torsdag 18. oktober 2018

"Død Manns Tango" av Geir Tangen

Ok Tangen, der fikk du meg til slutt. Innertier for beste boka sålangt! Lite søvn på meg i natt, gitt. For det skal du ha takk!

Jeg har nå fulgt journalist Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll i Haugesund gjennom tre bøker og et utall mord, og må bare si - etter en knallstart på trilogien med Maestro, etterfulgt av kanskje littegranne svakere Hjerteknuser så avslutter forfatteren med et solid brak og en knallsterk Død Manns Tango. Dette er sabla bra, så enkelt! Historien er strammet kraftig inn i forhold til Hjerteknuser, her er det driv, et finurlig skrudd sammen plott, hyppige sceneskift uten at leseren mister annet enn pusten og et språk som jeg sjelden ser i krimromaner. Og jeg er en sucker for words, for å si det på godt norsk. Det vil jeg komme tilbake til, først veldig kort om innholdet.

Undertittelen til boka - Noen kjenner din innerste frykt - danner bakteppet for massemorderen som går løs i Haugesund denne gang. En etter en blir en gruppe mennesker i 35-års alderen tatt av dage på finurlig vis, men av hvem? Etterhvert viser det seg at en død mann vandrer Haugesunds gater med ett mål for øye, å ta livet av dem som gjorde livet hans til et helvete. Og at mannen kjenner sine ofre, det er det liten tvil om. For dem som ikke har lest trilogien vil jeg ikke røpe annet enn at denne siste saken som Viljar og Lotte blir involvert i knyttes til tidligere saker i trilogien, og denne gang blir det virkelig et kappløp mot døden og ikke minst tidligere synder som Lotte og Viljar til nå har klart å skjule. Er det virkelig mulig å komme ut av dette med livet i behold?

Geir Tangen
Bildekilde: h-avis.no
Med fare for å avfolke Haugesund på egenhånd så gir Tangen seg med denne sisteboka i serien. Egentlig ganske synd, for jeg har virkelig begynt å like persongalleriet. Ikke bare Viljar og Lotte, men av alle ting også nokså ferske Knut Veldetun (politi) og kule åstedsgransker Åse Frugård. Til og med ufordragelige Kripos-etterforsker Olav Scheldrup Hansen begynner å snike seg inn i hodet mitt, det ser jammen ut for at han har et hjerte han også. Ikke noe å si på persongalleriet, med andre ord. Det er godt bygget opp gjennom de tre bøkene og forsvinner definitivt ikke inn i historien som pappfigurer. Det er Jossen i rullestolen på pub'en med rullingsen, halvliteren og et heller alternativt syn på personlig hygiene et godt bevis på.

Og så var det språket da. Det er ikke til å stikke under en stol at Tangen leker seg med krimsjangeren. Krimklisjeene følger tettere enn hagl, men i Død Manns Tango er de på finurlig vis balansert svært så godt med resten av innholdet. Leser man teksten med omhu finner man også pekere til en lang rekke andre forfattere, ikke bare norske. Det e mad for mor :-) Jeg nevner i fleng George Orwell, Charles Dickens, Bibelen, Miguel de Servantes, Colin Dexter mfl. Metaforbruken i boka er også temmelig høyt over gjennomsnittet, men uten å dominere altfor mye. I tillegg til språket gjør oppdelingen av historien også sitt for å holde lesetempoet høyt. Med nokså nære 80 småkapittel fordelt på 390 sider så kastes leseren stadig videre i høyt tempo, men som tidligere nevnt uten ihvertfall å miste denne leseren på veien. Her er det nerve som holder fra start til mål. Og for en slutt! Sjelden jeg ser slike i krimfortellinger, og den passet som hånd i hanske! Her er ingen spoiler, men Tangen: You got me! Sånn kan virkelig en gjennomtenkt trilogi avsluttes.

Gratulerer!


Kilde: egen bok - Utgitt: 2018 - Forlag: Gyldendal - Sider: 390 - Utfordring: GoodReads



Fra eget besøk på Røvær tidligere i år - Røvær Kulturhotell
Ett av stedene hvor historien utspiller seg i Død Manns Tango

10 kommentarer:

  1. Ikke lest, kommer neppe til å lese, MEN:

    Veldig kult (kan en 40-åring skrive kult? Ja? Fint!) at han har lykkes så godt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. (Jeg er over 50 og skrev kul i omtalen, nuff said ;)
      Du leser ikke mye krim nei, Elli, så det forstår jeg. Men ja, her har virkelig Tangen truffet!

      Slett
  2. Herlig omtale av herlig bok, Marianne :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Bjørn, vi er enige om krim - igjen :-)

      Slett
  3. Her er det bare en ting å gjøre, og det er å strø raust om seg med hjerter ❤️❤️❤️❤️❤️❤️

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel fortjent, og vel blåst! Nå venter jeg bare på neste plan og bok ut. No pressure... ;)

      Slett
  4. Flott omtale, gøy at du er så begeistret :) Boken er lest og omtalen skrevet, jeg er ikke fullt så happy som du og de andre ser jeg... (klisjeene bugget meg gjennom hele lesingen)

    SvarSlett
    Svar
    1. Humm... ser fram til den omtalen :) Jeg likte mixen veldig godt denne gang.

      Slett
  5. Har kun lest første bok og har dermed denne og den forrige tilgode,heldigvis ligger de klar til jeg får krimånden over meg igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den som sparer, har ;) Førsteboka var veldig god, jeg synes Hjerteknuser - den 'vanskelige' andreboka - ble litt for omfattende, lang og løs i strukturen, men god historie. Ikke en bok å hoppe over. Denne sisteboka tok imidlertid kaka om man liker lek med ord og sjanger på toppen av et svært godt sammenskrudd plott. Tine syns det ble for mye, jeg liker godt eksperimentering. Spesielt slik forfatteren fikk det til her. Gled deg. Begge er lettleste, og sisteboka går unna i rekordfart. Det er de raskeste 390 sidene jeg har lest på en stund :)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...