6 på rad - svært gode bøker i februar!

Februar kom og forsvant i rasende fart, men jeg fikk lest. Mye. Ikke ofte jeg sluker 14 bøker i løpet av en kort måned med en total  på 3550 sider! Jeg har ikke fått skrevet om de siste 6, så derfor får de få en revolveromtale hver her. Ingen bøker skal være gjemt, og ingen glemt i 2018. Og så var det så gode bøker da!

Etter Nærums norske litteraturhistorie måtte jeg bare prøve ut denne også. Fant lydboka på Storytel, og Nærum? Ja han er noe for seg her også. Ironi på sitt beste, for undertittelen på denne er nemlig: Håndbok for deg som vil bli kvitt selvtilliten. Nærum leser, humoren treffer, innertier for dem som liker satire :-) Tommelopp

Krimthriller av ypperste klasse, fått fra Aschehoug! Dette er tredjeboka om kriminaletterforsker Camille (mann!) Verhoeven og er like god som de foregående to Iréne og Alex. Jeg har hatt problemer med franske krimforfattere tidligere, men disse - er bare syyykt bra! Verhoeven er en spennende karakter, teamet hans blir mer og mer interessante for hver bok og så skriver Lemaitre så godt! Dette er rett og slett en velskrevet krimthriller-serie som jeg anbefaler på det sterkeste. Litt rått, ikke helt A4, snikende uhygge og uforklarlig mord. Jepp - bør så absolutt leses! Foreslår å lese Iréne og Alex først - link HER, for det er karakterutvikling og forhistorier verd å få med seg! TommelOPP

Jeg likte svært godt boka Ren Poesi Som jeg leste i 2016, og var spent på denne som jeg fikk fra Aschehoug. Her var det flere dikt med tema Under beltestedet, i utgangspunktet greit. Men denne samlingen traff meg ikke som forrige boka. Det ble for meg litt for platt, selv om det var flere jeg humret og et par jeg lo høyt av. Veldig variabel for min del, kan jeg vel kalle denne. Tommelbort

Denne novellesamlingen utgitt hos Aschehoug ifjor er definitivt den beste norske jeg har lest siden 2014 og Hver morgen kryper jeg opp av havet. Temaene i de 6 novellene spriker, fra en alenefar med datter som nekter å flytte fra bydga som er truet av ras og flom, via tre barn eldstemann 12 som blir etterlatt av moren like før jul fordi hun må reise bort, innom en hobbybonde og geitene henners, en nervøs kvinne som blir øverflødig på jobb og en sekstenåring som krisemaksimerer livet. Alle menneskene blir på forskjellig måte utsatt for situasjoner de har vanskelig for å takle. Det er en mørk stemning over samtlige av novellene. De rusker opp innerst i vrangviljen. Nydelig skrevet, gripende tekster og coveret speiler tonen i innholdet. Anbefales sterkt! TommelOPP

Takk Elisabeth! Denne sci-fi boka var like spesiell og sær som jeg håpet den skulle være! Tidsforskyvelsen, den indre, men manglende logikken, sirkelen sluttet og det hele. Veldig veldig bra! Jeg liker det sære. Innholdet? I mediene er det kun snakk om den nye, blå planeten som er oppdaget i rommet. En uberørt og beboelig planet, som vår egen jord for 65 millioner år siden. Jorden i nåtid er på randen av ødeleggelse, og menneskeheten trenger et nytt sted å flytte til. Kvinnen Billie og Spike, en syntetisk kvinne, forelsker seg. Det som skjer når deres historie i rom og tid kombineres med verdenshistorien er verd å lese boka for. Liker du det sært og rart i sci-fi sjangeren? Les denne! Tommelopp

Utrolig lærerik, spennende, velskrevet og omfattende bok fra Erika Fatland som jeg fikk fra Kagge forlag. Vi pratet med henne på bokbloggertreffet ifjor da hun kom og presenterte boka si for oss. For ei dame! Og for ei bok! En solid sakprosabok på over 600 sider som dekker turen hun gjorde alene(!) langs hele den russiske grensen, og besøkte alle landene som grenser til Russland. Opplevelsene - gode og dårlige, menneskene - åpne og lukkede, situasjonene - spennende, trivelige og flere skumle - intervjuene - uhyre interessante! Anbefales så definitivt og absolutt! TOMMELOPP

Og sånn helt på tampen, kjapp statistikk for februar (nå når jeg har laget meg et supert regneark for oversikt - takk Linnformasjonen, igjen!)

