ebokhyllami

Da kan jeg trygt si at jeg er i mål med januar, på alle vis. Jeg satte meg etterhvert uti måneden noen hårete målsetninger, men i år noen målsetninger som jeg kan klare til en forandring. En av dem er å skrive noen ord om de fleste (med andre ord ikke alle...) bøkene jeg leser gjennom året.  Jepp, startet med en av favorittene - Vigdis Hjorth. Livredd for at jeg ikke skulle få en god start på året... Drama med Hilde er Hjorth sin gjennombruddsroman, og ja - den er festlig, du. Kvinnen in question i denne boka er Hilde Bøe, hun er dramalærer, mor til ett barn og gift med en ingeniør. Selvbildet hennes er heller frynsete og innehar de fleste karakteristika jeg selv ikke ønsker å bli definert av. Denne boka er ikke helt slik jeg foretrekker Hjorth, men dramafrøken Hilde med pusteøvelsene og stoldansen var likevel en fornøyelig nok opplevelse. Gjenkjennelige situasjoner forsåvidt, selv om dama ble noe over-the-top hysterisk for min del. Men Vigdis engasjerer hun, og jeg kan forså

Jeg tenkte her for noen dager siden at jeg må lirke leselysten over på litteraturfaget igjen, men å starte direkte med ei fagbok ble litt brå start. Helt til jeg fant denne svært så morsomme inngangen til norsk litteraturhistorie. Nå liker jeg svært godt Knut Nærum, da. Humoren hans går hånd i hanske med min, og jeg må si at jeg lo høyt av denne boka. Ikke bare flere ganger, men nokså på det jevne gjennom hele den norske litteraturhistorien. Helt fra 10-12.000 år f.kr opp til 2008, da boka ble utgitt. Nærum setter scenen perfekt før boka starter (ja, jeg lyttet til denne boka fra Storytel, lest av forfatteren): "Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur på rams. Denne litteraturhistorien er for deg som mener å ha vært borti Ibsen på videregående. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye Bøker av søsteren din for at hun skulle få det blå koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer

Maja Lunde's Blå er andreboka i hennes planlagte klimakvartett som startet med suksessromanen Bienes Historie . Som coveret og tittelen tilsier så handler denne boka om havet, eller - vann, og den etterhvert store mangelen på drikkevann. Blå beveger seg på to tidsplan. I nåtid, hvor vi møter den snart 70 år gamle sjøulken Signe, tidligere miljøaktivist, nå singel kvinne som aller helst tilbringer tid i seilbåten sin. Hun forlater det lille hjemstedet sitt på Vestlandet for å prøve å finne mannen hun en gang skulle gifte seg med. I båten har hun en litt spesiell last, og ferden er ikke direkte en seilas i medvind og solgangsbris. Parallelt med Signes historie blir vi også kjent med den unge faren David og hans lille datter. Året er 2041 og de er på flukt nordover gjennom et Sør-Europa som er rammet av stor tørke. Målet er å komme til vannlandene i nord. I starten av flukten mister David sin kone og yngste sønn av syne for ikke å finne dem igjen. Håpet er å møtes i en av de mang

For å utfordre meg selv har jeg meldt meg inn i Artemisias nyopprettede dikt-/lyrikksirkel . Vi leser 6 diktsamlinger i året, og tema for januar var off-the-shelf, - eller: les en diktsamling som allerede står i bokhylla og samler støv. Siden jeg ikke befinner meg hjemme denne måneden (og heller ikke har noen uleste diktsamlinger i mine nå så magre bokhyller) så har jeg valgt meg ut nevnte diktsamling av Rune Tuverud, en forfatter jeg aldri har lest noe fra tidligere, men som allerede har gitt ut 10 diktsamlinger. Her var det bare å hoppe uti etter et tips på bloggen Tone's Bokmerke . Tittelen Foran Orio n , og coveret på diktsamlingen, peker direkte på stjerneformasjonen Orions Belte, og jeg innbiller meg umiddelbart at dette er en litt flytende, fjern og diffus diktsamling. Jeg tok fullstendig feil. Diktene er modernistiske i formen, uten noen særlig rim og rytme. Tematisk er diktene observasjoner som fortellerstemmen "jeg" gjør gjennom flere stadier i livet. Noen

