Bokblogging? Skrive bok? Hva skjer i 2022?

 Så var vi her igjen da. Desember er på hell og det dags å se på hva som er blitt lest i løpet av året. Jeg er like optimistisk hver januar, og lager meg lister over både det ene og det andre. 

I år som i fjor har jeg feilet i å nå absolutt alle lesemålene som jeg har satt, unntatt to. Alltid de samme to. Hvilke det er?

• Antall bøker lest. Målet var to bøker i uka. Jeg har totalt lest 115. Fullgodt og innafor.
  
  
• Antall nye norske forfattere lest. Målet var 10. Jeg har lest 16. Fullgodt og innafor dette også.

I stedenfor å dvele ved målene jeg ikke oppnådde så vil jeg heller konkludere med at jeg leser. Mye og variert. Og lesemålsettinger - er ikke det SÅ 2020? Jo, det er nettopp det jeg klarer å overbevise meg selv at det er ;-)

Så til elefanten i rommet. Bokblogging. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har vært skikkelig sløv på bokbloggingen dette året. Jeg kan skylde på både det ene og andre, men det koker vel ned til en ting - jeg begynner å bli litt lei. Ikke av å lese, ei heller å skrive eller å mene. Men bokbloggingen gir meg ikke like mye som den gjorde i 2011 da jeg startet. Jeg har holdt på i 10,5 år. En lang periode for en hobby.

Så - slutter jeg?

Nei ikke egentlig, men 2022 blir ikke året for grundige og gjennomtenkte bokomtaler. 2022 blir i stedenfor året der jeg skriver. Bok. Noen av dere vet jeg har startet. Dette blir ingen bok som skal publiseres. Det blir ei bok for familien og de aller nærmeste. Jeg har nemlig startet på Forfatterskolen og har tatt første steget på veien til å skrive mine memoarer. En selvbiografi som først og fremst skal ha de historiske hendelsene som motiv, hvor  skildringen av miljø og tidshistorie trer frem som det vesentlige.

Jeg har tenkt på det en tid, og gjort en del research. Nå ser jeg at det er akkurat dette jeg har lyst å bruke 2022 til. Ideen til strukturen kom da jeg bladde i første bindet til Ketil Bjørnstad - Verden som var min, Sekstitallet. Her setter Bjørnstad seg selv inn i verdenshistorien. Der er ikke jeg. Men, jeg er et ekte oljebarn fra Stavanger. Født i 1965, året da Stavanger så de aller første spirene til en ny industri som etterhvert skulle sette Norge på det store verdenskartet. Arbeidstittelen ble derfor Stavanger - Byen som var min. Det mangler ikke ambisjoner, hehe.

Det kommer til å bli månedlige bloggoppsummeringer av bøker lest i 2022 og noen ord og sikkert flere om dem som har gjort størst inntrykk. Resten av tiden kommer jeg forhåpentligvis til å gjøre research og skrive. I april starter jeg på Romankurs, også i regi av Forfatterskolen. Det kan bli et interessant år. Og så satser jeg på at ryggoperasjonen 7.januar blir vellykket. Det er igrunnen basisen for det hele. Det skal bli greit å kunne sitte igjen :-)

Om jeg ikke skriver så mange bokomtaler selv neste år - målsetningen er minimum 12 - så kommer jeg ikke til å holde meg unna bokbloggermiljøet. Der skal jeg fremdeles klore meg fast. Bedre sted å gå for å finne inspirasjon til nye bøker å lese finnes ikke.

 

Rykter...

 ...om min død er sterkt overdrevet. Men selv jeg kjente for å gi et livstegn nå, så godt i gang med lesing og skriving (!) som jeg er :-)

Som flere av dere vet så sliter jeg med å sitte. Ryggen trøbler, operasjon er påkrevd. Ingen krisetilstand, men det må gjøres. Ventetiden er lang. Jeg vurderer å gå privat. Nok om det.

Samtidig så vet også flere av dere at jeg har begynt å skolere meg i retning av å forfatte en bok/novellesamling/noe annet, og det opptar det meste av den sittende tiden jeg har til rådighet. Det er spennende, engasjerende og krevende. Så hva gjør jeg?

