ebokhyllami

The Penelopiad er min tyvende bok fra Margaret Atwood, og ennå klarer forfatteren å fange meg fullstendig. Ikke alle bøkene har truffet meg like godt selvfølgelig, men Atwood fikser det å overraske, variere og eksperimentere med språk og tekst så overbevisende hver gang at jeg overhode ikke går lei. Boka var i så måte en så perfekt innertier for eget vedkommende at jeg faktisk ikke lettet rumpa fra soffen igår fra jeg satte meg ned til den var ferdiglest. The Penelopiad står allerede hjemme i hylla, men denne gang har jeg ikke hatt med meg papirbøker på tur. Derfor ble den lånt på Whistler bibliotek istedenfor - alltid litt spesielt å låne Atwood-bøker fra biblioteket her hun 'hører hjemme'. Historien handler om Penelope, kona til Odyssevs (som var den antikke, greske kongen av Ithaka og en av heltene i Homers Odysseen og Iliaden ). Så kan man jo lure på hvorfor Atwood skriver seg så langt tilbake som antikken, siden hun er mest kjent for sine fremtidsdystopier? Årsaken

Diktsirkelen er igang for 2019, og sirkelgenerøse Anita på Artemisias Verden har bestemt at vi starter året med lyriske humorister. Jeg er ikke så bevandret i diktenes verden, men har alltid hatt en svakhet for Jan Erik Vold. Spesielt en Jan Erik Vold som leser diktene sine selv, for han har en særdeles besnærende og svært karakteristisk innleserstemme. Da jeg fant denne samlingen på Storytel, hvor forfatteren leser og i tillegg er akkompagnert av Egil Kapstad (piano), Nisse Sandström (tenorsaks), John Pål Inderberg (barytonsaks) og Terje Venaas (bass) så var jeg solgt. Fullstendig! Samlingen ble skrevet i 1996 og er en samtidsbeskrivelse med svært så humreverdig snert mellom alvorsordene. Politikk, kultur, rasisme og krig er alle tema som blir berørt uten at det blir tungt av den grunn. Jeg følte tidlig at tittelen peker tilbake på Det Norske Hus, Jagland-regjeringens politiske slagord da den ble innsatt i 1996. Jeg måtte google for å se at jeg husket, og jammen - i tiltredelsese

Du all verden - jeg har rett og slett glemt å skrive omtale om min store, nye krimforfatterfavoritt Stefan Ahnhem. Sjelden har noen klistret meg til Kindle'n som ham nemlig! Jeg blir periodevis lei krimbøker, og må alltid ha solide pauser innimellom om jeg drister meg til å lese et par på kjappen. Med Ahnhem sine bøker er det komplett motsatt, til tross for at bøkene hans er på solide 600+ sider hver. I løpet av desember og januar har jeg lest meg gjennom ikke mindre enn tre av bøkene. Den tredje avsluttet jeg igår, og har allerede skaffet meg den fjerde og siste. Bokserien jeg vil rose herfra og til månen når det kommer til krim er følgende (foreløpige) tre: Serien følger politietterforsker Fabian Risk i Sverige og til dels også Dunja Hougaard i Danmark, og er virkelig et spenningsfunn. Til forskjell fra Lars Kepler's bøker er det lite grotesk å spore hos Ahnhem, men nerven er desto høyere. I tillegg til at plottene er intrikate og langt fra selvsagte så synes jeg Ahnh

Det er blåst liv i 1001-lesesirkelen igjen, denne gang av Elida på bloggen My First My Last My Everything , og hurra og takk for det! Jeg har nemlig savnet lesesirkelen, for den gav meg jammen mange fantastisk gode, men også rare, givende og temmelig frustrerende leseopplevelser sist jeg deltok. Det er noe eget med det å lese klassikere - bøker og forfattere som overlever tidens tann. Lesesirkelen tar utgangspunkt i lista og boka " 1001 books you must read before you die ". Denne oppdateres årlig, noen få nye kommer til, enkelte faller fra, men lesesirkelen omfavner dem alle - eksisterende og utgåtte fra lista. Må si jeg har gledet meg til å komme igang igjen! Januars kategori er å lese ei bok på 250 sider eller færre. Jeg valgte meg Closely Watched Trains av forfatteren Bohumil Hrabal opprinnelig fra det historisk spennende landet Moravia som nå er en del av Tsjekkia. Jeg ble faktisk så fascinert av selve landet Moravia at det tok litt tid før jeg kom igang med boka.

