Sommeren 58 av Annie Ernaux

Er det noen som inspirerer meg til å skrive så er det den 70-årige franske forfatteren Annie Ernaux. Hun har rett og slett grepet fatt i oppmerksomheten min med autofiksjonen sin. Tekstene - eller, bøkene hennes - er ikke direkte romaner, men så er de heller ikke rene selvbiografier. Selv om de utelukkende baserer seg på refleksjoner og presentasjoner av hendelser fra hennes eget liv.

Det er sommeren 1958 og Annie skal jobbe på feriekolonien S i Normandie. Her treffer hun H som også jobber på feriekolonien denne sommeren. De har en heftig natt sammen. Dette fører etterhvert til ulykkelig forelskelse, bulimi og skam som kommer til å følge Annie gjennom livet. Etter 20 bøker hvor Ernaux har skrevet om seg og sitt liv er hun endelig som 70-åring klar for å skrive teksten som alltid har manglet, som alltid har vært utsatt. Det unevnelige hullet i historien.

Samtidig som forfatteren slipper oss helt inn i livet sitt, på de mest sårbare stedene hun har vært, så skriver hun med en underlig form for nær distanse. For meg blir tekstene nesten magiske. Hun sier selv:

"Jeg anstrenger meg for å omforme det individuelle og intime til en sanselig og fattbar substans som ukjente mennesker, fremdeles immaterielle mens jeg skriver, kanskje vil gjøre sin egen. Det er ikke lenger mitt begjær, min sjalusi, som er beskrevet på disse sidene; det er kort og godt begjær og sjalusi."

Ernaux skriver ubegripelig fine historier. Så enkelt. Så vanskelig. 

Anbefales!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2019 - Forlag: Mime - Sider: 169 - Sjanger: Roman, Selvbiografisk

 


Sommeren 2021 - Verdens ende
Slettnes Fyr


Kommentarer

  1. Jeg liker også bøkene hennes veldig bra. Gleder meg til å lese denne. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har ei fin bok til gode. Jeg tror faktisk jeg måte lese meg gjennom hele dette forfatterskapet. Ihvertfall store deler av det. Det er "noe" med Ernaux. Hun fanger :)

      Slett
  2. Så einig. Bøkene hennar er sterke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sterke, men enkle. En helt spesiell fortellerstemme.

      Slett
  3. Kult at du har blitt hektet på Ernaux, jeg har lest og likt noe av det hun har skrevet. Leser om alderdom i dag, så kanskje denne her er en jeg kan følge opp med :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ungdom etter alderdom passer nok perfekt :) Det jeg syns er imponerende med denne boka er evnen hennes til å sette seg inn i sin egen situasjon så mange årtier tilbake. En del er nok fiksjon - det er jo umulig å huske alt, og det nevner hun selv i boka - men du verden for en fortellerkunst! Jeg må forsøke meg på boka Årene igjen. Det var den boka jeg ikke helt kom under huden på. Hun har skrevet 20 bøker. Jeg får se hvor mange som er oversatt. Fransk er ikke heelt min greie. Fin uke til deg, Tine!

      Slett
    2. Nå har jeg lest ferdig, for en reflektert dame denne Ernaux er! Jeg har ikke lest Årene, men En lidenskap ga jeg bare fire prikker. Denne her og Hendelsen er mine favoritter :)
      Denne boken sier noe om hvordan et tilfeldig møte med ett menneske kan gjøre noe med livet vårt, nå skal jeg ikke sammenligne de to bøkene men Team Tuva (push, push...) har også noe av dette i seg :) God lørdag Marianne!

      Slett
  4. Åh,dette er musikk i mine ører! Jeg blir så glad for hver eneste en som oppdager dette forfatterskapet. Jeg ble kjent med henne i fjor og leste alt jeg kom over på norsk, inkl denne og et par på engelsk. Fikk tilsendt denne fra Gyldendal i forrige uke og ser at den har noen sider mer enn denne utgaven og jeg ser frem til å sammenligne de litt selv om jeg ikke tror det kommer frem så utrolig mye mer i den nye utgaven.
    Det er noe med tekstene hennes som målbinder meg som leser.
    Prøvde meg på italienske Natalia Ginzburg sine bøker siden det ble sagt at hun skrev litt samme type bøker, men de falt helt gjennom hos meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Målbinder er rette ordet! I mangel av et bedre brukte jeg captivating da jeg skulle beskrive teksten for mannen min her. Han leser kun og utelukkende sci-fi, men kan brukes til å diskutere romaner med lell :) Jeg kjenner ikke Ginzburg, men er du Ernaux-fan så har du gjort jobben for meg. Da står ikke Ginzburg på lista mi.
      Jeg liker godt oversetterjobben som er gjort til norsk i denne utgaven. Det foresvever meg at jeg har lest Ernaux på nynorsk også? Eller bare fantaserer jeg og blander? Uansett likte jeg denne. Skal bli interessant å se hva du finner ut når du sammenlikner bøkene, så gi lyd etterpå :)

