torsdag 28. november 2019

Novembers glimrende bokvalg, oppsamlingsheat

Jeg har lest mye og variert i november, bra har det også vist seg å være. Flere anbefalinger, og noen overraskelser. En god blanding av sakprosa og skjønnlitteratur.

Mmhh.. Dette er vel kanskje den minst interessante boka jeg har lest denne måneden. Litt vel lettbeint rundt det å skrive brosjyre- og/eller reklametekster. Hvordan selge produkter skriftlig. Ikke helt min greie, men lettlest og informativ for rett målgruppe. Det var ikke meg.



Any Other Name er andreboka i forfatterens Split Worlds serie. Dette er en ren fantasy-historie og utspiller seg i tre parallelle verdener. Forræderi og mystikk, mennesker, gode og onde feer, mord og bedrag. Newman har igjen klart å skape sin eget univers fyllt med interessante karakterer. En dæsj Terry Pratchett, et snev Douglas Adams og en sprell levende fantasi. Ganske så annerledes enn Planetfall-serien jeg leste fra samme forfatter, men like velskrevet og med gjennomtenkte karakterer. Newman seiler virkelig opp som en ny favoritt hos meg.



Tore Renberg snakket så interessant om Balzac i litteraturfest-foredraget han holdt på Litteraturhuset i Oslo at jeg rett rett og slett måtte prøve meg. Det Mystiske Hus ligger på storytel, så det ble kort vei til forfatteren. Jeg fikk IKKE det jeg forventet! Jeg vet vel ikke helt hva jeg forventet, men ihvertfall ikke en velskrevet kortversjon av en Ridder Blåskjegg-aktig historie. Handler om en kvinne som er utro, og som straff murer ektemannen elskeren inn i veggen på det mest utspekulerte vis. Sånn, der spoilet jeg historien, men den var kort. Intens. Og god! Jeg skal lese mer Balzac.



Denne boka overrasket meg mest i november. Den var usedvanlig god. Sakprosa. 13 norske forfattere blir intervjuet av Hans Olav Brenner (ja, han med tv-programmet Brenner og bøkene). Brenner intervjuer dem om deres egen skriveprosess. Hvordan den foregår. Hvor ideene kommer fra. Hvordan de takler skrivesperre. Hva som inspirerer. Hvor lang tid de bruker på bøkene sine. Skriver de setning for setning uten å vite hvordan det skal ende. Kommer slutten først. Starten først. Interessant, lærerik og oppløftende! Ikke bare en skarve bokblogger som sliter med såkalt skrivesperre/-lyst. Ikke lett å lese på coveret her, men følgende forfattere blir intervjuet: Fossum, Solstad, Hjorth, Knausgård, Kjærstad, Nesbø, Loe, Petterson, Marstein, Risøi, Saabye Christensen, Fosse, Wassmo. Anbefales!



Så til pallevelteren og boka som ble solgt til en rekke land før den i det hele tatt ble gitt ut. Psyko-thrilleren Terapeuten.  Dagbladet sier: "Psykologen Sara bor sammen med sin mann Sigurd på Nordberg i Oslo. Fredag morgen kysser Sigurd henne farvel. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Dagen etter blir han funnet myrdet, på et helt annet sted enn der han skulle ha vært. Det blir raskt klart at politiet mistenker Sara. Hun starter sine egne undersøkelser i det som etterhvert blir en nervepirrende psykologisk krim." De som kjenner meg vet hva det går i når jeg siterer avisene. Nei - jeg ble ikke solgt. Denne hypen traff ikke meg. Jeg brukte 1 mnd på boka, og da tvangsleste jeg meg ferdig. Velskrevet? Ja, den er jo det. Spennende? Overhode ikke. Slutten kom som et pfffffft. Er det fordi jeg ikke fikser hyper? Nei nei, stay away. Eller les. Om du liker psykothrillere, skrevet av en psykolog. Rost opp i skyene. Kom bare ikke å si at jeg ikke advarte deg...


JA! Veldig god bok skrevet av Kaja Scherven Mollerin dette. Sakprosa. Hele boka er et intervju med samtidsforfatteren Vigdis Hjorth om hennes forfatterskap, intellektuelle virke og problemstillingene hun har vært opptatt av gjennom forfatterskapet. Ingen forfattere idag kan vel sammenliknes med Hjorth når det gjelder å balansere på den skarpe knivseggen mellom fiksjon og selvfremstillende litteratur. Ingen er vel heller dyktigere enn Hjorth når det gjelder å svare diffust på de direkte spørsmålene hun har fått gjennom forfatterskapet: "Hvor mye av dette er selvopplevd og handler egentlig om deg, Vigdis?" Dronningen av tåkelegging svarer alltid, men ofte med ordene til andre forfattere fra liknende situasjoner. Jeg digger Vigdis. Mollerin har kommet så nær forfatteren som jeg tror det er mulig for en intervjuer å komme, et forfatterintervju blant de aller beste. Julegaven til Vigdis-elskere!



