Kort sagt - september har vært svært travel! Høydepunktet var
selvfølgelig bokbloggertreffet i forbindelse med Kapittel 18,
litteraturfestivalen i Stavanger. For en høydare - for en gjeng!
Resultatet ble, at suksessen gjentas neste år. Dato er allerede satt i
september 2019, den og mer info kommer jeg tilbake til.
Så til bøkene jeg har lest gjennom halve august og hele september, i og utenfor morfinrus og kirurgiske inngrep - whatever makes me stronger osv :-)
I beit for gode krimbøker på øret? Jeg startet med Jan-Erik Fjell tidligere i år og er kommet til veis ende på Storytel. Ikke mindre enn fem bøker på
kjappen fra Fjell sier både noe om forfatteren og bøkene. Veldig veldig bra, og
protagonisten Anton Brekke er en herlig etterforsker. Han liker jeg
virkelig stilen til. I tillegg er det favoritten Helge Winther-Larsen
som leser, og han er jo en fest alene!
I
Rovdyret må
Brekke etterforske en gedigen polititabbe, en mann sitter i fengsel på
åttende året for mordet på Zahl, så dukker Zahl plutselig opp - som
ferskt lik!? Samtidig kommer en fransk leiemorder til Norge på oppdrag
fra en død mann = forviklinger på høyt nivå.
I
Lykkejegeren finner man
knokler fra en død mann i en gammel Cadillac i Norge. Saken starter
imidlertid i Las Vegas allerede i 1978. Dette er den mest intrikate
historien fra Jan-Erik Fjell sålangt, og er virkelig interessant skrudd
sammen. Mer rabalder blir det selvfølgelig når Brekke må reise til Las Vegas ifm sakens gang, han
lider nemlig av spillegalskap. Jepp - disse to, og resten av
Jørgen-Brekke-serien anbefales sterkt!
Dette var science-fiction boka si! Jason våkner opp etter at en maskert
mann har slått ham bevisstløs for å finne ut at livet hans overhode ikke
er som han husker det. Hans kone er ikke hans kone, sønnen hans ble
aldri født og Jason er ikke en vanlig fysikk-professor ved
universitetet, men et høyt respektert geni som har oppnådd noe
fantastisk i forskningen sin. Hvilken av disse to verdenene er den
riktige? Er en av dem en drøm? Så hvorfor føler han at han har levd
denne drømmen? Eller har han det? Og hva er det egentlig han har oppnådd
som forsker? Utrolig spennende, konstant overraskende og med et
briljant plott. Anbefales virkelig for dem som liker litt annerledes
sci-fi!
Velskrevet selvbiografi fra Jan Redford dette. Om hvordan det er mulig å
kombinere rollen som kone og mor med et halsbrekkende liv som
ekstrem-fjellklatrer. Eller er det mulig? Spennende liv, satt med
hjertet i halsen halve boka, og resten av tiden lurte jeg på hvor mange
seksualpartnere denne dama egentlig har hatt? Etter endt løp kom jeg
fram til at hun nok har besteget og/eller erobret like mange fjell som
menn... Ei lesverdig bok dette, og grunnen til at jeg plukket opp
nettopp henne i denne runden av biosirkelen som jeg deltok i er at hun
har bosatt seg "like nede i gata" fra oss i Whistler, Canada. Ikke
akkurat nabo'n, men dog :-)
Yayyhh.. Min svært så interessante og ikke minst engasjerte foreleser
på UiS er kommet ut med ny bok i serien om Ingrid Winter. Stavanger
Aftenblad gav boka 5'er på terningen, og her refererer jeg deres omtale:
Utgangspunktet for Janne S. Drangsholts (f. 1974) tredje bok om
Ingrid Winter er Tolstojs utsagn i ”Anna Karenina” om forskjellen på
lykkelige og ulykkelige familier. Winter forstår ikke ”disse menneskene
som klarer å tilbringe en hel dag i hengekøyen, blottet for dødsangst”.
For selv er hun jo fanget i tidsklemme og hverdagsstress, og med en
febril hjerne som aldri tar pause. Hun er to artikler fra å bli
professor ved UiS, men veileder masterstudenter som skal skrive oppgave
om forfattere de aldri har lest et ord av.
Venninnen Katti
skriver bloggen ”Brusemamma. En idébank for livsnytende
småbarnsforeldre”. Den yngste datteren Alva er opptatt av Kardashians og
”feer som redder verden iført sexy haute couture”, misliker å ta på
papir og hører muligens hjemme i autismespektrumet. Som om ikke dette er
utfordringer nok, sendes hun på fotballtrening i Tottenham-shorts (hvor
er barnevernet?) ”Ingen med barn kan sannferdig nekte for at
familieprosjektet av og til likner en lavbudsjett skrekkfilm”.
Jeg
starter med å le, fortsetter å flire meg gjennom boka og innser
etterhvert at det ligger en god del alvor mellom linjene her. Kan ikke
hjelpe det, jeg digger både Drangsholt og Ingrid Winter, hemningsløst.
Alle tre bøkene sålangt i serien anbefales!
Så til
Fransk Åpning og sex med Vigdis Hjorth. Det sies at
Hjorth i stor grad baserer bøkene sine på eget levd liv, mens Unn
Conradi Andersen kanskje treffer spikeren mer på hodet ved å kalle
Hjorths tekster:
«en åpen iscenesettelse som ikke utgir seg som sannhet, men som leker sannhet på en åpenlyst løgnaktig måte.» Boka
er ikke bare om sex - selvfølgelig, det ville vært håpløst, men
forteller historien til en litt underlig kvinne ved navn Laura Buvik. En
kvinne som finner seg en elsker og samtidig må finne rammeverket og
innholdet til et radioprogram hun nettopp er satt for å lede,
"11-halvtimen". Merkelig, rar og underfundig liten bok som jeg ikke ville unnvære. Jeg skal tross alt pløye hele forfatterskapet hennes...
I Yale-studiene mine er turen kommet til Nabokov's
Lolita.
Ei bok jeg trodde jeg hadde lest tidligere, men som det viste seg jeg
bare hadde lest ufattelig mye OM. Kort fortalt handler boka om en
voksen, pedofil mann som innleder et forhold til en liten pike på 12 år.
Pervers i form og innhold og full av ordspill og litterære allusjoner.
Helt motsatt av det jeg trodde... jeg elsket boka. Men leser du den, vær
forberedt på å bli
rasende og sjarmert, blendet og forferdet. Dette
er ikke en kjærlighetshistorie, det er mer en skrekkroman med innblikk
inn i et rovdyrs sinn. Men du all verden så godt skrevet. Forvirrende?
Ja! Men anbefales!
Høstmåneden oktober er såvidt startet, høstferien nærmer seg for dem som er heldige å ha den, det striregner og blåser ute - what's new?, det fyres på travelt i peisen og stabelen av høstens nye bøker
vokser på nattbordet. Jeg er i stand til å sitte ved et bord og skrive igjen etter å ha meldt meg inn i reservedelsklubben for verneverdige skrog, så nå kan mørketiden bare komme.
|
Gamla on-call som sykepleier, alltid en trøst 💓 |