1001-boka "Kain" av José Saramago

Ja det må jeg virkelig si. Lesesirkelåpningen 2014 satt jammen som et skudd og sjelden har jeg vel flirt slik av ei 1001-bok som jeg gjorde av denne. Jeg hadde ikke lest noe av Saramago tidligere og visste derfor ikke helt hva jeg gikk til. Det eneste hintet var bokas tittel - "Kain", så jeg forventet meg igrunnen en historie om Adam og Eva's sønn. Noe jeg forsåvidt fikk - men med en temmelig uforventet vri. Dette er nemlig historien om den bibelske Kain og hans livslange basketak med gud (med liten G!) - en egoistisk og forfengelig gud som ofte vedder med satan for å bevise sin skapelses troskap til ham - den eneste gud, må vite! Det hele starter med en riktig så lettvint skapelsesberetning. Adam og Eva befinner seg i edens hage, og siden gud syntes det var så kjedelig og stille der, så gav han dem taleevnen. Her starter moroa. Adam og Eva får sine sønner, og etter at Kain dreper sin bror Abel i sinne så gjør han en deal med gud. Resultatet er at han får unnslippe, men han blir dømt til for evig å vandre rundt i bibelhistoriens gamle testamente med kun et esel som følgesvenn og litt å bite i.

Mens han vandrer gjennom tid og rom, forstyrrer den kjekke omreisende Kain en rekke kjente figurer fra bibelhistorien, som Noah, Moses og Isaac, og ofte forandres løpet av de kjente legendene underveis. Hele tiden utfordrer Kain gud. Hvordan kunne gud la uskyldige barn bli drept da han druknet Sodoma og Gomorra i svovel og ild pga de voksne beboernes bunnløse synd som homofili og parafili? Hvordan kunne gud i det hele tatt akseptere at Abraham vurderte å ofre sin sønn? For ikke å snakke om at gud syntes det var helt greit at tre tusen menn ble drept da de tilba en tilsynelatende rival, gullkalven! Og ikke minst, hvordan kunne gud lage et veddemål med Satan som resulterte i Jobs ødeleggelse? Og gud, han har igrunnen ingen tilfredsstillende svar til Kain. Kain på sin side har heller ikke de varmeste følelser for verken herren eller flere av karakterene han møter på sin vei. "..abraham var ikke bare en like stor drittsekk som herren, men også en durkdreven løgner, klar til å narre hvem som helst med den kløvde tungen sin, hvilket er ensbetydende med at han var forrædersk, troløs, illojal og andre fæle ord."

Selv om hele boka er en historisk vandring i kjente hendelser fra Det Gamle Testamentet så går Saramago ikke av veien for å introdusere noen nye, interessante vridninger på den amorøse siden. Lilit - som opprinnelig var en kvinnelig stormdemon, men som i jødisk folkeminne er navnet på Adams første hustru som forlot ham i Eden fordi hun ikke ville være ham underdanig - er her gift med Noah. Ja, han med båten. Lilit faller imidlertid for Kain's sjarm og elskovskunst og løfter dyna for ham både titt og stadig til stor forlystelse for dem begge. Hun føder også hans sønn, med ektemann Noah's stilltiende akseptanse. Noah har nemlig aldri selv klart å få barn med Lilit. Kain blir også med arken når vannet stiger, for noen må jo (rydde alle mennene av veien for å) befrukte alle kvinnene ombord... Joda, her blir det også intriger, mord og overfall og Kains liv står på spill. Man har ikke forstått Det Gamle Testamentet om man ikke føyer til den utvidede historien om Kain, det skal være sikkert :o)

