ENDELIG FERIE !!!

Den som venter på noe godt - må vente altfor lenge !!! Omsider er det min tur til å ta ferie, og det er en etterlengtet en. 2 uker er ikke akkurat for mye etter å ha jobbet seg gjennom en lang sommer... Det kommer muligens sporadiske blogginnlegg de kommende par ukene dersom det er nett-tilgang der vi skal - noe som imidlertid er mer usikkert...

Ferien - som er en sykkeltur (!) - går til Slovenia, og vi har 250 kilometer på sykkelsetet som plan. Vi satser på sol, ikke for varmt vær, ikke så bratte bakker oppover, men desto lengre og behageligere strekk nedover. Man kan jo være optimist til realitetene plantes i pannen :o)

Stay tuned - I'll be back!

Bled
Bildekilde: www.ryan.li

GLADMELDING - Ebøker fra Aschehoug til Kindle !!!

Jeg sakser gladmeldingen til alle Kindle eiere fra Aschehoug sine egne nettsider:

"Nå kan Kindle-brukerne sende e-bøker som de kjøper på www.aschehoug.no rett til sin Kindle. Via et konverteringsprogram blir e-bøkene konvertert fra e-bokformatet EPUB til Amazons format MOBI.

– Vi ser på Kindle-brukerne som en viktig kundegruppe og denne løsningen vil gjøre det enklere for dem å kjøpe norske e-bøker til lesebrettene sine, sier Thomas Bertram Nilsen, digital konsulent i Aschehoug forlag. – Vi ønsker å gi alle mulighet til å lese norske e-bøker på det lesebrettet de allerede har eller foretrekker. E-bøkene må fremdeles kjøpes i en norsk e-bokhandel. Aschehoug har ikke inngått noe samarbeid med Amazon, dette er kun en funksjon for konvertering av filer kjøpt via våre nettsider. Det er viktig for oss å gjøre konverteringen så brukervennlig som mulig, sier Nilsen."

Hvordan "Send to Kindle" for Aschehoug sine ebøker! 

Aschehoug's ebøker kan kjøpes HER.

Programvaren "Send to Kindle" er ikke ny i seg selv, den har Amazon hatt i flere år. Det positive er at Aschehoug går ut og annonserer at alle ebøkene deres nå kan leses på Amazon sin Kindle plattform. Hvordan er dette mulig? Aschehoug har gått helt over til å bruke sosial DRM på ebøkene sine. Dvs. at ebøkene ikke lenger er låst til EPUB formatet som benyttes i Norge. Ebøkene kan nå konverteres til hvilket format som helst bare man har rette programvaren å gjøre dette med, og Send to Kindle konverterer til Kindle format.

Endelig et forlag som har sett lyset og funnet  ut at det faktisk finnes utrolig mange norske Kindle eiere her ute! BRA ASCHEHOUG!

Går det rette veien? Ja - NÅ går det rette veien :o)

Takk til leseren av bloggen min - John Øivind Olsen - som tipset meg om nyheten!


.

Leserprofil

På oppfordring fra Tora på bloggen bokmerker.org så blir jeg med å sparke igang høsten med en leserundersøkelse. Her er bidraget fra ebokhylla mi :o)

1. Hvilken bok leste du sist?
Det er en årsak til at klassikere blir klassikere. Boka jeg leste sist er 1001-boka Drep ikke en sangfulg (To kill a mockingbird) av Harper Lee. Boka er månedens lesesirkelbok hos Line, og den var veldig god!

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?
Jeg har nettopp såvidt startet på Kristin Lavransdatter trilogien av Sigrid Undset. Jeg var så heldig å finne den på boksalg i februar, og nå er det dags for å gå løs på mursteinen. 3 pocketbøker i ett til den nette sum av 1122 gram! (Ja, jeg har veid boka!!)

3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din?
Absolutt flest mannlige forfattere. Når det er sagt så leser jeg stadig oftere kvinnelige forfattere, så dersom man regner snitt av forrige to år i forhold til resten av livet - så går det rake veien oppover med antallet kvinnelige forfattere i bokhylla!

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?
Jeg teller aldri, men jeg ser jo hvor mange % jeg har igjen av ei ebok. Det ligger alltid synlig nederst i høyre hjørne, om jeg vil eller ei.

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv)
Normalt går det etter innfallsmetoden. Jeg har mye ulest i hyllene og har bestemt meg for å lese fra disse hyllene ut året. Det forhindrer imidlertid ikke at jeg kaster meg over Amazon eller Digitalbok.no for å innfallskjøpe ei bok jeg har lest strålende kritikker av her i bloggermiljøet. Jeg prøver å mikse sjangere så godt jeg kan så jeg ikke går lei.  

6. Når er en bok for lang?
Når jeg vegrer meg for å plukke den opp for å lese... Det har ingenting med antall sider å gjøre for min del.

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?
Ja absolutt! Jeg prøver å lese så mye på engelsk som mulig av engelskspråklig litteratur. Noen ganger er jeg lat og både kjøper og leser oversatt litteratur. Jeg leser nemlig fremdeles hakket kjappere på norsk...

