ebokhyllami

Når det gjelder runde to i lesesirkelen Bokhyllelesing så har jeg tatt meg den frihet å ikke lese et skuespill fra antikken, nemlig fordi jeg ikke har noen av dem stående i bokhylla. Alternativet var å gå til anskaffelse av et - men da blir det jo ikke bokhyllelesing(!), som jo er poenget. Jeg har derfor lest to stk Shakespeare-skuespill fra hhv 1598 og 1600. Ikke helt tilbake til antikkens tid riktignok, det første av dem er imidlertid tidsmessig lagt til antikkens Hellas. Det får duge. De jeg fant i hylla var nemlig En Midtsommernattsdrøm og Much Ado About Nothing . Min versjon av En Midtsommernattsdrøm er norsk oversatt og gjendiktet av Øyvind Berg. Jeg tenkte det ville være morsomt å lese en "ny" versjon av et gammelt skuespill som jeg tidligere kun har sett på Stavanger Teater. Stykket er en komedie som første gang antas fremført i 1595. Det er et av Shakespeares mest populære drama og sannsynligvis det som er hyppigst fremført. Handlingen, som er nokså løst sammenb

Jeg har lest nok ei forstyrrende bok, og den roter ennå rundt i hodet mitt, for Kjærlighet var rett og slett direkte skremmende i all sin enkelhet. Historien utspiller seg i løpet av 12 timer i Vibeke (mor) og Jon (sønn 9 år) sitt liv. De har nettopp flyttet til et nytt sted bare de to, men noe skurrer i kulissene. Vibeke ser nemlig ut for å leve helt i sin egen selvfokuserte og -sentrerte verden der Jon kun er et forstyrrende element. For Vibeke er det viktigste å ta seg best mulig ut og realisere seg selv på jobb. Jon er i det store og hele overlatt til seg selv. Jon virker tilsynelatende utad som en harmonisk, men nokså ensom gutt som prøver å tilpasse seg situasjonen så godt han kan. Akkurat nå er han mest opptatt av at han blir 9 år dagen etter. Han ønsker seg så inderlig et tog. Og toget går igjen som en metafor i boka, og indikerer allerede i parateksten ensomheten som omslutter Jon. "Når jeg blir gammel skal vi reise av sted med toget. Så langt det bare går an. Se ut a

"Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong." Boka hadde meg fra første setning og jeg bare vet at dette er ei av de bøkene som kommer skyhøyt på best-av-året lista mi når desember ruller mot mål. Karen Blixen elsket naturen i Afrika, og årene på farmen i Kenya var de beste i hennes liv. Jeg ble fullstendig fascinert av boka og til å begynne med forstod jeg ikke helt hvorfor. Det er bare noe vakkert, stilrent og følelsesladet med de enkle setningene og beskrivelsene til Blixen som treffer meg midt i lesehjertet. Jeg tror man må ha en veldig velutviklet språksans og formidlingsevne for å klare å fange en leser på samme måten som forfatteren fanget meg. Det som vinner meg over er nemlig ikke hva Karen Blixen opplever på farmen sin ved Ngong-fjellet, men hvordan hun opplever og formidler hendelsene og følelsene disse gir henne. Selve historien handler om de 17 årene mellom 1914-1931 da Karen Blixen som (tilsynelatende) enslig kvinne drev en kaffefarm i det som n

Dette var årets tyngste bok sålangt. Jeg vet å velge solide biografier når jeg først skal lese... 704 drøye sider fra kategorien "Herrer med bart" i Ingalill's biografisirkel ble Ernest Hemingway. En mann jeg har både hørt og lest mye om, men lest kun én bok av - Den gamle mannen og havet - dengang på VGS i et annet århundre. Jo lenger inn i biografien jeg kom, desto mer husket jeg fra mannens liv - et liv som var mer fyllt av krigsdeltakelse, livstruende uhell, safarier og et mangfold av koner enn alkohol, Cuba, forfatterskap og fiske. En komplisert mann den gode Ernest, og ikke så rent lite uheldig, både når det gjaldt arvelig belastning og de allerede nevnte damene. Hemingway kom fra en konservativ familie, og både moren (musiker) og faren (lege) var vel respekterte og høyt aktede mennesker. Som et resultat av dette lærte Ernest både å spille cello på et passe greit nivå og utmerket seg også i mange typer sport, bla. boksing. Nærmest hjertet lå imidlertid skriving

