ebokhyllami

Det har blitt noen dystopier/apokalyptiske historier på meg de siste par-tre årene. Flere skuffelser, noen bedre, kun én virkelig god. Derfor var jeg noe skeptisk da jeg leste om Station Eleven - av flere årsaker. For det første hadde jeg fått min dose dystopi, og for det andre - er det mulig å hoppe etter Margaret Atwood's poetiske dystopipenn og MaddAddam trilogien? Det gikk imidlertid opp for meg at Mandel er fra Canada, og dette halvåret skal jeg grave meg ned i kanadisk litteratur fra midten av 1700-tallet fram til dagens dato. Derfor var det jo perfekt å starte med det nyeste hotte fra Canada, for så å spole helt tilbake til kolonistenes tid og kartlegging av landet. For å ta konklusjonen først: Station Eleven var et usedvanlig godt startvalg! Dette var nemlig en helt annerledes dystopi. Kort fortalt handler historien om utbruddet av The Georgia Flu som på noen få uker tar livet av 99% av jordens befolkning. Til forskjell fra andre dystopier får vi imidlertid ikke noe

Etter å ha hatt et aldri så lite E.A.Poe prosjekt i begynnelsen av året så var det dags å lese biografien om Poe i biografisirkelen til Ingalill . En temmelig så spesiell og interessant amerikansk novelleforfatter, poet, redaktør og litterær kritiker som levde på 1800-tallet. Det sies at Poe's historier om mystikk og skrekk var innledningen til den moderne krim-/detektivfortelling og at stemningen i fortellingene hans ikke har sidestykke i amerikansk fiksjon. Det første jeg selv leste av Poe for mange år siden var det velkjente diktet hans The Raven : "Once upon a midnight dreary, while I pondered, weak and weary, Over many a quaint and curious volume of forgotten lore—     While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping, As of some one gently rapping, rapping at my chamber door... Les gjerne diktet i sin helhet her . Det var en helt annen opplevelse å lese diktet på nytt etter biografien. It all made sense! Nuvel, tilbake til Poe. Edgar ble født

En liten stund siden sist, men det har blitt lest - litt. Nå er jeg imidlertid igang igjen, og selv om noen påstår at det aldri har vært sommer, og høsten har vart siden vinteren tok til ifjor, så starter ihvertfall jeg med høstgiven nå - uavhengig av enhver kalender og forvirret meteorolog. Juli og august har rommet mindre lesing enn normalt, men jeg har til gjengjeld lest gode bøker. Jeg har for det første kommet skikkelig igang med islandske Indridason. Krim er flott på øret på travle dager, spesielt krim som siger sakte avgårde, har få karakterer, men hvor de til gjengjeld har skikkelig kjøtt på beina. Indridason bruker Island, og da i hovedsak Reykjavik som bakteppe til krimhistoriene sine. Spennende og annerledes. Myren av Arnaldur Indridason Dette er debutboka til Indridason på norsk og historien følger den middelaldrende og mismodige politietterforskeren Erlendur i jakten på den som sannsynligvis har drept Holberg, en gammel mann som bodde i en enkel og fattigslig leilig