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?
Hmm.. Godt spørsmål. Jeg tror ikke jeg har prøvd å overtale noen til absolutt å måtte lese ei bok. Mine venner har så forskjellig lesesmak at jeg bare tipser de jeg syns er bra - sånn rent overfladisk. Forresten... jeg tror jeg har vært hakket over gjennomsnittlig entusiastisk over Chelsea Cains seriemorderserie om Gretchen Lowell. Ekstremt entusiastisk, når jeg tenker meg om :o)

9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?
Jeg gir opp når jeg har gått forbi boka flere dager på rad og ikke finner en eneste gnist som roper "les meg". Der begynner jeg å bli flink! Før leste jeg ut bøkene,uansett. Det skjer ikke lenger. Livet er for kort til det ;o)

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?
Hmm... Ser jeg alle bokhyllene under ett så er vi så til de grader overrepresentert med sci-fi og fantasy. Da inkluderer jeg imidlertid sambo'ens bøker også. Personlig så har jeg en veldig god mix av det meste innenfor skjønnlitteratur. Både norsk og engelsk, eldre og samtidslitteratur. Vi har en god mengde klassikere, enda flere krim/thrillere, en skremmende mengde fagbøker og hobbylitteratur. Det vi har definitivt minst av er lyrikk. Rett og slett magert på området...




.

Biografisirkelen - "Sigrid Undset" av Liv Bliksrud

Engang i februar i år, da jeg gikk amok på Gardum bokhandel's opphørssalg, kom jeg over trilogien Kristin Lavransdatter - i ett bind (årets murstein!). Like ved siden av i hylla fant jeg Bliksrud's biografi av Sigrid Undset. Siden jeg ikke hadde lest noe (komplett) av Undset tidligere så havnet begge bøkene i posen. Glad er jeg, for nå er det forfattere som står for tur i biografisirkelen.

Biografien jeg fikk med meg hjem er skrevet av Liv Bliksrud, som er professor i nordisk språk og litteratur ved universitetet i Oslo, og den er - som jeg etterhvert har fått med meg - noe mindre kjent enn Tordis Ørjasæter's Bragepris-vinnende biografi Menneskenes hjerter, Sigrid Undset - en livshistorie. Så vet man det, dersom behovet for å lese nok en Undset-biografi dukker opp.

Sigrid Undset's liv - rene fakta

Sigrid ble født i Kalundborg i Danmark og flyttet med familien sin til Kristiania i 1884 da hun var 2 år gammel. Faren var en kjent norsk arkeolog, Ingvald Undset - mens moren, Anna Maria Charlotte Gyth - var dansk. Foreldrene fant tidlig ut at Sigrid var et begavet barn, og da faren ble syk fant man Sigrid ofte ved sykesengen hvor hun drev høytlesning for ham. Ingvald Undset levde bare til Sigrid var 11 år, men han preget tankene hennes gjennom hele livet. Som 17-åring fikk Sigrid seg kontorjobb, men den kjedet henne. Undset's debutroman - Fru Marta Oulie - kom ut i 1907, og tre år senere ble hun forfatter på heltid. Hun fikk et stipent og reiste til Roma. I kunstnermiljøet der traff Sigrid maleren Anders Svarstad - en 13 år eldre, allerede gift mann med 3 barn. De giftet seg i 1912 og fikk 3 egne barn. Ekteskapet var preget av adskillelser og etterhvert ønsket Sigrid å skille seg fordi hun ville bli katolikk. Hun konverterte i 1924, ble medlem av Dominikanernes 3.orden og tok navnet søster Olivia. Sigrid kunne ikke praktisere sin religion, for hun var jo skilt, men var likevel en overbevist katolikk. Undset skrev en rekke bøker, fikk nobelprisen i litteratur for romanen Kristin Lavransdatter og døde i 1949 etter å ha vært en glødende patriot gjennom hele krigen og holdt foredrag for et fritt Norge.


Biografien

Liv Bliksrud
Bildekilde: hf.uio.no

Liv Bliksrud's Undset-biografi er noe annerledes enn hva jeg forventet. Bliksrud bruker nemlig brorparten av boka på å analysere Undset's tekster og vurderer karakterene i bøkene hennes opp mot hverandre. Samtidig fletter hun inn detaljer og bruddstykker fra Undset's liv. Dette er absolutt en interessant vinkling, men jeg tror jeg ville nok fått noe mer ut av boka om jeg hadde kjent Undset's tekster før jeg leste biografien. Jeg får imidlertid en flott intro til flere av Undset's bøker enn den kommende Kristin Lavransdatter som jeg har lagt klar for høsten, og det er for meg et stort pluss. Biografien tar også for seg samfunns- og litteraturtrendene i tidsepoken og ser på Undset's tekster i lys av disse. Dette var veldig lærerikt, og spesielt var det interessant å lese om Undset's spesielt tunge kompetanse på middelalderen. Jeg er virkelig blitt fascinert av dama, og Kristin Lavransdatter er ikke blitt mindre interessant å kaste seg over. Bliksrud beskriver Sigrid så her..

"Hun var også utpreget temperamentsfull og deltok med spiss penn i samtidens mange opphetede debatter." "...Undset's intensjon var å overvinne det 19. århundrets romantisering av menneskelivet. Hun ville nå frem til et litterært og filosofisk ståsted som skulle være fritt for det foregående århundres sentimentalitet. Realisme var for henne en moralsk forpliktelse."

Det er liten tvil om at Sigrid var veldig påvirket av sin fars arbeide, og hans vitenskap og skrivearbeid går igjen i Undset's diktning på flere måter. I Jenny finnes spor av farens reiseskildringer i beskrivelser av Oslo og byens nærmeste omgivelser, og gjennom skildring av en av bipersonene kommer hun inn på farens vitenskapelige drivkraft. "Det er trangen til etterprøvbarhet, til å se med egne øyne og røre med egne hender de gjenstander som faglitteraturen berretter om."