Starter dagen med morning pages, deltar på Skriv ditt liv-kurset i regi av Forfatterskolen og har meldt meg opp på romankurs til våren - fordi.. canadaturen vinter 2022 e gått rett i dass, for å si det på godt stavangersk. De av dere som kjenner meg vet at det er årets nedtur. Større enn ryggen ;-) Nuvel, da får man forfatte noe i stedenfor. Optimismen er det ihvertfall ikke noe å si på.

Kiropraktor med kraftige never og stålkontroll på knekk og brekk har klart å få meg på beina og i noenlunde oppegående form nå, så jeg blir nok mer synlig igjen ila helgen/neste uke. Until then my friends - have ein goe førjulstid. Kommer snart til et kommentarfelt near you ;-)

Kos dere i snøen!

Jeg har definitivt lest mye godt i november (16)

Høsten har rast forbi i full fart, og i forgårs kom og gikk vinteren. Den tok to timer. Effektiviteten er på topp på vestlandet. Piggdekkene ble skremt et lite øyeblikk, men nå kan de puste lettet ut igjen i garasjen. Ett år til neste gang. Våren er i sikte. Tre årstider på én dag. Business as usual. Det samme gjelder lesegleden. November fortsatte i samme spor som september og oktober. Uten noen flere dikkedarer - her er bøkene som kan anbefales og/eller med fordel unngås. En litt kortere presentasjon denne gang. Jeg har en isjasnerve som forhindrer meg fra å sitte for lenge. Ikke spør...

Havets Kirkegård av Aslak Nore. Krim/Familiedrama. November startet med et smell. Nore er tilbake på topp. Les omtalen av denne svært så gode boka HER. Gedigent JA!

 

Hjernen er Stjernen av Kaja Nordengen. Sakprosa. Dette var rett og slett en utrolig fin, lettfattelig og lærerik bok om hjernen og hva som - og hvordan - det skrangler rundt oppi der. Kan man spise hjernemat for å huske bedre? Kan hjernen trenes opp? Kan du smile deg glad? Les omtalen min HER. Dette er årets sakprosabok for min del.

 

 

Ritual av Mo Hayder. Thriller. Afrikanske stammer og ritualer, amputerte lemmer som beskyttende amuletter, narkotiske stoffer og forsvunne unge gutter. Jack Caffery med ny makker, dykkeren Flea. Oh yes. Britisk over-the-top makaber thriller. Anbefales. 

 

Den svarte boksen av Jennifer Egan. En spionthriller i twitter-format? Ja så absolutt! All tekst er nemlig skrevet ned i Twitter-vennlige tekstbolker med maks 140 tegn hver. I 2017 økte Twitter makslengde på innlegg til 280 tegn, men siden boka er gitt ut tilbake i 2013 så er tekstbolkene derfor mindre. Var boka lesbar og forståelig, eller endte den opp altfor fragmentert? Ser du gliset mitt? Herrrrrlig sær og fantastisk kul. Jennifer Egan ass... :-)

 

Soga om Fråid av Mona Høvring. Roman.

"Tenåringen Fråid styrer huset i Urskogen 13 saman med storebroren Terje Eddipus og veslesøstera Eva, medan skipperfaren Vulgaris er ute på sine seilasar. Men ein dag kjem faren heim med ei stemor til ungane, Demona de Sjavy. Ho rokkar ved familiedynamikken, og alle må forholde seg til hennar labile humør."

Tjah. Surrealistisk så det holdt. Sprelsk og lettere fabel-språkaktig som Bringsværd kan være, men traff meg ikke helt. Men er det noe annerledes du er på jakt etter, ja da er dette boka.

Samtykket av Vanessa Springora. Selvbiografisk. Dette er another cup of tea. Les boka! Dette er den intelligente hevnromanen med stor H. Få med deg omtalen min HER. Ja - ja - ja!

