tirsdag 13. august 2013

"Høytleseren" av Bernhard Schlink

Helt siden jeg så filmen The Reader med Kate Winslet i hovedrollen så har jeg hatt lyst til å lese boka filmen baserer seg på. Det var nemlig en sjeldent god film med utrolig godt skuespill. Høytleseren tok meg en kort natt, og den var verd hvert minutt.

15-årige Michael Berg blir en dag syk på vei hjem fra skolen. På fortauet blir han plukket opp av Hanna, en kvinne på 35 som tar ham med seg til leiligheten sin slik at han får vasket og stelt seg før han kommer seg videre hjem. Michael kan ikke glemme kvinnen, og oppsøker henne etter sitt sykeleie for å takke henne for hjelpen. I løpet av kort tid blir de elskere til tross for den store aldersforskjellen. Michael blir totalt fascinert av den eldre kvinnen, og etterhvert får de en rutine i hverdagen hvor han klarer å snike seg vekk hjemmefra noen timer hver dag. Forholdet deres utvikler seg sakte men sikkert, og ettermiddagene fylles av kjærlighet og høytlesing. Hanna får nemlig Michael til å lese for henne, både klassiske verk og studiemateriale fra skolen. Plutselig en dag forsvinner Hanna, helt uten videre. Neste gang Michael ser henne er han en ung jusstudent, og Hanna er i retten som en av flere kvinner beskyldt for uhyrligheter de skal ha begått som oppsynskvinner i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Michael forstår etterhvert som Hanna nekter å forsvare uskylden sin at hun gjør dette for å skjule en for henne enda større skam. Hanna er nemlig analfabet.

Historien i Høytleseren blir fortalt gjennom Michael og er skrevet i jeg-form. En interessant vinkling siden vi derfor får oppleve kjærligheten mellom disse umake personene fra en tenåringsgutt's synsvinkel. Vi får ta del i tankene hans, følelsesspekteret han utvikler overfor Hanna og holdningene han etterhvert får til sine jevnaldrende kamerater og senere jusstudenter. Det betyr imidlertid at vi ikke blir særlig godt kjent med Hanna ut over at vi vet at hun bryr seg om Michael og elsker ham på sitt vis, men med en mer kjølig distanse. Man føler det er noe med Hanna, men å gripe fatt i hva dette diffuse egentlig er, er vanskelig. Michael forteller sin historie med oppriktig ærlighet og varme, men man aner også fortvilelsen og sinnet som ligger bakenfor. Schlink har med Michael portrettert en veldig troverdig karakter.

Bernhard Schlink
Bildekilde: online.wsj.com
Tempoet i boka er jevnt og sakteflytende. Michael har det ikke travelt med å fortelle sin historie. Vi får ta del i refleksjonene han gjør seg underveis - både i forhold til det uvanlige kjærlighetsforholdet til Hanna, den vanskelige perioden etter hun forsvinner og ikke minst når hun dukker opp igjen som krigsforbryter i rettssalen. Det store spørsmålet som går igjen i historien er - Hvor godt kjenner man egentlig de man tror man kjenner? Hvordan kunne Michael under hele forholdet deres unngå å oppdage at Hanna var analfabet? Var han virkelig så selvsentrert? Og hvordan klarte Hanna å skjule historien sin som nazist? Hadde hun klart å fortrenge den helt? Man aner disse undertonene fra Hanna i hele bokas første del, men det er umulig å vite hva de skyldes. Dette er en fengslende historie om å gjøre valg, og hvordan valgene man gjør i ung alder kan prege hele livet fremover.

Hanna blir dømt til livsvarig fengsel for forbrytelsen hun har/eller kanskje ikke (?) har gjort. Hun slippes fri fra fengselet når hun er over 60 år gammel. Valget hun gjør da er også tankevekkende og drastisk, men Michael får ihvertfall en konklusjon på det hele. Han kan senke skuldrene og gå videre.