Sigrid Undset
Bildekilde: wikipedia

Like lite som Undset kunne identifisere seg med de skandaløse bohemdamene følte hun noen tilhørighet til den småpludrende og kokett-uskyldige "backfish" typen. Hun foraktet den gjengse ungpikesmaken for pastellfarger og rokokkofigurer i porselen og malte istedenfor soverrommet sitt blodrødt med innslag av knallgrønt. Italiensk renessanse og norsk rustikk i skjønn forening. Det var dama si, tenker jeg. Hun har nok vært litt av en håndfull, der hun med selvinnsikt og humor morer seg med å tolke sin egen virkning på andre mennesker, og det er ikke uten en viss triumf at hun konstaterer at ingen kjenner og forstår henne.

"For mama er jeg en fin, sky, stille drømmerske, som ikke passer i livet, men er mest tilfreds mellem drømme og bøger - med en stænk af klodsethedens komik, saaden et stort, uskadeligt dyr. For mine søstre er jeg den, der har forgyldt barndommen med dikt og morro og dukker og komedier og eventyr... Folk ellers - ja, gamle herrer og damer synes, jeg er en snil, beskeden fordringsløs ung pige, der minder om de unge piger i de gode gamle dage - og ellers meddeler man mig at jeg er affektert, unaturlig, klodset, usikker i min fremtræden, kritisk, prøver at være original, prøver at være moderne, er ukvindelig, kynisk, raa - indtil direktøren paa kontoret, der til bogholderen har udtalt: at frk. Undset var saa uskyldig, at han ikke turde sige "Faen" saa hun hørte paa det."

I 1919 erklærer Sigrid at hun har gitt avkall på kristendommen, i 1920 flytter hun til Lillehammer uten sin mann og i 1924 blir ekteskapet med Svarstad oppløst. Ifølge katolisismen var Sigrid ikke lovlig gift, siden Svarstad var gift fra før og hans (eks)kone enda i live. De 10 årene på Lillehammer er Undset full av skapertrang og det er her hun skriver de 3 bindene om Kristin Lavransdatter som blir en voldsom kritiker og salgssuksess. I samme periode skriver hun to romanverk som hun i 1928 får tildelt Nobel Litteraturpris for - 1925: Olav Audunssønn i Hestviken - 1927: Olav Audunssønn og hans børn.

Sigrid Undset gjennomlever to verdenskriger og blir preget av dette. Hun flyttet til Amerika før 2. verdenskrig brøt ut og der oppholdt hun seg gjennom hele krigen. Undset var særdeles kritisk til diktaturet og talte også dette offentlig. Det ble lite skjønnlitterær skriving i krigsårene, og hun hellet mer og mer over til journalistikken for å kunne livnære seg selv og sin eneste gjenlevende sønn. Undset er med sitt tyskerhat blitt beskyldt for rasisme, men selv var hun skeptisk til hele rasebegrepet. "Rase er verken en moralsk eller umoralsk kvalitet...men en særskild farvetone som preger hele blandingen av de moralske og umoralske faktorer i hvert enkelt menneskes vesen." Hun så istedenfor på tyskerne som en etnisk gruppe.

Etter krigen er ikke Sigrid like optimistisk som alle andre, og hun er igjen kjerringa mot strømmen. Hun fremholder at demokratiene alltid har vært en minoritet i verden, og derfor gjaldt det "..å holde sammen, for det ser ut som om demokratiets fremtid akkurat nu er nokså prekær..". Frihet og demokrati er ikke umistelig, og hun maner til nøkternhet. Sigrid Unset dør ikke lenge etter 2. verdenskrig. I juni 1949 må hun gi tapt mot en nyrebekkenbetennelse og dør på fylkessykehuset i Lillehammer.

"Si aldri en løgn, si aldri en sannhet, hvis det ikke er nødvendig. Si de sannheter du er nødt til å si. Si dem selv om de lyder urimelige, uhyggelige, rystende."
Sigrid Undset's estetiske og etiske grunnprinspipp.

Flere biografier i Ingalill's biografisirkel ligger HER.


Kilde: egen bok
Utgitt: 1997
Forlag: Gyldendal
Sideantall: 154
ISBN: 9788205373136
Utfordring: Biografisirkel, GoodReads

Jeg gleder meg :-)

"Høytleseren" av Bernhard Schlink

Helt siden jeg så filmen The Reader med Kate Winslet i hovedrollen så har jeg hatt lyst til å lese boka filmen baserer seg på. Det var nemlig en sjeldent god film med utrolig godt skuespill. Høytleseren tok meg en kort natt, og den var verd hvert minutt.

15-årige Michael Berg blir en dag syk på vei hjem fra skolen. På fortauet blir han plukket opp av Hanna, en kvinne på 35 som tar ham med seg til leiligheten sin slik at han får vasket og stelt seg før han kommer seg videre hjem. Michael kan ikke glemme kvinnen, og oppsøker henne etter sitt sykeleie for å takke henne for hjelpen. I løpet av kort tid blir de elskere til tross for den store aldersforskjellen. Michael blir totalt fascinert av den eldre kvinnen, og etterhvert får de en rutine i hverdagen hvor han klarer å snike seg vekk hjemmefra noen timer hver dag. Forholdet deres utvikler seg sakte men sikkert, og ettermiddagene fylles av kjærlighet og høytlesing. Hanna får nemlig Michael til å lese for henne, både klassiske verk og studiemateriale fra skolen. Plutselig en dag forsvinner Hanna, helt uten videre. Neste gang Michael ser henne er han en ung jusstudent, og Hanna er i retten som en av flere kvinner beskyldt for uhyrligheter de skal ha begått som oppsynskvinner i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Michael forstår etterhvert som Hanna nekter å forsvare uskylden sin at hun gjør dette for å skjule en for henne enda større skam. Hanna er nemlig analfabet.