 

Rød Stjerne av Ørjan N. Karlsson. Thriller. Dette er siste bok ut fra Karlsson, og han klarer fantastisk nok å holde den samme høye kvaliteten, tempoet og troverdigheten som i alle sine foregående thrillere. Jeg har framsnakket ham så mye i det siste, og klarer ikke dy meg denne gang heller. Les Karlsson! Kan det sies tydeligere? :-)

The Crossing og The Wrong Side of Goodbye av Michael Connelly. Krim. Jeg fortsetter stødig i lydbokserien min om Harry Bosch, politietterforskeren som gjør livet til de kriminelle i Los Angeles utrygg. Dette er bok 18 og 19 i serien, og hele universet finner du listet på Fantastic Fiction HER. Forøvrig go-to siden min for å finne bøker og serier i kronologisk rekkefølge. Noe som kan være skikkelig vanskelig til tider. Connelly er en long time favoritt, og nå er det Titus Welliver som leser inn de siste bøkene. Fantastisk deilig innleserstemme. Og snart kommer flere sesonger på Netflix, basert på samme bokserie. Herlig! Jepp, jeg har valgt meg mange favoritter i november. Da er det enkelt å garantere seg suksess i bokvalgene.

Hun Reiste Alene av Mari Ann Augestad. Roman. Denne lille romanen har jeg spandert en egen omtale på. Etter å ha lest debutromanen hennes nølte jeg ikke da hun kontaktet meg for å lese oppfølgeren. Den er like fin som den første. Les gjerne om begge HER.

 

How to Stop Time av Matt Haig. Roman. Jeg likte svært godt The Midnight Library av samme forfatter (omtale HER) så hvorfor ikke teste ut forfatterens foregående bok? Ble den en like stor suksess?

"Tom Hazard has a dangerous secret. He may look like an ordinary 41-year-old history teacher, but he's been alive for centuries. From Elizabethan England to Jazz-Age Paris, from New York to the South Seas, Tom has seen it all. As long as he keeps changing his identity he can keep one step ahead of his past - and stay alive. The only thing he must not do is fall in love."

Jeg likte premisset, og Matt Haig - ja, han skriver godt. Men denne? Mmmhhh... Her ble det mye poengløs vandring frem og tilbake i tid for å forklare at Tom har levd i 350 år og hvem han har truffet på sin vei. Boka ble langdryg så det holdt, og da hjelper det ikke at språket er godt. Boka ble kjedelig. Og premisset for tynt, etterhvert. Skygg unna. Les The Midnight Library i steden for. Den vant GoodReads-prisen for fiction i 2020 av en årsak.

KRIMKVINTETT - KUN ANBEFALINGER, JØSS!

Det Ellevte Manus fra Anne Holt. En knasende god krim og for min del den første bokskildringene av covid-19  som løper samtidig med opprullingen av saken.

"En pandemi har slått inn over verden, til sorg og uro for de aller fleste – men til stor glede for Hanne Wilhelmsen. Hun er for lengst pensjonert fra politiet og har levd i indre eksil i leiligheten sin i en årrekke. Da Norge stenges ned, opplever hun endelig å kunne ta byen sin tilbake. Hun nyter stillheten i folketomme gater."

Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke har falt for Anne Holt tidligere. Det har vært "noe" der som ikke har fenget. Men denne? Knallbra!! Til dere som liker og har lest Anne Holt tidligere - kanskje Det Ellevte Manus topper alle de foregående bøkene hennes? Og til dere som ikke har lest noe fra forfatteren eller vært lunken i utgangspunktet - les mer om boka HER. Anbefales!

Langsom Ild av Paula Hawkins. Denne er skrevet av forfatteren bak suksessen Piken på Toget som toppet listene i 2015. Jeg syns Langsom Ild var bedre.

"Da en ung mann blir funnet drept på en husbåt i London, utløser det en rekke spørsmål rundt tre kvinner. Laura er den ustabile unge jenta som har hatt et forhold til offeret, som sist ble sett vaklende ut fra husbåten. Carla, tanten til gutten, som har mistet et annet nært familiemedlem og sørger over den trøblete nevøen. Og den innesluttede Miriam, som bor i husbåten ved siden av."

