ebokhyllami

Det er ikke ofte jeg sitter igjen etter endt bok og er både opprørt, provosert og sint over innholdet samtidig som jeg er forbløffet og svært imponert over forfatteren. Dette er nemlig hevnromanen med stor H, og aldri har den vært mer passende. Springora har min fulle støtte og trampeklapp etter utleveringen. Å fortelle denne historien var virkelig på sin plass. Temaet i boka kan hektes på #metoo-knaggen, og min første tanke var - ok, dette her har jeg sikkert hørt før. Ikke fordi jeg overhode aksepterer menn i overordnede posisjoner som tafser og forgriper seg på jenter,  men historiene er mange, vanskelige og såre. Er dette "bare" nok en av dem?  Nope. Overhode ikke. Dette er nemlig forfatteren, og hovedpersonen i sin egen fortelling, som endelig gjør et fullblods oppgjør mot det hun er blitt utsatt for. Dette er den sjokkerende #metoo-boken som endret Frankrike og som satte svære lyskastere på kulturbransjen i landet. Dette er boka som endret fransk lov. Dette er forfatter

En sjelden gang treffes innertieren når forlag kontakter meg for å lese en ny, lovende forfatter. Da Mari Ann Augestad gav ut sin første roman Tre Kvinner ( omtale her ) oppstod et slikt øyeblikk. Det som solgte meg den gang var det ble sagt at forfatteren minnet veldig om Anna Gavalda, noe som viste seg å være helt riktig. Jeg rett og slett elsket debutromanen. Mari Ann Augestad har nå gitt ut den såkalt vanskelige andreboka i forfatterskapet og jeg var ikke vanskelig å be, selv om jeg ble litt smånervøs. Ville Hun reiste alene holde mål? Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg. Augestad fortsetter i samme fine språkdrakt og drar meg videre inn og bakover i familiehistorien hun har startet på.  I den kronologiske fortsettelsen av Tre Kvinner er Marias mor død. Begravelsen er over og Maria er i ferd med å rydde i dødsboet etter henne når hun finner ei bok datteren har gitt til sin mormor. Ei gi-og-få-tilbake-bok hvor det var meningen at mormoren skulle skrive ned sin egen historie og ret

Solid! Det er det første ordet som treffer meg etter jeg har ferdiglest boka av Aslak Nore. Endelig er forfatteren tilbake på nivået jeg oppdaget ham i 2012 med boka En norsk spion ( omtale ). Gledelig! Havets Kirkegård er nemlig et oppkomme av spennende karakterer og et drøss sidehistorier som virkelig bygger kjøtt på beina til hovedplottet. Det er umulig å gjøre et kort sammendrag av boka, for her er det mye å ta tak i. Historien dreier likevel rundt et avgjørende punkt, nemlig hva som skjedde tilbake i 1940 da hurtigruteskipet Prinsesse Ragnhild forliste utenfor kysten av Norge og Vera Falck - familiens overhode - overlevde den fryktelige hendelsen. (ingen spoiler) Falck-familien har siden andre verdenskrig opparbeidet seg en milliardformue og i kjølvannet av denne følger det selvfølgelig mange familiehemmeligheter og sterke personligheter med egne agendaer. Manne-mannen Olav som oppfører seg som den sterke patriarken med kontroll over det hele, datteren Sasha som definitivt har bu

Det er ikke hver dag en norsk forsker mottar Nobelprisen i medisin (2014), og når i tillegg Kaja Nordengen gir ut ei bok med tittelen Hjernen er Stjernen med forord av nettopp nobelprisvinner May-Britt Moser så var jeg ikke sein å be. Jeg har alltid vært interessert i hvordan hjernen - vårt eneste uerstattelige organ - fungerer, og hvordan i himmelens navn det er mulig å komme frem til hva som styrer hva oppi der. May-Britt Moser er psykolog, hjerneforsker og professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og forfatter Nordengen har doktorgrad innenfor medisin så jeg var derfor noe skeptisk til om jeg ville klare å ta til meg kunnskapen i denne boka. Ville innholdet ligge altfor høyt for min egen hjernekapasitet til å forstå? Rest assured. Hjernen er Stjernen er boka for deg og meg. Oss vanlige mennesker som ønsker å få vite mer om hvordan nerveceller og synapser fungerer og hva som gjør at vi faktisk er som vi er alle sammen. Med enkle tegninger og fork

Jeg fikk virkelig sansen for Jennifer Egan da jeg leste hennes Pulitzer-prisvinnende 1001-bok "A Visit from the Goon Squad" ( omtale her ) for noen år tilbake. Den var en fantastisk frangmentert sjanger- og formlek med varierende fortellersynsvinkel. Svært så god!  Da jeg kom over Den svarte boksen igår forstod jeg at forfatteren hadde gjort det igjen. Dette møtte meg nemlig bakpå den pittelille boka: "En spionthriller i twitterformat fra den bestselgende kultforfatteren Jennifer Egan"   What? Twitterformat? Er det mulig? Jeg må nesten ta med resten av baksideteksten: "Hun er en ung amerikansk spion på oppdrag et sted ved Middelhavet. Skjønnhet er hennes kamuflasje. Hun glir inn blant de andre skjønnhetene som mektige menn omgir seg med. Gjennom underkastelse oppnår hun kontroll. Hun skal være både uimotståelig og usynlig for sin Tildelte Partner - mannen hun skal avlytte og uskadeliggjøre." I Twitter-format? Ja så absolutt! All tekst er nemlig skrevet n

Det går virkelig for seg på lesefronten for tiden. Oktober har vært en nesten like produktiv måned som september, og flere bøker har kommet og gått gjennom dørene her. Biblioteket er omsider blitt en fast følgesvenn, både Sølvberget (der jeg låner) og Strand bibliotek hvor jeg får levert bøkene etterhvert som jeg leser. Praktisk.  Jeg har også fått skrevet en del omtaler denne måneden og bokprosjektet mitt tar etterhvert form. Ihvertfall oppi hodet. Nok om det. Bøkene jeg anbefaler (og ikke) denne måneden er disse. Gaute M. Sortland - "Du er ikkje normal" og "Avsporingar, Pre- og Postapokalyptiske Noveller" Første boka jeg leste av Sortland - Fotturar i Norge ( omtale ) - var en stor høydare. Jeg knallet til med en 5'er og full score på GoodReads. Happy var jeg da jeg fant to bøker til fra forfatteren sist jeg var på biblioteket. De gav en litt blandet opplevelse. " Du er ikkje normal " falt jeg ikke for i det hele tatt. Det er en novellesamling med