Historien i Høytleseren blir fortalt gjennom Michael og er skrevet i jeg-form. En interessant vinkling siden vi derfor får oppleve kjærligheten mellom disse umake personene fra en tenåringsgutt's synsvinkel. Vi får ta del i tankene hans, følelsesspekteret han utvikler overfor Hanna og holdningene han etterhvert får til sine jevnaldrende kamerater og senere jusstudenter. Det betyr imidlertid at vi ikke blir særlig godt kjent med Hanna ut over at vi vet at hun bryr seg om Michael og elsker ham på sitt vis, men med en mer kjølig distanse. Man føler det er noe med Hanna, men å gripe fatt i hva dette diffuse egentlig er, er vanskelig. Michael forteller sin historie med oppriktig ærlighet og varme, men man aner også fortvilelsen og sinnet som ligger bakenfor. Schlink har med Michael portrettert en veldig troverdig karakter.

Bernhard Schlink
Bildekilde: online.wsj.com

Tempoet i boka er jevnt og sakteflytende. Michael har det ikke travelt med å fortelle sin historie. Vi får ta del i refleksjonene han gjør seg underveis - både i forhold til det uvanlige kjærlighetsforholdet til Hanna, den vanskelige perioden etter hun forsvinner og ikke minst når hun dukker opp igjen som krigsforbryter i rettssalen. Det store spørsmålet som går igjen i historien er - Hvor godt kjenner man egentlig de man tror man kjenner? Hvordan kunne Michael under hele forholdet deres unngå å oppdage at Hanna var analfabet? Var han virkelig så selvsentrert? Og hvordan klarte Hanna å skjule historien sin som nazist? Hadde hun klart å fortrenge den helt? Man aner disse undertonene fra Hanna i hele bokas første del, men det er umulig å vite hva de skyldes. Dette er en fengslende historie om å gjøre valg, og hvordan valgene man gjør i ung alder kan prege hele livet fremover.

Hanna blir dømt til livsvarig fengsel for forbrytelsen hun har/eller kanskje ikke (?) har gjort. Hun slippes fri fra fengselet når hun er over 60 år gammel. Valget hun gjør da er også tankevekkende og drastisk, men Michael får ihvertfall en konklusjon på det hele. Han kan senke skuldrene og gå videre.

"I mellomtiden ligger alt dette ti år tilbake. I de første årene ... pinte de gamle spørsmålene meg, om jeg hadde fornektet og forrådt henne, om jeg var blitt henne noe skyldig, om jeg selv var blitt skyldig ved å elske henne, om jeg - og hvordan jeg - hadde måttet si meg fri, eller gjøre meg fri fra henne. Noen ganger har jeg spurt meg selv om jeg er ansvarlig ... Og noen ganger var jeg rasende på henne, og det hun har gjort meg. Til sinnet ble kraftløst og spørsmålene ble uviktige. Hva jeg har gjort og ikke gjort, og hun har gjort meg - det er nå engang blitt livet mitt."

En gripende bok som jeg ikke nøler med å anbefale!

Her fra filmen:

Kilde: egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2009
Språk: Norsk
Sideantall: 175
ISBN: 9788205390539
Utfordring: 1001-bøker, Utenlandske forfattere, GoodReads

Interessert i svenske e-bøker?

Er du utålmodig og vil lese svenske forfattere på svensk med en gang de kommer ut? Du er ikke alene!

For de av dere som har lesebrett, nettbrett eller app'er for pc og/eller mobiltelefon så kan jeg informere følgende:

Nettbutikken Dito er erklært å ha Sverige's beste tjeneste for e-bøker! De har over 400.000 titler i sortimentet sitt. Dette er et veldig godt utvalg, og prisene - de er heller ikke så verst! Akkurat nå har de 51 titler til den nette sum av SEK 33,-/stk.

Hos Dito kan man få tak i både e-bøker og lydbøker og du finner dem på nettet HER.

.

Bokomtale - "The Night Season" av Chelsea Cain

Seriemordersken Gretchen Lowell sitter bak låste dører i Portland's fengsel. Archie Sheridan kan omsider puste fritt og ha et tilnærmet normalt forhold til jobben sin som politietterforsker - sålangt han klarer å fungere normalt, that is, for Gretchen ligger som et konstant forstyrrende element i bakhodet. Sheridan får imidlertid en helt annen utfordring å bryne seg på når regntiden gjør at elva Willamette går alvorlig over sine bredder. Mennesker dør i kaoset som oppstår, og etterhvert som vannet stiger så øker også frykten i Portland's befolkning. Det viser seg nemlig at noen av de døde ikke har druknet, men blitt myrdet. Det første liket inneholder en spesiell og sjelden gift, og etterhvert som politiets medisinske personell finner sannheten så må Archie erkjenne at selv om Gretchen er bak lås og slå så finnes det nå en ny seriemorder som går løs i Portland's gater.

