Så har også jeg lest bejublede
Fugl av Aisato, og kan med en gang bekrefte at jeg lot meg besnære. Både av de vakre tegningene og den såre og vemodige stemningen i boka. Jeg forstår veldig godt at bokbloggerne har trykket
Fugl til sitt bryst og at den havnet på bokbloggerprisen's shortlist. Men jeg har et lite men... og det er spørsmålet om hvem som egentlig er målgruppen for boka? For meg var
Fugl et lite stykke kunstverk mellom bokpermer, det skal innrømmes. Aisato sier selv at historien handler om barn som ikke passer inn, men det er her det skurrer litt for min del. Kanskje fordi det er for lenge siden mine egne barn var unge? Har jeg glemt hva jeg leste for dem? Eller forstår jeg ikke hvem mottakerne er fordi jeg selv sluttet å lese store billedbøker da jeg var 6-7 år? Mye mulig.
Min umiddelbare reaksjon på historien er nemlig at jeg syns tema ble for alvorlig og tungt i ei billedbok uten særlig tekst i. Den begrensede teksten samt de fantastiske tegningene syns jeg retter seg mot yngre barn, mens tema retter seg mot eldre barn som kanskje kan ha et nærmere forhold til det å føle seg annerledes - det å ha et behov og et ønske om å bryte ut og fly fritt - det å nærme seg puberteten. Spørsmålet mitt blir da - leser eldre barn slike "lette" billedbøker? Kanskje?
Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Sideantall: 36
ISBN: 9788205444157
Utfordring: Nye norske forfattere, Shortlist bokbloggerprisen, GoodReads
 |
| Bildekilde: aisato.no |