Totaler for februar

• Antall bøker: 14
• Totalt antall sider lest: 3550
• Medium: 6 papirbøker, 6 ebøker, 2 lydbøker
• Språk: 7 norske, 5 engelske, 2 på nynorsk
• Kjønn: 8 menn, 5 kvinner
• Sjanger: Romaner 3, Sakprosa 4, Krim 2, Sci-fi 2, Diktsamling 1, Novellesamling 2
• Gjennomsnittskarakter fra GoodReads: 4,1 av max 5

 

Endelig tilbake her igjen

"En sang for druknede sjeler" av Bernard Minier

Etter å ha slukt på høykant Miniers første krimthriller Hvis helvete var av is, var jeg mer enn klar nok for å lese fortsettelsen i serien om kriminalførstebetjent Servaz. Forfatteren klarte nemlig det kunststykket i førsteboka å få til en god teaser til neste bok, uten å avslutte med en overdreven cliffhanger (noe som faktisk irriterer meg grenseløst).

I denne andreboka er også handlingen lagt til Pyreneene, fjellkjeden som danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania, og byen heter Marsac - et stille og rolig sted som er mest kjent for sitt eliteuniversitet. Stille og rolig er imidlertid bare på overflaten. Når en av professorene på universitetet blir funnet myrdet viser det seg at det skjer litt av hvert i den lille byen. Kriminalførstebetjent Servaz har selv gått på dette universitetet som ung, og nå er det hans datter som studerer der. Hovedmistenkt i saken blir fort Hugo, sønn av ungdomskjæresten til Servaz, så her møter kriminalførstebetjenten både sin egen fortid og må gjenåpne noen gamle sår. Parallelt med saken så har Servaz alltid i bakhodet den rømte seriemorderen Julian Hirtmann, en seriemorder som klarte å rømme fra et høyrisikofengsel i forrige boka. Hirtmann er nemlig ikke ferdig med kriminalførstebetjenten, og Servaz er forberedt på at han kan dukke opp når som helst. Og denne gang kan det være hans egen familie og venner det går ut over. Er Servaz paranoid når han begynner å se tegn på at morderen kan være Hirtmann? For hvem satte CD'en med Mahler i spilleren før professoren ble drept? Og hvem risser inn JH i trestammer og sender epost til Servaz signert Hartmann?

Bernard Minier
Bildekilde: twitter com

Du verden her har Minier gjort det igjen! Historien denne gang er litt mer nedpå, men like spennende. Det er også flere tråder å følge, med spenningstopper og sprikende spor. Servaz's gamlekjæreste Marianne har en sentral rolle, så også datteren hans Margot. Etterforskerkollegaene utvikler seg også videre gjennom boka og er den samme gruppa som i førsteboka. Jeg liker svært godt karakterene til Minier, nemlig. Et troverdig og spennende persongalleri med kjøtt på beina og interessante privatliv. I denne boka så har Minier også gått vekk fra den stadige trangen til kursiv for å dramatisere spenningstoppene som ble litt plagsomt i forrige boka. Det synes som om forfatteren nå stoler mer på sin egen tekst og at den kan snakke for seg selv, uten effekter. Det er bra! I noen kapittel innimellom, som jeg ikke vil røpe innholdet i, virker også tidslinjen forskjøvet. Hva skjer egentlig her? Og hvem er det vi leser om? Spenningen er til å ta og føle på i disse kapitlene, men vi ser ikke sammenhengen med hovedhistorien. Er det en sammenheng? I såfall, hvordan? Ja dette var bra! Boka er tjukk, solide 637 sider, men drivkraften gir den moment, og handlingen er så spekket at den føles ikke langtekkelig i det hele tatt. Det må da minst være såpass! Og hvordan ble det nå med Julian Hirtmann igjen?

