ebokhyllami

Leseåret 2015 som nå er kraftig på hell har for min del vært utrolig bra. Jeg har lest mer enn noen gang, og dekket et særdeles bredt spekter av litterære sjangere. Det skal jeg definitivt dra meg meg inn i nyåret! Jeg satte noen lesemål å strekke meg etter for 2015, og disse har fungert som en god pekepinn. Ikke fordi jeg har oppnådd alle målene, men for å ha en viss struktur i lyst- og tvangslesingen. Raskt oppsummert for 2015 har jeg oppnådd å lese 19/25 bøker fra 1001-lista 17/15 nye (for meg) norske forfattere 14/15 forfattere utenfor Skandinavia, England og USA 1/4 fagbøker innenfor litteraturfaget - Canadian Literature in English Hyppig deltaker i Biografisirkelen til Ingalill, parkering av 1001-sirkelen og Bokhyllelesing-sirkelen... 117/100 bøker registrert lest på GoodReads Challenge 2015 85/100 bøker gitt bort! Null begrensning på bokkjøp for året - mål mer enn nådd :o) For 2016 har jeg nokså samme idé. Lese variert, ikke drukne meg i nye, norske utgivelser, spre

TV2 Hjelper Deg kan være et nyttig program å få med seg. Ikke alltid like relevant for meg det de tester til enhver tid, men da lesebrett-test stod på programmet ble jeg svært nysgjerrig. Hvilke lesebrett tester de? Hva er kriteriene for et "godt" lesebrett? Og hvilket ble det beste? Det er nå godt å se, at TV2 er enig med ebokhyllami :-) Best i test var nemlig --- tadaaaaa --- Kindle Paperwhite! Panelet hadde fire forskjellige brett på test, ett norsk og tre utenlandske. Testen finner du i videosnutten under her fra TV2 Hjelper Deg. Mulig du er littegranne seint ute med å bestille julepresang - men, det er jo hyggelig med nyttårsgave også?  :-) Jeg har sammenliknet Kindle Paperwhite og Kindle Voyage HER . Klikk på bildet - og bli overbevist du også. .

Da var vi kommet til årets siste måned og årets siste biografisirkel hos Ingalill . Desembers tema er: "Dame med hatt". Etter litt kreativ leting på nettet for å finne ei som passet inn i studiet mitt så dukket Alice Munro opp - en kanadisk forfatter som faktisk hadde (har) mer til felles med meg enn jeg ante på forhånd. (At bøkene hennes sålangt ikke griper meg like mye som jeg hadde håpet er en annen sak. Når det er sagt så har jeg fem til på leselista, så jeg skal ikke konkludere riktig ennå.) Alice Munro har etablert seg selv som en av verdens fremste moderne novelleforfattere. I tillegg til en rekke litterære priser opp gjennom årene fikk hun også den høythengende Nobelprisen i litteratur i 2013. Alice Ann Laidlaw, som hun ble kalt en junidag i 1931, ble født i Wingham - en liten by helt i sørspissen av Ontario ikke så veldig langt fra grensen til Michigan, USA. Faren drev med oppdrett av blant annet sølvrev, mens moren var lærerinne. Når Alice er 10 år får moren par

Second Foundation er tredjeboka i Asimov's Foundation -serie, en serie som sammen med Robot -serien blir ansett som Asimov's aller beste verk.  Herlig, god, "gammel" sci-fi opprinnelig skrevet som to noveller publisert i bladet Astounding Magazine mellom 1948-50. Med Second Foundation har Asimov virkelig toppet trilogien som jeg har brukt noen år på å fullføre. Hvorfor den lange tiden mellom bøkene kan jeg ikke helt forklare. Kanskje fordi jeg ville spare på en serie jeg visste jeg ville like? Eller kanskje fordi jeg er blitt side tracked av norske samtidsromaner? Si det... Politiske og intellektuelle intriger driver hovedhandlingen i boka, og i likhet med de to foregående bøkene i serien så er også Second Foundation satt sammen av to kortere historier som finner sted flere tiår fra hverandre. Premisset for serien er at matematikeren Hari Seldon tilbragte livet sitt utelukkende for å utvikle en gren av matematikken som kalles psykohistorie, et konsept basert på

