tirsdag 13. november 2018

Godt blandet - Hjorth, Atwood, de la Motte og Kobek

Første halvdel av november bærer sterkt preg av at jeg har fått ny giv på lydbokfronten. Jeg tester nå 1 mnd den gratis lydbok-appen Fabel (finnes her), og har tatt pause fra Storytel enn så lenge. Change, er visstnok ordet flere med meg benytter for tiden :-) Lydboka henger godt sammen med mitt ennå stillesittende liv, så for å få til ihvertfall illusjonen av multitasking så lyttes det samtidig som det strikkes. En god høstcombo sålangt.

Og det har gått i svensk, mye svensk i november. For meg ukjent svensk til og med, selv om forfatterne er kjente av mange.


Kilde: Storytel - Forlag: Aschehoug

Anders de la Motte har her skrevet to svært så bra bøker om David Sarac, politimannen som rekrutterer og beskytter tystere og topphemmelige kilder i Stockholm sitt kriminelle miljø. Bare resultater kommer på bordet, så er det litt hytt hvilke metoder han benytter. I førsteboka MemoRandom treffer vi Sarac like etter han har vært utsatt for en svært alvorlig bilulykke. Politimannen har mistet hukommelsen, og den kommer kun tilbake i sporadiske rykk og napp. Men hva og hvem skal han tro på? Stole på? Er han selv å stole på? Teamet? Kildene eller tysterne? De la Motte tegner en svært komplisert case, og denne strekker seg over ihvertfall begge bøkene og inkluderer etterhvert førstebetjent Julia Gabrielsson. Spennende, uforventede vendinger i historien, null idé om hvem som egentlig ligger bak før nettet snører seg sakte om den skyldige. Jepp - dette er spennende og bøkene har fått strålende kritikker. Anbefales!


Kilde: egen bok - Forlag: Virago Press

På sengekanten har jeg hatt The Door fra Margaret Atwood liggende en måneds tid. Ett dikt hver kveld, en trivelig avslutning på dagen. Atwood var en litt blandet fornøyelse denne gang, men de gode diktene var så bra at de fullstendig overskygget dem jeg ikke helt forstod og/eller fikk grepet på. Diktsamlingen ble utgitt allerede i 2007, og det var den første på over 20 år. Samlingen er delt opp i fem, hver av dem med hvert sitt vide tema. Best syns jeg Atwood er der hun reflekterer over skrivingen av den mytiske og mystiske poesien, selv om hele diktsamlingen egenlig er en metarefleksjon over et menneskes livssyklus. Siste diktet i samlingen, The Door, er bare nydelig - der poeten ser tilbake på eget liv og åpner dører på forskjellige tidspunkt underveis. Tankevekkende, vakkert skrevet og med den velkjente Atwood-snerten.


Kilde: egen e-bok - Forlag: Serpent's Tail

Ikke noe diskret cover på denne boka. Det var heller ikke forfatteren, Jarett Kobek, da han ble bokbadet på Kapittel 18 i Stavanger nå i september. Rett fra leveren, in your face - både bok og mann. Forfriskende! Hva om du fortalte sannheten, og hele verden fikk vite det med en gang? Hva du du var kvinne i en verden av sosiale medier som hater kvinner? Hva om du fikk brettet livet ditt ut for hele verden å se, uten å kunne styre noen ting som helst? (her snakker vi en videosnutt som ble spredd på SoMe). Hva om du var dette offeret, som ikke kunne finne gjerningsmannen? Og hva om du så fant ham/henne? Dette er ei bok lagt til San Franscisco i 2013 som tar for seg endringen den digitale tidsalderen har hatt på byen og menneskene som bor der. Gjennomlevd og skrevet av en som bor der selv. Grunnhistorien er fiktiv for å verne aktuelle mennesker, men innholdet er mer enn sant. Interessant bok, synsvinkel på vårt digitale miljø og omveltningen San Franscisco har gått gjennom pga sin nære fysiske avstand til Silicon Valley. Anbefales, om enn litte granne tungt skrevet.


Kilde: Egen ebok - Forlag: CappelenDamm

Sist, men ikke minst - jeg har koooost meg med ny Vigdis Hjorth bok som kom ut nå i år!
Denne handler om Lotte Bøk som underviser i dramatikk på skuespillerlinja ved Kunsthøgskolen. Lotte har fokus på Bertholt Brecht og forsøker å få 18-åringer engasjert i historien Mor Courage med dårlig hell. Samtidig ønsker eleven Tage Bast på filmlinja å filme Lotte og noen andre lærere ifm med et prosjekt som tar for seg samhandlingen mellom liv og lære, noe Lotte under tvil sier ja til. Og herfra går det kun nedover.. eller, oppover? Dette er nemlig en fin liten historie om (manglende?) selvinnsikt og selvforståelse. Historien kunne vært deprimerende tung som krigen rundt Brechts Mor Courage, eller humoristisk - som Janne S. Drangsholts Ingrid Winter. Lærerinnens Sang blir ingen av delene. Den blir rett rett og slett bare fin og innsiktsfull. Vet du hvordan andre mennesker oppfatter deg og hvordan du lever livet ditt? Sånn egentlig? LES! :-)

Variabelt innhold på mine første bøker i november, det skal være visst. Akkurat som jeg liker det! Og mer og mer digitalisert blir jeg. For oktober og halve november har jeg 4 papirbøker, 6 lydbøker og 3 e-bøker. Papirbøkene i all hovedsak fra eksisterende hyller. Jepp, fornøyd!