Å ja - jeg er en solid hektet Minier-tilhenger. Gi meg mer, for dette er virkelig bra. Anbefales!

Kilde: fått fra forlaget - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2018 - Sider: 637
Utfordring: GoodReads, Utenlandske

Ikke Pyreneene, men flotte fjell lell
British Columbia, Canada

.

Rødvin og sjokolade - The Strange Library av Haruki Murakami

Leselysten pinger i all sjangerretninger for tiden. Gi meg sakprosa, krim, sci-fi, bibelberetninger og Knut Nærum. Alt frister! Nå også Murakami. Eller, for å være helt ærlig - det var tittelen på boka som fanget meg først. Stående med coveret mot meg i bokhandelen, lysende The Strange Library - var det rart jeg ble solgt? Murakami og strange er som rødvin og sjokolade. Aldri den ene, uten den andre. Sleng på et bibliotek for en bokorm, og slaget er tapt.

Kort fortalt (om det er mulig med ei Murakami-bok) så handler historien om en ensom gutt, ei mystisk jente og en plaget sauesanker som sammen legger en plan for å rømme fra et marerittbibliotek. Sier jeg mer, så spoiler jeg boka, for den var kort - 99 sider - og annenhver side er kun en illustrasjon. Først trodde jeg The Strange Library var ei barnebok, men den er vel egentlig for barn i alle aldre. Skrevet så tidlig som i 1982 er den et av forfatterens tidligste verk, og uten å påstå at jeg er noen Murakami ekspert så finner jeg også her de forventede elementene av magisk realisme, følelsen av å ikke helt befinne seg i sitt eget univers - bare nesten, og et bakenforliggende mørke som en trussel eller vendepunkt? Jepp, murakamisk rart, creepy og surrealistisk dette.

Likte jeg boka? Som en 20-minutters tidtrøyte var den spesiell nok til å bli interessant, men jeg liker nok Murakami sine tjukkere bøker bedre. Mer av det sære og rare, mer rødvin og sjokolade. Det holder sjelden med 20 minutter til noen av delene :-)

Kilde: egen bok - Utgitt versjon: 2014 - Sider: 99 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Andre land

Kul hotellresepsjon, Indigo - Houston

.

"The testament of Mary" av Colm Tóibín

I den eldgamle byen Ephesus finner vi kvinnen Maria, år etter korsfestelsen av hennes egen sønn Jesus. Ektemann Josef er gått bort og hun har ingen interesse av å samarbeide med forfatterne av evangeliet som tar vare på hennes ve og vel. De presser henne nemlig daglig for å kunne legge grunnlaget for en fremtidig forståelse av Jesus, og dette må inkludere overbevisningen om at han virkelig er Guds Sønn og at hans død frelste verden. Dette vil imidlertid Maria ikke ha noe som helst av. Maria er rett og slett ikke enig i at hennes korsfestede sønn Jesus er Guds sønn. Ei heller synes hun at døden hans var verdt noe som helst, for ikke å snakke om å akseptere at de slu og mistilpassede unge mennene som hang rundt Jesus da han døde er hellige disipler. Disse mennene, som ikke engang kan se kvinner i øynene, forakter hun, og forteller dem så lite så mulig av hva hun husker i dagene før, under og etter Jesu død.

Istedenfor dømmer Maria seg selv nord og ned fordi hun ikke ble værende ved foten av korset til Jesus helt frem til han døde for å stelle hans kropp som enhver mor ville gjort. Istedenfor flyktet hun for å redde sitt eget liv. Hun visste nemlig at det både ville bli voldelige opptøyer og at hun deretter ville bli opphøyd som mor til Guds sønn etter hans død, og det var hun overhode ikke interessert i. Maria dømmer også hensynsløst menneskene rundt seg og hysteriet som fulgte og flyktet langt fra Jerusalem hvor hun nå lever i ensomhet og isolasjon og ser sin egen alderdom og død rykke stadig nærmere.

