onsdag 30. desember 2020

Agnes Ravatn: Stoisk uro og andre filosofiske smular

Bok nr 100 og den siste jeg leser i 2020 både overrasket og overrumplet . Overrasket fordi jeg likte den såpass godt at den fikk en av årets veldig få 5'ere på GoodReads. Overrumplet fordi jeg ja, visste at jeg likte Agnes Ravatn som forfatter, men at jeg skulle like å lese filosofi og bli svært nysgjerrig på Søren Kierkegaard var jeg ikke forberedt på. Den godeste Kierkegaard står nå på biblioteklista til 4.1.21. DET var ikke en selvfølge..

Fra bakpå Stoisk Uro (for det er vanskelig å dra et fornuftig sammendrag her før etterpå)

"Er filosofi høgtsvevande og teoretisk visvas, eller kan det óg ha praktisk nytte? I denne underhaldande boka testar Agnes Ravatn ut korleis dei ulike filosofiske skulane fungerer i kvardagen, i eit halvhjarta forsøk på å bli eit betre menneske. På vegen går ho på ski med Kant, arrangerer symposium i Platons ånd og trulovar seg etter råd frå Kierkegaard."


Ravatn skrev basisen til denne boka helt tilbake i 2010-11 da hun begynte å skrive artikkelserien Filosofi i praksis i Dag og Tid. Hun hadde da påbegynt boka som etterhvert skulle bli til den svært så gode romanen Fugletribunalet - der hovedpersonen har et intenst Kierkegaard-inspirert ønske om å bli et helt, autentisk menneske med plikter og ansvar. Ravatn ville med artikkelserien også ta et oppgjør med det hun selv kaller sin manglende evne til å gjøre ting skikkelig (endte opp som boka Operasjon sjølvdisiplin). 

Agnes Ravatn
Bildekilde: Store norske leksikon
I retrospekt ser hun at hun har fått nesten alt det hun søkte i Kierkegaard-serien for fem år siden. Noen hun også skriver om i forordet til boka. Boka tar ikke bare for seg Kierkegaard, men begynner helt tilbake med en av de aller eldste filosofene - Zenons (ca 490-425 f.Kr). Videre tar hun oss med gjennom tiden til Seneca, Epiktet, Marcus Aurelius, Platon, Kant & Co. Det vi får er bare noen filosofiske smuler, men du all verden for en måte å presentere dette (tørre) stoffet på!

Ravatn setter sine egne erfaringer og opplevelser som eksempler på filosofenes teorier og det blir så bra, så skamløst dyktig gjort at jeg tar meg selv i å le høyt. Ja. Av ei filosofibok. Helt fantastisk. 

Det er en grunn til at jeg gav denne boka en av mine svært svært få femmere i år, og hadde jeg trillet terning ville den fått en helt klar sekser. Disse små, filosofiske smulene fra Ravatn gjorde noe med meg. Så i 2021 vil jeg gå i fotsporene til Ravatn og Hjorth, som også har gravd dypt i de Kierkegaardske teorier. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.

Anbefales? Definitivt!

Kilde: Biblioteket - Forlag: Samlaget - Utgitt: 2018 - Sider: 118 - Sjanger: Sakprosa, Populærfilosofi



Annerledesåret 2020 fikk helsort stjerne
Elsker den :-)


.

tirsdag 29. desember 2020

Henrettelse med elefant av Per Schreiner

Bare tittelen i seg selv overbeviste meg, og da jeg så at boka var skrevet av Per Schreiner var jeg ikke i tvil. Hvorfor? De som følger meg vet at jeg liker det litt sære, av og til absurde, men det må være gjennomtenkt, velskrevet og aller helst ha gitt meg noe i andre enden av boka. 

Henrettelse med Elefant er rett og slett en kjærlighetsroman mellom mennesker det nesten er umulig å elske fordi de er så sære på hver sine spesielle vis. Boka handler om kjærlighet i flere variasjoner, mellom par i 60-årene, unge voksne i  25-30 års alderen, mellom hund og menneske og mellom en ung kvinne og en maler som får et stort og tungt garderobeskap over seg. 

Ja - det er like spesielt som det høres ut, og tittelen på boka har faktisk med innholdet å gjøre. Alle karakterens liv griper inn i hverandre, perifert eller nært, også hundens. Likevel oppleves de forskjellige kapitlene adskilt fra hverandre. Som liv som leves paralellt, men ikke helt klarer å gripe inn i hverandre. 

