"Brevet til faren" av Franz Kafka

Jeg har lyttet til en fullstendig annerledes tekst fra Kafka denne gang. En tydelig, klar og konsis tekst begripelig for hvermansen, og det er ikke akkurat normalen fra den kanten.

Brevet til faren er det nærmeste Kafka kom en selvbiografi, og det sies at han ble drevet til å skrive dette brevet pga farens motstand mot Kafkas forlovelse med Julie Wohryzek. Det ble ingenting av bryllupet, og brevet - som ble skrevet i 1919 - ble aldri levert. Det kan nok Kafka' far være glad for, for å si det sånn... Det var Franz Kafka's venn Max Brod som fikk verket utgitt, flere år etter både Franz, hans far og slektningene som omtales var døde.

I brevet får vi stor innsikt i Kafka sin oppvekst og forholdet hans til faren, og dette setter flere av bøkene jeg har lest av Kafka i perspektiv. Forholden mellom far og sønn var nemlig svært lite kjærlig. Franz så opp til sin fysisk og mentalt veldig sterke far, mens faren på sin side gjorde det meste for å holde sønnen nede. Faren var ikke fysisk voldelig, men brukte enhver anledning til å se ned på alt Franz sa og gjorde fra gutten var ganske så liten. Det hjalp så lite hva Franz gjorde for å tekkes sin far, for det var alltid nok å rakke ned på. Alt fra hvordan han spiste, oppførte seg blant folk, var sein til å lære og svømme, gjorde småjobber i farens butikk osv. Ofte rakket faren ned på Franz når andre hørte på, bare så skammen skulle føles enda sterkere. En arrogant og svært dominant drittsekkfar, spør du meg.

Franz Kafka
Bildekilde: wikipedia

Selv om brevet forteller om en svært vanskelig barndom og ungdom som fulgte Franz inn i voksen alder, så er det ikke et utelukkende negativ brev til sin far. Franz kommer også inn på områder der han selv innrømmer skyld i flere av situasjonene, og prøver å forklare hvorfor det ble som det ble. Til å være det jeg anser som et konfronterende brev til sin ødeleggende far, så er det likevel svært så vakkert utformet. Det er mye angst mellom linjene der Franz forsøker å forklare virkningen faren hadde på livet hans, samtidig som han prøver å ikke gi faren skyldfølelse. 

Dette er rett og slett en velskrevet, interessant og tankevekkende tekst som gir meg som leser av Kafka's andre verk flere knagger å henge bøkene hans på. Spesielt hovednovellen i samlingen Fortellinger gir nå et mye sterkere inntrykk..!

Anbefales sterkt om man er interessert i Kafka's besynderlige og absurde verden.

Jeg har også skrevet om disse bøkene fra forfatteren:

Fortellinger
Prosessen
Slottet

Kilde: lydbok Storytel - Utgitt:  2015 - Forlag: Cappelen Damm - Tid: 2t15
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere

Erevikselva
Like kald som Kafka's forhold til sin far?