"Så faller jeg" av Rebecca Wexelsen

Boka fra Wexelsen havnet på bokbloggernes langliste til Bokbloggerprisen for 2017. Med mål om å lese alle bøkene på langlisten så var jeg spent på denne. Så faller jeg er en lyrikksamling og består i all hovedsak av et fortellende langdikt.

De siste par årene har jeg lest flere diktsamlinger, men trykket bare noen få av dem til eget bryst. Det er en sjanger jeg verken har lang erfaring med eller har likt noe særlig tidligere. Jeg må likevel innrømme at jeg ble nysgjerrig på denne, som krøyp seg helt opp til langlisten. Det må sies å være bra av en debutant.

Tiden forlag skriver selv om boka:

"Så faller jeg" forteller om et menneske på vei inn i alderdommen, som venter på et barn som ikke kommer tilbake. Dikter-jeget leter etter barnet i minnene, og prøver samtidig å identifisere punktet hvor det gikk galt. Dermed blir hukommelsen tilfluktssted og sørgeplass, et sted for både konflikt og forsoning. For i sorgen finnes ingen enkle svar."

...og de som kjenner meg vet, at når jeg siterer forlagets vaskeseddel så har ikke boka engasjert meg så mye som jeg trodde den ville gjøre. Misforstå meg ikke, den var ikke dårlig. Den bare grep ikke fatt i meg, som f.eks. Ingvild Lothe's Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt eller debutanten Frøydis Sollid Simonsen's Hver morgen kryper jeg opp av havet. Alle forutsetninger skulle være tilstede for å like denne diktsamlingen like godt. Dessverre ble det ikke slik for min del denne gang. En treer på GoodReads er veldig godkjent, men heller ikke mer.

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2017 - Forlag: tiden - Sider: 60
Utfordring: GoodReads, Nye norske, Kaosutfordringen

.