Dulgt og ikke helt til å forstå? Ja definitivt, men boka har en klar, rød tråd. Og like før man kanskje tror at det kommer en forløsning. Så slutter boka. Akkurat der. 

Per Schreiner
Bildekilde: Dagens Næringsliv
Hva boka gav meg? Et temmelig klart - men skrått - blikk mot eget liv, samfunnet vi lever i og at mennesker ikke nødvendigvis lever samme livet inni sitt eget hode som vi opplever utenfra. Masker og forestillelse, skjulte drømmer og behov som ikke uttrykkes.

Sært? Ja. Velskrevet og god bok? Definitivt! Per Schreiner vokser på meg og nærmer seg den lille og snevre kategorien norsk favorittforfatter.  

Interessert i mer fra forfatteren? Jeg har skrevet noen få ord om boka Beistet av Per Schreiner HER.

Per Schreiner er forfatter og dramatiker. Han har ifølge wiki skrevet manus for kortfilmer, hørespill og spillefilm. Schreiner samarbeidet ofte med regissør Jens Lien. Tre av deres samarbeidsprosjekt har vært tatt ut til ulike programmer under filmfestivalen i Cannes, deriblant spillefilmen Den brysomme mannen. 

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2016 - Forlag: Tiden - Sider: 123 - Sjanger: Roman


Mine egne elefanter :-)
Ihaha - Botswana


søndag 27. desember 2020

Fra Shakespeare til Knausgård av Janne S Drangsholt

Like før jul traff jeg Elida fra bloggen My first, my last, my everything på kafé på Kulturhuset i Stavanger. Skravla gikk som vanlig og vi fikk løst alt fra verdensproblemer, via de siste oppdateringene på kongefamiliefronten til - selvfølgelig - hva som har skjedd i bøkenes verden siden sist. Koselig! Treffet vårt resulterte også i bokinnkjøp. Ikke akkurat en bombe... selv om jeg ikke var helt klar over hvilken bok jeg kom til å ta med meg hjem, og i hvor mange eksemplarer. 

Det viste seg nemlig at Elida skulle til Ark i Prostebakken for å treffe Janne Stigen Drangsholt (Ingrid Winter-forfatteren, for dem som ikke kjenner henne) for å få signert hennes nye bok Fra Shakespeare til Knausgård. Selvfølgelig ble jeg med. Janne var nemlig foreleseren min på UiS i 2015 da jeg studerte engelsk litteratur - min aller beste foreleser ever.

Vi var - ikke uforventet - først i køen og fikk en lang prat med både forfatteren og illustratør Therese Eide. Trivelig.  Og jeg kom hjem med ikke mindre enn tre signerte bøker, hvorav to av dem ble julegaver til venninner. Aldri for seint å utvide litterære horisonter :-)

Janne S. Drangsholt
Bildekilde: solvberget.no
Nå har jeg fått lest boka og er helt enig med Dagbladets bokanmelder. Dette er en svært kreativ tilnærming til et utvalg av klassikerne og en fin snarvei til dannelse :-)  Med humor, vidd og fornøyelig skråblikk drar Janne S Drangsholt oss gjennom 66  klassikere du burde ha lest. Alle bøkene får et kort avsnitt om Hvorfor dette er en klassiker, Hvem du kan imponere når du har lest det korte sammendraget og ikke minst Hvordan du kan imponere. Et utvalgt sitat følger hver bok og samtlige av de 66 er illustrert med morsomme/treffende illustrasjoner i Therese Eide sin strek.

Genial bok som gave, utrolig kjekk å eie selv, velskrevet og gjennomarbeidet og man kommer ut i andre enden som svært mye mer opplyst på klassikere enn hva man skulle tro var mulig etter å ha lest denne boka. Ja, anbefales så definitivt.

For de av dere som ikke har hørt podcasten til Janne - sjekk ut Kjente bøker på 4 minutter. Her finner du haugevis av klassikere presentert på nokså samme måte, men i muntlig form. Der akkompagnert av to makkere som gjør sitt beste for å "hjelpe" litteraturviter Drangsholt. Anbefales også :-)

Kilde: egen bok - Utgitt: 2020 - Forlag: Tiden - Sider: 240 -
Sjanger: Sakprosa, Litteraturvitenskap, Humor


Ha en fortsatt fin romjulstid


lørdag 26. desember 2020

Elidas 1001-lesesirkel: I planleggingen

Jula er snart over i dette annerledesåret. Håper dere alle kom gjennom og ut i andre enden friske og raske og klare for 2021. Det kan jo ikke bli så mye verre, så optmisten meg har nettopp rundet bunnen og er på vei oppover. Ingen skam å være føre var, så derfor har jeg startet på 2021 allerede :-)

Jeg deltok nemlig i flere år i Lines 1001-lesesirkel hvor vi leste klassikere fra lista 1001 books you must read before you die. Så ble det et langt opphold for min del. Elida har nå startet opp igjen lesesirkelen, og for første året på lenge skal jeg nå delta. Gleder meg, for jeg er egentlig svært glad i klassikere. Jeg må bare ha et spark bak for å ta tak i dem :-)

Som sagt så gjort.