Ellers, det nærmer seg jul. Jeg ønsker meg ei papirbok (strikkebok - ikke helt enkel i verken e-/ eller lydbokformatet) og én presang er allerede i boks. DET er ikke verst til å være meg.


Og sommeren varer helt til - neste sommer? :-)

6 kommentarer:

  1. Kjekt å høre at du er i vigør Marianne, selv om ikke kneet er fullstendig helet. Jeg klarer nesten ikke å gjøre noen ting uten lydbok, husarbeid, bussturer og til og med hakking av grønnsaker går mye lettere (les: blir gjort) med bok på øret.
    Hadde ikke tenkt å lese Vigdis Hjort sin nye bok, men det med hvordan andre oppfatter en, er jo interessant, så kanskje....
    Fortsatt fin lese-november!

    SvarSlett
    Svar
    1. Prøver som besatt å venne meg til slow-motion-begrepet, men det sitter hardt inne. Tempoet er høyere, det kjæme seg te våren ;-) Lydbok er et must, og jeg blir flinkere og flinkere. Jeg er svært avhengi av at jeg liker innleser, så nå søker jeg opp innlesere først - før jeg velger bok... Litt crazy tilnærming kanskje, men lese- og lytteGLEDE er viktig akkurat nå. Hjorth-boka er lettlest, og forunderlig fornøyelig. Og en smule selvransakende. Jeg har fått høre et par ganger "jeg liker deg egentlig ikke, Marianne" - in my face, og da gjør man seg jo noen refleksjoner. I denne boka var det litt annerledes, men dog. Enhver har kanskje godt å gå i seg selv iblant :-) Og Hjorth er Hjorth, alt hun har skrevet - og skriver - skal leses. Sånn er det bare.

      Slett
  2. Godt å høre at du er på bedringens vei med kneet. (Har operert begge hoftene, og vet det tar tid). Jeg skal så absolutt lese Vigdis Hjorth. Hun skriver direkte og flott. og bruker seg sjøl, noe jeg liker. Akkurat nå leser jeg Margaret Atwoods Hekseyngel, bygd på Stormen av Shakespeare. Jeg leser stort sett papirboka, mister ofte konsentrasjonen med lydbok. Har ikke ambisjoner om å lese mer enn jeg gjør nå, så da er papirversjonen grei nok. Ha en fin november.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg samler Atwood i papir. En av de få forfatterne som har fått lov å være med på flyttelasset :) Hekseyngel har jeg derfor på vent i hylla. Riktignok på engelsk, jeg liker å lese henne i originalspråket. Hun har mange bøker å velge fra. Det fine med Atwood er at hun skriver både poesi, noveller, romaner og barnebøker. Allsidig dame!
      Ja jeg er på bedringens vei. Sakte men sikkert. Forstår du har erfaringen. Litt slitsomt når man er utålmodig ;)

      Slett
  3. Svensk. Svensk. Svensk. Lydbøker på svensk er livets blod. Tror jeg har hørt ei Mottebok en gang. Likte den ikke. Første i en eller annen serie, fortsatte ikke. Det skal ganske mye til å skremme meg bort fra svenskekrimmen. På svensk. Vigdis var ikke noe høydare for meg denne gang. Syntes det ble litt lettvint og kjenner jeg rett og slett har lest for mye Hjorth. Har vært-der-før-følelsen er for sterk. Men rent tematisk er det jo aktuelt. (Har folk virkelig sagt like-you-not rett til deg?)

    Håper det går bra med kneet?
    (Ankelen min gikk det så bra med det at jeg re-skadet den i løpeiver)

    Stod forresten i evigheter i eBokBibkø på den internettboka. Så fikk jeg den og rakk ikke åpne en gang før de tok den tilbake. Har nesten glemt hvordan det er å være leser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Prøv denne serien av Motte. Den MÅ du jo bare like! Kan ikke fatte hvorfor du ikke skulle like denne? Prøv! Den ligger jo der og roper ;) Vigdis var fiin for meg, har planer om å lese hele forfatterskapet, men forstår hva du mener med lettvint. Det likte jeg med denne. Den var enkel, og rett og slett fin. (Og ja, definitivt like-you-not-in-my-face. Jeg har lært å være litt mer rund i kantene med årene...)
      Kneet går framover. Definitivt ikke så fort som jeg vil, men dette tempo er visst normalt. Det er det jeg sliter mest med. TTT...TingTarTid :-/ OG så skal jeg unngå den der re-skadingen. Du også? Har ei venninne som gjorde akkurat det samme. Back on krycks.. Overivrige voksne damer er ikke sunt for skroget!

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...