Jeg var i utgangspunktet klar over at denne fjerdeboka i The Beauty Killer serien fra Cain ikke omhandlet den  psykoseksuelle friste(morde)rinnen Gretchen Lowell, og ble derfor ikke - som flere andre - skuffet over at hun ikke nok engang fikk briljere med sine groteske idéer og brutale metoder. Jeg tror Cain gjorde et sjakktrekk her. Etter tre bøker på høyoktan var det på tide å roe det hele ned et aldri så lite hakk. I The Night Season følger vi Archie Sheridan i et litt roligere psykologisk tempo, selv om nerven i serien absolutt opprettholdes og spenningen er til å ta og føle på. Cain fokuserer denne gang mer på journalisten Susan Ward og gir henne et mye større spillerom i den nye seriemordersaken som utvikler seg enn i de foregående bøkene. Susan's karakter har alltid vært sterk, men i denne boka vokser hun i modenhet uten å gi opp noen av de unike egenskapene sine. Håret er i en ny, interessant fluoriserende farge og hun har ikke lagt av seg tendensen med å bli hektet på feil menn... Flere av Archie Sheridan's kollegaer får også mer kjøtt på beina og vi følger det gryende forholdet som utvikler seg mellom Henry Sobol og Claire Masland. Førstnevnte blir forøvrig utsatt for en skremmende opplevelse i denne boka, noe som påvirker hele Henry's liv fremover.

Cain bruker denne fjerdeboka med veldig stort hell til ytterligere karakteroppbygging uten at det verken går ut over handlingen eller det nye seriemorderplottet. Dette er nemlig ikke en kjedelig bok! Langt der ifra! Om noe så syns jeg dialogene her er skarpere og mer too the point, beskrivelsene mer detaljerte og effektive og forhistorien til den nye seriemorderen utrolig godt og troverdig utbrodert.  Heri ligger også en overraskelse! Cain har - heldigvis - ikke helt klart å holde seg borte fra psykologien (her er hun virkelig en ener), og i The Night Season er det en liten gutt som blir utsatt for vold og overgrep. Vi finner flere parallelle historier i historien denne gang, og alt i alt vil jeg si at dette var et fyldig, glimrende og suksessfullt sidesteg fra den opprinnelige beauty killer saken - som, i bokas aller siste kapitler på snedig vis, igjen inkluderer Gretchen Lowell og gir lovnader om en utrolig spennende nestebok. Som jeg allrede har lest. Selvfølgelig. Kill You Twice!

Trenger jeg si det? Sålangt kan rubbel og bit i Chelsea Cains forfatterskap anbefales!

Kilde: egen ebok
Forlag: Minotaur Books, kjøpt på Amazon
Utgitt: 2011
Sideantall papirbok: 352
ISBN: 9780312619770
Utfordring: GoodReads

Humle i blomst - nesten like kitch som Elg i solnedgang ;-)

.

Magnhild and Me

Da har også jeg lest boka Magnhild av Sæterbakk og Viken. Årets norske roman om sex, fyll & offentlig forvaltning. Kontrasten til kvinnen i min forrige bok, biografien om Sigrid Undset, kunne vel neppe vært større... (desto mer morsomt var det å lese disse to bøkene etter hverandre :o)

Magnhild er singel og 30, og - for å bruke bokas språk - puler rundt med kolleger, partysvensker og journalister i Aftenposten. Hun er allergisk mot å binde seg til en mann og ser ikke poenget med å gifte seg og få barn. I et av bokas innledende kapitler beskriver Magnhild seg selv og forhold til menn: 

"Når ei hårete brystkasse med tilhørende mann vekker meg til mitt fjerde knull i mitt nye tiår og forlater åstedet uten å utveksle så mye som et telefonnummer, passer det meg fint. Det er sånn jeg gjør det med menn jeg henter hjem fra byen. Vi puler, vi våkner og jeg får han ut av huset. Jeg blir ikke forelska. Jeg ringer ikke tre dager etterpå. Jeg tror ikke at jeg kommer til å gifte meg med han og produsere mange søte små som kan leke i sandkassa og rutsjebanen utafor soveromsvinduet mitt. jeg bor aleine. Det kommer jeg til å fortsette med."

Som moralsk støtte og samtalepartner om livets større og mindre utfordringer og problemer bruker hun Solveig, horen som har "kontoret sitt" i bakgaten der Magnhild sniker seg ut for å ta en røyk og pust i pakken fra jobben sin som mellomleder og innkjøper i Direktoratet for forvaltning og IKT. Magnhild har på mange måter et fargerikt liv. I tillegg til Magnhilds mange menn møter vi også venninnegjengen fra hjembygda som har begge beina og armene med plantet i gode, norske tradisjoner - hus og heim, ekteskap, produksjon av barn, hjemmelaget saft og syltetøy og et språk som definitivt ikke inneholder ordet "pule". Boka er full av kontraster, og det er det som gjør den interessant.