Her er lista over kategorier for hver mnd i 2021 med egne bokvalg. Jeg påstår ikke at det er slik lista kommer til å se ut når 2021 er over, men foreløpig er det disse bøkene jeg har plukket ut i kategoriene. Kjekt med såpass åpne kategorier, så her var det bare å meske seg i tilgjengelige titler. Gleder meg!!

Jeg kommer i all hovedsak til å lese bøkene på engelsk, men har notert ned den norske oversettelsen der jeg har funnet en.

Komplett liste over 1001-bøkene finner du på Elidas blogg HER.


  1. Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
    • The Cement Garden, Ian McEwan - 1978

  2. Februar: Forfattar frå Afrika.
    • Nervous Conditions, Tsitsi Dangarembga - Zimbabwe

  3. Mars: Kvinneleg forfattar.
    • Det jeg elsket, Siri Hustvedt

  4. April: Forfattar frå Amerika.
    • Charlotte Perkins Gilman, The Yellow Wallpaper

  5. Mai: Bok utgitt mellom listas begynnelse og 1799.
    • Jonathan Swift, A Modest Proposal - 1729

  6. Juni: Forfattar frå Europa.
    • Where Angels Fear to Tread, E. M. Forster - Britisk

  7. Juli: Bok på minst 500 sider eller meir.
    • Portrett av en Dame (The Portrait of a Lady), Henry James - 768s

  8. August: Forfattar frå Asia.
    • Trekkoppfuglen (The Wind-Up Bird Chronicle), Haruki Murakami - Japan

  9. September: Mannleg forfattar.
    Julian Barnes, The Sense of an Ending (Fornemmelse for slutten)

  10. Oktober: Victober (1837-1901)
    The Island of Dr. Moreau (Dr. Moreaus Øy), H.G. Wells - 1896

  11. November: Bok utgitt i ditt fødselsår.
    • Everything that rises must converge (Dommens dag), Flannery O'Connor - 1965

  12. Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.
    The Call of the Wild (Når Villdyret Våkner), Jack London - 1903


Give it to me!



mandag 7. desember 2020

"Hav" og "Prosa frå ein oppvekst" av Jon Fosse

Jeg har gjenoppdaget biblioteket! Det er er forsåvidt litt sånn der haha, for det er vel nokså nøyaktig 50 år siden jeg fikk mitt første bibliotekkort og flyttet inn i første etasje i Stavangers gamle, ærverdige, men den gang i 1970 svært så moderne bibliotekbygg i Kleivå. Til store protester fra bibliotekarene fikk jeg lov å låne med meg 20+ bøker hver gang, helt til de forstod at jeg faktisk leste samtlige og leverte dem tilbake mange dager før 30-dagers fristen gikk ut uansett (og tok med meg 20+ nye). 

Nok sagt om biblioteket, men jeg var avholds i ca 30 år før jeg nå det siste året definitivt har trykket biblioteket og Sølvberget tilbake til mitt bryst igjen. Og der fant jeg altså disse to bøkene fra Jon Fosse som jeg også mener representerer det største sjangerspriket i Fosses forfatterskap jeg har kommet over så langt.

Hav er et skuespill som Fosse gav ut / hadde urpremiere på under festspillene i Bergen i 2014. Det spesielle med Hav er at dette sannsynligvis er det siste skuespillet som vil komme fra Fosses penn. Med tanke på at han har skrevet nesten 40 skuespill og scenetekster og de er blitt satt opp på over tusen forskjellige scener i verden så er dette i seg selv en nyhet. Jeg fikk oppleve Nokon kjem til å kome på Oslo nye teater i fjor. Det var en svært så spesiell og tankevekkende opplevelse. Helt annerledes. Veldig Fosse'sk. Sært, men vakkert.