Det er tydelig at jula nærmer seg, for innboksen min begynner å fylles med dilemma-spørsmålet: Hva burde jeg velge å gi/ få i gave? Den nyeste versjonen av Kindle Paperwhite eller den en god del dyrere Kindle Voyage? Jeg snur på flisa og svarer her. Hva er DU villig til å betale for å lese bøker på et av de beste lesebrettene som er å få tak i? Selv mener jeg: Er ikke pris et element - kjøp Voyage, because you're worth it! Vil du ha et superbra lesebrett for en billigere penge - kjøp Paperwhite! Har du Paperwhite fra før - behold det, og blås i både ny Paperwhite-modell og Voyage! Hva mener andre forståsegpå'ere: The Verge PC Magazine Amazon sin egen salgsside for den nye Paperwhite Konklusjon : Uansett hvilket av lesebrettene til Amazon du velger så får du mye kvalitet for pengene og veldig god service! Ja til harde, flate pakker under juletreet! 

..en aldri så liten samlebokomtale. Litt lettere irritert er jeg dog av alt oppstyret rundt betalte bloggere i media, blanding av kortene, dem (den) som påberoper seg å ha enerett på alt vettet her på vår litterære jord og dommedagsprofetier. Selv er jeg optimistisk av natur, det vil helst gå godt, impulskontrollen har aldri vært verre og livet ser lyst ut, til og med i møkkaværet på vestlandet. Carpe det som carpes kan! Så bøkene for november - Trist som faen av Ari Behn, Vennskapets Pris av Kjell Askildsen og diktsamlingen The Journals of Susanna Moodie av Margaret Atwood er behørig behandlet via linkene. Det var de eneste tre bøkene som fikk sine egne omtaler på bloggen inneværende måned. Ellers har jeg lyttet til 2015's beste trippel. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen - mix'en av Indidason's saktegående islandskrim, kombinert med humorklumpen og vinkjenneren Fredric Drum til Nygårdshaug og Lee Child's testosteronbombe Jack Reacher er rett og slett

Etter å ha lest romaner og novellesamlinger fra Atwood var det dags å prøve seg på en diktsamling. Valget falt på The Journals of Susanna Moodie . I all hovedsak fordi jeg allerede har lest en god del om pioneerkvinnen Susanna Moodie og store utdrag fra hennes Roughing it in the Bush - en beretning  om livet som kanadisk nybygger. Susanna var nemlig også forfatter, og skrev boka på forespørsel fra sin egen forlegger. Han ønsket at hun skulle skrive en slags "guide" om nybyggerlivet for briter som vurderte å komme til Canada. Det ble litt av en guide... som ikke akkurat roset livet i villmarken opp i skyene, for å si det forsiktig. Atwood sier selv at diktene ble til ut fra en drøm hun hadde, en drøm om at hun satt og så på en opera hun selv hadde skrevet om Susanna Moodie. Atwood hadde hørt om Moodie forut for drømmen, men hadde aldri lest noe av henne. Etter å ha lest Roughing it in the Bush var Atwood (som jeg) skuffet. Historiene i boka hoppet fra det ene til det andr

Det er blitt lest på vestlandet, til tross for manglende bokomtaler. Jeg fant årsaken til manglende omtaler - eller, anmeldelser - idag. Jeg tjener så altfor lite på det jeg skriver! Som alle andre BOKbloggere i Norge. Det har ligget over meg som ei mare i lang tid. Men idag gikk lyset opp for meg. Pengemotivasjonen har ikke eksistert i min lille, blonde hjerne. Og DET har jeg gjort noe med! Hvordan? Jeg har nå gått til anskaffelse av følgende: skaut til håret (som også fikk seg en omgang med hairextensions) hvit blondebluse kurs i posering (intelligent posering! viktig!) ...og saftige avtaler med både B og C forlag her i Norge Og - for å legge lista til mitt nivå - man får da jammen det man betaler for - så har jeg satt prisen til mellom 40.000-60.000 pr. omtale. Så, dere som leser dette, kan nå bare se fram til noen saftig blomstrende anmeldelser av "dameromaner" her på bloggen. Disse bøkene, vet dere, som minner oss om hvor kjekt det er å lese. Og, at neste års bo

