Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren

Ung jente, Voksen mann har stått på leselista mi siden 2014 da jeg gravde meg dypt ned i Tomas Espedal og hans selvbiografiske roman Imot naturen (omtale HER - forøvrig en svært leseverdig bok!) Begge bøkene tar nemlig for seg forholdet mellom en svært ung jente og en mye eldre mann. Det spesielle med Fjærens bok er at det er hennes debutroman, og hun debuterer virkelig med et forbløffende brak.

Selv om Lolita-komplekset langt fra er ukjent i litteraturen (skrev litt om hva jeg syntes om Nabokov's Lolita HER) så behandler 19-årige Eline Lund Fjæren temaet forbudt kjærlig med både stor innsikt og nærhet, men også med respekt til tross for den svært så talende, men også kanskje litt betente tittelen på boka. 

Kjærlighetshistorien utspiller seg fra jenta er 13 og han over 30 og fem år fremover i tid hvor jenta til slutt forlater mannen. De 120 sidene er delt opp i hele 70 kapittel hvor fortellerfokuset veksler hyppig mellom jenta og mannen. Dette gjør at vi får følge kjærlighetsforholdet og hendelsene fra begges synsvinkel og opplever sammen med dem hvordan dette utvikler seg.

Men hvor Tomas Espedal mesker seg i detaljer om rå sex, underkastelse, maskebruk og binding er Fjærens roman så godt som blottet for erotikk. Her er det de sterke følelsene som råder. Sjalusi fra begges side, redsel for at den andre skal gå og selv bli forlatt, sammenlikninger av seg selv og andre på egen alder. Den unge jenta ser venninner bli forelsket i jevnaldrende gutter mens hun selv mistet dyden som 13 åring. Den voksne mannen ser sine venner gifte seg, få barn og utvikle seg intellektuelt. Han føler selv han står på stedet hvil i forholdet til den unge jenta, for offentlige kan de ikke være. Det ville ikke fungere. Maktforholdet veksler mellom dem, her er ingen - eller kanskje begge? - offer for situasjonen kjærlighetsforholdet har plassert dem i.

Språket til Fjæren er knapt og konsist. Hun treffer meg virkelig. Dette er stor fortellerkunst. Forfatteren var selv 17 år da hun skrev Ung jente, voksen mann og forlaget Oktober måtte vente til hun var 18 før de kunne utgi boka. Gitt den sterke fortellingen og de sammensatte følelsene Fjæren beskriver så inderlig og ofte intenst kan det være nærliggende å tro at hun tar en Espedal, mao skriver selvbiografisk lett innpakket i romanens form. Forfatteren sier imidlertid selv på det direkte spørsmålet:

Eline Lund Fjæren
Bildekilde: bergenbibliotek.no

"Jeg har fått noen private meldinger fra unge jenter som kjenner seg igjen og lurer på om boken er selvbiografisk. Mange har et behov for å snakke om det, tror jeg. Jeg skjønner godt at noen blir nysgjerrige, men boken er ikke selvbiografisk. Jeg tror ikke jeg hadde klart å skrive om så konkrete ting fra mitt eget liv.."

Om boka er selvbiografisk eller ei er for meg av liten betydning. Jeg føler likevel den føyer seg pent inn i rekken av norske forfattere som har trykket grader av selvfremstillende litteratur til sitt bryst - Knausgård, Espedal, Hjorth og nå Fjæren. Jeg er ihvertfall ikke en som klager :-)

Klassekampen skrev det så fint i sin omtale av boka:

"Fjæren skildrer den lykkelig-ulykkelige forelskelsen med innsikt og nærhet .. En føler seg litt mer aksepterende, litt mindre dømmende, litt klokere, etterpå."

Anbefales!

Kilde: Biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2013 - Sider: 121 - Sjanger: Roman

 

Favorittjuleblomsten min
Amaryllis Souvereign