Hav i bokformat not so much. Jeg skal ikke påstå at jeg alltid forstår Fosse sine tekster, men dette skuespillet tippet over toppen for meg. Jeg så ikke poenget. Det kom ingen forløsning mot slutten av stykket. Jeg forventet mer, mye mer. Egentlig satt jeg igjen med følelsen av at dette kun var første akt, men så var det ferdig? Nei, dette fant jeg ikke ut av. Ikke i det hele tatt. Jeg satt skuffet tilbake. Jeg? Skuffet av Fosse? Hmm... Og jeg som sitter med nok ei Fosse-bok fra bibioteket...


Men hvor Hav var klaustrofobisk, uforståelig og ufattelig diffus inneholder Prosa frå ein oppvekst sannsynligvis de mest konkrete tekstene jeg til nå har lest fra forfatteren. De var rett og slett befriende tilgjengelige! Tekstene gir hva tittelen lover, et innblikk i en ung gutts oppvekst på landet. Om været og hverdager via bestemor, løk og poteter til musikk, jenter og litteratur. 43 tekster fordelt på 52 sider. De korteste på to og tre setninger.

"Eg blir av dei som røykjer

Kjøpe seg ein pakke tobakk, rulle seg ein klumpete sigarett. Logen frå fyrstikka. Ein kjenner korleis det kriblar i kroppen og korleis noko godt óg skjer med sjela."

Hvor visuell er ikke Fosse her? Bildene han skaper. I hver eneste tekst. Konkret, såre enkelt og tydelig. Det er nesten som om man ikke skulle tro det var Fosse selv som har skrevet. Prosa frå ein oppvekst ble utgitt i 1994. Jeg har tidligere utelukkende lest nyere tekster fra bibliografien hans. Det skal det definitivt bli endring på nå! Jeg får ta med meg en solid ryggsekk til biblioteket imorgen. Eg må på leit :-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2014/1994 - Forlag: 2xSamlaget - Sider: 94/52 - Sjanger: Skuespill, Prosa

 

Lysefjorden i solnedgang
en desember ettermiddag


.

fredag 4. desember 2020

Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren


Ung jente, Voksen mann
har stått på leselista mi siden 2014 da jeg gravde meg dypt ned i Tomas Espedal og hans selvbiografiske roman Imot naturen (omtale HER - forøvrig en svært leseverdig bok!) Begge bøkene tar nemlig for seg forholdet mellom en svært ung jente og en mye eldre mann. Det spesielle med Fjærens bok er at det er hennes debutroman, og hun debuterer virkelig med et forbløffende brak.

Selv om Lolita-komplekset langt fra er ukjent i litteraturen (skrev litt om hva jeg syntes om Nabokov's Lolita HER) så behandler 19-årige Eline Lund Fjæren temaet forbudt kjærlig med både stor innsikt og nærhet, men også med respekt til tross for den svært så talende, men også kanskje litt betente tittelen på boka. 

Kjærlighetshistorien utspiller seg fra jenta er 13 og han over 30 og fem år fremover i tid hvor jenta til slutt forlater mannen. De 120 sidene er delt opp i hele 70 kapittel hvor fortellerfokuset veksler hyppig mellom jenta og mannen. Dette gjør at vi får følge kjærlighetsforholdet og hendelsene fra begges synsvinkel og opplever sammen med dem hvordan dette utvikler seg.

Men hvor Tomas Espedal mesker seg i detaljer om rå sex, underkastelse, maskebruk og binding er Fjærens roman så godt som blottet for erotikk. Her er det de sterke følelsene som råder. Sjalusi fra begges side, redsel for at den andre skal gå og selv bli forlatt, sammenlikninger av seg selv og andre på egen alder. Den unge jenta ser venninner bli forelsket i jevnaldrende gutter mens hun selv mistet dyden som 13 åring. Den voksne mannen ser sine venner gifte seg, få barn og utvikle seg intellektuelt. Han føler selv han står på stedet hvil i forholdet til den unge jenta, for offentlige kan de ikke være. Det ville ikke fungere. Maktforholdet veksler mellom dem, her er ingen - eller kanskje begge? - offer for situasjonen kjærlighetsforholdet har plassert dem i.