Det har gått et par uker siden jeg leste 1001-lesesirkelboka Persuasion , men ennå så grubler jeg på boka. Likte jeg den? I såfall, hva likte jeg? Og hvorfor har jeg hatt store problemer med å skrive om den? I utgangspunktet er jeg glad i Austen. Jeg elsker språket hennes og leser konsekvent Austen-bøkene på engelsk. Jeg er ikke nødvendigvis like glad i alle kvinneskikkelsene Austen portretterer, men det er en annen sak. Bøkene kan være strålende for det. Eller, kan de det? Det tok meg nemlig 40-50 sider inn i Persuasion før jeg fikk grepet på historien. Sidene beveget seg smertelig langsomt! Jeg grublet en stund på hvorfor. Jeg tror årsaken bla. er følgende. Tidligere har vi fulgt Austens roman-kvinner fra de forelsker seg til de (forhåpentligvis) får den mannen de har gitt hjertet sitt til. Denne gang kommer vi inn i historien etter Anne Elliott har takket nei (!!!) til sitt livs kjærlighet. Definitivt another angle for sure! Og så er Anne så forsagt. Så altfor usynlig og lite en

Jeg har lest tre bøker i rask rekkefølge. Alle tre var bra, hver på sin måte. En sci-fi, en fransk romanforfatter (!) samt hypnosekrim fra Kepler-paret. Jeg leser ihvertfall variert, det skal jeg ha. Boka jeg ble mest overrasket over var nok Eg elska ho av Anna Gavalda. Et såkalt bokhyllefyll som har ventet på en regnværsdag. Av en eller annen årsak så har jeg nemlig aldri vært særlig glad i franske forfattere, og da spesielt kvinnelige, franske forfattere. Jeg må ha vært usedvanlig uheldig i utvelgelsen av bøker, for Gavalda var ihvertfall noe helt for seg selv. Eg elska ho er ei gripende lita bok som handler om en svigerfar og ei svigerdatter som i utgangspunktet ikke har hatt særlig god kontakt. Handlingen i boka går kun over ett døgn, og i løpet av dette døgnet blir svigerdatteren kjent med sin tidligere kalde og avstandskrevende svigerfar på en hel annen måte. For første gang forteller han om seg selv, om livet sitt, om sin første kjærlighet til henne han ikke kunne få og hv

Jeg må tilbake til før 2012 for å finne en bedre lesestart på året. Ikke bare i antall bøker, men også i oppnåelse av antall 1001-bøker og andre lesemål. Dette henger selvfølgelig sammen med at jeg har tatt meg et semesteropphold på universitetet og har tid til å lese det jeg vil når jeg vil (nesten da, man har visst jobb og familie også..). Januar er måneden jeg omsider startet Storytel abonnementet mitt, og det har sålangt vært en suksess. Jeg har også meldt meg opp til ikke mindre enn 3 lesesirkler, og sålangt er jeg ajour. Oversikten ligger her . Bokhyllelesing er et kjærkomment nytt bekjentskap, samtidig som jeg fortsetter (og skal være litt mer streng med å delta i) Lines Lesesirkel 1001-bøker og Ingalill's Biografisirkel. Alle tre lesesirklene får meg til å ta tak i bøker jeg enten burde ha lest tidligere, klassikere som bare må leses og biografier av kjente og kjære, men også kanskje litt mindre kjente mennesker som har betydd noe spesielt. I tillegg har vi tvangslesekafé d

Det er ikke ofte jeg har mottatt bøker fra forlag de siste par årene, men denne boka var viktig og riktig å få med seg. Alle mot én er Ann Kristin Liland's historie om den alvorlige mobbingen sønnen hennes ble utsatt for på ungdomsskolen. Mobbesaken havnet i retten, og familien Liland og sønnen Robert vant til slutt saken - som andre saken i norsk historie der Søgne kommune blir dømt til å betale Robert erstatning for brudd på opplæringsloven om elevenes arbeidsmiljø. De har verken gjort de nødvendige undersøkelser for å avdekke mobbingen og dens omfang, ei heller satt i gang tiltak for å stoppe mobbingen. Skolen handlet uaktsomt og det foreligger et ansvarsgrunnlag etter skadeerstatningssloven. Dette viser at kampen som familien Liland med stort mot og styrke tok opp mot kommunen var riktig og viktig. Det var imidlertid et umenneskelig press både på familien og mobbeofferet Robert mens både mobbingen og saken stod på. Dette er en viktig bok å lese, ikke fordi den er godt skre