Birdman av Mo Hayder

Jeg har lest kun ei bok fra Mo Hayder tidligere og det var Tokyo. Den var svært god - omtale ligger HER. Noterte meg den gang at jeg så absolutt skulle lese mer fra denne forfatteren, men har jeg klart det? Nope. Før nå. Fant plutselig ut at Hayder ligger innlest på engelsk på Storytel. Jepp - det kan man like.

Birdman er første boka i serien med Jack Caffrey i hovedrollen som  etterforskningsleder i London-politiets drapsavsnitt og den er ikke for de lettskremte. Nå har jeg lest min fair share av seriemorderthrillere, men dette må være ei av de mørkeste og mest brutale bøkene jeg har lest i sjangeren.

Fem lemlestede kvinner blir funnet begravd i nærheten av Millenium Dome (boka er skrevet i 1999..). Det blir fort tydelig for Caffrey og teamet at en svært så forstyrret person vandrer rundt i Londons gater. Funnet av kvinnene er ille nok. Obduksjonen avslører imidlertid et enda sykere sinn enn først antatt. Og det er her jeg må være forsiktig med fortsettelsen av omtalen, for jeg vil ikke røpe noe som helst.

Hayder er svært dyktig på å legge ut teasere til hvem som kan stå bak disse brutale mordene utover i historien for så å rykke teppet bort under beina på leseren akkurat i det man tenker - hah, der avslørte jeg deg, ditt svin. No such luck. Historien tar ganske så mange vendinger før løsningen åpenbarer seg. 

Mo Hayder
Bildekilde: TheGuardian

Forfatteren håndterer også volds- og krenkelsesscenene på en saklig måte, til og med de drøyeste av dem. Som en klinisk observatør. Selv om det er i overkant mye av det meste i denne historien så føles aldri teksten spekulativ. Til det er forfatteren altfor dyktig. Samtidig holder hun meg helt på kanten av det jeg er villig til å akseptere uten å svekke tilliten min til at hun kommer til poenget uten å tråkke over. Dette er en fin linje, og Hayder balanserer hårfint innenfor. Det er en bragd gitt at temaet er nekrofili.

Protagonisten Caffrey er også interessant. I denne første boka i serien blir han ikke så dominerende som man kanskje ville ventet seg av et førsteinntrykk, men Hayder gir oss mer enn nok å sette tennene i likevel. I tillegg til drapssaken han er satt til å etterforske sliter han også med at han hjemsøkes av den uløste bortføringen og antakelige drapet på sin yngre bror. Den mistenkte er en pedofil mann som bor i nabohuset til Caffrey. Denne sidehistorien flettes på en god måte inn i selve drapsetterforskningen og vil nok følge serien fremover. Persongalleriet inneholder også en i overkant eiesyk kjæreste, men om henne vil jeg ikke fortelle :)

Her er det nok å ta fatt i og jeg må innrømme at Hayder har klart å få meg solid på kroken. Når jeg er ferdig med Ørjan Karlssons Blå Storm på øret står bok nr to med Caffrey i hovedrollen på lytteplass nr 1. Nevnte jeg at Hayder er britisk? Hun er så til de grader britisk. Herlig! 

Anbefales!

Kilde: Storytel - Først utgitt: 1999 - Forlag:Storytel - Tid: 11t24min - Innleser: Damien Goodwin
Sjanger
: Thriller


Disse krasjet i stuevindu :-(
Så kan du lure på hvorfor boka heter Birdman...


Kommentarer

  1. Skjønner du ble hekta. Jeg har lest alle bøkene til Hayder to ganger! :)
    Tokyo er sær og skjønn. Bøkene om Caffrey ... du har mye å glede deg til, Marianne.
    Hadde håpet på flere bøker fra henne.