Ny forfatter for meg, og sannsynligvis ny favoritt, så takk til Bjørnebok for godt tips. Det ble en innertier og sterk 4'er på GoodReads! For å forstå hvorfor jeg likte denne boka så godt, så er det på plass med en liten forhistorie. Bakteppet til boka er nemlig den historiske Nanjing-massakren i Kina i 1937. Hendelsen er også blitt kalt voldtekten av Nanjing, og var en japansk krigsforbrytelse der det antas at inntil 300.000 kinesiske sivilister og krigsfanger ble myrdet - henrettet i full offentlighet med den internasjonale presse tilstede. De ble skutt, halshugget, brent i hjel, kokt, bundet sammen med piggtråd og overkjørt av tanks osv. I full offentlighet! I tillegg ble mellom 20-80.000 kvinner og småjenter voldtatt av japanske okkupasjonsstyrker i det som har fått betegnelsen verdenshistoriens største massevoldtekt. Aldeles fryktelig! (På japansk side benektes det at overgrep av noe større omfang fant sted, og ikke før i 2014 ble 13.desember - dagen for utbruddet av mass

Vi har nå bikket over i 2018 - året der bokbloggerne har bestemt seg for å ta det store steget fra storbyen og ut i provinsen. Det årlige bokbloggertreffet i Oslo hver september har vært en høydare i alle år. Endelig får man treffe face to face dem man knatrer med på tastaturet uke ut og uke inn resten av året. Vi er noen herlige nerder hele gjengen :-) September-treffet i 2017 tok imidlertid en stor beslutning - vi skal nå forflytte oss ut fra Oslo, for å få en litterær ramme rundt treffet igjen. Ikke til å legge skjul på at det var veldig kjekt de årene bokbloggertreffet sammenfalt med Oslo Bokfestival. Men, løsningsorienterte som vi er fant vi fort en ny litterær ramme, nemlig Kapittel-festivalen i Stavanger som går av stabelen i ... jepp, september hvert år. Noe som verken påvirker bokbloggerprisen, samlesingen eller utdelingen av prisen. Kjenner du ikke til Kapittel? Les litt om kapittel HER . Festivalen ifjor ble en fantastisk bra seanse, med store nasjonale og interna

Jeg er SÅ glad for at bokbloggerne i Norge leser variert og blogger om sine lesepreferanser og nyoppdagede perler i bokform. Ellers ville jeg ha gått glipp av denne boka, ei aldeles spesiell, ærlig og sjelsutbrettende bok fra Olaug Nilssen. Tung tids tale er forfatterens første roman på 12 år, og den handler om hvordan det er å være mor til en gutt på 12 som har en diagnose i autismespekteret, regressiv autisme. Det er ei ærlig bok om å være mor gjennom oppturer og utfordringer, om å vise kjærlighet til sin sønn og resten av familien samtidig som hun krangler, kriger og kjemper for å få den støtten hun har krav på fra samfunnet. Det er ei vond bok. Det er ikke minst ei politisk bok. Det er ei bok om å sette fingeren på det administrative, skjematiske og nesten ugjennomtrengelige byråkratiet som allerede pressede foreldre blir utsatt for for å fremme sin sak og få det man har krav på uten at det går helt på bekostning av egen helse. Rigide systemer, kjærlige øyeblikk med sønnen, bi

Hurra - så var den rykferske All-New Kindle Oasis kommet i hus for test. Det var nesten som julaften på ny! Dette er nemlig den første vanntette Kindle ever. Himmelsk for alle (oss) som liker å lese i badekaret, boblebadet, på stranda etc. Denne gang har ikke Amazon valgt å endre navn på lesebrettet fra forrige modell, og jeg forstår hvorfor. Her er nemlig alle de kjente og etterhvert så kjære funksjonene på plass (og den gamle modellen fases sørgelig nok ut). Det Amazon imidlertid har gjort, er å forbedre et allerede veldig så bra lesebrett. Derfor har jeg i denne testen valgt å konsentrere meg om nyhetene og forbedringene av den allerede eksisterende  Kindle Oasis. For å få resultatene av en total test, les derfor FØRST omtalen min av Kindle Oasis HER . NYHET - I tillegg til testen min over her , så har Amazon nå oppdatert sin gamle Kindle Oasis med Bluetooth, noe som betyr at du nå også kan lese lydbøker fra denne via bluetooth connection. En stor forbedring som nå netto

