"Jeg har levd i dette landet i tusen år" av Kristin Brandtsegg Johansen

Leselysten min spriker i alle sjangerretninger for tiden, noe som betyr at jeg er back on litteratur track igjen. Det er herlig! Valgt bok denne gang er nok en (slags) biografi om Sigrid Undset, skrevet av Kristin Brandtsegg Johansen. Jeg fikk høre om boka på det trivelige bokbloggermøtet vi hadde på Kagge forlag ifm bokbloggertreffet i Oslo i september, og den fristet virkelig. Tidligere har jeg lest biografien Liv Bliksrud har skrevet om Sigrid Undset, og den likte jeg veldig godt. Omtalen min av den boka kan du forøvrig lese HER.

Det Brandtsegg Johansen har gjort i denne lille boka om Sigrid Undset er veldig forskjellig fra Bliksrud's biografi. Bliksrud skrev en veldig interessant og informasjonsrik biografi, men den var veldig "typisk biografi", om jeg kan kalle det det. Kronologisk, faktatung, knyttet opp mot Undset's litteratur selvfølgelig, og nokså tradisjonell. Jeg lærte om Undset's liv, sett utenfra. Interessant, for Undset var en mektig kvinne. Men, gav den meg lyst til å lese mer av Sigrid Undset?

Jeg har levd i dette landet i tusen år ble skrevet av Brandtsegg Johansen mens hun tilbragte en sommer så og si i Sigrid Undset's sko. Hun bodde nemlig i Undset's dikterhjem Bjerkebæk mens hun skrev, og hadde Undset's vakre hage og utsikt som motivasjon og Undset's egne bokhyller og brev som inspirasjon. Med dette utgangspunktet har forfatteren ikke bare skrevet noe som jeg leser som en veldig nær og kjærlig hyllest til en av Norges mest berømte kvinnelige forfattere, men hun har også gitt meg som leser lyst til å grave meg mer ned i Undset's litteratur!

Boka er fysisk liten med kun 192 sider. Den har likevel hele 44 kapitler, noe som gjør at den aldri virker tunglest eller drøy. I tillegg hopper forfatteren frem og tilbake i Undset's liv og forfatterskap og siterer Undset fra utallige brev og uttalelser i media koplet mot utdrag fra både kjente bøker fra Undset's forfatterskap som Kristin Lavransdatter, Fru Marta Oulie og Jenny, men også fra de mindre kjente bøkene hennes. Det gjør at jeg får en bred kunnskap om Undset's bibliografi samtidig som jeg ikke drukner i oppramsinger. Alle kan google seg frem til lange lister om de vil. Misforstå meg imidlertid ikke, det betyr nemlig ikke at emnene som tas opp blir tatt lett og overfladisk på. Det som preger denne lille boka mest er nemlig at jeg føler forfatteren virkelig kjenner Undset. Her ligger det solid research bak.

Kristin Brandtsegg Johansen
Bildekilde: Kagge Forlag

Jeg liker spesielt godt måten Undset blir presentert på, for i tillegg til å få vite litt om mann, barn, levd liv, kristendom og konvertering og selvfølgelig også forfatterskapet så får vi også innblikk i Undset's tanker og ideer om mangt og mye. Et eksempel er hvor Undset sammenlikner Jane Austens "Emma" med vår egen Henrik Ibsen's "Hedda Gabler". Innsikten til dette fant Brandtsegg Johansen i essayet "Hundrede år fra Jane Austen til Henrik Ibsen" som Undset fikk på trykk i Tidens Tegn. Morsom lesning, helt nytt for meg, og boka er full av slike små anekdoter.

Forfatteren setter også Undset's Kristin Lavransdatter inn i samtiden, hvor Kristin Lavransdatter beskrives som en beslektet heltinne med Daenerys Targaryen fra Game of Thrones, der begge kvinnene:

"navigerer i en verden definert av sterke lidenskaper, maktkamper eller enda mer arkaiske æreskodekser. Ingrediensene er de samme i disse store eventyruniversene, med tidløse temaer og dramatiske hendelser, skjebnesvangre allianser, ulykker, kirkebrann, opprørske jomfruer, nådeløse kampscener, pest, tilståelser på dødsleiet og heltinner som til slutt forstår at det var dette alle de gamle sangene handlet om."

Målsetningen med Jeg har levd i dette landet i tusen år er ifølge forfatteren selv og Kagge Forlag å få opp interessen igjen for vår fantastiske nobelprisvinnende forfatter Sigrid Undset. Er det noen bok som kan lykkes med det, så må det være denne. Boka er lettlest, men grundig, interessant og tidsriktig. (Bakerst i boka finnes også en kronologisk oversikt over Sigrid Undset's bøker, liste over annen anvendt litteratur samt Noter, pekere til essays, intervjuer og brev - en skattekiste for Undset-fan, spør du meg).