Så til nok ei bok jeg hadde store forventninger til etter jeg hadde lest forfatterens forrige bok som jeg likte svært godt - Kan jeg bli med deg hjem . Voksne Mennesker er svært annerledes, men også veldig god. Boka vokste på meg etterhvert, og når forfatteren klarer å få meg skikkelig forbannet irritert på protagonisten så har hun gjort en glimrende jobb. Historien handler om single og barnløse Ida som er arkitekt med biologisk klokke i høygir og nedfrosne egg til forhåpentligvis senere bruk. Hun nærmer seg 40 og føler at livet begynner å ligge bak henne. Det er sommerferie og hun skal feire sin mors 65-års dag sammen med familien på sørlandshytta. Der venter også lillesøster Marthe med samboer, og en strålende nyhet - lillesøster er endelig gravid. Og Ida? Blir (faktisk troverdig) storesøster from hell. Leses med største skadefryd :-)


Og så en liten dose Loe igjen. Denne gang om ei jente på 18 år som mister begge foreldrene og sin bror i en flyulykke over Afrika. Faren sender en SMS idet de er i ferd med å styrte: "Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa." Julie er fra beste vestkant, og i Muleum får vi i dagboksform innblikk i hva som surrer i hodet hennes i tiden etter ulykken. Hun gjør et totalt mislykket selvmordsforsøk under en teateroppsetning for så å fly på kryss og tvers over hele verden i håp om å enten a) utsette seg for farer så hun selv også kan få dø og/eller b) for å prøve å finne seg selv under all sorgen. Her er Loe fin. Han skriver vondt og trist om sorg og savn, men også morsomt og underfundig om denne unge og sinte jenta med opprørstrang og dødslengsel. Det er ikke Loe's beste, men den er svært god likevel. Loe har en tendens til å treffe meg med sine skråblikk på dette og hint som foregår i menneskesinnet. Anbefales!



Sisteboka i november er fra danske Helle Helle. Jeg har tidligere lest Ned til hundene fra samme forfatter, og den likte jeg svært godt. Helle har en fin evne, og det er å skildre menneskenaturen på en enkel, men svært effektiv måte. I denne boka (som jeg kjøpte på dansk ved en feiltakelse) handler det om søstrene Jane og Tine som bor i Rødby-havn. Begge jobber som ekspeditriser i parfymeriet på ferja som går over til Puttgarden i Tyskland. Tine er alenemor og Jane er singel. Rundt dem dør mennesker av ymse årsaker, og forskjellige menn kommer og går i livene deres. På samme måten levde deres mor og mormor. Vil Tine og Jane noen gang komme ut av sirkelen livene til kvinnene i denne familien dreier rundt? En fin, varm roman om enkle liv. Om skjebner som er forutbestemt. Om kvinner som kanskje vil, men ikke får det til? Historien her ligger like mye i pausene som i teksten selv. Ja, Helle Helle treffer meg igjen. Anbefales!

Jeg sitter i Perth og skriver. Utenfor skinner sola, det er 36 grader her i byen, men lørdag går turen videre til Bali og strandliv. Det kommer til å gjøre godt for en bleikhvit kropp ;-)

Jeg har hatt noen timers lesetid under disse palmene denne uka, deilig!

.

onsdag 13. november 2019

Parhestene Renberg og Knausgård

November er sakprosamåneden over alle, og for første gang har jeg tatt måneden seriøst på ordet. De siste tre bøkene jeg har lest er sakprosa, og jeg holder på med min fjerde. Hvorfor har jeg ikke lest mer sakprosa tidligere? For å spørre på renbergsk: HÆ?

Hvorfor Tore Renberg og Karl Ove Knausgård sånn plutselig i november? Ja si det, utslag av tilfeldigheter sannsynligvis. Jeg leser Knausgård (men ikke Min Kamp-bøkene). Jeg leser ALT av Renberg, fordi han er ... Renberg. Så har det seg sånn at de var venner før i verden og fant hverandre i samme lidenskapen for litteratur, popmusikk og ambisjonen om å bli forfattere. Velrenommerte sådanne. Begge hadde fedre som drakk - ja, jeg har lest nok om og fra dem til å vite det. Så der stod jeg da, blant Superparkens bokhyller - det nye, kombinerte skolebygget og folkebiblioteket på Tau - og fant kompisene like ved siden av hverandre i hylla. De måtte få bli med meg hjem. Og bøkene deres? Anbefales! Begge to... faktisk!


Knausgård sin Uforvarende er ei lita bok i den nye serien (2018) til Forlaget Oktober som de har kalt Lese, skrive. I denne serien er det så langt utgitt fire bøker. Felles for bøkene og de utvalgte forfatterne er at forlaget har invitert dem til å reflektere over egen skrive- og leseprosess.

Det skal innrømmes at jeg var temmelig interessert i hva det var som fikk Knausgård til å bevege seg helt ytterst på kanten av den selvfremstillende litteraturen - navlebeskuelsen - som forfatter. Det gir denne lille boka et fint innblikk i. Hvordan forfatteren jobbet mot skrivesperrer, det sterke behovet for å bli forfatter selv om alle hans tidlige forsøk ble refusert igjen og igjen. Og igjen.

Boka åpner med: "Spørsmålet om hvorfor jeg skriver, høres enkelt ut, men enkelheten er forræderisk." En spennende inngang til en svært åpen og direkte Knausgård som virkelig graver til bunns i egne utfordringer som forfatter. Den kan gi trøst til de fleste som går rundt med en skribent i magen. Som meg. Boka er pitteliten. 75 fysisk små sider, men likevel pakket med gjennomtenkte refleksjoner. Såpass bra, at jeg faktisk har bestilt boka til odel og eie, siden dette eksemplaret må returneres til biblioteket.

Kilde: biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2018 - Sider: 75 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads


Så Renberg på fest. Quite another cup of tea entirely. I denne boka tar nemlig forfatteren for seg tre andre forfattere, og hvorfor han synes å lese dem er som å gå på fest. Boka er et resultat av tre foredrag som Renberg holdt for fulle saler på Litteraturhuset i Oslo. De tre favorittforfatterne er franske Honoré de Balzac, svenske Selma Lagerløf og islandske Halldor Laxness. Med andre ord tre episke klassikere løftet fram i lyset igjen.