Språket til Fjæren er knapt og konsist. Hun treffer meg virkelig. Dette er stor fortellerkunst. Forfatteren var selv 17 år da hun skrev Ung jente, voksen mann og forlaget Oktober måtte vente til hun var 18 før de kunne utgi boka. Gitt den sterke fortellingen og de sammensatte følelsene Fjæren beskriver så inderlig og ofte intenst kan det være nærliggende å tro at hun tar en Espedal, mao skriver selvbiografisk lett innpakket i romanens form. Forfatteren sier imidlertid selv på det direkte spørsmålet:

Eline Lund Fjæren
Bildekilde: bergenbibliotek.no

"Jeg har fått noen private meldinger fra unge jenter som kjenner seg igjen og lurer på om boken er selvbiografisk. Mange har et behov for å snakke om det, tror jeg. Jeg skjønner godt at noen blir nysgjerrige, men boken er ikke selvbiografisk. Jeg tror ikke jeg hadde klart å skrive om så konkrete ting fra mitt eget liv.."
Om boka er selvbiografisk eller ei er for meg av liten betydning. Jeg føler likevel den føyer seg pent inn i rekken av norske forfattere som har trykket grader av selvfremstillende litteratur til sitt bryst - Knausgård, Espedal, Hjorth og nå Fjæren. Jeg er ihvertfall ikke en som klager :-)

Klassekampen skrev det så fint i sin omtale av boka:

"Fjæren skildrer den lykkelig-ulykkelige forelskelsen med innsikt og nærhet .. En føler seg litt mer aksepterende, litt mindre dømmende, litt klokere, etterpå."
Anbefales!

Kilde: Biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2013 - Sider: 121 - Sjanger: Roman

 

Favorittjuleblomsten min
Amaryllis Souvereign

tirsdag 1. desember 2020

Høstlesing, en novemberkonklusjon

Det er ikke lenger tvil om at "I'll be back" is here to stay. November har vært en fantastisk variabel og innholdsrik lesemåned. I tillegg har jeg funnet tilbake gleden med å skrive ned egne tanker om bok igjen. Til tross for skikkelig dårlig vær med pisseregn og vind - eller kanskje nettopp derfor - er det i november  blitt lest 13 bøker fordelt på en rekke sjangere. Jeg drister meg til en liten oppsummering.

De tre ovennevnte bøkene har hver fått sin egen omtale. De er alle en del av forlaget Vigmostad og Bjørke sine bøker basert på de ti bud. To av dem likte jeg svært godt, den tredje var "bare" god. Du kan lese om dem her:

Jeg fikk det også for meg her i høst at jeg kan ikke som leser gå gjennom livet uten å ha lest Harry Potter-serien fra J.K. Rowling. Ungene mine er ikke noen lesehester, så bøkene kom aldri i hus til dem, selv om de befant seg i perfekt aldersgruppe. Men, filmene har vi sett sammen. Opptil flere ganger. Det var nå dags å ta for seg bøkene, og da jeg fant dem på Storytel med fantastiske Stephen Fry som innleser var jeg ikke vanskelig å be. Jeg har så langt fått med meg de ovennevnte tre, og bøkene står selvfølgelig ikke noe tilbake for filmene. Som voksen leser/lytter fungerer de også utmerket. Spesielt akkompagnert av et strikketøy :-)

Konklusjon-1: Jeg trenger ikke skrive et synopsis over de første tre bøkene. "Alle" kjenner innholdet. Konklusjon-2: Man blir aldri for gammel for Harry Potter!

Jeg har også fått lest en fin diktsamling, en svartsynt, humoristisk satire over menneskehetens mangel på å lære av historien (utrolig morsom) samt ei svært god sakprosabok om litteratur. Omtalene ligger nedenfor:

 

Og så har jeg begynt å lese Jon Fosse igjen! Det er en stund siden sist, men den som sparer har - mange gode bøker tilgode :-) Første boka - Levande stein - kan du lese om HER.

Ro Mitt Hav er en samling av det aller beste fra Jon Fosses lyrikk fra 1986 og frem til nå. Årsaken til at Anne Marit Jacobsen er involvert i denne samlingen er at hun er en av de fremste formidlerne i Norge av Jon Fosse. Jacobsen stod alene for teateroppsetningen Morgon og Kveld på Nasjonalteateret hvor hun fremførte romanen som en monolog og høstet glitrende kritikker med en 6'er på VG terningen og følgende kommentar: "Anne Marit Jacobsens formidling av Jon Fosses poetiske kraft har magiske krefter." Jeg likte svært godt denne samlingen lyrikk, og fant også i denne det aller første diktet jeg leste av Jon Fosse - diktet som fikk meg fullstendig hektet på forfatteren. Så enkelt. Så liketil. Så nydelig.