Overrasket! Det tok 16 år før jeg fikk meg til å lese noe av Ari Behn, og hvem skulle trodd..?! - jeg likte fortellingene! Av en eller annen årsak hadde jeg fått for meg at jeg ikke kom til å like den tynne, lille flisa av ei bok som "hele Norge" strødde 5'ere og 6'ere over da den kom ut i 1999. De som kjenner meg vet at jeg rygger unna hyper i ekspressfart, og Trist som faen var definitivt ei av dem. Dengang da. Nå er det få som snakker om boka, men jeg ble minnet om den på forlagsmøte hos Gyldendal nå i høst. Ari Behn er nemlig ute med ny novellesamling, Tiger i hagen , og da jeg idag kom over Trist-boka til den nette sum av 7 kroner så må jeg si at det er vel den boka som til nå i år har vært verd hver eneste krone :-) (For dere i Stavanger: Glem ikke Løvås Bruktbu! Der finner du perler på rekke og rad bare du gidder å lete!) Ari Behn Bildekilde: Kristian Gravvold Inntrykket jeg sitter igjen med etter endt bok er at dette var da en svært så erfaren og re

...så har jeg lest, vært asosial og nøyd meg med det. Bøkene har vært varierte, noen gode, enkelte ikke helt som forventet, og ei temmelig skuffende, selv om den var god - og solgt til 10 land allerede - for fallhøyden var stor, og sånn kan det gå. Det er dags for noen few-liners bokomtaler. Man må da komme ajour! Arne Henning Årskaug: Utstyrstekstar Kortprosa, når ikke Fotturar i Norge til midt på leggen, rotete og lite fengende. Lesegleden led nok litt av at Samlaget sendte meg feil bok - jeg ventet nemlig på Fotturar, og fikk denne først. * Arnaldur Indridason: Røsten Islands svar på Jørn Lier Horst, bare noe mer sakteflytende. Gjennomført og god krimhistorie om en barnestjerne/korgutt som i voksen alder blir funnet drept i kjelleren på et hotell, naken og med kondomet på. Ble kanskje løftet et hakk av at jeg lå ved en bassengkant i 38 grader og lyttet til denne. *** Vigdis Hjorth: Hjulskift Svikter aldri! Sannsynligvis og kanskje den beste av Hjorth jeg har le

Jeg ble temmelig fascinert av Julie Otsuka under Kapittel-dagene i Stavanger. Hun fortalte nemlig historier fra USA som ihvertfall jeg aldri har lest i noen norske skolebøker, ei heller omtalt i de amerikanske, viser det seg. Hendelsene er nemlig en stor, svart skamplett på USA's historie, nemlig hvordan japanerne ble behandlet da de kom til kontinentet. USA er i utgangspunktet en smeltedigel av immigranter, men det har vært stor forskjell på hvor velkomne de forskjellige folkegruppene har vært. USA har vært et sterkt rasistisk land, og dette skjedde i en veldig rasistisk periode. Japanerne ble behandlet som et usynlig tjenerskap i landet og ble ikke integrert i det amerikanske samfunnet. Dette emnet har Julie Otsuka tatt tak i. The Buddha in the Attic følger de japanske postordrebrudene som kom på bestilling til den amerikanske vestkysten mellom 1908-1929. De japanske jentene var mellom 13 og 17 år, og de gikk med på å gifte seg med japanske menn som hadde reist til USA noen