Ble jeg solgt? Ja, jeg ble solgt. Renberg er en eminent foredragsholder og det skinner gjennom i tekstene, som forøvrig er mer eller mindre ordrett fra foredragene. I tillegg kommer det i boka her et svært interessant forord fra forfatteren selv, som spinner rundt spørsmålet: "Er det sånn at måten vi omtaler en opplevelse på er med på å forme opplevelsen?" Dette, og påstanden om romanens død, er inngangen til de tre foredragene. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne også. Jeg kommer definitivt til å lese Balzac, jeg kommer med stor sannsynlighet å lese Lagerløf. Laxness? Hmm.. Den må vokse litt mer på meg, men det lille jeg fikk innblikk i fra Renberg pirret definitivt interessen. Mulig jeg må gjøre et forsøk der også. Via biblioteket i første omgang ;-)

Dette er bare to av bøkene i sakprosanovember. Det kommer definitivt flere. HOlder på med to parallelle akkurat nå. Like spennende! Stay tuned - og velg en sakprosabok du også!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2012 - Forlag: Oktober - Sider: 132 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads


..




søndag 27. oktober 2019

De fire første i Planetfall-serien av Emma Newman


Det har vært stille på bloggen en liten stund. Det har flere årsaker, men en av dem er at jeg har lest fire bøker på rad fra en og samme forfatter i en og samme serie, og det mest fornuftige ville være å skrive om alle fire under ett. Bøkene er nemlig svært bra og bør ikke skilles. Likevel sitter jeg noe småirritert tilbakelent her. Fjerdeboka er selvfølgelig ikke siste boka i serien, og nå må jeg vente! Tålmodighet er en dyd jeg dessverre ikke fikk utdelt så mye av, men tror ikke det hjelper så mye å purre på forfatteren.

I førsteboka Planetfall møter vi en gruppe idealister som er på vei ut i verdensrommet i romskipet Atlas, til en planet som skal kunne avsløre sannheten om menneskehetens plass i kosmos. En uberørt, beboelig klode ennå uten mennesker, ikke forgiftet ei eller merket av krig. På denne planeten mener Lee Suh-Mi at de også vil finne Gud, men hva finner de? Og hvorfor møter de andre mennesker der? I de påfølgende tre bøkene treffer vi flere forskjellige karakterer som har tilknytning til romskipet Atlas og en ideologisk gruppe som kaller seg The Circle. Hva er sammenhengen mellom ideologene og Atlas? Hva er gjemt i tidskapselen som skal åpnes førti år etter romskipet forlot jorden? Og hva vil menneskeheten gjøre nå når det nesten ikke er mulig å dyrke mat på moder jord? Gjøre opprør? Men hvordan og med hva?

Emma Newman
Bildekilde: fantasticfiction.com
I utgangspunktet høres kanskje dette ut som nok en sci-fi/dystopi i en voksende skog av dystopier, men  hvor action vanligvis driver handlingen videre så er det karakterene som bærer hele vekten her. Emma Newman har klart å bygge et særdeles troverdig og komplekst persongalleri, der det stadig dukker opp overraskelser. Ikke bare på personnivå, men også hvordan psykologien i grupper kan påvirke enkeltmennesket.

Selv om serien helt klart tilhører sci-fi sjangeren så er den ikke overøst med kompleks teknologi. Noe jeg forsåvidt er veldig glad i selv, men denne gang er det noe så lite håndfast som den menneskelige psyken som står i hovedfokus. Og det er her forfatteren har klart å gjøre det geniale. Som leser sitter man nemlig og tenker, hva ville jeg gjort om jeg ble utsatt for a) eller b)? Gått for c)? Her er det virkelig bare å la seg rive med i historien. Jeg vil ikke røpe noenting som helst, men advarer heller: du vil bli hektet! Sett av tid til fire bøker :-)

Bokserien er ennå ikke oversatt til norsk, jeg vet heller ikke om eller når den vil bli oversatt. Men engelsk versjon finnes, både i bokform og på Audible i lydbokvariant. Jeg har vekselvis lest bok og lyttet til serien. Audible har en svært god innleser, så den anbefaler jeg virkelig om du liker lydbokalternativet.

Emma Newman er en britisk forfatter som skriver mørke noveller, sci-fi og urban fantasy romaner. To andre serier jeg definitivt skal kikke nærmere på av forfatteren er Split Worlds og Industrial Magic. Informasjon om disse finner dere på Fantastic Fiction. Foruten å skrive er hun også vertinne for den Hugo-nominerte podcasten "Tea and Jeopardy" som jeg nok må sjekke ut.

 Kilde: egne bøker/lydbøker - Utgitt: 2015-2019 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads


Kaffe og vin på en søndag?
Jepp, det er lov!







.

lørdag 12. oktober 2019

"Dyrene i Afrika" av Erlend Loe

Hadde noen fortalt meg at jeg ville like en bok om sodomi, eller - på godt norsk - sex mellom mennesker og dyr, ja da ville jeg ristet kraftig på hodet og ledd både høyt og lenge av akkurat den påstanden. Vel, jeg har ledd. Høyt, om enn ikke så lenge om gangen. Nettopp av ei bok om skjending av dyr. Og den som fikk meg til det var vel kanskje ingen bombe, Erlend Loe. Jeg fatter ikke helt hvordan han a) kommer på idéene sine, b) klarer å skrive så distansert absurd om alt fra dyresex via runking på naboens kommode til mennesker som går av skaftet fordi de taper en runde krokket med sin bror og c) kommer unna med det i norske medier. Vel, noen runder med irriterte innlegg i aviser finnes jo, men noen større skandale har han ennå ikke klart å stelle istand. Ei heller med Dyrene i Afrika.

Så hva går denne boka i? Den handler om noe så enkelt og grunnleggende som følelsen av å ikke helt høre hjemme i det samfunnet man er født/havnet inn i og om dragninger og tilbøyeligheter som kanskje ikke kommer helt til overflaten hos hvermansen. Vi møter fem personer som ikke kjenner hverandre i utgangspunktet - en filmklipper, en svært suksessrik serieromanforfatter, en kvinnelig politietterforsker, tannlegen Vidkun (fra tv-serien Kampen for tilværelsen) og en homofil zoolog. Alle lever såkalte normale liv, til de nokså tilfeldig havner på det samme fordraget om dyrevelferd.