Colm Tóibín
Bildekilde: amazon.com

Denne lille boka er en interessant tilnærming til perioden rundt Jesu død og oppstandelse og setter Maria i et helt annet lys en hva vi er vant med å se henne. Den tilbaketrukne og opphøyde madonnaen som ikke egentlig kommer frem som en personlighet i Bibelen blir her beskrevet på en original og svært så troverdig måte. Ikke minst blir hun portrettert som mor, en mor som ser med økende sorg og smerte på at hennes eneste sønn blir mer og mer stormannsgal. Noen vil nok se på denne boka som vanhellig, men selv syns jeg at boka setter Maria i et mye mer troverdig lys enn oppfattelsen min av henne fra Bibelen. Denne boka er fiksjon fra ende til annen. Noe er basert på historiske fakta selvfølgelig, men det meste er fri fantasi. Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken på at Tóibín her har portrettert en mye mer tro versjon av Maria enn Bibelen selv har gjort.

Dette er et fascinerende stykke tekst som har et utrolig vakkert språk til tross for bitterheten over livets gang som Maria gir uttrykk for. Det er en trist, men vakker, provoserende og tankefull tekst. Jeg har ikke lest noe annet fra Colm Tóibín, så dette kan bli et spennende, nytt forfatterskap for meg. Anbefales sterkt!

Tóibín er en irsk romanforfatter, novelleforfatter, essayist, dramatiker, journalist, kritiker og dikter. Han har så langt skrevet over 30 bøker, både fiction og non-fiction, så det skal bli spennende og utforske ham videre. Jeg tror jeg får sjekke ham opp neste uke. Da skal jeg tilbake til Barnes & Noble her i Houston :-)

Kilde: egen bok - Utgitt: 2012 - Forlag: Scribner - Sider: 96 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Andre land

Jepp, foto tatt i Brazos Bend state park like utenfor Houston...

Biosirkelen - "Anorektisk" av Ingeborg Senneset

Man skal jo være ærlig når man skriver bokomtaler, så også her. Derfor - jeg var svært skeptisk til denne boka som klarte å klatre seg helt opp på kortlisten til Bokbloggerprisen som skal utdeles senere i år. En biografi om anoreksi? Mmmhh, not exactly my cup of tea. Men, blogger man så blogger man, så boka ble med som lesestoff på en lengre flytur mellom Vancouver og Houston. Og boka? Den ble lest i ett! Det ble den lengste, verste, vondeste og mest intense leseopplevelsen jeg har hatt på veldig lenge. For et mot, og for ei jente!...som deler alle disse erfaringene med sin egen kropp og ikke minst helsevesenet i Norge. 15 år med spiseforstyrrelser, tvangstanker, raserianfall og intense kontrollbehov samtidig som man klarer å fullføre en sykepleierutdanning med karakteren A! Forstå det den som kan.

Psykiater, professor og forfatter Finn Skårderud har skrevet en utførlig innledning til boka. Denne har han gitt overskriften "Sult/Besatt, Rapport fra et konkret helvete." Første setningen, som setter rammen for Anorektisk sier det meste: "Dette er katastrofeprosa." For det viser boka seg virkelig å være. Skårderud går så langt som å kalle teksten en form for krigslitteratur og gir leseren et godt, grundig og interessant innblikk i hva spiseforstyrrelser er og hvordan spiseforstyrrelser og andre tilliggende lidelser kan påvirke, ikke bare den syke selv, men også menneskene rundt. Innledningen forteller også om bokprosjektet til Senneset og setter dette inn i samtidens virvar av sosiale medier og arenaer for påvirkning og forsterkning.