Magnhild er skrevet i "jeg"-form og er også full av dialoger. På denne måten kommer vi virkelig inn under huden på Magnhild og får ta del i hennes mer eller mindre interessante, sjokkerende, reflekterende og plumpe tanker og refleksjoner. Dette liker jeg med boka. Jeg-formen resulterer imidlertid også i at vi kun får alle de andre karakterene sett med Magnhilds øyne, og de blir derfor automatisk noe overfladiske, endimensjonale og karikerte. Jeg kunne nemlig godt tenke meg å se Magnhild med Øyvind (Magnhilds bror) og venninnenes øyne litt bedre. Det kunne gitt en ekstra dimensjon til historien som jeg syns den manglet. Som bokorm likte jeg at boka siterer Paulo Coelho og refererer til Bjørnstjerne Bjørnson, spesielt siden de i all hovedsak blir brukt i forbindelse med å huke en ny mann på kroken. Magnhild liker også å dra litteraturkortet i situasjoner der hun selv føler hun kommer til kort sammen med "den intellektuelle eliten" hun til tider befinner seg sammen med. Og det er alltid med humor og snert - som i bokas første kapitteloverskrift: "Takk skal du faen meg ha, Bjørnstjerne Bjørnson" hvor Magnhild plukker opp bokas første mann.

Det kan være meg, men jeg syns kapitteloverskriftene i boka lever sitt eget veldig interessante liv, og jeg har moret meg gjennom hele lesingen med å finne hvilke kjente ord, uttrykk, sitater og referanser de er hentet fra. Har notert flere av dem og mine umiddelbare tanker om dem nedenfor, og jeg ser jo i ettertid at disse har trigget meg mer enn selve innholdet i boka :o)

Ikke rør meg
Hjertene som vi før i verden hang på vognen til småbarn med deres navn på den ene siden og teksten Ikke rør meg på den andre. Jeg syns denne overskriften sier veldig mye om Magnhild og synet hun har på seg selv. Magnhild vil nemlig ikke røres - av følelser rundt kjærlighet.

Kapitteloverskrifter som får meg til å tenke kultur - bok-, film- og sangtitler

Heimlandet
...boka med samme tittel av Edvard Hoem som tar for seg familietradisjoner i endring. Magnhild og ordet familietradisjon henger dårlig sammen...
Der gutter blir menn
...filmen Hvordan gjøre gutter av menn (som har store likheter med den mer kjente svenske filmen Selskapsreisen)
Avdøde ønsket ikke blomster
...Gerd Nyquist's bok med samme tittel
Ute til lunch
...sangen av Lars Kilevold og Torstein Bieler
Pust og kjærlighet
...Krig og kjærliget, Erik Elden's bok om hvordan å være troppssjef i krigen
Psykt lykkelig
Peker til filmen Sykt lykkelig - en komedie om utroskap, elgkjøtt, hvite og kullsorte løgner, blowjobs og cottage cheese. Her kunne Magnhild definitivt hatt en rolle...
I et walk-in closet på Tjuvholmen
Denne fikk meg umiddelbart til å nynne sangen "I en sofa fra Ikea" fra Ole Paus (spør meg ikke hvor den tanken kom fra..)
Helg i solnedgang
Jeg SER bildet Elg i solnedgang :-)
 
...og noen allitterasjoner i kapitteloverskriftene

Viten fra vest
Om pupp og presang
Sug og svelg
Med min måte
Posert og prestert 

Forstår dere hvorfor jeg ble fascinert av kapitteloverskriftene? Likte jeg boka Magnhild? Tja. Der er jeg mer usikker. Stikkordene som umiddelbart dukker opp er:  Småmorsom. På kornet. Enkel. Kjapplest tidtrøyte. Litt poengløs? Grei skuring. Lettbent humor som fungerer akkurat nå. Om man leser boka om 5 års tid, maybe not so much. Her er det mye "tidsriktig", om jeg kan kalle det det. Tempoet er bra. Replikkene treffer ofte. Jeg flirer av og liker Magnhild. Ville jeg ønsket henne som venninne? Niks. Trenger du ei strandbok som ikke krever stor hjerneaktivitet, som handler om ei jente i 30-års krisa som puler rundt og som til slutt egentlig, innerst inne er forelska. Kanskje. Ja da er dette boka for deg :o)


Kilde: fått fra forlaget
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2013
Sideantall: 204
ISBN: 9788203354526
Utfordring: Norske forfattere, GoodReads

Puselusa i hagen - The evil eye :-)

Bokomtale - "Snakk til meg" av Vigdis Hjorth

Nok engang treffer Vigdis Hjorth meg rett og slett hjemme, og som alltid sitter historien hennes i lenge etter boka er ferdiglest. Jeg er ikke alltid like glad i kvinnene forfatteren skriver om, og enkelte holdninger har forfatteren og jeg definitivt ikke til felles - men bevares som Vigdis kan skrive, engasjere, provosere og generelt få meg til å føle - noe, hele tiden! Også denne gang, og det ble litt sårt etterhvert som jeg fant ut at hovedpersonen Ingeborg og jeg har mer enn én ting til felles..

Ingeborg ble tidlig enke og har en voksen sønn som har flyttet til Stockholm for å studere. Hun føler seg ensom, og eneste sosiale kontakten hun har er med kollegene og kundene på biblioteket hvor hun arbeider som bibliotekar. Ingeborg nærmer seg de 50 og føler at livet er gått helt i stå. Kontakten med sønnen blir dårligere og dårligere, uten at hun egentlig forstår hvorfor. Som alenemor har hun prøvd å oppdra og passe på ham på best mulig måte, men endte hun opp som altfor mye hønemor? Ingeborg savner familiefølelsen, samholdet og det familiesosiale rammeverket. En dag bestemmer hun seg imidlertid for at nok er nok. Hun bestiller tur til Cuba. Med et stort savn etter menneskelig kontakt nedpakket i kofferten så er det kanskje ikke så rart at Ingeborg ganske raskt blir sjarmert og forført av flotte, høye og mørke Enrique, en musiker som spiller på hotellet om kveldene og som jobber i en bitteliten bokhandel på dagtid. I Ingeborg's bakhode surrer imidlertid en rimelig realistisk tanke - hvor langt er Enrique villig til å gå for å komme seg bort fra de fattige levekårene på Cuba? Og hvor oppriktig er nå egentlig kjærligheten han uttrykker at han føler for Ingeborg?