Men hvorfor skjende? Jo, for nettopp å sette fokus på hva menneskene gjør og i flere tiår har gjort mot planeten vår, moder jord. Med å skjende de ville dyrene i Afrika og dokumentere dette for verden å se vil denne gjengen gjøre som den norske miljøorganisasjonen Fuck-for-Forest gjorde under Quart-festivalen i 2004, nemlig skjende dyr offentlig for å få fokus på ...bevaringen av artsmangfoldet. Menneskene fucker med jordas flora og fauna, Vidkun & Co skal fucke ville dyr i Afrika.

Erlend Loe
Bildekilde: VG
Denne boka må bare leses. Det er nemlig helt umulig å forklare hvilken sinnsstemning den kommer til å sette akkurat deg i. Jeg lo høyt flere ganger, og HØRTE Loe selv lese boka inni hodet mitt underveis. Ikke fordi at jeg liker å lytte til lydbøkene til Loe der han selv har lest dem inn - det er en lidelse for meg - det går jo så aaaltfor treigt, men fordi jeg nettopp hørte ham på Kapittel-festivalen og har lydbildet av ham i hodet ennå.

Historien er definitivt best i perioden der disse vidt forskjellige menneskene møtes og begynner å planlegge denne famøse turen. Alt fra hvordan de trener seg opp til å skjende villdyrene (ved hjelp av bla. et tigerskinn) via hvem de skal benytte som lokalkjente i Afrika (de finner etterhvert firmaet Fauna Fuckers) til hvordan de skal klare å finansiere stuntet. Det er en absurd farse fra ende til annen. Etter ankomsten til Afrika skjer det også mangt og mye uten at jeg vil spoile det her, men førstedelen er altså morsomst. Sistedelen er faktisk og utrolig nok, mest realistisk - i den grad dette kan nærme seg realismen overhode. Mer kan jeg ikke si.

Det er Loe, det er sært, det er herlig og det er annerledes. Rynker du på nesa? Ikke lese boka, sier du? Vel, da går du definitivt glipp av noe veldig spesielt, for det er ingen fare her. Bare en forfatter som (nok engang) på genialt vis evner å sette fokus på hva som skjer i samfunnet rundt oss og hva vi nordmenn er/burde være opptatt av? :-)


Kilde: egen bok - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2018 - Sider: 332 - Utfordring: GoodReads


Gepard jeg traff i Sør-Afrika
Nei, jeg skjendet IKKE denne ;-)






onsdag 18. september 2019

Bokbloggertreff Stavanger

Da skulle alt være klart til årets bokbloggertreff som går av stabelen i Stavanger ifm litteraturfestivalen Kapittel. Alle bookinger bekreftet, agenda og kjøreplan er klar, festivalpass og programblader i boks. Alle møtes på Bøker og Børst fredag fra kl. 19:00 og så går det slag i slag gjennom helgen. Noen (som meg) starter allerede onsdagen, flere kommer torsdagen før vi er fulltallige til helgen. Gøy!


Tiiidlig onsdag morgen, og gatene er allerede pyntet med Kapittel-banner


På planen idag står følgende:

Åpningsforedraget Gjennom kjøttet som holdes av forfatter Espen Stueland

Skal bli interessant å høre ham sette kroppen i sentrum som gjenstand for vitebegjær, tabubelegging og kunstnerisk inspirasjon. Jeg har ikke lest boka med samme tittel som han gav ut i 2009, så dette er en god anledning.


Har man ikke Kapittel-kontor, ja da lager man et!
Jeg befinner meg som oftest på Backstage mellom øktene, og her satt jeg idag under forberedelsene til treffet.
Supert "kontor" med alle serveringsrettigheter ;-)


Så tror jeg at Jeg lever et liv som ligner deres er et must for denne festivalen. Jan Grue er i samtale med Karin Haugen om sin selvbiografiske fortelling om å leve med en sårbar kropp og lengselen etter det allmenne. De fleste av oss tar kroppen som en velfungerende maskin som en selvfølge. Det er den definitivt ikke.

Deretter MÅ jeg jo bare få med meg Jo Nesbø i samtale med Guttorm Andreasen. Da er det nyeboka om Harry Hole som står i fokus. De som kjenner meg vet jeg ikke er veldig begeistret for HH, men Jo Nesbø liker jeg.


Været i år er jo strålende!
(til forskjell fra fjoråret...)


Avslutningsvis for onsdagen blir det Møte med Marlene Van Niekerk som er professor i nederlansk og afrikaans litteratur. Hun er en av Sør-Afrikas viktigste forfattere idag. Hun skal samtale om forfatterskapet sitt med min tidligere foreleser ved UiS, Brita Strand Rangnes. Et must!

Jeg hadde håpet å få med meg Tore og Tønes som hedrer Håvard Rem som er 60 år på Frøken Pihl. Den må gå ut. Jeg er bortlovet til et helt annet arrangement på Sølvberget, nemlig... "Once upon a time in Hollywood". Med andre ord en heldag og -aften på kulturhuset i Stavanger :-)


Bokhuset kommer med "utekontor" i container også i år. Skikkelig bra, med alle Kapittel's bøker for kjøp og signering

Det blir med andre ord pang- og snikstart for meg på Kapittel-/ og bokbloggertreffet. Alltid kjekt å møte andre boknerder og få konstatert at den litterære OCD'en min gjenspeiles hos dem, hehe...

Ser jeg deg der ila uka? Gi lyd!