"I mellomtiden ligger alt dette ti år tilbake. I de første årene ... pinte de gamle spørsmålene meg, om jeg hadde fornektet og forrådt henne, om jeg var blitt henne noe skyldig, om jeg selv var blitt skyldig ved å elske henne, om jeg - og hvordan jeg - hadde måttet si meg fri, eller gjøre meg fri fra henne. Noen ganger har jeg spurt meg selv om jeg er ansvarlig ... Og noen ganger var jeg rasende på henne, og det hun har gjort meg. Til sinnet ble kraftløst og spørsmålene ble uviktige. Hva jeg har gjort og ikke gjort, og hun har gjort meg - det er nå engang blitt livet mitt."

En gripende bok som jeg ikke nøler med å anbefale!

Her fra filmen:




Kilde: egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2009
Språk: Norsk
Sideantall: 175
ISBN: 9788205390539
Utfordring: 1001-bøker, Utenlandske forfattere, GoodReads



16 kommentarer:

  1. Denne går straks inn på må-lese-når-Booker-prisen-er-over-lista:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nydelig bok! (..og nok et 1001-kryss ;)

      Slett
  2. Har lest boka, og enig med du. En annen bok fra nazi-Tyskland, der filmen er mest kjent: Schindlers liste. Boka har jeg kjøpt på bruktmarked, og den skal leses en vinternatt.
    Bra innlegg, Marianne. Flink, du!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Geir, hyggelige ord :)
      Jeg har verken sett eller lest Schindlers liste. Takk for påminnelsen. Vi har den faktisk stående i hyllene her ett sted. Det får bli "til høsten". Nå har jeg et par mursteiner jeg skal gjennom, bla. Krig & Fred av Tolstoj. Den er nok ikke like lettlest som Høytleseren :) Høytleseren er en av de få filmene som kan konkurrere med boka den er basert på. Ikke bare er filmen tro mot boka, men valget av skuespillere var perfekt!

      Slett
  3. Fantastisk bok og fantastisk film :) Vil også anbefale "hjemkomsten" av Schlink. Litt samme stemningen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjente ikke til "Hjemkomsten" men ser at den finnes i Kindle-versjon til en regnværsdag :) Jeg likte veldig godt skrivestilen og stemningen som Schlink fikk fram i Høytleseren. Det var en flyt og en ro over boka som var helt spesiell. Den passet godt å lese om natta :)

      Slett
  4. Jeg leste den på engelsk i mai. Jeg er enig med Karete. Både boka og filmen er fantastisk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja ikke sant! Det er også imponerende at ei så lita tynn flis av ei bok (175 sider) kan bli til en så fantastisk flott film, og det uten at jeg syns filmen går utenfor bokas grenser i det hele tatt. Jeg vil også lese Hjemkomsten av Schlink, kjenner jeg.

      Slett
  5. Denne må helt klart leses, må bare bli ferdig med Booker først!

    SvarSlett
  6. Er glad du likte boka, men må si at vi har hatt to helt forskjellige leseropplevelser. Er mye teknisk slurv ved boka som trekker ned for min del. Men jeg har ikke sett filmen, og skjønner at jeg har en opplevelse til gode!

    SvarSlett
    Svar
    1. Filmen er veldig god. Bør sees. Nå er jeg nysgjerrig på hva du legger i begrepet teknisk slurv med denne boka?

      Slett
    2. Frykter dette blir langt, men: jeg skjønner at du har hatt en fin leseropplevelse, og det ønsker jeg ikke å ødelegge. Jeg er helt enig i at boka tar opp mange interessante spørsmål som får leseren til å tenke, og det er veldig flott. Men underveis er det en del som skurrer for min del. Med teknisk slurv mener jeg mye, for eksempel synsvinkel, språk, distanse. Jeg skal forøke å være konkret i det følgende.

      I mitt eget innlegg om boka bruker jeg eksempelet fra side 27: "...under den femarmede lysekronen av messing med fem lysestaker...". Dette er språklig slurv som burde vært luka bort. Jeg fant mange slike da jeg leste, og det blei irriterende. Schlink forsøker å være knapp i stilen, men sånne repetisjoner ødelegger. Seinere i boka bruker han ordet "blottstillelse" ti ganger på ei side. Da blir ordet og meninga helt verdiløs.

      På side 83 ytrer den høyst subjektive Michael at han "observerer med indre distanse". Dette er problematisk på mange nivåer, blant anna synsvinkelmessig. Jeg skjønner hva forfatteren mener, men det fungerer ikke i praksis, det er sett fra en objektiv, skildrende posisjon. Og forfatter og hovedperson er ikke det samme. Det blir en påstand, som så mye av det Michael "sier".

