ebokhyllami

Innerst i den lille hylla mi med papirbøker dukket det opp en Steinbeck-bok jeg ikke hadde lest og som hadde fått lov å overleve flytteprosessen min. O'lykke. Jeg har nok hatt en tanke med å spare på boka, for jeg er svært glad i Steinbeck. Alt for glad i til å gi bort ei ulest bok. Min versjon av The Red Pony er en Penguin Classic utgave på 95 sider, men for noen nydelige sider! Igjen leser jeg Steinbeck på engelsk, og språket er som tidligere vart og vakkert, nydelig og nyansert. Som i tidligere historier fra forfatteren så handler fortellingen om livet til de ikke nødvendigvis rikeste menneskene tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss på en liten gård nord i California, hos familien Tiflis, og i all hovedsak dreier boka seg rundt Jody, familiens sønn på sånn ca 10-12 år. Det underlige med boka er imidlertid at den ikke handler om den røde ponnyen mer enn i ett av totalt fire kapittel. The Red Pony er istedenfor blitt overskriften til en slags tidskonsentrert oppvekstroman om

Den norske vestlandskysten er overopphetet, så lesingen av årets langliste til Man Booker prisen går temmelig sakte nå i starten. Men den går. Og jeg tror jammen jeg valgte rett startbok, for Snap var en lettlest og riktig så finurlig krim. Kort om plottet, som jeg ikke vil spoile. Jack på 12, hans mor og to søstre får motorhavari langs motorveien. Siden ingen av dem har mobiltelefon (?) så må mor forlate ungene i bilen mens hun selv går til nærmeste nødtelefon for å melde fra. Jack blir ansvarlig for sine to småsøstre, mor forlater bilen for aldri å komme tilbake. Tre år senere våkner høygravide Catherine While og finner en kniv og en lapp på nattbordet som sier: Jeg kunne ha drept deg. Disse to parallelle historiene samt politiets søken etter Goldilocks, en smart innbruddstyv som herjer i en engelsk småby, er rammene for historien som fortelles. Jeg ble noe forundret da jeg leste at en krim hadde nådd langlisten, selv om forsåvidt 2016-boka His Bloody Project av Burnet var en

Med mindre The Guardian har narret oss et halvt døgn før langlisten til Man Booker prisen 2018 skulle offisielt vært sluppet, så ser den altså så her ut. Det beste? Alle titlene i rødt forefinnes på engelsk på Storytel. Abonnerer du så har du disse 4 tilgjengelig :-) Belinda Bauer: Snap Anna Burns: Milkman Nick Drnaso: Sabrina Esi Edugyan: Washington Black Guy Gunaratne: In Our Mad and Furious Sea Daisy Johnson: Eveything Under Rachel Kushner: The Mars Room Sophie Mackintosh: The Water Cure Michael Ondaatje: Warlight Richard Powers: The Overstory Robin Robertson: The Long Take Sally Rooney: Normal People Donal Ryan: From a Low and Quiet Sea Happy read! .

Jeg er kommet i short story modus og har funnet fram en skikkelig gammel Hemingway, faktisk så langt tilbake som til 1927. Det skulle gå ytterligere 27 år før han ble hedret med Nobelprisen i litteratur, men allerede i denne samlingen syns jeg jammen han skriver sabla bra! Men without Women er som tittelen tilsier, temmelig tom for kvinner, men de er ikke totalt fraværende. Det er imidlertid testosteronet som råder, og Hemingway går sterkt ut - med en av hans store lidenskaper, nemlig tyrefekting i novellen The Defeated . Her kan man formelig lukte aggressiviteten til oksen, blodet, målbevisstheten og stoltheten til matadoren i denne makabre dansen som tyrefekting faktisk er. Til og med jeg, som tar sterk avstand fra denne såkalte sporten, fikk faktisk frysninger på ryggen og følte jeg leste altfor sakte i sluttminuttene av novellen. Andre tema Hemingway tar opp i samlingen er tema som han stadig vendte tilbake til senere i forfatterskapet. Soldater i krig og ikke minst deres kr