Ingeborg Senneset
Bildekilde: cappelendamm.no

Vi får så bli med Ingeborg Senneset først gjennom et eget forord skrevet i nåtid. Deretter får vi opplevelsen hennes gjennom oppholdet på de tre institusjonene hun var langtidsinnlagt på. Denne teksten er presentert som en dagbokstekst og er basert på over 1500 blogginnlegg og 10.000 håndskrevne notater som alle ble gjort under de tre oppholdene. Ingeborg Senneset sier selv i et intervju at hun ikke ser på boka som en biografi, heller som en ordbok/et oppslagsverk for familie, venner, lærere og behandlere. Er det mulig å kunne forstå? Hvordan trenge gjennom? Kan du eller jeg hjelpe på noe vis?

Det er bortkastet å referere innholdet i denne boka. Til det er den for sterk. For komplisert. For vanskelig å ta inn over seg. Den må bare leses! MÅ bare leses. Det er en hjerteskjærende tekst å forholde seg til, og jeg sitter og tenker - hvordan kan det være mulig å reise seg på denne måten etter 15 år med spiseforstyrrelser, tvangstanker og stemmer i hodet? Boka er velskrevet, den er rå, den er personlig og den er ikke minst veldig god. Anbefales så til de grader!!

Aftenposten skriver om boka: 

Ingeborg Sennesets mørke hyl fra helvete er tross all smerte og angst blitt en dokumentar som fungerer som et lys for alle oss andre. [...] Alle pårørende, alle behandlere, alle som noensinne har lurt på hvordan det er å være syk, som har et fnugg av empatisk vilje i seg, bør lese denne boka for å skjønne mer av psykisk sykdom. Hilde Østby, Aftenposten

Da jeg satt og googlet forfatteren selv og psykiater Skårderud så kom jeg over et svært så interessant intervju som var gjort med Ingeborg Senneset på sakprosafestivalen i Stavanger i fjor. Intervjuet var så bra at jeg har lagt ved en link her. Bør rett og slett sees. Jeg er nå om mulig enda mektigere imponert over Ingeborg Senneset enn hva jeg var etter jeg hadde lest boka!

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2017 - Forlag: CappelenDamm - Sider: 301

Utfordring: GoodReads, Biosirkelen, BBP1017

.

"SINthetic" av J.T. Nicholas

Her en dag jeg satt og surret på Storytel kom jeg over denne rykferske 2018 utgivelsen av ei ny sci-fi bok. Ikke ofte jeg blir solgt av en reklame, men denne boka hadde såpass mange likhetspunkter med ei av Isaac Asimov-favorittene mine - I Robot, at jeg bare måtte sjekke den ut.

Det viste seg at boka vagt hadde Asimov's tre robot-lover i bunn: 1) En robot skal ikke skade et menneske eller gjennom inaktivitet tillate at et menneske blir skadet. 2) En robot må adlyde alle ordre som kommer fra menneskene unntatt dersom dette kommer i konflikt med lov nr. 1. 3) En robot skal og må beskytte seg selv og sin eksistens sålenge dette ikke kommer i konflikt med lov nr. 1 eller lov nr. 2. Men der slutter forsåvidt likheten. Og det var helt greit. Dette er nemlig en sci-fi krim mer enn ei robot-bok. Bra! Var litt redd for at dette skulle bli en tam Asimov-kopi, nemlig.

Storyen er som følger

Jason Campbell, menneske og politi i New Lyon, etterforsker et mord. En kvinnekropp blir funnet  maltraktert og lemlestet i et smug, uten et spor å følge. Og - det skal heller ikke følges noe spor. Liket, eller kvinnekroppen, er nemlig en Synth, et syntetisk menneske, og da blir det ingen etterforskning. En Synth er nemlig regnet som et stykke eiendom/dings selv om denne dingsen både ser ut og oppfører seg som et vanlig menneske. Et mord på en Synth sammenliknes med mordet ... på en mikrobølgeovn... og man etterforsker vel ikke en istykkerrevet mikrobølgeovn?