Takk til Kagge forlag som sendte meg boka, og takk til Kristin Brandtsegg Johansen for flott presentasjon!

Kilde: bok fått fra forlag - Utgitt: 2017 - Forlag: Kagge - Sider: 192 - Utfrodring: GoodReads, Norske

Epleblomst fra Undset's hage? Kunne vært :-)

.

Faen så jævla steinbra aka "Skada Gods" av Tore Renberg

Rudi, Rudi - du e tebage. Herligaste småkriminelle maen fra Tjensvollgjengen, nå Hillevågsgjengen. Å det e så bra, så bra. "Faen så jævla steinbra", sitat Rudi slutt.

Jepp. Jeg har lest sisteboka (?) i trilogien til Tore Renberg. Sisteboka som starter med en advarsel til leserne:

"ADVARSEL:

Eksplisitt språkbruk

Usømmelig innhold

Fornedring av mannskroppen

Objektivisering av kvinnekroppen

Et vitnesbyrd fra vår barokke endetid

Grufulle og skjønne historier om

Det voldelige...

Det gripende...

Det latterlige...

Menneskelivet

Før oljekrisen

Det er desember 2012

Den vestlige verden er på fest hos seg selv og innbyggerne elsker det

Pengene er store og mange

Menneskene har begynt å tro at:

a) dette har de fortjent

b) dette skal vare evig

I verdens rikeste by - Stavanger - er troen sterkere enn noe annet sted

Vi ser store biler og svulmende lepper

Vi ser stolte menn og sprudlende kvinner

Og lykkelige barn

Vi ser et perfekt samfunn

Gjør vi ikke?

Men ikke alle er invitert på festen

Ikke...

Hillevågsgjengen"

Kan man lese Skada Gods uten å lese de to første? Ja. Bør man? Definitivt ikke! Dette er nemlig en usannsynlig bra trilogi fra byens store sønn Renberg. Og bøkene blir bare bedre og bedre, med Skada Gods som toppe heile driden, for å si det på godt stavangersk.

Boka fortsetter der andreboka Angrep fra alle kanter slapp. Det er desember, og Jan Inge, Rudi og Chessi m/flere i følget driver fremdeles Mariero Moving (flyttebyrå) og prøver å holde seg borte fra dop og vold. Sistnevnte nå noe utfordrende, for det ligger et par lik nedgravd i hagen, so to speak. Litt vanskelig å komme bort fra, men filosofien null dop og vold er fremdeles målet. Det er like oppunder jul, og Jan Inge - Krf-tilhengeren, gjengens selvfølgelige sjef og overhode, Chessi's bror og Rudi's bestekompis - skal gifte seg med Beverly Hinna, en noe spesiell, eldre amerikanerinne som Jan Inge har kjent i noen år, men aldri har fått napp hos før plutselig nå. Samtidig skal Rudi bli far til tvillinger, Cecilie (ja, Chessi altså) er gravid, men noen innenfor husets fire vegger har ikke de ærligste hensikter. Hvem, hva som skjer og hvorfor  skal ikke spoiles her, men scenen er satt.

Tore Renberg
Bildekilde: vg.no

Det er denne gang en noe mørkere fortelling som blir lagt til oljebyen Stavanger med all dens bling og mennesker fulle av pæng i opprulling mot jul. Kontrasten til gjengen fra Hillevåg som lever på byens skyggeside er stor, men de lever likevel i en oppriktig tro på at de skal kunne komme seg ut av problemene sine og bli aktverdige borgere. Sånn på sikt. Sånn på noe lang sikt... Domkirken i Stavanger og en av dens prester får en sentral rolle, det blir svik og flere svik, politiet blir involvert på en litt annerledes måte enn hva man skulle tro, det blir hjerteskjærende trist, forbausende troverdig, morsomt lokalhistorisk for meg som hadde tilknytning til Tjensvoll og i Hillevåg i samme tidsperiode (det "penere strøket" Madla hvor jeg har vokst opp er like over haugen fra hvor historien utvikler seg), det er driv, og det er ikke minst et fantastisk bra persongalleri som Renberg gir oss. Legg til et særdeles godt språk ispedd horrorfilm-, musikk- og litteraturreferanser, en grepa dose samfunnskritikk og en lun humor i de mest stavangerske dialogene og du får en bunnsolid roman med driv og spenning, men hvor også kameratskap, kjærlighet og ikke minst håp er sterkt fremtredende. Du verden så bra. Så aldeles fantastisk bra! 