Saramago har her gjort et fantastisk stykke satirisk arbeid. Humoren hans er arrogant, intolerant og hovmodig og jeg flirer høyt av hans vidd. Dette er en herlig velskrevet vri på det heller nådeløse vesenet som gud faktisk er i det Gamle Testamentet. Ikke rart at religionsundervisningen i skolen ikke fokuserer så mye på denne delen av bibelhistorien... Skrivestilen til forfatteren er også interessant. Han benytter seg ofte av veldig lange setninger, gjerne 20 linjer lange, med komma spredd hist og her og underordnede setninger flettet inn i underordnede setninger i mange nivå - akkurat som en russisk babushka-dukke. Følelsen av oppramsing er ofte tilstede, men istedenfor at resultatet blir uoversiktelig og kjedelig å lese så blir fortellerstilen veldig muntlig og malerisk. Fortelleren i historien er også allvitende, så man vet hele tiden hva som foregår inni hodet på de forskjellige karakterene. Og der surrer det litt av hvert! Saramago blander også både nåtids fenomener og ordbruk/ord og uttrykk inn i bibelhistorien sin, noe som ofte preger teksten og gjør den komisk i situasjonen den er satt i. Som når Kain skal ut på en av utfluktene sine i tid og rom og forlater Lilit i senga midt på natta.

 "Straks han svingte rundt det nærmeste hjørnet, ville han ikke lenger kunne se slottet. Den gamle mannen med sauene var ikke der, herren, hvis det nå var han det var, hadde gitt ham carte blanche, men ikke så mye som et veikart, ikke et pass, ikke en eneste anbefaling av hoteller og restauranter, en reise av det slaget man la ut på i gamle dager, på lykke og fromme, eller som man allerede den gang sa, man la alt i guds hånd." 

Fortelleren legger også oss lesere inn i historien og gir oss både følelser, tanker og meninger om hva som skjer. Ofte føler vi at vi er med i historien, som observatører på sidelinjen - men likevel i fortellingen.

 "Befinner vi oss da i fremtiden, spør vi, og det er fordi vi har sett filmer som handler om slikt, en del bøker også. Ja, det er den vanlige formelen for å forklare noe slikt som det ser ut til å ha skjedd her, det er fremtiden, sier vi, og så puster vi lettet ut, for nå har vi satt en merkelapp på det, en etikett, men etter vår mening ville vi ha forstått det bedre om vi kalte det en annen nåtid, for jorden er den samme, selvsagt, men dens nåtider skifter, noen er fortidige nåtider, andre er fremtidige nåtider, det er enkelt, ethvert menneske må kunne forstå det."

José Saramago
Bildekilde: eizie.org

Absurditeter, nåtid, fremtid og kanskje et parallelt univers og to. Vi blir servert det hele. I tillegg til gud så får englene også gjennomgå og blir titulert både det ene og det andre, som "selskapsengler" (som i vårt vanlige uttrykk "selskapsdamer"). Jødene får også sitt pass påskrevet - "Allerede den gang snakket jøder mye, iblant altfor mye"... "Som det alltid har vært, mister jødene kampviljen ved det aller minste nederlag..." Ingen unngår Saramagos snertne blikk og ironiske penn. Om man koker hele historien ned til kun fortellingen om Kain og gud så summerer Saramago historien selv slik, i ett av kapitlene: "Menneskets historie er historien om dets uoverensstemmelser med gud, ikke forstår han seg på oss, og ikke forstår vi oss på ham."

Saramago regnes som den mest betydelige portugisiske romanforfatteren i nyere tid, og leserkretsen hans er særdeles stor til tross for både den krevende skrivestilen hans og også ofte kontroversielle tema. Han ble tildelt Camõesprisen i 1995 og Nobelprisen i litteratur i 1998. Nå har jeg som nevnt kun lest denne boka av forfatteren, men vet allerede at "Kain" er starten på et viktig, nytt forfatterbekjentskap. Velskrevet, humoristisk, satirisk og underfundig. Boka stiller flere fundamentale spørsmål, og bak all viraken ligger hele tiden et dypere alvor. Saramago's "Kain" anbefales. Virkelig!


Kilde: egen ebok
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt på norsk: 2012
ISBN: 9788202365189
Utfordring: Lines Lesesirkel, Nye land, 1001-bøker, GoodReads


.