Tvangsbartebio "Hemingway's Boat - Everything he loved in life, and lost" av Paul Hendrickson

Dette var årets tyngste bok sålangt. Jeg vet å velge solide biografier når jeg først skal lese... 704 drøye sider fra kategorien "Herrer med bart" i Ingalill's biografisirkel ble Ernest Hemingway. En mann jeg har både hørt og lest mye om, men lest kun én bok av - Den gamle mannen og havet - dengang på VGS i et annet århundre. Jo lenger inn i biografien jeg kom, desto mer husket jeg fra mannens liv - et liv som var mer fyllt av krigsdeltakelse, livstruende uhell, safarier og et mangfold av koner enn alkohol, Cuba, forfatterskap og fiske. En komplisert mann den gode Ernest, og ikke så rent lite uheldig, både når det gjaldt arvelig belastning og de allerede nevnte damene.

Hemingway kom fra en konservativ familie, og både moren (musiker) og faren (lege) var vel respekterte og høyt aktede mennesker. Som et resultat av dette lærte Ernest både å spille cello på et passe greit nivå og utmerket seg også i mange typer sport, bla. boksing. Nærmest hjertet lå imidlertid skrivingen, og han publiserte allerede mens han gikk på skolen tekster til både aviser og årbøker. Under 1.verdenskrig ble han ambulansesjåfør i Italia og kom ut av krigen med både alvorlige krigssår og Det Italienske Sølvkorset for å ha reddet noen italienere fra fronten etter selv å ha blitt livstruende skadet. Det han selv aldri innrømmet for foreldrene var at han var livredd under hele krigen og klarte knapt å se et blodig kne etterpå uten å få en reaksjon. Første jobben Hemingway fikk under krigen som ambulansesjåfør var nemlig å hente menneskedeler etter et bombeangrep...

Ernest Hemingway
Godkjent Herre med Bart
bildekilde: nobelprize.org

Med en slik start på livet - ennå ikke fyllt 20 - var det rart han ble alkoholiker? I 1920 flyttet han til Chicago og begynte å jobbe for avisen Toronto Star. Her traff han Hadley - 8 år eldre enn ham selv - som ble hans første kone. Ikke lenge etter fikk han drømmejobben, som utenrikskorrespondent utplassert i Paris for Toronto Star. Ernest hadde nå det han hadde ønsket seg lenge - en kone han elsket og jobb i Europa. Men så begynte han å rote. Han fikk seg elskerinne, ble skilt og gift igjen. Han fikk et par barn. Ble skilt og gift igjen. Og jammen ble han ikke skilt og gift med kone nr 4. Og innimellom deltok han i 2.verdenskrig og var med på landgangen i Normandie og frigjøringen av Paris. En ting er sikkert, han lå definitivt ikke på latsiden! En annen ting som var sikkert var at Hemingway var en ulykkesfugl. I tillegg til å bli skadet under begge verdenskrigene, både fysisk og psykisk, så var han med i en alvorlig bilulykke. Han ble også livstruende skadet da han på vei til safari i Afrika styrtet ikke mindre enn to ganger etter hverandre i fly. Alle disse fysiske skavankene påvirket Hemingway og det var mye for å holde smertene i sjakk at han ble en heftig dranker.

Bildekilde: en.wikipedia.org

Når alt dette er sagt så må man ikke glemme at den godeste Ernest er mest kjent som forfatter. Han skrev de fleste verkene sine fra midten av 1920-tallet til midten av 1950-tallet, og Hemingway fikk også Nobelprisen i Litteratur i 1954 for...

  "his mastery of the art of narrative, most recently demonstrated in The Old Man and the Sea, and for the influence that he has exerted on contemporary style"

Han fikk også Pulitzer prisen for The old man and the Sea - boka han skrev på 8 uker da han oppholdt seg på Cuba alene etter en krangel med Mary, ei av hans koner. Denne suksessboka ble skrevet i sinne, siden Hemingway's to foregående bøker (som han skrev da han hadde en 19 år gammel elskerinne) ble slaktet i avisene. Han sa selv om The old man and the Sea at dette var "the best I can write ever for all of my life".