Det er noe med stemningen, de ufordragelige karakterene og plottet som tiltaler meg her. Ekstra morsomt var det at jeg leste tre bøker mer eller mindre på rad som hadde et manuskript/bok/tekst som omdreiningspunkt, som denne boka her. Det kan en bokelsker like ;-) Anbefales!

Kastanjemannen av Søren Sveistrup. Oh yes. Denne traff også blink. Og her må jeg innrømme et nederlag. Jeg hadde nemlig lest ca 1/4 av boka før jeg ikke klarte vente lenger. Det gikk for seint å lese. Jeg la boka fra meg og så resten som serie på Netflix :-)

"I en av Københavns forsteder blir en ung kvinne funnet drept på en lekeplass. Den ene hånden hennes er skåret av. Over henne henger en liten kastanjemann.
Etterforsker Naia Thulin settes på saken. Snart oppdager hun og makker Mark Hess at det er et fingeravtrykk på den lille kastanjemannen. Avtrykket stammer fra en jente som politiet tror er blitt drept, sosialminister Rosa Hartungs forsvunne datter. En mann har tilstått drapet på jenta, og saken regnes for oppklart.
Kort tid etter blir enda en kvinne funnet drept. På stedet finner politiet en ny kastanjemann, med de samme fingeravtrykkene. Thulin og Hess begynner å lete etter en sammenheng mellom sosialministerens forsvunne datter og de myrdede kvinnene. Drapene skaper angst over hele landet, og de to etterforskerne frykter at morderen har en plan og at flere liv står i fare."

Svært bra krim! Både i bokform (så langt som jeg kom) og ikke minst filmatisert. Jeg digger Nordic Noir, både i papir og på boks. Anbefales!

Siste Spiker av Ahnhem. Dette er den sjette boka i serien med Fabian Risk i hovedrollen. Har du ikke lest noen av de forutgående? Les dem! Boka her står støtt på egne bein, men du får mye mer ut av historien om du leser serien kronologisk. Dette er nemlig serien du (heller) ikke vil gå glipp av.

"Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København.
Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.
Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt."

Slakt av Espen Skjerven. Og rosinen i pølsa kommer til slutt. En brakdebut som fremdeles gjaller i Stavangers gater, og bok nr 2 ligger på nattbordet mitt. Mer om den ved en senere anledning. Slakt er nemlig noe så sjelden som en vannvittig solid, gjennomarbeidet og til de grader så troverdig debut-roman. Jeg er fullstendig enig med advokat John Christian Elden som sier at dette kunne vært true crime. Utrolig realistisk og svært godt fortalt. Selv om jeg leser forsåvidt raskt så er det ikke hverdagskost å pløye gjennom nesten 500 sider på ett døgn for etterpå å ville ha mer. Litt om boka:

"Investor Erik Hoff kjemper for sin uskyld i en brutal dobbeldrapssak i Sandnes. Når politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka undersøker nye tips i saken, vikles de inn i en mørk underverden av prostitusjon, overgrep og grov menneskehandel. Sannhet og tillit settes på prøve, og grensen mellom skyld og uskyld viskes ut. Slakt er første bok i en krimserie om Tom Grayston. Han er ung og sporty, med en sterk rettferdighetssans og dyp lojalitet til familien."

Det skader selvfølgelig heller ikke at historien er lagt til Sør-Vest Politidistrikt og Stavanger m/omegn. Endelig kan også jeg vandre i kjente gater og på puber sammen med politi og gjerningsmenn. Du verden denne var god. Anbefales!

***

Og dett var var november oppsummert. I løpet av november har jeg også klart å runde lesemålet mitt for året med god margin. Det var 104 bøker, altså i snitt to bøker i uka. Antallet er ikke noe mål i seg selv, men det er alltid kjekt å ha en viss oversikt. Jeg ser det har vært mye krim og thrillere i det siste. Det beror mye på at jeg som i starten nevnt ikke kan sitte noe særlig lenge av gangen. Krim er kjekt i lydbokformat, så det har blitt noen timer med headset langs fjorden her. Jeg klager ikke :-)  Desember er her. Det blir mindre lesing denne måneden. Det er som det skal være. 

Ha en fin førjulstid alle!

.

.