Man skulle trodd at etter 46 år som leser så hadde jeg peiling på hvordan man leser og ikke behøvde å lære akkurat det, men - man lærer så lenge man har lever osv. Denne boka kom jeg over da jeg valset rundt i Barnes & Noble ifjor. Spesielt gode write-ups, og "
seriously good fun ... it fizzes and explodes with ideas". Virkelig? Med
Norsk Litteraturhistorie fritt etter hukommelsen temmelig ferskt i minnet så måtte den jo prøves. Målsetning for året er å lese flere litteraturfagbøker.
Den enkleste måten å presentere
How to read literature på er å sammenlikne den med Nærum si bok. De er nemlig veldig forskjellige. Der hvor kravet til å kunne lite og nada av litteraturhistorie/klassikere på forhånd hos Nærum, var det et absolutt must i Eagleton-boka. For å forstå og sette i perspektiv alle de svært så gode eksemplene forfatteren benyttet for å understreke og belyse et poeng så var det et must å kjenne sine klassikere. I hovedsak sine engelske klassikere, gudsjelov, og dem viste det seg at jeg faktisk har lest flere av enn jeg i utgangspunktet trodde.
 |
Terry Eagleton
Bildekilde: swansea.ac.uk |
Så hva kunne
How to read literature hjelpe meg med? Ganske mye, viste det seg. Boka fokuserte nemlig på fem kapittel (her oversatt):
Åpninger, Karakterer, Fortellermåte, Tolkning og
Verdi. I hver av kapitlene kom forfatteren med svært gode eksempler på følgende: Hvilke åpninger som var mest effektive, mao: hvordan starter ei bok, og hvordan kan starten alene gi en god indikasjon på hvordan boka vil fortsette? I kapittelet
Karakterer så fikk jeg god innsikt i hva som er god og mindre god karakterisering. Eksemplene var tydelige og gjenkjennelige, og jeg forstod med en gang hva forfatteren mente.
Fortellermåte/narrative sa mye om forskjellige teknikker og hvordan de kan påvirke/påvirker hvordan man engasjerer seg i en historie, og hvorfor. Kapittelet om
Tolkning var en høydare, hvor Eagleton brukte barnesangen Bæ, bæ, lille lam som utgangseksempel. Ikke bare lærerikt, men svært morsomt både skrevet og poengtert. Siste kapittelet
Verdi/value tok for seg hva det er som gjør litteratur god, dårlig eller rett og slett bare likegyldig. Både sett i lys av teksten i seg selv og ikke minst tiden den ble skrevet i. Er gamle klassikere like gode for lesere i nåtid som den var i samtiden den ble skrevet? Ja/nei og hvorfor (ikke)?
Her var det SVÆRT mye å ta til seg. Terry Eagleton er professor i engelsk litteratur og har over 40 bøker bak seg som spenner over svært mange felt, som litteraturteori, postmodernisme, politikk, religion og ideologi. Han har en svær sekk å velge fra rent faglig. Det som imidlertid gjorde boka for meg, i tillegg til innholdet, var måten forfatteren presenterte dette i utgangspunktet kanskje temmelig tørre stoffet på. Boka er nemlig lettlest, morsom(!), har skikkelig tydelige og gode eksempel og ikke minst så er de personlige kommentarene til Eagleton til å flire seg skakk av oppi all seriøsiteten. For det ER ei god bok, en slags Engelsk Litteratur 101.
The Guardian sa følgende om boka da den kom ut:
"A personable stroll ... The best jokes are also critical observations..."
Anbefales!
Kilde: egen bok - Utgitt: 2013 - Forlag: Yale University Press - Språk: Engelsk - Sider: 206
Utfordring: GoodReads, Litteraturfagbok, Kaosutfordringen
 |
Fag idag
Universitetet i Oslo |
