"Persuasion" av Jane Austen

Det har gått et par uker siden jeg leste 1001-lesesirkelboka Persuasion, men ennå så grubler jeg på boka. Likte jeg den? I såfall, hva likte jeg? Og hvorfor har jeg hatt store problemer med å skrive om den? I utgangspunktet er jeg glad i Austen. Jeg elsker språket hennes og leser konsekvent Austen-bøkene på engelsk. Jeg er ikke nødvendigvis like glad i alle kvinneskikkelsene Austen portretterer, men det er en annen sak. Bøkene kan være strålende for det. Eller, kan de det? Det tok meg nemlig 40-50 sider inn i Persuasion før jeg fikk grepet på historien. Sidene beveget seg smertelig langsomt! Jeg grublet en stund på hvorfor. Jeg tror årsaken bla. er følgende. Tidligere har vi fulgt Austens roman-kvinner fra de forelsker seg til de (forhåpentligvis) får den mannen de har gitt hjertet sitt til. Denne gang kommer vi inn i historien etter Anne Elliott har takket nei (!!!) til sitt livs kjærlighet. Definitivt another angle for sure! Og så er Anne så forsagt. Så altfor usynlig og lite engasjerende. I starten.

For åtte år siden ble Anne forlovet med den kjekke og intelligente, men fattige sjømannen Frederick Wentworth. Hun ble imidlertid overtalt til å dumpe ham av familiens gode venn Lady Russel. Når vi treffer Anne igjen er hun tjuesju år og fremdeles ugift - en veldig høy alder å være ugift etter den tids standard. Samtidig står hennes far overfor  økonomisk ruin. Han bestemmer seg for å flytte til Bath og istedenfor leie ut den enorme familieeiendommen til det som etterhvert viser seg å være Frederick's svigerbror. Og Anne, ja hun elsker selvfølgelig fortsatt Frederick, men han ser ikke ut for å ha de samme følelsene for henne lenger. Tvert imot ryktes det at han er interessert i et par yngre jenter som er venner av Elliott-familien. Anne er bekymret over faren og familiens økonomi, og bekymringene bare øker når hun til slutt blir med familien sin til Bath hvor faren fremdeles forsøker å leve den livsstilen han føler han fortjener. Han er jo tross alt en baronett... Farens arving, William Elliott, har nettopp gjenopprettet kontakten med slektningene sine og han gir uttrykk for at han er mer enn litt begeistret for Anne. Anne har på sin side en mistanke om at oppmerksomheten hun får fra William bunner i helt andre hensikter, nemlig å sikre seg familieherregården som for tiden er leiet ut. Og sånn går nu daga'n i Bath...

Jane Austen
Bildekilde: biography.com

Når det gjelder persongalleriet så er Anne eldre enn de heltinnene som Austen har portrettert tidligere. Kanskje fordi dette var den siste boka hun skrev? Persuasion ble nemlig utgitt etter Austen's død. Anne er i seg selv en svært sjelden "heltinne", om man kan kalle henne det. Både da og nå. Hun har vel passert gifteferdig alder og ville egentlig blitt betraktet som fortapt. Men Anne hun er fortsatt snill, omtenksom, rolig og intelligent, og ettersom tiden går begynner hun å sette pris på sin egen dømmekraft istedenfor å bli overtalt - persuaded... Anne får ryggrad, og det er da jeg begynner å like henne!

Kaptein Wentworth på sin side er en levende skildring av en sterk mann som møysommelig har jobbet seg til toppen, men som har måttet gjøre det uten den kvinnen han elsker. For han elsker selvfølgelig Anne. Innerst inne. Den godeste Frederick kunne nok med fordel hatt en litt sterkere ryggrad, men for all del - han er jo mann, og følelser er det lettere å unngå å snakke om enn å rote seg inn i en samtale om... Her er det svake persilleblad som får ryggrad, utydelige menn og deres famlende kjærlighetserklæringer, eplekjekke menn med baktanker, en far som er mer opptatt av status og titler og hvem han omgås enn egne barn, trekantforhold, fortielser, overtalelser på rekke og rad og ulykkelig kjærlighet. Men også lykkelig kjærlighet, og ja - vi får selvfølgelig en happy ending. Ihvertfall for noen? ;-) Persuasion er en temmelig enkel historie, men Austens forfatterskap var helt tydelig både intenst og kraftfullt levende helt frem til hun døde. For språket, språket er over halve gleden med en Austen-roman for meg. Prosaen er elegant og glatt, og selv enkle dialoger har mange fasetter og underliggende meninger. Her kommer også milde fornærmelser og subtile sarkasmer som perler på en snor om man er observant nok. Herlig! Austen overbeviste igjen, selv om Persuasion nok er den romanen fra forfatteren jeg har slitt mest med å komme inn i. Den var likevel verd strevet de første 50 sidene eller så, og anbefales så absolutt!

(...og så lurer samboen her på hvordan jeg hadde tatt meg ut i Austen-kyse... in your nightmares - no way not!)


Kilde: Gratis nedlastet fra Amazon
Forlag: CreateSpace Independent Publishing Platform
Utgitt første gang: 1816
ISBN: 978-1503290310
Sideantall papirbok: 150
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads

Kveldsstemning ved Lost Lake, Whistler

.