      Slett
  5. Ernaux er en av de forfatterne som inspirerer. Hvordan hun bruker egen historie til å formidle noe allmenngyldig. Språket er en elegant rytme som gjør at man nærmest blir en del av Ernauxs historie selv.
    Jeg liker bøkene hennes. Ikke lest denne.
    Du inspirerer, Marianne :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er språket. Og oversettelsen her, som jeg nevnte til Beathe. Jeg blir mer og mer imponert over den enkle, men svært så virkningsfulle fortellerstilen. Kjekt å kunne inspirere :) (...og så skriver jeg videre på sci-fi'en, ikke glemt, bare utsatt litt - det ble en heftig travel helg som i utgangspunktet skulle være kjemisk fri for avtaler, not ;)

      Slett
    2. Marianne, den listen kan du skrive når du har tid. Andre mennesker er viktigere :)

      Slett
  6. Jeg ble også hektet på disse bøkene da jeg leste den første, og siden har jeg lest alt på norsk unntatt denne, som jeg har liggende, siden det var den første jeg kjøpte- for noen måneder siden. Den utgaven jeg har er ikke Gyldendals nye utgave, men annet forlag. Var redd for å forspise meg på hennes bøker, så jeg har valgt å porsjonere dem. Tok to i slengen og så pause, så på`n igjen.
    Det er så utrolig godt gjort å skrive slik hun gjør, kort, konsist, og hun sier så mye med så få ord.

    SvarSlett
    Svar
    1. Smart å gjøre som deg, ta forfatterskapet i små jafs. Ellers er det lett å gå litt "lei", uansett hvor bra bøkene måtte være. Jeg skal spare på et par nå, og ikke minst sjekke hva som er oversatt til norsk/engelsk. Fransk leser jeg ikke.
      Jeg syns det er så mye som ligger mellom både ord og linjer i tekstene hennes. Jeg har ikke helt klart å sette fingeren på hvordan hun klarer å skrive så konsist og med så få ord, som du også peker på.
      Har nettopp lånt med meg 2 Vigdis Hjorth-bøker jeg ikke har lest tidligere. Nå var det på tide med en porsjon igjen, og så litt Atwood. Alt jeg har tilgode er jo et pluss :)
      Ser du er tilbake i gamlelandet igjen. Misunner deg avbrekket i varmere land. Har en venninne som er på Gran Canaria nå i høstferien. Lærerinne på lading. De trenger de fleste i mørketiden, uansett yrke, tenker jeg.
      Fin uke til deg Anita!

      Slett
    2. Ja, det er nok lurt. Vet du gjør det med Atwood. :)
      Det er ikke så mye oversatt til norsk. Bare fem, hvis man tenker Far/En kvinne som en bok, selv om det egentlig er to, samt Hendelsen, Årene, En lidenskap og Sommeren 58. Hvis det ikke finnes noen gamle fra andre forlag som har gått ut på trykk for lenge siden.
      Du som leser engelsk så godt, finner sikkert mer der.
      Ikke så lett å sette fingeren på akkurat hva det er med skrivemåten hennes. Har tenkt å studere det litt mer inngående, men må lese de flere ganger i så fall. Jeg går på digitalt skrivekurs på Forfatterskolen, som du kanskje vet, og Ernaux er en av de forfatterne hvis bøker jeg har lyst til å dissekere mer grundig.Vi får se. Jeg skiftet ofte mening underveis, andre bøker dukker opp..
      Jeg har også flere uleste Hjorthbøker i hylla, samt tre Atwood. Har så mye nytt jeg vil lese også, så vi får se når de gamle blir lest.
      - Kom hjem sent i går kveld, og er helt utmattet i dag etter lang slitsom reise via Gardermoen- toll, ny innsjekk og hele ritualet på nytt med security etc. Og ekstremt fullt av folk- høstferie slutt for mange. Som før korona på travle reisedager.
      Har tur til GranCa om 6 uker, tar igjen for de kansellerte og utsatte reisene fra 2020.
      Da blir det heldigvis fra Værnes. (får vi håpe og tro).
      Takk, det samme til deg Marianne:) Skal lese litt svenskekrim her nå, den siste til Liza Marklund. Interessant og bra om damer i lesesirkel fra 1980- og den ene blir funnet drept 40 år senere.


      Slett

Legg inn en kommentar