rooney: Normal People
• Donal Ryan: From a Low and Quiet Sea

Happy read!


.

"Men without Women" av Ernest Hemingway

Jeg er kommet i short story modus og har funnet fram en skikkelig gammel Hemingway, faktisk så langt tilbake som til 1927. Det skulle gå ytterligere 27 år før han ble hedret med Nobelprisen i litteratur, men allerede i denne samlingen syns jeg jammen han skriver sabla bra!

Men without Women er som tittelen tilsier, temmelig tom for kvinner, men de er ikke totalt fraværende. Det er imidlertid testosteronet som råder, og Hemingway går sterkt ut - med en av hans store lidenskaper, nemlig tyrefekting i novellen The Defeated. Her kan man formelig lukte aggressiviteten til oksen, blodet, målbevisstheten og stoltheten til matadoren i denne makabre dansen som tyrefekting faktisk er. Til og med jeg, som tar sterk avstand fra denne såkalte sporten, fikk faktisk frysninger på ryggen og følte jeg leste altfor sakte i sluttminuttene av novellen.

Andre tema Hemingway tar opp i samlingen er tema som han stadig vendte tilbake til senere i forfatterskapet. Soldater i krig og ikke minst deres krigsskader og traumer i ettertid, det temmelig urolige forholdet mellom menn og kvinner, sport og sportsprestasjoner i tillegg til tyrefekting - spesielt boksing, jeg fant en diffus og temmelig spesiell historie der jeg etterhvert fant ut at mannen og kvinnen faktisk diskuterte en (forhåpentlig kommende, fra mannens side) abort, en lettere absurd historie om to leiesoldater og ikke minst nydelige landskapsbeskrivelser fra bla. Italia og Tyskland ispedd både det italienske og tyske språket.

En ung Ernest Hemingway
Bildekilde: wikipedia

Jeg må innrømme, jeg ble overrasket. Overrasket over hvor lett tilgjengelige disse tekstene var. Hemingway er ikke for alle gitt å like, men det forundrer meg stort om ikke de aller fleste ville like disse tidligere historiene hans. Han har nemlig her en evne til å gå i dybden på karakterene sine uten å sløse med for mange ord, beskrive landskapet og settingen med usedvanlig klarhet og - som nevnt - jeg som ikke kan fordra tyrefekting ble aldeles fascinert. Joda, det er noe her som jeg ikke har sett så tydelig tidligere hos forfatteren. For meg har Hemingway frem til nå vært noe tung å få tak på, selv om jeg nyter språket hans.

Anbefales så absolutt om man vil nærme seg forfatteren på en litt enklere måte. Jeg har skrevet temmelig omfattende (og definitivt ikke like rosende) om Og solen går sin gang/The sun always rises HER, om du vil ha en balanse til mine første oppfatninger av Hemingway :-)

Have fun!

Kilde: egen bok - Utgitt: 1927 - Forlag: Scribner - Sider: 153 - Språk: Engelsk

Utfordring: GoodReads

Sommeren 2018 går inn i historiebøkene!

.

Murder in the dark av Margaret Atwood

Jeg klarte å bikke juli før jeg leste mi første Atwood-bok i 2018. Den som sparer har! For dette forfatterskapet skal nytes så lenge som mulig :-)

Murder in the Dark er en samling av kortnoveller og prosadikt som totalt spenner over kun 114 sider, men disse sidene gir meg til gjengjeld både elegant språk, magisk stemning og med den etterhvert så gjenkjennelige Atwood-ironien lurende i bakkant. Det er ofte en mørk tone i mange av Atwood's tekster, så også her, og det er denne kombinert med det ironiske islettet som tar meg hver eneste gang jeg åper ei Atwood-bok.

Samlingen inneholder 27 tekster, hver av dem med forskjellig tema og innhold. Del 1, som inneholder de første åtte, starter med Autobiography som handler om tiden "jeg" var ung, før 2. verdenskrig. Jeg-personen kan ikke være Atwood selv, for hun var født i 1939, men teksten føles veldig personlig erfart. Tilbakeblikk på minner, situasjoner og mennesker. Samtlige har en herlig skarp snert i siste avsnittet. Del 2 består av samlingens "lengste" kortnovelle, refleksjoner rundt et knippe date's som "jeg" har vært på. Del 3 starter med tittelteksten Murder in the Dark, noe som ikke peker på et mord per se, men på en selskapslek. Siste setningen i teksten? Priceless :) Denne delen innholder også favorittene mine, nemlig teksten Bread som reflekterer over brød i forskjellige settinger, og Womens Novels som går på innholdet i dameromaner - et smart skråblikk på kjønn i sjanger. Skarp penn, interessante refleksjoner, provoserende på kornet og svært tankevekkende på flere måter. Som The Page - hvordan en tekst blir til.