Gladnyhet til alle som sitter på en eldre Kindle-modell og som vil bytte denne inn i den nyeste, vanntette og (ifølge meg) beste Kindle ever! Du kan nå nemlig sende inn din gamle Kindle til Amazon, hvor du vil få en verdivurdering av denne. Verdien som settes på din gamle Kindle får du på et gavekort. I tillegg vil du få 25% avslag på kjøpet av en ny Kindle. Dette er definitivt en god deal! Sjekk mer på Amazon-linken HER . Og skulle du være i tvil om hvilken jeg synes er best? Så kan du sjekke DENNE LINKEN :-) Happy swapping!

Da vi solgte gamlehuset og måtte kvitte oss med 2000+ bøker var det ikke tvil om hvilke som fór først ut av huset. Det var de 47 bøkene i Sagaen om Isfolket-serien av Margit Sandemo. Utrolig hvor populær den serien ble. Husker jeg fikk den av min bestemor for mange herrens år siden, hun kom med en plastpose bøker til meg. "De skal du arve", sa hun da. Jeg hadde ikke lest serien, men der lå de - alle 47 bøkene - og jeg tror jeg leste den komplette serien ihvertfall 4 ganger gjennom. Hvorfor jeg forteller dette nå? Jo fordi jeg fant Isfolket-sagaen på Storytel idag - på engelsk! Så langt ligger det 28 bøker inne. Og jeg? Jeg skal selvfølgelige lytte til den engelske versjonen også! En gang blodfan (som ung), alltid blodfan! Første bok ut heter Spellbound og blir lest av Myanna Muring, som har en svært behagelig stemme. Dette blir mimring og kos på øret! :-) .

Hadde jeg tenkt meg om kunne jeg kombinert Yale-studiets første bok i 2019 med Elida's 1001-lesesirkel, men så langt tenkte jeg ikke. Lost in the Funhouse er nemlig på bare 203 sider (kravet i lesesirkelen 'under 250'), men siden jeg nå skal lese 1001 bøker fra denne lista før jeg dør så er det bare å henge i stroppen... Denne boka er nemlig en håndfull, til tross for sitt noe begrensede sideantall. Jeg ser jeg skrev følgende på Bookstagram om novellesamlingen: "..den skal være både ekstremt selvbevisst og selvrefleksiv. Personlig mener jeg at mesteparten som idag kalles 'ekstremt' ikke akkurat er særlig ekstremt." Jeg tok sørgelig feil - den ER ekstrem! Eksempel? Det er for eksempel svært vanskelig å vite hvem fortelleren er, for den veksler frem og tilbake mellom - ja, hva skal jeg si - forskjellige subjekter, om jeg kan kalle dem det? Som i første novellen Night-Sea Journey , der det er en sædcelle som står for storyen og i novellen Ambrose His Mar

På tampen av min gjesteopptreden på lydbok-tjenesten Fabel fikk jeg med meg ei bok fra Are Kalvø. Han pleier å være temmelig humreverdig, så også denne gang. Ny Grunnlov er ei kort lydbok -  omgjort til papirsider 191, men en perfekt start på leseåret 2019. GoodReads sier derfor allerede at jeg har lest 1 bok i år, og er foran skjema. Det bør jeg ta kopi av, for det er vel første og siste gang før jeg gjør en durabelig innsats på tampen av året... Viktig å gå optimistisk og pedagogisk riktig til verks ved starten av nytt år med nye mål... Tilbake til boka. Som sagt går Kalvø grundig til verks når han skriver Norges nye grunnlov, og tar derfor også utgangspunktet i den gamle grunnloven fra 1814. Boka er faktisk lærerik. Jeg fikk utdrag fra vår egen grunnlov som jeg med hånden på hjertet "aldri" hadde hørt før (ihvertfall ikke husket...kan være alderen, men det er beside the point) og Kalvø hadde også besøkt byer både nord og sør i landet vårt og intervjuet Folket og