Ei glimrende bok fra Hjorth dette. Historien bærer noe preg av at den nesten er dagbok-aktig i formen, men for ei dagbok! Her kommer Ingeborgs tanker fram, mer eller mindre sensurert, og selv om dagboksstilen normalt ikke fungerer så godt for meg som leser, så var den perfekt for historien som fortelles her. Vi blir med Ingeborg på ferie, opptil flere ganger, og dagboknotatene kommer på løpende bånd - ofte korte, konkrete og konsise som her: "Tok hotellbussen til Havanna og gikk av der den stanset ved den store katedralen i gamlebyen. Overveldende folksomt i de smale brosteinsgatene jeg vegret meg for å gå inn i, innfødte og turister, jeg så forskjell. En slags kø forbi benløse tiggere og gamle kvinner med sigarer i munnen, jeg prøvde å unngå å komme nær noen, det var umulig." Beskrivelsene av Cuba er noe av det beste ved hele boka, og jeg nyter etterhvert disse som tar det fattige livet på Cuba på kornet. Utfordringene, problemene, det løsslupne livet, mangelen på ansvarsfølelse og de så altfor begrensede mulighetene velutdannede menneskene på Cuba har.

Vigdis Hjorth
Bildekilde: wikipedia

Hjorth portretterer også den middelaldrende Ingeborg nydelig. Man kan ikke annet enn å føle sterkt kontrasten mellom savnet hun har til sønnen som ikke ønsker kontakten med sin mor og følelsene Cuba og ikke minst den trommespillende Enrique vekker i Ingeborg. "Jeg kjente det kroppslige velværet man føler etter å ha svømt i havet etter en varm og strevsom dag, sola var nede, jeg satt med et glass vin i hagen og hørte hotelltrioen mot bakgrunnen av suset fra svake kveldsbølger mot moloen, han så på meg." Lengselen Ingeborg har etter å bli sett, hørt og inkludert er til tider  hjerteskjærende vondt å lese. Ingeborg er likevel realistisk i sin rosenrøde, middelaldrende kjærlighetsrus. Hun har ikke glemt sin egen plass i livet, hvor desperate unge menn er etter å forlate øya og hun erkjenner tidlig at forholdet til Enrique ikke kan komme til å vare. Som her, når hun og Enrique er på tur til Trinidad - bare de to, helt alene. "Var lykkelig i det vakre Trinidad ved siden av store svarte Enrique i en dyp stol i en solfylt bakgård med en lunken for søt kokosnøttdrink i ettermiddagsheten... Jeg lengtet ikke etter noe, ville ikke være noe annet sted, kjente ikke noe hulrom i kroppen, ville at dette skulle være. Det varte ganske lenge. Tiden går ikke fort når man er oppfylt. Han var glad, lett, kvinnene så på ham, så jeg, et svart lys, jeg et insekt allerede avhengig, snart død..." Når Ingeborg er hjemme igjen etter oppholdet på Cuba blir kontrasten til den manglende kontakten hun har med sin sønn veldig påtagende, og dette vekker forvirring og frustrasjon. Hva har egentlig Ingeborg gjort galt? Hun forsøker å se sin egen rolle som mor i det manglende forholdet hun nå har til sønnen, en sønn som ikke engang ønsker å feire jul sammen med henne. "Barn besøker foreldrene sine i jula, er sammen med sine nærmeste som det heter selv om ingen lenger vet hva det betyr. Sånn har det vært og sånn er det for de fleste, og jeg har alltid vært sånn som man skal være og så er det plutselig ikke sånn lenger, jeg ble forvirret... Når det ikke er sånn det skal være og er overalt, hvordan skal det være da?" Jeg kjenner meg selv igjen i Ingeborg når det gjelder sønnen, og har selv vært gjennom følgende tankerekke: "Var sikkert for streng. Sa ofte nei. Du argumenterte ikke imot, jeg tenkte du ble enig. At argumentene mine overbeviste. Det er farlig å sykle uten hjelm. Du protesterte ikke... Det var fordi jeg var glad i deg." Hvor går grensene mellom kjærlighet og kontrollbehov? Jeg har fundert mye over dette selv, men har heldigvis et utmerket forhold til min egen sønn idag :o)

Etterhvert forstår vi at historien Ingeborg forteller er stilet ene og alene til sin sønn. Sønnen som flyttet hjemmefra og som ikke engang vil snakke til sin mor. Den eneste gangen sønnen er synlig er når han i sterke ordelag ringer henne og skjeller henne ut for valgene hun gjorde på Cuba. Ellers er det taust. Snakk til meg er en sterk roman. Anbefales!


Kilde: Egen ebok
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2012
Språk: Norsk
Sideantall papirbok: 266
ISBN: 9788202353872
Utfordring: GoodReads

Min egen sønn på naboøya til Cuba - a looong time ago :-)

.