.

tirsdag 17. september 2019

Kapittel intervjuer ebokhyllami



Gøy! Litteraturfestivalen Kapittel har intervjuet meg og bloggen min ifm Kapittel-19 som starter opp nå imorgen, onsdag 18. september. Nederst i innlegget her ligger link til det komplette, over 150 arrangementers, programmet festivalen har å tilby.


Overskriften på intervjuet ble

Bokbloggerens Kapittel-tips



Marianne Søiland driver bokbloggen ebokhyllami.blogspot.com og leser alltid minst tre bøker samtidig. Her er hennes utvalgte høydepunkter i årets program.

- Det blir en travel festival! Jeg har satt av onsdag-søndag som gjest på hotell i egen by for å få med meg mesteparten av arrangementene under Kapittel.

Etter å ha jobbet i IT-bransjen i Stavanger siden midten av 80-tallet har hun tatt seg noen sabbatsår. Hun har studert nordisk språk og litteratur på UiS samt studert kanadisk litteratur på si. Hun driver også bokbloggen ebokhyllami på hobbybasis, og snapper aktivt om litteratur på snap-kanalen Snaplioteket.

- Jeg har alltid minst tre bøker på gang samtidig, fordelt på lydbok, papirbok og ebok-formatet og er kanskje litt i overkant interessert i litteratur. Heldigvis er samboeren min en like stor lesehest, ellers kunne dette blitt en utfordring, sier hun

Maja Lunde og Johan Harstad

Marianne Søiland har sett seg ut disse programpostene i år (se lenke til billetter nederst i artikkelen):
  • Maja Lunde og hennes samtale med Brita Strand Rognes om den tredje boka i klimakvartetten, Przevalskis hest. Jeg liker svært godt klimaprosjektet til Maja Lunde, og ser virkelig fram til tredje boka i serien. Klimautfordringene vi står overfor har ikke akkurat minket siden 2015, da førsteboka Bienes historie ble utgitt.
  • Kropp og utenforskap, fordi jeg nettopp leste boka Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. Jeg ble fullstendig satt ut av boka som beskriver hverdagsrasismen forfatteren blir og har blitt møtt med her i Norge. Joof kommer i samtale med Bjørn Hatterud og Helene Uri om det å bli møtt som noe fremmed i sitt eget land.
  • Jeg har i alle år foretrukket å lese romaner, men det siste årene har jeg virkelig fått øynene opp for novellesamlinger. Derfor skal jeg få med meg Gunnhild Øyehaug i samtale med irakiske Hassan Blasim. Jeg er nemlig svært glad i surrealistiske tekster, så denne programposten er midt i blinken for meg.
  • Og selvfølgelig Kielland-foredraget, fordi det alltid pleier å være svært bra. Denne gang holdes det av Johan Harstad, en forfatter jeg nettopp trykket til mitt bryst etter å ha lest hans vanvittig spesielle bok Ferskenen. Spørsmålet Kielland-foredraget tar opp er alltid aktuelt; Hvorfor er litteratur viktig?

Tore Renberg, Erlend Loe og Agnes Ravatn
Søiland håper å få hørt flere av sine favorittforfattere på Kapittel: Tore Renberg, Erlend Loe og Agnes Ravatn.

- Ei ny bok fra Renberg er alltid en høydare.  Jeg leste nettopp Helvete av Erlend Loe og flirte meg gjennom boka fra start til mål. Jeg liker virkelig den naive skrivestilen hans og vil gjerne høre om ideen bak boka. Agnes Ravatn er en annen favoritt. I år kommer hun ut med nok en thriller, Dei sju dørene. Denne boka skal være i samme stil som Fugletribunalet, så den ser jeg også fram til. Og så Kroppsdelpanelet, da. Med Janne Stigen Drangsholt som programleder. De må jeg også definitivt få med meg.

- Er det noen arrangementer fra tidligere festivaler du husker med spesielt stor glede?
- Ja, Kielland-foredraget Vigdis Hjorth hadde for noen år siden, samt samtalen med Morten Traavik i fjor om boka hans Forræderens guide til Nord-Korea. Spennende!

 -----



Join me 
:-)


lørdag 14. september 2019

The Testaments av Margaret Atwood

Endelig! Oppfølgeren til The Handmaid's Tale er her, etter over tredve år på overtid. Om jeg var spent? Satt på flyplassen i Belfast da en mail tikket inn med info om at boka var klar på Amazon. Innlogging, søk og ett klikk senere hadde jeg boka på Kindle og jeg forsvant ut av denne verden. Trenger jeg si mer?

INGEN SPOILER !!!

For ei bok! Og så var den enda mye bedre enn forventet! Jeg var nemlig redd for at det å skrive en oppfølger så mange tiår etter førsteboka og utgi denne samtidig som det går en TV-serie parallelt som bygger videre på The Handmaid's Tale, ville gi The Testaments en altfor stor utfordring. Rest in peace. Det er svært langt fra Georg R. R. Martin og hans Game of Thrones never-to-finish-the-book-series til Margaret Atwood. Takk og lov.

Historien(e) i The Testaments er nemlig lagt til 15 år etter vi forlater Offred for godt i The Handmaid's Tale. Vi møter istedenfor aunt Lydia, bestanderinnen med strømstokken, som hovedfortelleren av historien. Og førr ei dame! Vi blir nemlig kjent med forhistorien hennes forut for både denne boka og The Handmaid's Tale - hvordan hendelser i og utenfor hennes kontroll gjorde Lydia til Gilead's hovedformynderinne med stålkontroll på tjenerinnene. En ikke direkte lykkelig historie.

