mandag 2. februar 2015

"Alle mot én" av Ann Kristin Liland

Det er ikke ofte jeg har mottatt bøker fra forlag de siste par årene, men denne boka var viktig og riktig å få med seg. Alle mot én er Ann Kristin Liland's historie om den alvorlige mobbingen sønnen hennes ble utsatt for på ungdomsskolen. Mobbesaken havnet i retten, og familien Liland og sønnen Robert vant til slutt saken - som andre saken i norsk historie der Søgne kommune blir dømt til å betale Robert erstatning for brudd på opplæringsloven om elevenes arbeidsmiljø. De har verken gjort de nødvendige undersøkelser for å avdekke mobbingen og dens omfang, ei heller satt i gang tiltak for å stoppe mobbingen. Skolen handlet uaktsomt og det foreligger et ansvarsgrunnlag etter skadeerstatningssloven.

Dette viser at kampen som familien Liland med stort mot og styrke tok opp mot kommunen var riktig og viktig. Det var imidlertid et umenneskelig press både på familien og mobbeofferet Robert mens både mobbingen og saken stod på. Dette er en viktig bok å lese, ikke fordi den er godt skrevet - det var den igrunnen ikke - men den er en skikkelig oppvekker, og bør leses av alle. Alle mot én inneholder 2 deler, jeg mottok fra Cappelen Damm kun førstedelen av boka - den som handler om hvordan Robert ble mobbet å skolen og om konsekvensene det fikk for ham i form av senskader og traumer. Forlaget sier om del to av boka:
I del 2 får du informasjon om hva du kan gjøre hvis barnet ditt blir mobbet. Du får vite hvilke rettigheter du har, og hva du kan forvente og kreve av skolens ansatte og kommunens ledelse.
Jeg har ikke lest del 2, men ser at denne delen er en viktig oppfølger til Ann Kristin Lilands historie. Viktig og riktig i dagens samfunn hvor man vet at det i Norge er mellom 40-60.000 barn som mobbes daglig eller ukentlig. Skremmende tall! Boka anbefales!


Kilde: Fått fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Sideantall del 1: 112
ISBN: 9788202470876
Utfordring: GoodReads, Norske forfattere



Early morning vinterferie - endelig tilbake i "hytta", Whistler


.

2 kommentarer:

  1. Hei, der i vinterland!
    Det er sjokkerende å tenke på at ting kan gå så langt, at mennesker kan være så onde med hverandre uten tanke for konsekvenser eller medmennesklighet, og at skole og kommuner er så bakpå. Det er som de sa på foreldremøte jeg var på forrige uke, der de første gratulerte seg selv med gode ikke-mobbe-tall - (ser ut til å finnes en skala for slikt) - for så å mer realistisk forkaste disse illusjonene slike tall gir - da bare et eneste tilfelle er for mye. Synd den ikke var godt skrevet, men viktig uansett - og del 2 høres ut til å være et fin praktisk innføring, greit å vite hvilken rettigheter man har.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er aldeles sjokkerende. Og like sjokkerende er det du påpeker, at skoler klapper seg selv på skulderen for lave mobbetall. Om bare én ble mobbet, og det var Robert Liland, så er det så absolutt én for mange!! Jeg ble fullstendig satt ut av to ting i historien - foreldrene og ikke minst Roberts ukuelige mot og styrke i denne situasjonen som faktisk endte opp med selvmordsforsøk og ungdomsskolens rektor og annet personell's ansvarsfraskrivelse, overbærenhet og evne til å lukke øynene for det fullstendig åpenbare. Jeg ble rasende, spesielt siden jeg vet det også på vår lokalskole bedrives mobbing. Aldeles forferdelig. Komme seg inn i FAU i en fei, spør du meg. Der satt jeg sikkert i 6 år totalt (fordelt på to barnetrinn). Det er mer viktig enn noen gang å involvere seg i skolesystemet når man har unger i opplæringsalder.
      Når det er sagt - gråvær i fjellheimen idag. 9 timers tidsforskjell så her er kl ca 9 om morgenen. Jobb på planen. Riset bak speilet. Og "Hemingway's Boat" på Kindle. Må bare lese ferdig Silo av Howey først -)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)