Juli-status

Da klarte jeg å ta knekken på lesesperren som preget meg i juni og nærmer meg normalt lesetempo igjen. Ikke vanskelig å se hva som fikk meg ut av vrangviljen, jeg har nemlig lest ikke mindre enn tre bøker fra Chelsea Cain denne måneden. Det er helt fantastisk hvordan denne dama klarer å hensette meg til Portland og la meg bli en del av etterforskningsteamet til Archie Sheridan & Co. Herlig! Ny bok i serien kommer i august, og jeg har satt den på pre-order for lesing i trangere tider ;o) Følgende åtte ble fortært i juli..

Kvalitetsmessig så må jeg si jeg er veldig fornøyd, og i juli måned så var det damene som fikk meg back on track.

• Samtlige krim fra Cain var eksepsjonelt bra. Hjerterdame og Kill You Twice er begge to i Grechen Lowell beautykiller serien. Night Season, som jeg kanskje var litt mer skeptisk til føyet seg imidlertid elegant inn i rekken av meget bra Cain krim. Uten å blunke vil jeg gi topp krimscore til alle tre!
• Vigdis Hjort sin Snakk til Meg om den snart 50-årige bibliotekaren som dro til Cuba og fant seg en yngre elsker traff meg midt i hjertet. Snakker meg om å ta midtlivsutfordringen på strak arm. Følelsesmessig rå og avkledd roman. Meget bra! 
• Agatha Christie er Agatha Christie. Poirot i storform i Barneselskapet. Kort og fyndig krim med bartesam som krimetterforsker. 
• Every Day av David Levithan var den boka jeg hadde størst forvetning til. Plottet var i utgangspunktet utrolig spennende, men boka falt sammen som en punktert ballong. Stort potensiale som ble ekstremt dårlig utnyttet, spør du meg. 
• Mastering Mountain Bike Skills var en teknisk bra bok om mountain bike sykling. En liten gave fra sambo (som jeg tror han allerhelst kjøpte til seg selv ;o). Sikkert mer interessant for dem som faktisk liker å lese om sykling, men likevel proppfull av gode tips og triks - spesielt om man er i vurderingsfasen på ny sykkel! 
• Lesesirkelboka Tåpenes Sammensvergelse var virkelig en sak for seg. Sjekk ut linken for omtale. Denne kan absolutt ikke komprimeres til en setning!
• OG - så holder jeg faktisk ennå på med lydbokversjonen av Politi av Nesbø...............................

Utfordringer!

• 1001-boka Tåpenes Sammensvergelse ble notert denne måneden. Kun én 1001-bok, men det holder!
• Ingen Debutant på juli lista dessverre
• Ei heller Ny, norsk forfatter..
• Krimmålet gikk skeis så det holder. Max 2 krim pr. mnd er altfor lite for tiden. Ikke et nederlag, det går bare også ut over...
• ...minimum 1 sci-fi pr. mnd - som jeg ikke i det hele tatt klarer å holde. Fra å være hardcore sci-fi leser har jeg falt helt over på krim. Det ser ut for at jeg bare får go with the flow, ellers så får jeg bare lesesperre igjen. Lystlesing - jepp!
• 1 lydbok pr. mnd... Ja hva sier jeg her? Jeg leser en lydbok hver mnd nå, men trenger den være forskjellig fra måned til måned? Jada, lurer meg selv... Jeg klarer ikke fullføre Politi. Jeg skjems. Denne skal jo være lynende bra og mer eller mindre Nesbø's beste...humm...
• Nye land på lista? Niks...
• Off The Shelf? Niks...
• Bokkjøp... her har jeg vært FLINK! Utheves det lille som utheves kan...  Kjøpt 3, fått 10, lest 8 = mer lest enn kjøpt = mer enn absolutt veldig godkjent!!!
• GoodReads med minimum 85 bøker for 2013 har jeg imidlertid inne. Ligger 10 bøker foran skjema, så DER er jeg ihvertfall i rute!

Tallenes tale for juli

1. 5 bøker fra kvinner - 3 fra menn! For første gang i bloggens historie har kvinnelige forfattere dominert en måned! DET var ikke verst!
2. 4 engelske og 4 norske bøker. Akkurat dette streber jeg litt etter, og er fornøyd. Back on English track er bra!
3. Totalt 3 land - USA, England, Norge. Ingen bombe...

Så hva forteller ovennenvte? At jeg definitivt sklir voldsomt ut når det gjelder å holde meg til målsetningene for året! Er det noe nytt? Nope! Det er nå det er dags å ta fram "først og fremst skal lesing være gøy"-kortet, dernest er det hyggelig å kunne tikke av bøker fra lister (for en utpreget listoman som jeg er). Jeg sørger ikke stort over at lesemålene ikke nås - de er mål jeg skal strekke meg etter. Hele vitsen er jo å hygge seg med variert litteratur. Målet for august er å bli ferdig med Politi. Den begynner å bli pinlig. Ellers så ligger det noen 1001-bøker og roper på meg fra nattbordet. Det blir en fin august også, og i slutten av måneden drar jeg på FERIE! Lenge å vente ennå til 26.august, men så blir det også avreise til Slovenia og 8 dagers sykkeltur avsluttet med 3 dager i Venezia. Gleder meg :o)

Syns bildet nedenfor er ganske kult. Q-Tips au Naturel ...(klikk på bildet for å få det større)

Impala og Red Billed Oxpecker, Botswana

.