Margaret Atwood
Bildekilde: nytimes.com
Som motvekt til aunt Lydia får vi også - hurra! - historiene til begge Offred's døtre. Hvordan det gikk med dem etter moren forsvant ut av livene deres. Jeg skal ikke spoile noe av innholdet, men kan røpe at dette er virkelig spennende! Alle tre historiene hopper frem og tilbake i tid, men jeg har ingen problemer med å følge Atwood, verken hvor hun er eller hva hun vil med oppbyggingen av boka på denne måten.

Og det er her jeg synes forfatteren gjør sine geniale sjakktrekk. Jeg sitter nemlig igjen etter ferdiglest bok med følelsen av å ha fått en komplett innsikt i alt det jeg har lurt på i alle disse årene siden jeg leste førsteboka. Slutten er også aldeles helt spesiell, og definitivt så langt fra det jeg hadde forestilt meg som jeg kunne komme. Denne andreboka er også en dystopi, men den har mye sterkere spenningselementer i seg. Der The Handmaid's Tale i all hovedsak var mørk får vi her en noe mer nyansert og definitivt mye mer engasjerende fortellerstil. Nærmest for en thriller å regne i forhold.

DET ER BARE SÅ BRA !!!

Uansett hvordan TV-serien kommer til å ende (jeg har faktisk ikke fått med meg alle episodene i sesong 3) så vil disse stå fjellstøtt på egne bein, forut som de er for The Testaments. Jeg vet at Atwood har en stor finger med i spillet når det gjelder innholdet i TV-serien, og ser at jeg kanskje har en idé om hva som kanskje kan komme til å skje underveis om serien fortsetter. Jeg er uansett ikke i tvil om at TV-serien kommer til å legge seg på linje med historien 15 år etter The Handmaids Tale.

Jeg fikk en flott link av sambo til et Atwood-intervju gjort i etterkant av The Testaments som jeg anbefaler å lese. Dette finner dere HER.

Gled deg - les boka - IKKE tro at TV-serien er nok. Det er den definitivt ikke.

Og om jeg fortsetter å lese meg gjennom hele Margaret Atwoods forfatterskap? Ja du kan jo lure ;-) Så nå er det bare å vente - kanskje vinner boka også Booker-prisen i år? Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvem som vant dette året egentlig, for meg er Atwood vinneren. Uansett!


Kilde: egen ebok - Utgitt: 2019 - Forlag: Nan A. Talese - Sider: 432 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Booker-prisen


.

fredag 13. september 2019

Oppsummering august: 16 bøker

Pga en svært dårlig planlagt, men desto triveligere ferie til Irland, så er det blitt a) rot i det manglende systemet mitt og b) altfor få bokomtaler skrevet. Derfor blir det en litt rask oppdatering her på bloggen. Noe er presentert på Snaplioteket (bok-kanalen vår), men det får stå til. OCD'en min krever at alt er logget i bloggform ;-)


Kapittel-19 forfatteren Camara Lundestad Joof imponerte meg stort med denne boka. Den har fått sin egen omtale HER. Anbefales!


Boka havnet på langlisten til Booker-prisen i år og jeg gledet meg svært til denne. Siden Night Boat to Tangier allerede lå på Storytel var den bankers å få med seg. Handler om to falmende irske gangstere som venter på båten fra Tangier. Her forventer de at en kjæreste dukker opp og en forsvunnet datter vil komme tilbake. Og de venter og venter og venter... På Godot? For de av dere som ikke tar Godot-referansen... her skjer det ikke stort (synes jeg). Refleksjonene disse to irene underholder seg med mens de venter treffer meg ikke i det hele tatt, og jeg gir opp boka. Halvveis der. Her er det noe jeg tydeligvis går glipp av, men hva? Ja si det...


Denne av Lars Ramslie, derimot! Les omtalen min HER. Anbefales! 
(Forfatteren kommer til Kapittel neste uke)


Denne boka fra Evaristo havnet på kortlisten til Booker-prisen og er ei helt ok bok. Hva jeg egentlig synes? Greit innlest og egentlig engasjerende nok. Boka følger livet og kampene til tolv veldig forskjellige karakterer. De fleste er mørkhudede britiske kvinner, og de forteller historiene til familiene, vennene og elskerne sine gjennom flere årtier. Men (igjen) - skal langlistede Booker-bøker bare være helt ok?? Er jeg SÅ far off den såkalte litterære "intelligenzaen" her??


Si hva dere vil om Kepler og spekulativ krim, jeg leser bøkene om Joona Linna uanskvett! Fantastisk deilig gugge-krim/thriller serie. Ja, bøkene er voldsomme, og over the top, og spekulative, og voldelige, og fulle av cliff-hangere. Men hei, det kan da være greit innimellom? Les omtalen min HER, du vil ikke gå glipp av denne serien. Nemlig ;-) Anbefales!


Dette er en deilig nostalgisk novellesamling. Leste forfatteren fordi han kommer til Kapittel neste uke og ble positivt overrasket. Novellene kretser rundt stedet vi alle ønsker å reise tilbake til, til sommerminnene vi hadde og fremdeles skaper. For Håvard Syvertsen er det sommerøya. Forlaget skriver så treffende en setning: "Lengsel, lyst og vemod i midtsommerlyse og nattsvarte noveller". Anbefales!


Hadde jeg hatt denne boka for 12-13 år siden så hadde det sannsynligvis vært enklere å være min sønn.. :-) Veldig bra. Anbefales alle foreldre som lurer på om det er på tide å informere arvingen om sex. Inti Chavez Perez dukker opp på Kapittel og skal snakke med ungdom om denne boka. Spennende! Nesten så jeg kunne tenke meg å ha en ung tenåringssønn igjen! (Men bare nesten, hehe..) Anbefales alle tidligtenåringsmødre og -fedre!


  Denne boka ble jeg forespurt om jeg ville skrive omtalen til for magasinet til Forsvarets Forum. Hva jeg skrev finner du HER. Ikke visste jeg at vi hadde en Le Carré light i Norge. Anbefales!


