Bokblogging? Skrive bok? Hva skjer i 2022?

 Så var vi her igjen da. Desember er på hell og det dags å se på hva som er blitt lest i løpet av året. Jeg er like optimistisk hver januar, og lager meg lister over både det ene og det andre. 

I år som i fjor har jeg feilet i å nå absolutt alle lesemålene som jeg har satt, unntatt to. Alltid de samme to. Hvilke det er?

• Antall bøker lest. Målet var to bøker i uka. Jeg har totalt lest 115. Fullgodt og innafor.
  
  
• Antall nye norske forfattere lest. Målet var 10. Jeg har lest 16. Fullgodt og innafor dette også.

I stedenfor å dvele ved målene jeg ikke oppnådde så vil jeg heller konkludere med at jeg leser. Mye og variert. Og lesemålsettinger - er ikke det SÅ 2020? Jo, det er nettopp det jeg klarer å overbevise meg selv at det er ;-)

Så til elefanten i rommet. Bokblogging. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har vært skikkelig sløv på bokbloggingen dette året. Jeg kan skylde på både det ene og andre, men det koker vel ned til en ting - jeg begynner å bli litt lei. Ikke av å lese, ei heller å skrive eller å mene. Men bokbloggingen gir meg ikke like mye som den gjorde i 2011 da jeg startet. Jeg har holdt på i 10,5 år. En lang periode for en hobby.

Så - slutter jeg?

Nei ikke egentlig, men 2022 blir ikke året for grundige og gjennomtenkte bokomtaler. 2022 blir i stedenfor året der jeg skriver. Bok. Noen av dere vet jeg har startet. Dette blir ingen bok som skal publiseres. Det blir ei bok for familien og de aller nærmeste. Jeg har nemlig startet på Forfatterskolen og har tatt første steget på veien til å skrive mine memoarer. En selvbiografi som først og fremst skal ha de historiske hendelsene som motiv, hvor  skildringen av miljø og tidshistorie trer frem som det vesentlige.

Jeg har tenkt på det en tid, og gjort en del research. Nå ser jeg at det er akkurat dette jeg har lyst å bruke 2022 til. Ideen til strukturen kom da jeg bladde i første bindet til Ketil Bjørnstad - Verden som var min, Sekstitallet. Her setter Bjørnstad seg selv inn i verdenshistorien. Der er ikke jeg. Men, jeg er et ekte oljebarn fra Stavanger. Født i 1965, året da Stavanger så de aller første spirene til en ny industri som etterhvert skulle sette Norge på det store verdenskartet. Arbeidstittelen ble derfor Stavanger - Byen som var min. Det mangler ikke ambisjoner, hehe.

Det kommer til å bli månedlige bloggoppsummeringer av bøker lest i 2022 og noen ord og sikkert flere om dem som har gjort størst inntrykk. Resten av tiden kommer jeg forhåpentligvis til å gjøre research og skrive. I april starter jeg på Romankurs, også i regi av Forfatterskolen. Det kan bli et interessant år. Og så satser jeg på at ryggoperasjonen 7.januar blir vellykket. Det er igrunnen basisen for det hele. Det skal bli greit å kunne sitte igjen :-)

Om jeg ikke skriver så mange bokomtaler selv neste år - målsetningen er minimum 12 - så kommer jeg ikke til å holde meg unna bokbloggermiljøet. Der skal jeg fremdeles klore meg fast. Bedre sted å gå for å finne inspirasjon til nye bøker å lese finnes ikke.