Jeg klarte å bikke juli før jeg leste mi første Atwood-bok i 2018. Den som sparer har! For dette forfatterskapet skal nytes så lenge som mulig :-) Murder in the Dark er en samling av kortnoveller og prosadikt som totalt spenner over kun 114 sider, men disse sidene gir meg til gjengjeld både elegant språk, magisk stemning og med den etterhvert så gjenkjennelige Atwood-ironien lurende i bakkant. Det er ofte en mørk tone i mange av Atwood's tekster, så også her, og det er denne kombinert med det ironiske islettet som tar meg hver eneste gang jeg åper ei Atwood-bok. Samlingen inneholder 27 tekster, hver av dem med forskjellig tema og innhold. Del 1, som inneholder de første åtte, starter med Autobiography som handler om tiden "jeg" var ung, før 2. verdenskrig. Jeg-personen kan ikke være Atwood selv, for hun var født i 1939, men teksten føles veldig personlig erfart. Tilbakeblikk på minner, situasjoner og mennesker. Samtlige har en herlig skarp snert i siste avsnittet.

Bokbloggere på litteraTUR er alltid kjekke å følge. Det drypper nemlig litt på oss andre lesere etter hver en slik tur. Denne gang er det Bokstavelig Talt som har vært på dypdykk hos bokhandlere i Hay-on-Wye, en liten by på grensen mellom Wales og England. Ei av bøkene derfra falt jeg fullstendig for og måtte bare ha. Sjelden har ei sakprosabok vært så treffende :-) Boktittelen er Ex Libris , men har den besnærende undertittelen Confessions of a common reader , forfatteren er Anne Fadiman. Og la meg si det først som sist, flere av disse innrømmelsene kunne ha vært skrevet av meg. De ER meg, på godt og vondt. Boka er en essaysamling på 18 essays, og de aller fleste av dem ringte en veldig gjenkjennelig bjelle. Det forfatteren gjør er nemlig å avsløre de sære sidene av sitt eget bibliografiske liv og den delte lidenskapen for skriving og lesing som hun har, ikke bare med sin nærmeste familie, men også etterhvert sin ektemann og småbarn. Kort om noen av dem. Marrying libraries

Når man står opp om natta sånn ca 00:30 for å skaffe seg fjerdeboka om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman bare fordi man MÅ, ja da er det definitivt noe spesielt! Jeg fant Den stumme jenta hos Aschehoug i natt, kan man si... og klokka ble litt for seint +...igjen. Så hva er det med disse bøkene? Samtlige har sålangt hatt gode historier å fortelle! Ja, det er krim. Ja, det er massemordere. Ja, bøkene er en smule spekulative der de avslutter med GEDIGNE cliffhangers. Men jeg blir jo solgt, så de lurer jo meg - og mange andre med meg, ser jeg. Så hva mer er det? For egen del er del helt klart persongalleriet, mer presist Riksmord-gruppa i Stockholm under ledelse av Torkel. Her har forfatterne gjort en formidabelt god jobb, for - det er minst like interessant å lese om dynamikken mellom de riksmordansatte som det er å lese om de aktuelle sakene gjengen driver og oppklarer. Hver av personene har sine spe

Denne boka er tredjeboka i Old Man's War serien, og her tar Scalzi oss med tilbake til John Perry - hovedpersonen i førsteboka. Perry er nå pensjonert fra sine militære plikter og har bosatt seg i et noe mer rutinepreget liv på en av jordens kolonier. Han bor sammen med sin kone og tidligere special forces kriger Jane Sagan og deres adopterte datter Zoë , fortalt om i andreboka The Ghost Brigades . Perry rekrutteres til å lede oppstarten av en ny koloni på en nyoppdaget planet. Det viser seg imidlertid når de ankommer planeten at de er blitt brikker i et intergalaktisk spill hvor menneskeheten er truet av konklaven, et forbund av ikke-menneskelige raser, og planeten de koloniserer - er den nå tom for for liv i utgangspunktet? Innholdssammendraget til slike bøker er alltid vanskelig for meg å beskrive, for fortellingen virker alltid så banal forklart med få ord. Noe historiene til Scalzi definitivt ikke er. Forfatteren skriver nemlig både sammenhengende, plausible og spennend