Og det beste? Det ser jammen ut for at dette ikke blir en trilogi! For den slutten der, den bare beeeer om minst ei bok til! YAY! For hvordan går det med tvillingene til Chessi, fryseboksene og deres innhold, de videre planene for gjengen og deres mål om å bli aktverdige borgere, og ikke minst - den uventede gjesten i huset? For å si som Øystein Sunde, hører du Tore - jeg må, JEG MÅ HA MER!

ANBEFALES med store bokstaver :-)

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2017 - Forlag: Oktober - Sider: 497 - Utfordring: GoodReads, Norske

Stavanger Domkirke

Lokalhistorie, Tom Cruise og to bøker av Ivar Tjelta

Fra å være oppvokst i Norges fjerde største by Stavanger engang i forrige århundre har jeg flyttet via Strand Kommune (ca 12.000 innbyggere) i 2002 til nå i år lille Forsand Kommune som talte 1246 sjeler 1.april 2017. Ikke bare downsizing på hus og hage med andre ord, men også i størrelsen på kommune hva folketall gjelder. Likevel er kanskje mitt nyeste kommunevalg det mest spennende? Til tross for at vi er få sjeler på dette berget, så er severdighetene i kommunen kjent over hele det ganske land - og ganske snart også kjent overalt hvor den siste Mission Impossible filmen blir vist (gitt at man er interessert i hvor de forskjellige scenene er innspilt that is).  Kommunen "min" huser nemlig bla. både Preikestolen, Kjerag-bolten og Ørneredet i Lysebotn. Ikke verst for en kommune med 1246 sjeler!

Nå har jeg liten tro på at jeg dumper borti Tom Cruise neste måned, med mindre jeg tar med telt og sniker meg inn i preikestolområdet et par dager før filmingen starter og Preikestolen blir avstengt for besøkende, men det er temmelig stilig likevel da at en Hollywood-produksjon av den dimensjonen skal flakse over hodene våre en hel uke ifm innspillingen. Det er gitt lov til 50 helikopterturer pr dag... så det er jo bare å glede seg(?) :-)

Så til bøkene

For da jeg flyttet hit så ble jeg selvfølgelig nysgjerrig på denne nye kommunen. Men den er liten, så hvem - om noen - hadde tatt seg bryet med å knote ned historien til denne fysisk store, men svært så tynt befolkede kommunen i Norge? Forfatteren var Ivar Tjelta, og han gikk jeg bokstavelig direkte på da jeg besøkte den lokale Coop butikken i sentrum. (Sentrum? Les: en liten Coop-butikk og en Joker-butikk, sistnevnte som det lokale sosiale samlingspunktet - inkluderer båthavn, utleieleiligheter, hjemmebakeri i helgene, yrende båtliv på sommeren (null på høst- og vinterstid), post i butikk, miniutendørskonserter, grilling av lam, salg av komler-på-torsdag (et rogalandsmust) og kommunens nyhetssenter nr 1). Og Ivar Tjelta? Han hadde ikke bare tatt seg bryet med å skrive ei bok om Forsand, men to. Og nr 3 er på gang, planlagt utgitt neste år! Ser man det - ikke størrelsen det kommer an på!

Lokalhistoriker Ivar Tjelta
Bildekilde: sandnesposten.no

Bøkene tar for seg posthistorien, bygdene og folket i kommunen. Her er masse bilder fra forgangne tider og kortere og lengre tekster om folket, og ikke minst posthistorien innover de trange fjordene i kommunen. Det viser seg at det bodde over 2000 sjeler her inne på 18-1900 tallet da fisket var på sitt beste. Nå når min gamle nabokommune Strand får sugerør til Stavanger (les: verdens lengste undersjøiske tunnell for biler) så vil nok folketallet både i Strand og her i lille Forsand kryper oppover. Naturskjønne områder i nærheten av jobbsentra er alltid en innertier. Personlig håper jeg det tar noe lenger tid og at vi får nyte denne perlen som den er, og også var i tidligere tider. Ikke så fun fact: det ser ut for at vi blir tvangssammenslått med Sandnes kommune i 2020, men jeg krysser nå det jeg har foreløpig og håper på et annet utfall).

Bøkene til Ivar Tjelta er interessante sett fra lokalhistorisk synspunkt. Om de er så spennende for dem som ikke har tilknytning til kommunen får andre bedømme. Men, det er et svært godt stykke arbeid forfatteren og lokalhistorikeren Tjelta har lagt ned i disse bøkene, og de forteller ikke bare historien til en liten kommune, men også om livsvilkårene til sannsynligvis de fleste småstedene langs Norges forblåste og fjordrike vestlandskyst.

Kilde: egne bøker - Språk: Norsk - Utgitt: 1996 og 2017 - Utfordring: GoodReads, Norske forfattere

Forsand sentrum :-)