Da jeg så den engelske tittelen på denne boka -
The Robber Bride - og definitivt etter å ha lest den så er jeg ikke i tvil. Atwood er så absolutt inspirert av Brødrene Grimm's historie
The Robber Bridegroom hvor en brudgom lokker med seg tre kvinner til en hule og fortærer dem. Atwood har imidlertid lagt historien sin til nåtidens Toronto, brudgommen er blitt til maneater'en Zenia og ondskapen går ut over tre av hennes skolevenninner, eller - etterhvert fiender: Tony, Charis og Roz.
Vi møter de tre kvinnene, nå i femtiårsalderen, på restauranten Toxique etter de har vært i Zenia's begravelse. Alle har de på forskjellig tidspunkt opp gjennom livet mistet både sine kjære, penger og tid til sin gamle skolevenninne Zenia som nå omsider (og gudsjelov) har havnet under torva. Tony ble frastjålet kjæresten sin og i tillegg satt i en situasjon som truet hennes akademiske karriere. Roz mistet sin ektemann og var nær ved å miste det velrenommerte magasinet som hun drev. Charis mistet både kjæreste, flere liter hjemmelaget grønnsaksjuice(!) og alle sine frittgående høner. Zenia's motto var at i krig og kjærlighet så er absolutt alt tillatt og hun går ikke av veien for verken noe eller noen for å få det som hun vil.
Det er Zenia's svik som knytter de gamle skolevenninnene sammen i voksen alder, og etter Zenia's begravelse møtes de for månedlige luncher. Her finner de etterhvert ut at Zenia har gitt hver av kvinnene forskjellige versjoner av sin egen biografi, skreddersydd til den enkelte for å kunne innynde seg i deres liv. Ikke én eneste versjon av Zenia er den virkelige sammheten, og som leser vet man heller ikke mer enn hva Zenia selv forteller Tony, Charis og Roz. Denne romanen, som andre bøker jeg har lest av Atwood, omhandler maktkamp mellom kvinner og menn, men det er også en meditasjon over vennskap og tillit. Hva er det som knytter mennesker sammen? Og hvordan kan felles skjebne bli felles trøst? Når det gjelder Zenia så kan hun representere flere kvinnesyn. Enten som den ultimate selvdrevne og oppegående kvinnen, eller som en forræder som misbruker tilliten til godhjertede venninner. Alternativt i det lyset som jeg så henne - som en selvsentrert egoist som med stor kløkt bruker krigen mellom kjønnene for å fremme egne interesser. Zenia selv påstod at hun var Tony, Charis og Roz' skytsengel som sparte dem for menn som ikke var gode nok for dem. Du skal jammen meg ha takk... En ting er ihvertfall sikkert, som leser glemmer man ikke Zenia for lett!
 |
Margaret Atwood
Bildekilde: poets.org |
Fortellerteknisk veksler historien mellom de fire kvinnene, og hvert kapittel er dedikert en av dem. Med 57 kapittel totalt sier det seg selv at vi får hendelsene som skjer vurdert fra flere synsvinkler og kan selv ta stilling til de forskjellige karakterenes reaksjonsmønstre og handlinger. Her er Atwood temmelig så unik. Hun har en egen evne til å skape levende og troverdige karakterer som etterhvert, når historien går sin gang, viser seg å ha flere lag. Kvinnene utvikler seg troverdig i takt med plottet og som leser sitter jeg og irriterer meg og gleder meg over personlighetsutviklingen og forholdet mellom dem. Atwood har en bevisst språkbruk og
Røverbruden ble nok en eventyrlig og fantastisk leseropplevelse for meg. Det hviler en egen atmosfære over Atwoods fortellinger, og denne gang leste jeg for første gang en fullstendig vellykket oversettelse som evnet å ta vare på det som er så unikt Atwood'sk.
Les Atwood for den poetiske nerven som går gjennom hele forfatterskapet hennes, den fantastiske metaforbruken og beskrivelsene som sitter igjen ihvertfall for meg lenge etter at boken er ferdig.
"Pill ut én tråd, klipp, og historien rakner. Slik innleder Tony en av sine mer innfløkte forelesninger, den om spontanmassakrenes dynamikk. Metaforen har med veving å gjøre, eller strikking, og dessuten sysakser. Hun liker å bruke den: Hun liker anelsen av sjokk i tilhørernes ansikter. Det er sammenblandingen av husflid og massemord som gjør det: en blanding som Zenia nok ville ha verdsatt, hun som nøt den slags røre, den slags voldsomme motsetninger. Mer enn nøt det: skapte det. Hvorfor er fremdeles uklart."
Anbefales? Definitivt! Og les gjerne trilogien
Oryx and Crake, The Year of the Flood og
MaddAddam i samme slengen :o)
Kilde: Egen bok -
Forlag: Aschehoug -
Utgitt: 1994 -
Sideantall: 574 -
ISBN: 8203200389 -
Utfordring: 1001-bøker, Goodreads
 |
| Som Zenia fra blomst til blomst... |
.