EIN STILLE VIND

ein vind går gjennom livet
og andar stille rørsle
han seier det finst ei stille
open for deg og for meg
han seier det finst ei redsle
som ikkje gjer oss redde
han seier det finst ein lagnad
og lagnaden er stille


Det er også blitt lest litt lettere tilgjengelig norsk i november. Tom Egelands Codex, åttende bok i serien om albinoarkeologen Bjørn Beltø følger kjent oppskrift. Forlaget skriver bla om boka: "Professor Windthorpe har drevet sin egen jakt på noen av historiens viktigste symboler. Uten at noen har visst om det, har han knekket et urgammelt schiffer – og schifferet viser direkte til den lille kirkens krypt. Gravelaget er ledet av en annen gammel kjenning av Beltø – professor Felix Blunt. Både Bjørn Beltø og de andre inspektørene kjenner hjertet hoppe over et slag da de ser hva som ligger i graven – en tornekrone, og et eldgammelt pergament ..." 

Her får vi det vi forventer. Kronglete og intrikate utfordringer på Beltø's vei til han kommer til bunns i mysteriet. Noen dør, venner er egentlig fiender (?), kvinner i nød og albinoarkeologens klønete forhold til det annet kjønn toppet med religionshistorie og -fantasi i skjønn forening. VG mener: "En velskrevet og lekkert innviklet thriller hvor kristendommens tilblivelse står sentralt i handlingen. Som spenningsroman er den elegant formet og subtilt snirklete, og alle tråder nøstes kyndig opp til slutt." Joda, dette er bra det. Men er det bare jeg som begynner å bli litt lei denne oppskriften?

Ørjan Karlssons Goliat er another cup of tea selv om det også her er litt religion å spore. Boka er en svært spennende thriller som utspiller seg utenfor Finnmarkskysten og som starter med at en russisk tråler mistenkt for ulovlig fiske blir bordet av norske marinejegere. Produksjonen på det kontroversielle oljefeltet Goliat er nettopp startet opp og i Irak blir et amerikansk overvåkningsfly skutt ned. Høyteknologiske våpen stjeles fra vraket. 

Et digert supplyskip kapres av ukjente terrorister og styres rett mot oljeinstallasjonene på Goliatfeltet. Noen få timer er alt fenrik Frank Halvorsen og laget hans fra Forsvarets spesialkommando har til rådighet for å avverge et katastrofalt terrorangrep i de sårbare nordområdene. 

Boka er Karlssons andre bok i serien Forsvarets Spesialkommando og er svært bra. Nå har jeg lest fem bøker fra Karlsson og samtlige har vært gode og ikke minst troverdige. Med syv års tjenestegjøring i Hæren og med Hærens befalsskole bak seg, sier det seg selv at Karlsson vet hva han skriver om. Med en jobb som avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap så har forfatteren i tillegg unik innsikt i det operative militærmiljøet i Norge. Det er ikke rart at bøkene hans virker svært så solide. Og skrive kan han, det er garantert! 

Jeg har en følelse av at Ørjan N. Karlsson har gått under radaren hos mange lesere av krim/action/thrillere i Norge. Dere vet ikke hva dere gå glipp av! Anbefales.

De to siste bøkene denne måneden er så forskjellige så du kan få dem. Douglas Adams' Restaurant at the end of the universe er andre boka i trilogien med fem bøker som går under navnet Hitchhiker's guide to the galaxy. Bøkene er absurd sci-fi humor og er både filmatisert og dramatisert for radio. Jeg lyttet til Martin Freeman på Audible og det var en 6 timers lyttefest :-) Jeg vet ikke hvem jeg skulle anbefale serien til, for den er såååå sær. Humoren er vannvittig absurd og her er det mange ordspill som jeg mener kun gjør seg på originalspråket, engelsk. Vil du lytte til noe helt annerledes, underholdende og helt borti tåkeheimen fantasifullt så er hele trilogien (på fem bøker) for deg!

Vi burde alle være feminister fra fantastiske Chimamanda Ngozi Adichie har fått et helt eget innlegg. Du kan lese det HER


Kjapp statistikk for november

  • 11 menn, 2 kvinner
  • 1 essay, 1 YA, 2 sakprosa, 2 krim/thriller, 3 diktsamlinger, 4 romaner
  • 10 omtaler (!)
  • Medium: 3 lydbøker, 8 papirbøker, 2 ebøker
  • Lånt på bibliotek: 7, Kjøpt: 1
  • På ønskeliste til jul: 8 :-)


.