Boka fra Wexelsen havnet på bokbloggernes langliste til Bokbloggerprisen for 2017. Med mål om å lese alle bøkene på langlisten så var jeg spent på denne. Så faller jeg er en lyrikksamling og består i all hovedsak av et fortellende langdikt. De siste par årene har jeg lest flere diktsamlinger, men trykket bare noen få av dem til eget bryst. Det er en sjanger jeg verken har lang erfaring med eller har likt noe særlig tidligere. Jeg må likevel innrømme at jeg ble nysgjerrig på denne, som krøyp seg helt opp til langlisten. Det må sies å være bra av en debutant. Tiden forlag skriver selv om boka: "Så faller jeg" forteller om et menneske på vei inn i alderdommen, som venter på et barn som ikke kommer tilbake. Dikter-jeget leter etter barnet i minnene, og prøver samtidig å identifisere punktet hvor det gikk galt. Dermed blir hukommelsen tilfluktssted og sørgeplass, et sted for både konflikt og forsoning. For i sorgen finnes ingen enkle svar." ...og de som kjen

Ikke noe er som å starte leseåret med et brak, med ei bok som befinner seg på Amazon's top 100 for 2017. Noe jeg ikke var klar over før igår, men likevel. I do not walk alone i bokvrimmelen. Min første bok fra Han Kang var The Vegetarian som ble Man Booker International Prize vinner i 2016. Den var forstyrrende god. Og ble lest på engelsk. Jeg ble klar over at "Human Acts" var under oversettelse, og drøyet denne til nå da den kom på norsk som "Levende og døde" . En oversettelse jeg strengt tatt visste jeg ikke burde vente på (foretrekker engelsk fremfor norsk), men den var jammen ikke så verst. Jeg tror likevel at bøker som i dette tilfellet ble skrevet på koreansk nok er bedre oversatt til engelsk, men det er nå meg. Over til boka, som igjen fra Han Kang var svært god. "Levende og døde" er bygget over en historisk hendelse på begynnelsen av 1980-tallet. General Park, som hadde styrt Sør-Korea siden 1961, blir myrdet av sin egen etterretningstj

Endelig kom det som mange har ventet på, nemlig en vanntett kindle (for dem som liker seg i boblebad og havet når de leser, og for alle oss andre som lever sine liv langs Norges våte vestlandskyst) Ikke nok med det, dette lesebrettet har også mulighet for bøker fra Audible (lydbøker) via BlueTooth. Nå begynner det virkelig å komme seg her gitt! Det som ytterligere gleder en gammel Kindle-bruker som meg selv er at Amazon har beholdt sideknappene for å bla frem/tilbake (endelig har de lært hva oss forbrukere vil ha!) og jammen har de ikke kommet med en littegranne større skjerm også. Forrige Kindle Oasis hadde 6 tommers skjerm, All-New Kindle Oasis (ja den heter faktisk det) har 7 tommers skjerm. Med andre ord - enda mer av det gode! Den nye Kindle Oasis leveres både med 8GB disk og 32DB disk, sistnevnte for dem som ønsker å ha et stort knippe lydbøker fra Audible med seg på tur. Jeg har ikke testet/sjekket om man kan legge norske lydbøker på brettet, jeg har nemlig ikke fått

Måtte nesten le da jeg leste målene mine for 2017. Her varre mye skrik og lite ull, gitt... Men, nytt år er nytt år, så da skal det oppsummeres offentlig. For 2017 er det fort gjort... 82/100 leste bøker for året - et fall på 30 i forhold til ifjor 0/12 bøker fra 1001-lista 8/10 nye (for meg) norske forfattere 5/10 forfattere utenfor skandinavia, England og USA 2/10 dikt- og novellesamlinger 0 fagbøker innenfor litteraturfeltet 0 deltakelse på Lillehammer litteraturfestival - igjen! Det jeg HAR oppnådd er følgende mål (viktig å være positiv!) Gitt vekk bøker fra hyllene! Har kvittet meg med over 1000 bøker, og ytterligere ca 1000 skal bort. Må bare finne mottakere. Spart på Atwood-bøkene mine, og har kun lest 5 av dem i løpet av året. Den som sparer har! Hatt NULL kjøpsbegrensning på bøker, noe som igjen har resultert i færre bokkjøp!!! (Du verden så smart jeg er!) Og så har jeg flyttet da, noe som har tatt masse god lesetid. Da var det på tide å skru på optimismen