Haha! Jeg bare elsker humoren og bøkene til Loe. Hva jeg syns om denne finner du vel beskrevet HER. Gleder meg stort til programpostene han skal delta på på Kapittel. Der skal jeg plante meg på første benkerad :-) Anbefales!

DENNE er lett blant de aller beste bøkene jeg har lest på en stund. Utrolig fin novellesamling med en deilig nerve gjennom alle novellene. Nydelig fortellerkunst! (Marie Aubert kommer til Kapittel med den nye boka si, Voksne mennesker).

Forlaget skrev det så fint at jeg siterer: "I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp. En sliten pappa slår datteren sin og må hindre henne i å sladre. En seksten år gammel jente lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente. Det handler om mennesker i oppbrudd - fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, men klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater." Anbefales!



Rase gjorde noe med meg, og jeg kan ikke få anbefalt den nok. En grundigere omtale ligger HER. Anbefales!

Og så ei bok som overrasket meg stort! Jeg sluker som regel Vigdis Hjorth med hud og hår. Digger dama, både fordi hun er så kontroversiell og fordi hun forteller greiene sine rett ut, uten filter. Uansett hva hun skriver så kopler jeg protagonisten til henne selv, sånn er det bare. Ja jeg vet jo at det er en sannhet med kraftige modifikasjoner, men lell. Derfor så var jeg veldig nysgjerrig på denne dyneløftingsboka. Om en kvinne (Vigdis?) og hennes dysfunksjonelle forhold til sin først, elsker, deretter samboer. 

Men hvet du hva? Den ble aaaaaaltfoooor treig. Jeg gav opp halvveis. Jeg! Ei Vigdis-bok. Har aldri skjedd tidligere. Det er mulig at det var lydbokvalget som punkterte boka for meg, så jeg skal faktisk ta den opp igjen "en vakker dag" (der jeg har lest alt annet av Hjorth først). For så galt kan det vel ikke være? Nei det tror jeg ikke. Ta omtalen min som en klype salt. Les boka, og gjør opp din egen mening.


Ok! Enkelt den merkeligste og mest spesielle boka jeg har lest til nå i år (ever?). 15 mikrokrimromaner i ei bok. Ja femten. I tillegg får vi 90 sider med sluttnotater. Gjort av en tysker, som kommenterer de 15 mikroromanene som en avdød forfatter, som vi får biografien til, har skrevet. Etter å ha skrevet en murstein på over 2000 sider. Mikrokrimromanene er definitivt strippet, svært naive og Ferskenen - detektiven som tar alle på fersken - fikser alt. På strak arm. Les mer om denne rare boka HER. Trenger du no sært så leser du definitivt denne!!


Jeg har vært fascinert av Édouard Louis siden jeg leste hans første bok Farvel til Eddy Bellegueule i 2016. Nå har han kommet med nok ei selvbiografisk bok, og dette er den mest politiske boka jeg har lest fra Louis så langt. Men jeg ville ha mer. Det lille jeg fikk var nemlig svært godt. Kanskje det var et poeng med kun 76 fysisk pittesmå sider? Hm! Til tross for at boka var kort, så var den vel verd å lese. Nok en fasett av forfatterens liv på plass for leseren. Anbefales!


Og så vil jeg anbefale boka med den mest spesielle synsvinkelen og optimistiske tankegangen jeg har vært borti på noen år. I Nøtteskall får vi nemlig noe så spesielt som forsøk på forhindring av et mord, fra en protagonist, ennå inni mammas mage! Dette var krim with a twist, for å sei det på godt stavangersk. Boka er McEwans definitivt egen vri på Shakespeares Hamlet. En klassisk beretning om mord og bedrag som du rett og slett må få med deg :-)


Siste bok ut i den heller litterært innholdsrike august måned er denne novellesamlingen. Fantastisk god novellesamling. Igjen! Ingvild H. Rishøi blir sammenliknet med de virkelig store i Norge. Denne bør du ikke la passere. Den er virkelig noe for seg selv. 5 noveller, Fru Berg er en hamster, Janis Joplins liv og død i storskogen og synske mennesker er en smakebit. Les! 


En heller fullstappet august måned er over og vi er allerede godt uti september. Pga den brått påkastede ferien min er starten på september blitt noe utsatt her hjemme, noe som har påvirket både oppkjøring til årets store happening - nemlig Kapittel 19 litteraturfestivalen i Stavanger som starter onsdag neste uke og bokbloggingen min. Neste uke skal jeg være turist og bo på hotell i egen by istedenfor å pendle to timer hver dag i rushtrafikk til Stavanger. Den rene og beste luksusen, høstnytelsen/-ferien/-oppladningen man kan ha. Neste uke blir det Kapittel-19 for alle penga!

Ser jeg deg der? Gi lyd!




onsdag 11. september 2019

"Drømmenes Gud" av Gard Sveen

I august fikk jeg forespørsel fra Forsvarets Forum (link) om jeg kunne skrive omtale av Gard Sveens nye bok Drømmenes Gud til magasinet deres. Veldig gøy! Jeg hadde ikke lest noe fra forfatteren tidligere, og ble positivt overrasket. Ikke visste jeg at Norge hadde sin egen John LeCarré :-)


SAKTEFLYTENDE, MEN SOLID

Etter at Gard Sveen gikk hen og vant Rivertonprisen med debutromanen Den Siste Pilegrimen i 2013 er vi nå kommet til den femte boka i serien om etterforsker Tommy Bergmann. Det gleder meg stort å se at Sveen igjen leverer en overbevisende krim-/spionthriller, denne gang med to parallelle historietråder å følge.