Margaret Atwood
Bildekilde: theparisreview.org

Del 4 har ingen fellesnevner som jeg kan se direkte, og hopper i alle retninger. Felles for de siste tekstene er at de er svært korte. Kort om det å være stum, hvordan friste menn, bondage, det å like jordbær, telepati eller telefon? Her er det pick and choose. Felles for dem alle er som nevnt språket, snerten, det intelligente blikket på tema som forteller oss mye om oss selv, og andre. Jeg er nødt for å nevne teksten Simmering, hvor menn overtar kjøkkenet og det blir malen for samfunnet. Eller Happy Endings som fabulerer over mulige retninger et forhold kan ta, en slags sliding doors tekst. Forskjellige scenarioer alt etter valgene som gjøres. Dette er så bra, så variert og så innsiktsfullt som bare Atwood kan skrive. Murder in the Dark anbefales så definitivt!

Kilde: egen bok - Utgitt: 1994 - Forlag: Virago - Språk: Engelsk - Sider: 114

Utfordring: GoodReads

For tiden føles Vestlandet som Barbuda... :-)

Gavepakke til oss bibliofile :-)

Bokbloggere på litteraTUR er alltid kjekke å følge. Det drypper nemlig litt på oss andre lesere etter hver en slik tur. Denne gang er det Bokstavelig Talt som har vært på dypdykk hos bokhandlere i Hay-on-Wye, en liten by på grensen mellom Wales og England. Ei av bøkene derfra falt jeg fullstendig for og måtte bare ha. Sjelden har ei sakprosabok vært så treffende :-)

Boktittelen er Ex Libris, men har den besnærende undertittelen Confessions of a common reader, forfatteren er Anne Fadiman. Og la meg si det først som sist, flere av disse innrømmelsene kunne ha vært skrevet av meg. De ER meg, på godt og vondt. Boka er en essaysamling på 18 essays, og de aller fleste av dem ringte en veldig gjenkjennelig bjelle. Det forfatteren gjør er nemlig å avsløre de sære sidene av sitt eget bibliografiske liv og den delte lidenskapen for skriving og lesing som hun har, ikke bare med sin nærmeste familie, men også etterhvert sin ektemann og småbarn.


Kort om noen av dem.

Marrying libraries
Om hvordan Anne og hennes mann lot det gå 10 år før de slo sine to biblioteker sammen til ett. Utrolig morsomme refleksjoner rundt tiden før, under og ikke minst etter også bibliotekene deres "giftet seg". Fun facts - min samboer og jeg hadde ca 1000 bøker hver da vi traff hverandre for 18 år siden. Vi har ennå ikke slått bibliotekene våre sammen... (årsak: sorteringsinkompatibilitet, noe bibliofile vet alt om ;-)

Never do that to a book
Og her må jeg ta med et sitat: "During the next thirty years I came to realize that just as there is more than one way to love a person, so is there more than one way to love a book. The chambermaid we had, believed in courtly love. A books's physical self was sacrosanct to her, its form inseparable from its content; her duty as a lover was Platonic adoration, a noble but doomed attempt to conserve forever the state of perfect chastity in which it had left the bookseller. The Fadiman family believed in Carnal love. To us, a book's words were holy, but the paper, cloth, cardboard, glue, thread, and ink that contained them were a mere vessel, and it was no sacrilege to treat them as wantonly as desire and pragmatism dictated. Hard use was a sign not of disrespekt but of intimacy." Hvor jeg ligger på skalaen? Definitivt Carnal love. Med ører, notater, understrekinger og med kraftige bretter på innbinding inkludert. Jepp - heldigvis er sambo lik der... For: "Just think what courtly lovers miss by believing that the only thing they are permitted to do with books is read them! What do they use for shims, doorstops, glueing weights and rug-flatteners?" :-))

Anne Fadiman
Bildekilde: harvard.com

You are there
Refleksjoner rundt det å lese om stedet du faktisk befinner deg på. Som å lese Øya av Victoria Hislop når man befinner seg på Kreta.