Temaene som Hemingway's tekster dreide seg rundt var i all hovedsak krig, kjærlighet, villmarken og tap. Det sies at avisen New York Times kommenterte følgende til Hemingway's første roman:

"No amount of analysis can convey the quality of The Sun Also Rises. It is a truly gripping story, told in a lean, hard, athletic narrative prose that puts more literary English to shame.The Sun Also Rises is written in the spare, tight prose that made Hemingway famous, and, according to James Nagel, "changed the nature of American writing."

Ikke så verst bra stempel å få på sin første bok, må jeg si, selv om bøkene hans ikke ble like godt mottatt over alt. De ble faktisk brent i Berlin i 1933 som et monument over det moderne forfallet, og avskrevet av hans egne foreldre som noe herk som ikke burde blitt publisert.

Hemingway levde imidlertid et turbulent liv, og da hans far begikk selvmord sa Hemingway selv at han sannsynligvis kom til å ende opp på samme måte. Trist nok fikk han rett. Sørgelig nok tok også både hans ene søster og en av hans brødre sitt eget liv. Som om ikke det var nok så tok også Margaux Hemingway, hans olderbarn, livet sitt i 1996. Nesten på dagen 35 år etter Hemingway tok livet av seg selv. It runs in the family? Man kan jo lure...

The old man without the sea...
Bildekilde: biography.com

Når det gjelder biografien Hemingway's Boat av Hendrickson så må jeg si den var drepende langtrukken. Jeg er ikke av dem som er særlig nøye på kronologi, men selv for meg hoppet boka veldig i tid. Og så forstod jeg vel ikke helt poenget med boka. Sånn egentlig. Boka var nemlig fokusert rundt Hemingway's kjøp av trebåten Pilar, og vi får avsnitt opp og kapittel ned om hvordan den var utstyrt, levert og hvordan han fikk råd til å kjøpe den. Ser jeg tilbake på båten som element i boka så var vel det mest fascinerende aspektet hvor lenge forholdet og kjærligheten Hemingway hadde til båten varte. Kvinner, venner og andre fløt forbi i Hemingway's liv, mens båten gjennomlevde de fleste. Ernest gav ikke opp Pilar før han pga egen helse og forholdene på Casto's Cuba ikke var til å leve med. Det at Hendricksom bruker Pilar for på en måte å forklare Hemingway syns jeg likevel ikke er helt heldig, for han klarer aldri helt å gi båten den vinklingen som trengs for å bevise noe særlig. Det er også veldig vanskelig å bruke båtmetaforen for å tolke Hemingway. Ihvertfall for meg, som verken kjente mannen selv og kunne dra klare paralleller. Ei heller har jeg lest nok om og av Hemingway til helt å se hva Hendrickson prøver å fortelle til enhver tid. Fans av havfiske vil nok finne denne boken av større interesse. Men jeg må innrømme at for meg ble det en marlin (fiskesort) for mange. Boka mistet meg. Jeg skumleste den siste tredjedelen uten at jeg følte jeg gikk glipp av så veldig mye.

Jeg er likevel blitt mye mer nysgjerrig på Hemingway, og skal gjenlese "The old man and the sea" på engelsk. Jeg kan jo ikke gi meg nå. Om jeg anbefaler denne biografien? Tjah.. vel, egentlig ikke. Jeg tror man skal være en mye større Hemingway-fan i utgangspunktet for å få ut av den 704 sider lange boka det Hendrickson ville fortelle. Er man temmelig ny til forfatteren så tror jeg at jeg ville startet med Papa Hemingway - A personal memoir. Både fordi den er halvparten så tjukk(!), men helst fordi den har fått mye bedre write-ups på Amazon. Så vet man det. Jeg også. Nå i ettertid. Og den klokskapen er jo den beste... :-)

Kilde: Egen ebok
Forlag: Amazon
Utgitt: 2012
Sideantall papirbok: 704
Utfordring: GoodReads, Biografisirkelbok

Over the hills and far away...

.