Som en del av Canada-prosjektet mitt, men også fordi jeg er veldig glad i Atwood, så gikk jeg løs på min første novellesamling fra forfatteren. Jeg har alltid foretrukket romaner fremfor noveller, fordi romaner gir meg en mye mer utbrodert historie og fordi karakterene nødvendigvis får mye mer kjøtt på beina. Jeg tror jeg liker det litt mer omstendelig, ihvertfall i utgangspunktet. Jeg ble derfor overrasket over hvordan jeg utover i boka storkoste meg med denne novellesamlingen til Atwood. I etterpåklokskapens lys ser jeg jo at det er det Atwood'ske språket nok engang som tar meg, og ikke minst evnen til å overraske der man minst venter det.   I Stone Mattress får vi ni uforglemmelige historier som avslører ganske så groteske samt herlig humoristiske, men også onde sider av menneskeheten. De tre første novellene henger løst sammen og blir fortalt fra tre forskjellige perspektiv. De introduserer oss til den meget suksessrike, eldre fantasy forfatteren av "Alphi

Kortprosa og meg har sjeldent fungert. Årsaken kan selvfølgelig ligge i denne enden... Jeg ble likevel minnet om at sjangeren kan ha sine definitive fortrinn, som da jeg leste Hver morgen kryper jeg opp av havet av Frøydis Sollid Simonsen ifjor. Nå er jeg imidlertid fullstendig overbevist, med Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland. Kortprosastykkene hans overrasket meg, for jeg fikk ikke det jeg forventet meg. Og det er alltid et stort pluss! Jeg fikk nemlig så mye mer, og ofte var det de korteste tekstene som gav meg mest. Litt underlig, siden jeg helst trigger på mursteinsromaner. Fotturar i Norge er nemlig ikke en samling historier om vandring i fjellheimen med inngåtte fjellsko, lusekofte, fiskestang, kaffi på bål og gnagsår på hælene. Fotturar i Norge er i bunn og grunn små glimt av livet - som et barn i en bæremeis, en rømt oppdrettslaks på ville veier, en mann oppvokst i et arbeiderklassehjem på Aksdal, en fattigfant uten midler som utnytter gavmildheten til gode venner

Og det er akkurat der jeg har befunnet meg, i hodet til en gammel dame. Eller, rettere sagt - jeg følte vel egentlig at jeg satt og hørte på min gamle mormor fra dengang hun reflekterte over samfunnet og livet - dengang da og nå. Det ble en riktig trivelig opplevelse. I Ørjasæters hode fant jeg nemlig både en ro og en erkjennelse av at alder faktisk er mer enn bare et tall. Alderdommen er også en vekstperiode, et utviklingsstadium man jammen ikke skal kimse av. Samtidig er også alderdommen en balansegang mellom det å resignere og det å faktisk ikke gi opp. For å referere Cicero i parateksten i boka: " For meg har avfatningen av denne boken vært så gledelig at den ikke bare har utslettet alt ubehag ved alderdommen, men til og med gjort den hyggelig og innbydende. " Kanskje det er fordi jeg nettopp er blitt femti selv og er inne i et heftig renn av 50-årsdager som absolutt setter fokus på at jeg har kommet meg helskinnet gjennom ihvertfall halvparten av livet at jeg fant

Øystese i Hardanger er for meg sommer, idyll og moreller. Kontrasten til innholdet i Kledd Naken , som er lagt nettopp til denne lille bygda i Norge, kunne ikke vært større. Derfor legger også slagkraften igjen store fotspor i sinnet, og gjør meg forbannet og uhorvelig trist, men også en aldri så liten smule provosert. Av kvinnen som individ. Bakpå boka leser jeg følgende: " Etter en fuktig bygdefest på Holmatun, det lokale festlokalet, blir Iselin brutalt voldtatt av en nær venn. Redselen for bygdesladder og skammen over at hun ikke var i stand til å forhindre overgrepet, fører til at hun holder voldtekten for seg selv. Et valg som får fatale konsekvenser når ryktene i bygda begynner å svirre og gjerningsmannen blir mer og mer truende. Iselin er svært preget av overgrepet, og det blir ikke bedre av at overgriperen til envher tid lusker rundt henne og familien hennes. " Agnes Matre tar her opp et viktig tema, nemlig isfjellet som voldtekt av kvinner faktisk er. En studi