J.C. Nicholas 
Bildekilde: firstbooklove.wordpress.com

Campbell blir derfor tatt av saken, som jo egentlig ikke er en sak likevel. Men (selvfølgelig), Campbell fortsetter etterforskningen, for han blir nemlig kontaktet av en merkelig fremmed som ber ham kikke nærmere på det som ikke er et mord. Fra her av og utover i boka blir historien mørkere, og mer skremmende. Det viser seg nemlig at psykopater og andre mindre moralske individer har full rett til å ta ut sine spesielle lyster og aggresjoner på disse syntetiske menneskene uten å bli etterforsket. Men jo dypere Campbell graver, desto mer likner mordet av Synth'en på mordet av en vanlig kvinne. Det er her spenningen i historien ligger og gir boken sin filosofiske sci-fi vri, nemlig mellom hva Synth'ene er teknisk og juridisk, og hva de ser ut og fungerer som. I "I, Robot" så robotene ut som, vel, roboter, selv om de fikk menneskelige sanser. Her høynes spillet, og vi beveger oss etterhvert inn i slaveriets verden med sexhandel, barnemishandling, rasens renhet osv. Med andre ord tilbake til det eldgamle spørsmålet: hva betyr det å være menneske? 

Ja, dette ble mørkt og det ble en god dose sci-fi, og jeg elsket det! Basert på Asimovs tankegang, utviklet til sin egen historie og det beste? Dette er bare førsteboka i en planlagt serie. (Det var nok derfor den var så kort). En serie jeg garantert ikke vil gå glipp av! Det er nemlig første gang jeg har kommet over en Asimov-variant jeg har likt og ønsker å utforske videre! Anbefales for sci-fi nerder ;-) Ikke teknisk, ikke komplisert, kun interessante tankespill og veldig gode, gjennomarbeidede og spennende karakterer jeg ønsker å følge videre! Jepp!

Kilde: Storytel - Utgitt: 2018 - Forlag: Rebel Base Books - Sider: 176 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Kaos

Mange dører, like mange løsninger?

.

To korte, men gode bøker

"Så lenge ingen ser oss" av Anders Totland er ei ungdomsbok utgitt i fjor. Ikke ofte jeg leser ungdomsbøker, men denne noterte jeg meg på en bokblogg for en tid tilbake. Kort fortalt handler boka om en alenemor med sønnen Jon. En pannekakesteikende og kul fotballtrener-stefar kommer inn i den lille familien og alt endrer seg. Til det bedre? Ikke det nei. Stefar Ole passer nøye på at alle guttene dusjer skikkelig etter fotballtrening, og en dag spør han om Jon vil være med på guttetur. En campingtur bare for de to alene. Jon blir veldig happy, for Ole er kuleste faren av de alle. Etter campingturen not so much. Vil noen tro Jon om han forteller det som skjedde?

Det skal ikke så mye fantasi til for å gjette hva som skjer på campingturen og hvordan dette utvikler seg videre. Historien er enkel, men ikke overfladisk. Jeg må imidlertid minne meg selv på at dette er en ungdomsbok når jeg leser. Jeg krever nemlig mer enn jeg får av boka, men det ligger på meg. Det er en vond historie, det er ei viktig bok, og for ungdom er den svært god. Enkel, direkte, opplysende. Og det er nok. Anbefales!

Kilde: egen ebok - Forlag: Gyldendal - Utgitt: 2017 - Sider: 128 - Språk: nynorsk

Utfordring: GoodReads, Nye Norske

"Ingen skal høre hvor stille det er" av Benedicte Meyer Kroneberg har jeg notert meg for flere år siden og ble påminnet boka i forrige måned. Med denne boka gjør jeg en ny vri, den skal nemlig ikke få noen omtale av meg, for Line på bloggen Lines Bibliotek har skrevet så aldeles vakkert og nydelig om boka at hennes omtale linkes direkte HER - les! Og ja, den anbefales så definitivt og absolutt!

