"Levende og døde" (Human Acts) av Han Kang

Ikke noe er som å starte leseåret med et brak, med ei bok som befinner seg på Amazon's top 100 for 2017. Noe jeg ikke var klar over før igår, men likevel. I do not walk alone i bokvrimmelen.

Min første bok fra Han Kang var The Vegetarian som ble Man Booker International Prize vinner i 2016. Den var forstyrrende god. Og ble lest på engelsk. Jeg ble klar over at "Human Acts" var under oversettelse, og drøyet denne til nå da den kom på norsk som "Levende og døde". En oversettelse jeg strengt tatt visste jeg ikke burde vente på (foretrekker engelsk fremfor norsk), men den var jammen ikke så verst. Jeg tror likevel at bøker som i dette tilfellet ble skrevet på koreansk nok er bedre oversatt til engelsk, men det er nå meg. Over til boka, som igjen fra Han Kang var svært god.

"Levende og døde" er bygget over en historisk hendelse på begynnelsen av 1980-tallet. General Park, som hadde styrt Sør-Korea siden 1961, blir myrdet av sin egen etterretningstjeneste. Park var arkitekten bak den raske omveltningen som vendte Sør-Korea fra å være et lutfattig og krigsherjet land til å blir industrialisert og svært økonomisk fremgangsrikt. Men slike drastiske omveltninger har alltid en bakside. I dette tilfellet kraftige brudd på menneskerettighetene. I tillegg ble Sør-Korea i praksis et diktatur, og det fikk dårlig fotfeste blant folk flest. Den nye general Chun var imidlertid ikke et bedre alternativ, og med trusler om infiltrasjon fra Nord-Korea så ble hele landet satt i unntakstilstand, universiteter ble stengt, det ble forbudt med politiske aktiviteter og ytringsfriheten ble ytterligere innskrenket. Sør-Korea ble en kruttønne som kun ventet på en liten gnist. Og den kom.

En 15-årig gutt blir drept i Gwangju-opprøret i 1980, der arbeidere og studenter som protesterer mot Sør-Koreas diktatoriske regime ble brutalt massakrert av nasjonens hær. Gutten Dong-ho var en vanlig student, ingen spesiell. Han var imidlertid noens sønn, andres nabo og venn. En student som blir brutalt skutt og drept. Boka følger Dong-ho i søken etter sin beste venn under opprøret. Er han drept? Er han levende eller død? Dong-ho blir selv drept, men vi følger Dong-ho også etter døden. Inn i etterlivet. Fremdeles søkende, letende etter forståelse. Og sin beste venn.

Historien om denne tragiske episoden i Sør-Korea utfolder seg i en rekke sammenhengende, men likevel enkeltstående kapitler som tydeliggjør hva ofrene og deres etterlatte støter på - undertrykkelse og ikke minst fornektelsen av det som hendte. Fra Dong-ho's beste venn som møter sin skjebne, via en redaktør som sliter med sensur av absolutt alt som skal utgis, til en fange og fabrikkarbeider som hver lider av traumatiske minner og ikke minst til Dong-ho's egen sorgrammede mor. Alle disse menneskene skaper samlet et kollektivt håp, og et ønske om å formidle til resten av verden historien om et brutalisert folkeslag på jakt etter en stemme. Og hvilken stemme Han Kang er!

Han Kang
Bildekilde: ft.com

Igjen treffer hun en nerve hos meg. Et behov for forståelse. Hvordan kan mennesker være så ufattelig grusomme mot hverandre? Og hvorfor stod verden bare og så på? Kunne dette ha skjedd med internettets utbredelse idag? En massakre av fullstendig uskyldige mennesker. Studenter og fabrikkarbeidere som kun ville ha muligheten for verdige liv og en utdannelse? Denne boka opprørte meg virkelig. Jeg husket vagt studentopprøret i Sør-Korea før jeg startet å lese boka. I 1980 var jeg 15 år og på vei inn i videregående utdanning. Lite visste jeg om hvor enkelt livet mitt var sammenliknet med Dong-ho på 15 år i Sør- Korea.

Denne boka bør leses av alle. For å minne oss på hvor godt vi har det her på berget, og hvor viktig det er med ytringsfrihet, politisk aktive ungdommer som står opp for sine saker på en fredelig måte og et politisk system som ikke tyr til brutaliteter for å få makten sin gjennom. Boka bør også leses i respekt for folket massakren gikk ut over, og deres etterlatte. Dette er ikke en historiske hendelse som bør skjules og ties om. Her gjør Han Kang en viktig jobb. Historien bak boka er som følger, og dette fant jeg i The Guardian, fritt oversatt. (Hele The Guardian innlegget kan leses her).

Gwangju er nemlig Han Kang's egen hjemby. Familien hennes hadde flyttet til Seoul da massakren fant sted, da var Han Kang 9 år. Ingen av slektningene hennes ble drept, men Dong-ho, en 15 år gammel gutt som var en del av familien som kjøpte huset deres, ble skutt og drept under opprøret. Det er denne guttens død som fungerer som både inngang og utgang for romanen.

Anbefales sterkt! Ei bok som vokser på deg!

Kilde: Egen bok - Utgitt: 2017 - Forlag: Pax - Språk: Norsk - Sider: 243 - Utfordring: GoodReads, Utenlands

Endelig ankommet vårt andre hjem
Dag 1 starter perfekt - nysnø og brøyting utenfor :-)