      Distansen er et annet problem. En ting er at vi ser mysteriet Hanna gjennom Michaels øyne. Det er hun som egentlig er den interessante personen, det er henne boka handler om, men verken leserne eller Michael kjenner henne. Et annet grep hadde kunnet endre på det. En annen ting er at vi også holdes unna Michael. Schlink skriver (s. 67): "Jeg var fortumlet, ør." Jeg skjønner hvorfor, men jeg ser ikke hvordan. Jeg som leser blir ikke kjent med Michael, fordi alt holdes på avstand. Dessuten er han veldig utydelig som person.

      Håper dette var utdypende, men ikke ødeleggende! For mer, les innlegget mitt: http://boktanker.blogspot.no/2012/11/hytleseren.html

      Slett
    3. Utdypende, langt fra ødeleggende! Det skal jammen noe til for å spolere en god leseropplevelse i ettertid :)
      Jeg kjøper argumentene dine med lysekrona og blottstillelse. Sistnevnte fikk også jeg med meg, men overså det galant. Hvorfor? Fordi stemningen grep meg. Jeg har lest innlegget ditt, og jeg forstår flere av de tingene du påpeker. Jeg antar også den av og til tunge setningsoppbygningen kommer nok fra det tyske bakteppet. Jeg fant det imidlertid ikke så tungt. Bare tysk. Kan det være at jeg etter 6 år med tysk (som jeg en gang snakket nesten flytende) ikke reagerer på dette like sterkt? Sannsynligvis.
      Med tanke på hvorfor Hanna ser syn på (den egentlig pinglete) 15 åringen. Det forstår jeg veldig godt. Han er ung. Stiller ikke vanskelige spørsmål (om fortid), han er ikke (i nåtid) opptatt av krigen, og ikke minst - han kan lese - hun er analfabet. Han kan gi henne akkurat det hun vil ha! Michael er selvsentrert, selvopptatt og forelsket. Jeg har en sønn på 19 og kan dra direkte paralleller. Gutter på 15 kan definitivt være slik, både holdning til politikk (her:krigen) og konsentrasjonen om én ting - Hanna. Jeg likte også distansen i boka. Kanskje fordi jeg kjente handlingen? Jeg få filmen først. Kanskje det har farget meg for mye i forhold til teksten? Jeg vet ikke. Det er mulig jeg hadde reagert mer på punktene du nevner ovenfor (og i innlegget ditt), og setter pris på at du poengterer disse. Jeg selv har hatt en annerledes opplevelse - helt tydelig.
      Det hadde vært morro om du hadde sett filmen :)

      Slett
    4. Kanskje du har rett om Hanna og Michael, Marianne. Det er i alle fall et verdifullt perspektiv. Jeg skal ta det med meg når jeg skal se filmen, noe jeg ikke tror blir så lenge til. Men jeg likte ikke distansen, jeg synes alltid distanse er vanskelig. Når jeg ikke kommer nært menneskene i boka, er det vanskelig å være med dem i fortellingene deres. Og det er greit at gutten Michael har ett oppheng, men mannen Michael? Det er problematisk. Men det som var søtt i denne boka, er jo kassettene.

      Jeg skal gi lyd fra meg etter filmen, mulig ting er litt annerledes da!

      Slett
  7. Jeg har både sett og lest. Leste heldigvis først og syntes boka var god. Mange moralske/etiske dilemma og mye og tenke på. Filmen deriomt var småkjedelig og fenget ikke på samme måte. Jeg er forøvrig også nysgjerrig på det tekniske slurvet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg så filmen først, kanskje det var en fordel? Jeg så den alene en rufsen høstkveld, så settingen "rundt" var god. Fant den ikke kjedelig, selv om filmen også drev ganske så sakte framover. Boka fenget veldig, til tross for at jeg hadde sett filmen. Det var noe med stemningen som bare satte seg i meg. At boka fløt så sakte framover gav meg tid til å fundere på de moralske og etiske spørsmålene underveis. Vanligvis så gjør jeg det i etterkant av ei bok, men denne inviterte til å fordøye sakene etterhvert som de dukket opp. Definitivt annerledes.

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)