Kilde: egen ebok - Forlag: CappelenDamm - Utgitt: 2010
Sider: 140 - Utfordring: GoodReads, Nye norske, Kaos

.

"How to read literature" av Terry Eagleton

Man skulle trodd at etter 46 år som leser så hadde jeg peiling på hvordan man leser og ikke behøvde å lære akkurat det, men - man lærer så lenge man har lever osv. Denne boka kom jeg over da jeg valset rundt i Barnes & Noble ifjor. Spesielt gode write-ups, og "seriously good fun ... it fizzes and explodes with ideas". Virkelig? Med Norsk Litteraturhistorie fritt etter hukommelsen temmelig ferskt i minnet så måtte den jo prøves. Målsetning for året er å lese flere litteraturfagbøker.

Den enkleste måten å presentere How to read literature på er å sammenlikne den med Nærum si bok. De er nemlig veldig forskjellige. Der hvor kravet til å kunne lite og nada av litteraturhistorie/klassikere på forhånd hos Nærum, var det et absolutt must i Eagleton-boka. For å forstå og sette i perspektiv alle de svært så gode eksemplene forfatteren benyttet for å understreke og belyse et poeng så var det et must å kjenne sine klassikere. I hovedsak sine engelske klassikere, gudsjelov, og dem viste det seg at jeg faktisk har lest flere av enn jeg i utgangspunktet trodde.

Terry Eagleton
Bildekilde: swansea.ac.uk

Så hva kunne How to read literature hjelpe meg med? Ganske mye, viste det seg. Boka fokuserte nemlig på fem kapittel (her oversatt): Åpninger, Karakterer, Fortellermåte, Tolkning og Verdi. I hver av kapitlene kom forfatteren med svært gode eksempler på følgende: Hvilke åpninger som var mest effektive, mao: hvordan starter ei bok, og hvordan kan starten alene gi en god indikasjon på hvordan boka vil fortsette? I kapittelet Karakterer så fikk jeg god innsikt i hva som er god og mindre god karakterisering. Eksemplene var tydelige og gjenkjennelige, og jeg forstod med en gang hva forfatteren mente. Fortellermåte/narrative sa mye om forskjellige teknikker og hvordan de kan påvirke/påvirker hvordan man engasjerer seg i en historie, og hvorfor. Kapittelet om Tolkning var en høydare, hvor Eagleton brukte barnesangen Bæ, bæ, lille lam som utgangseksempel. Ikke bare lærerikt, men svært morsomt både skrevet og poengtert.  Siste kapittelet Verdi/value tok for seg hva det er som gjør litteratur god, dårlig eller rett og slett bare likegyldig. Både sett i lys av teksten i seg selv og ikke minst tiden den ble skrevet i. Er gamle klassikere like gode for lesere i nåtid som den var i samtiden den ble skrevet? Ja/nei og hvorfor (ikke)?

Her var det SVÆRT mye å ta til seg. Terry Eagleton er professor i engelsk litteratur og har over 40 bøker bak seg som spenner over svært mange felt, som litteraturteori, postmodernisme, politikk, religion og ideologi. Han har en svær sekk å velge fra rent faglig. Det som imidlertid gjorde boka for meg, i tillegg til innholdet, var måten forfatteren presenterte dette i utgangspunktet kanskje temmelig tørre stoffet på. Boka er nemlig lettlest, morsom(!), har skikkelig tydelige og gode eksempel og ikke minst så er de personlige kommentarene til Eagleton til å flire seg skakk av oppi all seriøsiteten. For det ER ei god bok, en slags Engelsk Litteratur 101.

The Guardian sa følgende om boka da den kom ut: "A personable stroll ... The best jokes are also critical observations..."

Anbefales!

Kilde: egen bok - Utgitt: 2013 - Forlag: Yale University Press - Språk: Engelsk - Sider: 206
Utfordring: GoodReads, Litteraturfagbok, Kaosutfordringen

Fag idag
Universitetet i Oslo