Insert a carrot
Morsomste essayet for min del. Du verden så jeg flirte. Essayet om skrivefeil. HAHA. Familien Fadiman på restaurant, og det første de gjør er å lese menyen. For å finne skrivefeil. "They serve P-E-A-K-I-N-G duck". Yayhh - der er jeg :-)) Eller: "Our mother confided that for several years she had been filling a large envelope with mistakes she had clipped from her local paper, the Fort Myers News-Press, with the intention of mailing them to the editor when they achieved a critical mass." Jeg gjorde det samme med et innlegg i Rogalands Avis, en kort tre-kolonners, hvor jeg fant 15 skrivefeil. Jeg sendte dem til avisa...haha.. men hørte ingenting etterpå. Bombe...

Secondhand prose
Om gaven Anne's ektemann forærte henne på hennes 42-års geburtsdag. Jeg sier ikke hva, det må du lese selv. Men det er eternal love, det.

Essaysamlingen traff meg midt i mitt særeste bibliofile jeg. Jeg kan svært gjerne tro at andre som leser denne vil bare riste noe oppgitt på hodet. Faktum er likevel at jeg personlig finner disse essayene både vittige, særdeles velskrevne (selv om jeg fant en tydelig skrivefeil - hah) og med den tørre, britiske undertonen som jeg nesten ikke kunne tro en amerikansk forfatter kunne prestere. For å sitere London Observer: "One of the most delightful volumes to have come across my desk in a long while, a book of essays in celebration of bibliophilia that will appeal to anyone who's ever rootled about in a secondhand bookshop and who loves books."

Anbefales til alle bibliofile smånerder der ute ;-)

Kilde: Egen ebok - Språk: Engelsk - Sider: 178 - Utgiver: Amazon - Utfordring: GoodReads

En piiiitteliten del av mitt gamle bibliotek

Avhengighetsskapende Hjorth & Rosenfeldt !!

Når man står opp om natta sånn ca 00:30 for å skaffe seg fjerdeboka om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman bare fordi man MÅ, ja da er det definitivt noe spesielt! Jeg fant Den stumme jenta hos Aschehoug i natt, kan man si... og klokka ble litt for seint +...igjen.

Så hva er det med disse bøkene? Samtlige har sålangt hatt gode historier å fortelle! Ja, det er krim. Ja, det er massemordere. Ja, bøkene er en smule spekulative der de avslutter med GEDIGNE cliffhangers. Men jeg blir jo solgt, så de lurer jo meg - og mange andre med meg, ser jeg. Så hva mer er det? For egen del er del helt klart persongalleriet, mer presist Riksmord-gruppa i Stockholm under ledelse av Torkel. Her har forfatterne gjort en formidabelt god jobb, for - det er minst like interessant å lese om dynamikken mellom de riksmordansatte som det er å lese om de aktuelle sakene gjengen driver og oppklarer. Hver av personene har sine spesielle særtrekk, og disse blir naturlig utviklet utover i serien. Dette er derfor definitivt en bokserie jeg ville lest kronologisk - både pga persongalleriet, men også fordi krimgåtene peker mot hverandre. Er du en av dem som blir hektet på TV-serier og bare MÅ se eeen til - og gjør det - da er du en av dem som blir i underskudd på søvn av disse bøkene. Sånn erre bare. Hjorth & Rosenfeldt har ihvertfall truffet en nerve hos meg.

Hans Rosenfeldt er forøvrig mannen bak den svensk/danske TV-serie suksessen Broen. Jeg lurer derfor på når Sebastian Bergman får sin egen TV-serie. Det må ihvertfall en drittsekk til for å spille hovedrollen :-)  Samtlige bøker i serien jeg sålangt har lest, nr 1-4, anbefales!!!

KORT OM BØKENE

Hans Rosenfeldt og Michael Hjorth
Bildekilde: deres egen FB-side

Mannen som ikke var morder
16-årige Roger er forsvunnet. Rømt til Stockholm, sier politiet. Men så finner de Roger i et tjern nord for byen. Med hjertet skåret ut av kroppen. Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie. Helt tilfeldig blir han trukket inn i etterforskningen av drapet. Alle spor ser ut til å lede mot Rogers skole. Et tilsynelatende problemfritt miljø som skal vise seg å ha hemmeligheter.

