Dantes Inferno, gjendiktet av Kristin Flood

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å lese Dantes Den Guddommelige Komedie, men jeg har ikke kommet lenger enn noen få sider hver gang. På engelsk. Tungt språk på versemål, oppstyltet og rett og slett slitsomt å lese. 

Så hvorfor forsøke igjen? Fordi jeg er sta, kanskje? Men jukser jeg da, når jeg leser Kristin Floods fritt gjenfortalte versjon? Tja, si det? Sikkert er det ihvertfall, at jeg ikke bare kom meg gjennom denne første tredjedelen av Den Guddommelige Komedie - Dantes Inferno - jeg koste meg til og med på ferden nedover mot de late, grådige og syndige. Virkelig! 

Velkommen til et eventyr,
et lekent dikt, et hjernespinn.
Det hander om en våken fyr
som skrev seg inn i alles sinn.

Firenze var hans fødested.
Dante ble han døpt.
Og mens han store kvaler led,
ble dette verket støpt.

Litt kjapt om hele verket så består det av 100 sanger, hvor innledningen og Helvete (Inferno) utgjør 34 av sangene, Skjærsilden 33 og Paradiset 33. Det er skrevet på italiensk verserim på 1300-tallets høyspråk, så jeg forstår jo at en direkte oversettelse og å være helt tro mot originalteksten er så godt som umulig. Det er her norsk-italienske Kristin Flood kommer inn i bildet. Hun har nemlig satt seg inn i teksten på originalspråket og ikke oversatt, men gjenfortalt den på sitt egenartede vis. Resultatat? Inferno på rim inspirert av middelalderens rytmiske fortellermåte. I gjenfortellingen har Flood lagt hovedvekten på de viktigste hendelsene og løftet fram disse akkompagnert av noen aldeles fantastisk detaljerte illustrasjoner av Gustave Doré som ble tegnet inn i en versjon fra 1800-tallet.

Fortellingen begynner med at Dante har gått seg vill i livets skog og ikke finner veien ut. Der treffer han på yndlingsforfatteren sin Vergil, som sier at han kan geleide Dante gjennom helvete og skjærsilden så han finner veien til himmelen. Ideen er da at Dante til slutt kan vende nesa hjem som et nytt og bedre menneske. Helvete er et svært hull som går helt ned til midten av jordkloden. Hullet ble til da Satan ble kastet ut av himmelen, og i midten sitter Satan fastlåst. Veien ned i dette hullet har ulike etasjer der sjelene er plassert og straffet etter et sinnrikt system alt etter hva galt de har gjort på jorden. Jo større synd, desto nærmere Satan er sjelene plassert. 

På tegningen er Dante kommet til "28. Sang. Åttende krets i inferno, niende fangegård. Det er litt tidlig ettermiddag, lørdag 26. mars, år 1300"

Han gisper høyt, kan ikke tro:
Hjelp og huttetu!
Parterte kropper, tarmer, blod.
Et slaktehus av gru!
...
Her finnes dem som sådde splid
der hvor de hadde sjans,
skapte feider, kamp og strid.
Nå kløves de på langs.

Jeg avslutter denne lille smakebiten på det store eposet med å sitere Janne S. Drangsholt for å beskrive boken oppsummert på en enkel måte: Midtlivskrise i Helvete. Yess. Spot on. Anbefales!

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2021 - Sider: 146 - Forlag: Flood - Sjanger: Diktsamling

På vei ned...