Beirut 1982. Det er borgerkrig og byen er gått fullstendig i oppløsning. Israelsk militærpersonell er tungt representert og det er svært utrygt å bevege seg utendørs. Norske journalister, ambassadepersonell og hjelpemannskap prøver likevel å utgjøre en forskjell. En norsk kvinne og en gift ambassadør møtes og en kjærlighetshistorie utvikler seg. Denne viser seg å skape uante konsekvenser langt inn i fremtiden.

Oslo 2017. Lars Wilberg, en tidligere ambassadør, blir drept av en bilbombe og hans kone Hanna Svarstad forsvinner sporløst. Tommy Bergmann, nå engasjert av PST, innser tidlig at skal man komme nærmere drapet på Wilberg og ha en sjanse til å finne hans kone så må det graves i fortiden etter svar. Det han finner, peker tilbake mot Midtøsten på åttitallet.

Til å være spionthriller er ikke plottet komplisert, men det er overraskende nok til at leseren nødvendigvis ikke trekker de rette konklusjonene underveis. Vi forstår tidlig at det er Hanna Svarstad begge historietrådene dreier rundt, vakker og forførende som hun er. Men hvor mye er hun egentlig involvert i sakens kjerne?

Drømmenes Gud er en godt sammenskrudd historie med et svært troverdig og ikke minst interessant persongalleri. Leter du etter høyoktan action finner du det imidlertid ikke her. Dette er en sakteflytende, men solid spionthriller godt forankret i sjangeren. Dreiepunktet i historien - massakren i Al-Shubra - er inspirert av virkelige hendelser fra Beirut, nemlig massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatila i 1982. Sveen lar historietrådene utvikle seg vekselvis mellom dagens Oslo og åttitallets Beirut frem mot et forløsende endepunkt. Spenningen flater kanskje litt tidlig ut før avslutningen kommer, men dette er ei bok som har flere lag enn selve spenningshistorien i seg, og jeg anbefaler den gjerne.


Kilde: leseeksemplar fra forlag - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2019 - Sider: 304
Oppdragsgiver: Forsvarets Forum - Utfordring: GoodReads, Nye norske





.

onsdag 4. september 2019

Ebokhyllami på tur

Litt magert med oppdateringer fra bloggen den siste uka. Jeg er nemlig på 2 ukers tur til Irland. Først 5 dager i Belfast og omegn, deretter tog til Dublin for å ha 9 dager med bobil i sør. Jeg er heldig å ha flink guide på turen, sambo er nemlig irsk - født i Belfast og har gått på ungdomsskole i Cork i sør. Det beste? Han er minst like stor lesehest som meg, så det rynkes aldri på nesa av verken bokhandelstopp eller bokrelaterte sprell. Det er en fiiin ferie!



Jeg kan virkelig anbefale Titanic-museumet i Belfast. Det er det mest profesjonelle og imponerende museumet jeg noen gang har vært på. Her får man Titanic's tragiske historie fra unnfangelse av idé, via tegnebrettet til fullføring og sjøsetting i dokk-området utenfor museumet. Et fantastisk multimediashow vises av byggingen mens man sitter i åpne togvogner inni museumet og blir transportert "gjennom" skroget.



Vi fikk høre autentiske opptak av morsesignal,  overlevende fra forliset som forteller sin historie og til slutt filmen som viser gjenoppdagelsen av Titanic på havets bunn. Magisk, fryktelig og interessant på samme tid. Sett av god tid, for dette er imponerende!

Dagene i Belfast ble en miks av bøker, historie og sightseeing. Det jeg ikke var fullt så klar over var at det er ufattelig mange Game of Thrones lokasjoner i Nord-Irland. Jeg har lest alle bøkene som er gitt ut, og fant det svært morsomt å...



... vandre rundt på Winterfell og se hvor forskjellig film blir fra virkelighet. Selv om Castle Ward er imponerende, både i seg selv og det gigantiske området rundt. Nå eid av National Trust. Og...



... møte alle de tre dragene til Daenerys hengende i taket på Belfast National Museum. Tror vi må ha vært innom ihvertfall 10 forskjellige locations. Gøy!

To nord-irske boktips fra fellow lesehest og søskenbarn i Belfast:


Denne fikk jeg med meg. Historisk krimroman med Freud som hovedperson. Lagt til New York i 190x og basert på en av Freuds egne studie-cases. Ser virkelig fram til The interpretation of Murder!



Jeg ble også tipset om en hel serie med historiske krimromaner lagt til Irland på 660-tallet. Disse er skrevet av Peter Tremayne (historiker og forfatter) og skal være svært bra. Serien heter Sister Fidelma, samtlige av bøkene er crime/mysteries og Blood in Eden som kom ut nå i sommer er den 30 i serien. Disse skal definitivt testes ut. Begynner med bok 1 😄



Vi har sett en mengde flotte kirker, som denne i Cork.



Fått med oss flere pub-konserter med flinke musikere som spiller tradisjonell irsk folkemusikk.



Og besøkt flere steder langs kysten, som her i Baltimore hvor sambo m familie hadde sommerhus. Nydelig og idyllisk sted!



I natt lå vi i bobil på Inch Beach utenfor Dingle og i natt blir vi over i Tralee. Her er det lovnad om både god pub-mat (som om det ikke finnes over hele øya..), live musikk og er vi heldige dumper vi over en impulsiv jam-session.



Det er faktisk lest noen bøker på turen så langt. De må jeg komme tilbake til omtale av når jeg får PC og slipper mobil-tastaturet :-)


Veldig fornøyd med valg av bobil. Trodde jeg ville ønske større bil enn den vi leide, men ble overbevist av sambo. Heldigvis. Veiene her er enda smalere enn jeg husker...



En drøy uke er over, en liten uke gjenstår. Oppfølging kommer, og SÅ er det Kapittel 19 når jeg kommer hjem. Fantastisk bra start på høsten!


Fortsatt fin september alle!