    SvarSlett
    Svar
    1. To ganger? Hehe, ja da har jeg skutt gullfuglen her (pun intended ;)
      Tokyo var så til de grader sær, men også skjønn som du sier. En rar mix, men den fungerte veldig godt.
      Jeg er seint ute på Caffrey-laget ser jeg av utgivelsesårstall, men takk og lov for at bøker ikke er ferskvare.
      Reagerte også på at hun ikke har gitt ut noen bøker siden 2014. Hun er jo så god! Men, livet kan komme i veien for de fleste. Jeg får nyte bøkene jeg da, som ikke har lest dem. Så kan jo du starte på tredje runde?

      Slett
    2. :) Det blir en runde til ... Kanskje neste år. Hayder har skrevet en stand alone bok som jeg ikke likte (Pig Island), men jeg digger stemningen i Caffrey bøkene.
      Hun døde i sommer, men det kommer en bok til neste år. Under et annet psevdonym tror jeg. Kult at du oppdaget henne. Som du skriver "Bøker er ikke ferskvare". Heldigvis :)

      Slett
    3. Oi.. Døde ja. Trist. Dunkel var vel kanskje ikke det mest salgbare etternavnet, så at hun skrev under psevdonym kan jeg forstå. Men hvorfor nytt nå? Det kan jeg ikke helt forstå? Vel, da skal jeg ihvertfall nye bøkene som er gitt ut. Damien Goodwin er en fin innleser å ha på øret.

      Slett
    4. Kanskje hun startet på en ny serie - og det kommer flere bøker? Kanskje hun ville ha muligheten til å gjemme seg bak et mannlig psevdonym? Jeg skal uansett lese boken som kommer til neste år. Og kos deg med serien, Marianne

      Slett
  2. Mamma liker Hayders bøker. The more the better. De blir nok for fæle for meg, så har ikke lest dem.
    Men alltid artig å finne favoritter:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Din mor liker dem ja? Spenningssøkende voksen dame, vil jeg si! For deg er de nok ikke nei. Det har jeg oppdaget gjennom årene :) Ja, det er alltid gøy med nye favoritter. Spesielt på lydbokfronten. Er nesten blitt avhengig av å ha tilgjengelig ei bok på øret. Er litt sær på innlesere, spesielt norske merker jeg. Det er enklere å finne britiske og amerikanske innlesere som flyter enkelt for meg. Veksling mellom norsk og engelsk er perfekt for meg. Nå har jeg flere Hayder-bøker i lista for høsten.
      Håper Rhodos svarer til forventningene. Her nede på vestlandet er det vindstille, men med tungt, fuktig grått filter over det hele..

      Slett
    2. Mamma er rå sånn. Hun leste alle i den Sorte serie (? var det det den her, eller Casino Grøsser) før i tiden..

      Slett
  3. Fuglemannen dukket opp på min leseliste fra 2009, og siden har jeg vært hekta på denne serien. Mo Hayder er rå på sine mørke skildringer, heldige deg som har bøker til gode her :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble svært happy da jeg så det var flere bøker i serien. Leit at hun sluttet å skrive, og nå så jeg hun døde i sommer. Trist. Men bøkene lever videre, og jeg skal kose meg med dem. Liker historiene mørke. Spesielt når alt ikke ligger oppe i dagen.

      Slett
  4. Las omtalen (og vart glad for at du like boka) og deretter kommentarfeltet - og vart oppriktig lei meg for at Mo Hayder er død. Det var eg ikkje klar over.
    Serien med Jack Caffrey (og etter kvart Flea Marley) er veldig veldig bra. Eg las ikkje serien i rett rekkefølge, noko eg i ettertid ser at eg burde ha gjort. Dersom (når) eg skal lesa serien på nytt skal eg ta det kronologisk.
    Og: Tokyo er ei heilt fantastisk bok, ei av dei sterkaste leseopplevingane eg har hatt nokon gong.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal garantert lese alt hun har skrevet. Er noe "late to the party", men bøker man ikke har lest - har man jo igrunnen bare tilgode :-)

      Slett

Legg inn en kommentar