Dødens disippel
En rekke uhyggelige kvinnedrap begås i Stockholmstrakten. Politiet står uten spor. De seksualiserte drapene bærer alle kjennetegnene til Edward Hinde, seriemorderen Sebastian Bergman fikk sperret inne for 15 år siden - og som fremdeles sitter bak lås og slå. Bergman tvinger seg på ny inn i etterforskningen. Under samtaler med Edward Hinde skjønner han at drapene angår ham selv helt spesielt.

Fjellgraven
To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn - ved et elveleie kommer en skjeletthånd til syne. Det viser seg at stedet skjuler seks lik. Rikspolitikommisjonen blir tilkalt, og Sebastian Bergman og resten av teamet begir seg til Jämtland. Alt tyder på at de døde er blitt drept samtidig. Spørsmålene er mange, det er mye som ikke stemmer. Säpo tar over, det er snakk om "rikets sikkerhet". Bergman og hans kolleger får klar beskjed om å pakke sammen og dra. Men Sebastian Bergman har ikke tenkt å fjerne seg. Han skal finne fjellgravens hemmelighet. Koste hva det koste vil.

Den stumme jenta
Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Etterforskerne skjønner at det må ha vært et vitne til ugjerningen. Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.
Sexavhengige Sebastian Bergman har alltid hatt problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse. Så langt er jeg kommet i denne boka, altså ikke ferdig. Og det beste, det er mer!

Bok nr 5 i serien er oversatt til norsk med tittelen Ikke bestått, og den sålangt siste, og sjette boka kommer ut på svensk i november og heter En högre rättvisa. 

Førstnevnte av de siste to har jeg anskaffet meg allerede. Sisteboka som kommer i november på svensk drøyer jeg til norsk utgave. Engelsk kan jeg lese, svensk blir jobbigt...

Lykke til!

 

Christian Radich på besøk i landsbyen vår :-)

The last colony av John Scalzi

Denne boka er tredjeboka i Old Man's War serien, og her tar Scalzi oss med tilbake til John Perry - hovedpersonen i førsteboka. Perry er nå pensjonert fra sine militære plikter og har bosatt seg i et noe mer rutinepreget liv på en av jordens kolonier. Han bor sammen med sin kone og tidligere special forces kriger Jane Sagan og deres adopterte datter Zoë, fortalt om i andreboka The Ghost Brigades. Perry rekrutteres til å lede oppstarten av en ny koloni på en nyoppdaget planet. Det viser seg imidlertid når de ankommer planeten at de er blitt brikker i et intergalaktisk spill hvor menneskeheten er truet av konklaven, et forbund av ikke-menneskelige raser, og planeten de koloniserer - er den nå tom for for liv i utgangspunktet?

Innholdssammendraget til slike bøker er alltid vanskelig for meg å beskrive, for fortellingen virker alltid så banal forklart med få ord. Noe historiene til Scalzi definitivt ikke er. Forfatteren skriver nemlig både sammenhengende, plausible og spennende historier som veves realistisk sammen, selv om disse foregår i galakser utenfor vår egen. Det er rett og slett ikke så sært som det høres ut. Scalzi skriver nemlig veldig godt om menneskelige verdier som familie, lojalitet, kjærlighet og selvoppofrelse og at enkeltmennesker alene har evne til å forandre historiens gang. Her er det lite galaktisk krigføring, teknologi, lasersverd og trehodede monstre, for å si det sånn.

John Scalzi
Bildekilde: orderofbooks.com

Jeg synes likevel at denne boka er den svakeste i trilogien (som nå etterhvert endte opp med å bli seks bøker). Det skapes nye, og spennende historietråder - som det korte møtet med rasen som allerede bor på planeten de skal kolonisere - men denne droppes temmelig raskt. Det virker som om Scalzi bestemte seg midt i boka for at dette skulle bli en sekstett istedenfor en trilogi og at han har "spart" en del krutt som han vil bruke i de videre bøkene. Jeg er noe usikker på om jeg leser videre på serien, det blir ihvertfall ikke nå. Jeg liker imidlertid svært godt forfatterens skrivestil, så jeg får rote frem noen enkeltstående bøker jeg vet jeg har av ham i ebok-samlingen min.

Trilogien anbefales for dem som liker enkel, men velskrevet sci-fi ala Robert A. Heinlein. Alle tre bøkene ligger på Storytel, og der ligger det også "en haug" Heinlein-bøker. Gullgruve ;-)

Kilde: Storytel - Type: Lydbok - Tid: 9t51min - Språk: Engelsk - Sider: 337

En utrolig flott dag for teltliv 10 min hjemmefra